Statssekretær Karin Yrvin

Regjeringens politikk for forskning og nyskaping

Innlegg på møte i Bioteknologisk brennpunkt, tirsdag 13. juni 2006

Tema for møtet:

Hva skal til for å utvikle en internasjonal suksessfull bioteknologiindustri i Norge? Hva kan vi lære av Sverige og andre ledende land i Europa?

Kjære alle bioteknologi-interesserte!

Innledning

Den bioteknologiske utviklingen forandrer eksisterende næringer, men skaper også helt nye.

Det er snakk om en kunnskapsrevolusjon.

Men det er også langt på vei en industriell revolusjon og en utvikling som – etter all sannsynlighet – vil forandre hverdagen til mennesker over hele kloden.

Brukt på den riktige måten handler bioteknologi om å bedre livskvaliteten for både mennesker og dyr.

Om å utvikle nye medisiner.

Om å finne opp nye metoder for å stille rett diagnose.

Om nye produkter som bidrar til å bedre miljøet. Vi får nye metoder for å teste mat og vann, og kan oppnå en langt bedre matvaresikkerhet.

Anvendelsene er med andre ord svært mange og mulighetene likeså.

Som mange av dere vet –

Dette feltet og denne teknologien engasjerer meg, både som et samfunnsengasjert menneske og som politiker.

Jeg ønsker imidlertid å lære mer både om feltet og om teknologien.

Jeg er glad for invitasjonen til Bioteknologisk Brennpunkt.

Det gir meg en mulighet til å snakke om hvordan forholdene kan legges bedre til rette for framtidig næringsutvikling og velferd basert på bioteknologi.

Men siden Bioteknologisk brennpunkt har utviklet seg til å bli en sentral møteplass for informasjon og debatt på dette feltet, ser jeg frem til å kunne gå herfra i dag som litt mer ”opplyst” enn da jeg kom.

Jeg vil altså benytte mitt innlegg til å snakke om betydning av å satse på forskning og nyskaping.

Jeg vil også si noe om hvorfor vi satser på bioteknologi – og om hvordan vi satser.

Globaliseringen

Norge står for en forsvinnende liten del av den globale kunnskapsproduksjonen.

De markedene som våre bedrifter opererer i blir stadig mer internasjonale. Hjemmemarkedenes betydning reduseres – og markedene ute øker i omfang.

Dette er hverdagen for vårt næringsliv.

Og dette må vi ta inn over oss når vi utformer vår politikk for forskning og innovasjon.

Vi vil møte de utfordringene som den økende konkurransen i verdensmarkedene fører med seg.

Og vi vil utnytte de nye mulighetene som globaliseringen fører med seg:

Vi vet at det stilles økte krav til omstilling i norsk næringsliv.

Vi vet at vi må være i front av den teknologiske utviklingen i de bransjer og nisjer hvor vi konkurrerer.

Og for å lykkes må Norge selv stå for en betydelig nyskaping – oppfinnelser, innovasjoner og patenter.

Regjeringen har lagt ambisjonsnivået høyt.

I Soria Moria-erklæringen sier vi at Norge skal bli en av de ledende, innovative, dynamiske og kunnskapsbaserte økonomier i verden.

Uten et slikt ambisjonsnivå, vil vi heller ikke lykkes å bli gode innenfor bioteknologi.

Produksjon og verdiskaping er en forutsetning for å kunne fordele.

Skal vi opprettholde vår evne til verdiskaping på sikt, må vi sikre en sterk konkurranseutsatt sektor.

Lykkes vi ikke med det, svekkes næringslivet med tilhørende tap av arbeidsplasser, svekkelse av distriktene og tap av verdifull kompetanse.

Utviklingen av teknologi og kunnskap forringes.

Samtidig er rettferdig fordeling og gode velferdsordninger en forutsetning for høy produktivitet.

Verdensbanken framhever Norge og de nordiske landene som blant de beste landene i verden å drive næringsvirksomhet i.

Det pekes blant annet pekt på at vi har lite byråkrati, at skjemaveldet er lite og at lovverket er godt.

Dette er viktig å ta med seg og bygge videre på.

Et annet parti enn det jeg representerer, hadde for noen år siden følgende slagord: ”Fremtiden vedtas ikke, den skapes”.

Slagordet er ganske godt og langt bedre enn mye av den næringspolitikken dette partiet står for.

Vi vet alle at resultatene i næringspolitikken ikke kommer rekende på ei fjøl.

En politikk for nyskaping

Denne regjeringen har en helhetlig innfallsvinkel til næringsutvikling og verdiskaping.

Vi er opptatt av å ivareta hensynet til nyskaping og innovasjon på mange politikkområder.

