Nærings- og handelsminister Odd Eriksen

"Sammen for å skape"

Innledningsforedrag på NHO Buskeruds næringsseminar 6. februar 2006, Drammen

Takk for anledningen til å komme hit til årets Buskerudkonferanse! Jeg setter pris på å få denne muligheten til å møte representanter fra ulike deler av samfunns- og næringslivet her i Buskerud. Her er det representanter for bedrifter, ansatte i offentlig forvaltning, lokalpolitikere og folk fra høyskolen i Buskerud – både ansatte og studenter.

Jeg har min yrkesbakgrunn fra verkstedslokalene til Elkem Aluminium i Mosjøen. Kanskje er det derfor jeg føler meg hjemme i dette lokalet – som jo opprinnelig var et industrilokale hvor det gjennom flere generasjoner ble produsert papir.

Men samfunnet endres.

Det som en gang var en papirfabrikk, er nå blitt til konferansesenter og næringspark. Slik er det, og slik må det være: Hvert eneste år er det næringsvirksomhet som legges ned og hvert eneste år er det ny virksomhet som bygges opp.

I denne viktige prosessen ønsker regjeringen å ha en hånd på rattet. Vi vet hvor vi skal. Og vi tror også vi vet hvordan vi skal komme dit: Vi skal føre en aktiv næringspolitikk! Og vi skal legge til rette for at næringsliv, kommuner og fylkeskommuner, utdanningsinstitusjoner og staten ”jobber i lag”. Vi er, som det heter her i dag, ”sammen for å skape”.

Det er tre temaer jeg i dag vil snakke om.

For det første vil jeg presentere regjeringens verdisyn og de overordnede mål vi ønsker å arbeide mot.

For det andre vil jeg snakke om betydningen av at vi ”jobber i lag”.

For det tredje vil jeg fokusere på noen sentrale elementer i regjeringens nærings­politikk. Næringspolitikk dreier seg ikke om å skape verdier, men å legge til rette for å skape verdier.

La meg starte med det første.

På mange måter har vi det bra i dette landet. Og kanskje ennå viktigere; Norge er mulighetenes samfunn: Vi har store naturressurser, vi har lange demokratiske tradisjoner, vi har et høyt utdannings- og kompetansenivå og vi har et av verdens beste velferdssamfunn.

Men på viktige områder har utviklingen de senere årene gått i gal retning: Forskjellene har økt, oppmerksomheten om fellesskapsløsninger er svekket og flere har falt utenfor – ikke minst i arbeidslivet.

I Soria Moria-erklæringen har vi pekt ut en ny kurs for landet. Nå er vi i ferd med å utforme virkemidlene – eller fylle opp verktøykassa om en vil – slik at vi kan få til en nødvendig kursendring.

Men det er mye som ikke skal endres: Vi skal gjennomføre endringer der det er nødvendig, og så skal vi verne om de verdier og egenskaper som vi er stolte av og som vi tror på. Regjeringens oppgave er å styrke, fornye og videreutvikle velferdssamfunnet.

Vi tror et godt samfunn er et samfunn med frihet, likhet og samhold. Regjeringen vil derfor føre en politikk bygget på rettferdighet og fellesskap. Vi mener sosialdemokratiet er den retning som best vil føre oss mot målet.

Noen mener at vårt velferdssystem går på bekostning av produktivitet og verdiskaping. Det hevdes at det er en konflikt mellom et effektivt fungerende samfunn og et rettferdig samfunn. Vi tror ikke vi står overfor en slik konflikt – tvert i mot. Og jeg mener at de erfaringene vi har gjort i Norden støtter vår vurdering.

På den ene side ser vi klart at verdiskaping og produksjon er en forutsetning for å kunne fordele. På den annen side mener vi sterkt at rettferdig fordelig og gode velferdstjenester er en forutsetning for høy verdiskaping.

Ett forhold ved det norske samfunnet som vi – med god grunn – er stolte av, og som vi vil verne om, er den måten vi har tradisjoner for å organisere viktige sider ved arbeids-, velferds- og næringspolitikken: Modellen refereres ofte til som ”den nordiske modellen”.

Den nordiske modellen kjennetegnes av

1. godt utbygde velferds­ordninger
2. høy organiseringsgrad og nært samarbeid mellom partene i arbeidslivet
3. en koordinert lønnsdanning
4. et godt utviklet offentlig tjenestetilbud innenfor helse og utdanning
5. en relativt stor offentlig sektor med tilsvarende skattenivå.

Et annet forhold ved det norske samfunnet jeg er stolt av, er den høye deltakelsen vi har når det