Som for eksempel:

• Utdanning, forskning, god tilgang på risikovillig kapital, et velfungerende virkemiddelapparat
• Hensiktsmessige lover og reguleringer
• En effektiv offentlig sektor
• Et godt samspill mellom de ulike kunnskapsmiljøer
• En god patentpolitikk og bedre bruk av industrielle rettigheter (Regjeringen arbeider for at Norge skal bli medlem i Den europeiske patentorganisasjonen (EPO).

En innovasjonspolitikk må med andre ord favne bredt.

Men den må også spisses slik at vi sørger for å legge til rette for næringsutvikling basert på nye teknologier.

Vår politikk for nyskaping og innovasjon tar utgangspunkt i et godt samspill mellom de generelle og de mer spesifikke virkemidlene.

Vår forskningssatsing innenfor teknologiområdene IKT, material/nanoteknologi og bioteknologi er eksempler på dette.

Nærmere om utgangspunktet for en satsing på bioteknologi

Mange mener at bioteknologi vil sette sterkt preg på dette hundreåret.

Bioteknologi inngår som et stadig viktigere verktøy innenfor stadig flere områder og næringer.

Flere snakker derfor om en biobasert økonomi.

Et lands satsing på bioteknologi må ha et tilstrekkelig langsiktig perspektiv.

Det vi legger ned av innsats i dag, vil ha implikasjoner for samfunn og næringsliv 20 år framover.

”Framtida er nå” er kanskje et litt slitt slagord, men likevel så sant.

I vår satsing må vi bygge på de kreftene som driver utviklingen innenfor bioteknologien.

Dette dreier seg både om drivkrefter av mer teknologisk art – bioteknologisk forskning og utviklingen innenfor konvergerende teknologier som IKT og material/nano

– men også om mer samfunnsrelaterte drivkrefter som økonomi, demografi, globalisering, menneskelige ressurser og vel også miljø.

I den forbindelse har Norges forskningsråd gjennomført såkalte ”foresight-analyser” på alle de tre prioriterte teknologiene – IKT, materialer/nano og bioteknologi

– og på den måten forsøkt å avdekke framtidige utfordringer og muligheter.

Neste sted i disse prosessene er å ”nøste opp trådene” og stake ut videre kurs.

Bioteknologi er kanskje særlig utfordrende ved at den berører verdi- og miljøspørsmål av en helt annen karakter og et annet omfang enn de andre generiske teknologiområdene.

Bl.a. setter moderne genteknologi oss i stand til å påvirke så vel menneskets og naturens arveegenskaper.

Slik sett vil det vi eventuelt gjør i dag kunne få framtidige virkninger som vi i dag ikke kjenner til. Vi møter denne problemstillingen for fullt i diskusjonen omkring blant annet utvikling og bruk av genmodifiserte organismer – samt forskning på befruktede menneskeegg.

Dette må vi ta på alvor og jeg synes den norske debatten er både viktig og betryggende – selv om enkelte synspunkter ikke alltid er like lette å forstå og dele.

Nærmere om regjeringens satsing på bioteknologi

Spørsmålet regjeringen stiller seg er hvorvidt vi har en politikk og et tilhørende lovverk – og reguleringer – som fanger opp de utfordringer jeg har nevnt innledningsvis.

Jeg vil nå si noe mer om hva regjeringen gjør for å legge opp til næringsutvikling med utgangspunkt i bioteknologi.

De mest sentrale elementene er:

• Et godt regelverk
• En god utdanning og en god forskningsbase
• Gode ordninger for kommersialisering av forskningsresultater
• God tilgang på såkornkapital

Et godt regelverk

Lov- og reguleringssiden på bioteknologiområdet er krevende.

Vi må finne gode løsninger på de etiske problemstillingene som har oppstått i kjølvannet av bioteknologisk forskning.

Det handler om å beskytte kunnskap og ressurser som er menneskelig felleseie, samtidig som vi legger til rette for videre forskning og utvikling av nye produkter.

Det handler om personvern, bærekraftig utvikling og genetisk mangfold.

Den alt overveiende del av utviklingen på dette feltet skjer imidlertid utenfor landets grenser. Slik sett legges også premissene i stor grad av andre.

Og for oss – som et lite land – er derfor internasjonalt samarbeid helt nødvendig.

Regjeringen har et fokus på de lover og regler som regulerer dette feltet.

I Soria Moria-erklæringen presiseres det at regjeringen vil endre lovgivningen når det gjelder forskning på befruktede egg. Dette følges opp.

Flere har ellers pekt på at det er sider ved reguleringen av våre biobanker som tilsier en snarlig gjennomgang. Dette går blant annet på samtykkeproblematikk og hvor avgrenset et samtykke bør være. Jeg imøteser en nærmere drøfting av dette.

Det at vi har et regelverk som også vektlegger etikk og miljø vil i mange sammenheng være et konkurransefortrinn. Norsk bioteknologivirksomhet er ansvarlig og til å stole på. For eksempel gir vårt arbeid med å begrense bruken av antibiotika-resistente markør-gener resultater.

Også en ”supertanker” som EU synes å kunne beveges i riktig retning på dette feltet!

En god utdanning og en god forskningsbase

Utdanning og forskning er viktige drivkrefter bak innovasjon.

Regjeringen er i den forbindelse opptatt av å styrke realfagskompetansen. Kunnskapsministeren lanserte nylig regjeringens strategi for realfag, og både Kunnskapsløftet og Kvalitetsreformen innenfor høyere utdanning har målsettinger om økt realfaglig kompetanse.

Målet er å øke rekrutteringen til disse fagene og å øke kvaliteten på utdanningen innenfor disse fagene.

Viktig er det også at næringslivet bidrar til å vise realfagenes betydning for samfunns- og næringsutvikling – og synliggjør at det er spennende å satse på teknologi og vitenskap.

Bioteknologi bør her være midt i blinken!

Mange mener at vi bare kan hente inn kompetanse fra utlandet. Bl.a. er Kina i ferd med å uteksaminere flere doktorander innenfor naturvitenskapelige og teknologiske fag årlig enn USA. Men er det sikkert at de asiatiske kolossene Kina og India også i årene som kommer vil eksportere sin hjernekraft framfor å utnytte den selv?

[Som nevnt:] Nesten all ny kunnskapsutvikling skjer utenfor Norges grenser. For å kunne trekke veksler på internasjonalt samarbeid må vi kunne framstå som en interessant partner – ha egen kunnskap å tilby.

Vi utvikler egen kunnskap også på bioteknologiområdet. Det er faktisk en betydelig satsing; Norges forskningsråd bruker i år om lag 800 millioner kroner på bioteknologisk forskning. Det er derfor ikke dét det står på.

Også når det gjelder bioteknologisk forskning må det jobbes i lag – og vi må få til en god arbeidsdeling mellom miljøene. På denne måten oppnår vi kritisk masse og en nødvendig kvalitet.

Og slik oppnår vi resultatene som må ligge til grunn for næringsutvikling basert på bioteknologi. FUGEs mål gjenspeiler våre sentrale målsetninger – å stimulere til samhandling mellom universitetsmiljøer og næringsliv og dermed bidra til ny næringsvirksomhet.

Etter at Stoltenberg 1-regjeringen la det økonomiske grunnlaget for FUGE i budsjettforslaget for 2002 har FUGE stadig vært i utvikling. Jeg mener at vi gjennom FUGE har lagt et solid fundament. Viktig er også de grep Forskningsrådets hovedstyre har gjort – FUGEs finansieringsperiode er utvidet frem til 2012 og det er lagt inn 105 mill. kroner fra Forskningsfondets avkastning som årlig finansiering.

Nå begynner forskningsresultatene fra FUGE å komme. Nå er utfordringen å sikre at disse byggesteinene brukes til å etablere nytt næringsliv.

Hvordan dette best kan gjøres, er en utfordring for både Forskningsrådet og Nærings- og handelsdepartementet.

Det er med andre ord tatt viktige grep for den grunnleggende bioteknologiske forskningen. Utfordringen er med andre å stimulere til økt næringsutvikling basert på disse forskningsresultatene – og til økt forskning i etablert næringsliv.

I den forbindelse er vi spent på hva vi kan oppnå med Forskningsrådets nye store næringsrettede program ”Brukerstyrt innovasjonsarena” (BIA). Etter det jeg har blitt fortalt finnes det mange gode bioteknologi-prosjekter i BIA-porteføljen. Det blir spennende å følge utviklingen her framover.

Gode ordninger for kommersialisering av forskningsresultater – herunder patentering

For å kunne utvikle bioteknologi-basert næringsvirksomhet må alle etapper i ”verdiskapingsstafetten” være dekket.

Betydningen av en god forskningsbase har jeg allerede understreket.

Det fører meg over til hvordan vi evner å utnytte forskningsresultatene.

Å ha gode patenter er svært avgjørende for å lykkes kommersielt. OECDs bioteknologistatistikk for 2006 viser at Norge ligger på linje med bl.a. USA, Russland, Brasil og Canada når det gjelder nasjonale biotekpatenters andel av samlede patenter – nemlig om lag 8 prosent.

Dette sier nok mer om at norske bioteknologibedrifter er flinke til å patentere egne oppfinnelser enn at vi har en stor og dominerende bioteksektor. Men sammenliknet tall fra 1991 – hvor denne andelen lå på noe over 1 pst. – ser vi en formidabel vekst.

Potensialet for verdiskaping med utgangspunkt i forskning ved våre universiteter, vitenskapelige høyskoler og øvrige forskningsinstitutter er trolig stort. Det blir imidlertid viktig å få til et enda tettere samarbeid mellom forskningsmiljøene og det eksisterende næringslivet. TTO’ene ved våre universiteter har på sin side nå virket en viss tid og høstet en del erfaring i å utnytte disse mulighetene.

Hvilke erfaringer har så gründere som har startet selskap med utgangspunkt i bioteknologisk forskning?

Ser vi på norske bioteknologibedrifters historie er de – med få unntak – stiftet av en eller flere gründere med opphav i et forskningsmiljø.

Dette tyder på at våre forskningsmiljøer også tenker næringsutvikling, og det er bra.

Jeg vet imidlertid at gründerne vil fortelle at utfordringene står i kø:

• Hvordan sikre en god, langsiktig kapitalbase?
• Hvordan sørge for å ivareta egne patentrettigheter på en best mulig måte?
• Hvordan sikre nødvendig ledelseskompetanse?
• Den teknologiske utviklingen skjer meget raskt. Hvordan ”treffe” markedets behov og krav?
• Hvordan sikre en klar kundefokusering og en dertil god kundeoppfølging?

Dette er hverdagen til den tidligere forskeren i hennes eller hans nye rolle.

Flere vil hevde at mange bedriftsetableringer innenfor bioteknologi skjer for tidlig. Det legges for tidlig ut på en krevende seilas uten at fartøyet er godt nok,

og kanskje står også sjømannskapet til skipperen og det øvrige mannskapet noe tilbake for det som er nødvendig.

Kapitalmarkedet er en tøff dommer. God teknologi er sjelden nok i seg selv.

Mangler forretningsforståelse og profesjonalitet vil ofte selv en meget overbevisende teknologi ikke være tilstrekkelig til å fremskaffe privat kapital.

Gode såkornordninger

Dette fører meg over til mitt fjerde punkt – nemlig tilgang til såkorn.

Våre nye landsdekkende såkornfond er ment å skulle gi nødvendig kapital også til selskaper basert på bioteknologi.

Noen har pekt på betydningen av at investorer har godt kjennskap til bioteknologi dersom de skal kunne vurdere muligheter og risiko. Spørsmålet flere stiller er om vi vil makte å få på plass den nødvendige kompetansen i de ulike fondene – uten en spesialisering og tilhørende arbeidsdeling mellom dem. Foreløpig er det ikke bevisst lagt opp til en slik arbeidsdeling, men jeg ser for meg at spørsmålet må drøftes. [ Merknad: En liten runde på formuleringene, bl.a. med NI, bør foretas]

Vi har altså etablert landsdekkende såkornfond lokalisert i de fire universitetsbyene Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger. Fondene skal være privat eiet og drevet. Det skal hentes inn 667 mill. kroner i privat kapital. Hvert fond blir på 334 mill. kroner.

Videre opprettes det distriktsrettede såkornfond. Også disse skal være privat eiet og drevet. Hvert fond blir på maks 255,4 mill. kroner. Tromsø, Bodø og Namsos får hvert sitt fond. Lokalisering lenger sør er ennå ikke bestemt.

Disse såkornordningene ble godkjent av EFTAs overvåkingsorgan 15. juli 2005.

Jeg håper, men er ikke sikker, at dette vil være tilstrekkelig for å gi norsk bioteknologi et skikkelig løft. Vi trenger flere private aktører som kan biotek på banen. Både norske og utenlandske.

Avslutning

Flere mener at begravd i Norges rikdom ligger en langsom risiko på lur. Den som er rik, har trygghet, frihet og muligheter som den fattige mangler. Men i nasjonal rikdom ligger det også en risiko, i hvert fall om den slår rot i folks tenkemåte. Vi kan tro oss rikere enn vi er, feste for stor lit til oppsparte midler og legge for liten vekt på arbeid og verdiskaping.

I et slikt perspektiv må vi fokusere på å skape en kultur som er enda mer tolerant enn i dag overfor folk som ønsker å prøve ut nye ideer.

Det skal være attraktivt å utvikle og drive bioteknologibasert næringsvirksomhet i Norge. Slik vil vi kanskje også få inn den nødvendige private kapitalen og kompetansen.

Vi arbeider for at bioteknologi skal spille en viktig rolle for utvikling av norsk næringsliv – til å finne nye, spennende muligheter enten de har sin opprinnelse i våre naturressurser eller helt andre kilder. At vi evner å utnytte våre muligheter innen havbruk og landbruk enda bedre. At vi sørger for økt velferd gjennom bedre helse og medisinsk behandling og bedre og sunnere mat.

Men konkurransen vil bli beinhard og allianser blir viktige. Jeg håper derfor at det nordiske samarbeidet kan bli en god satsplanke. At vi langt på vei deler et felles verdisett og tenker rimelig likt, vil gi oss visse fortrinn.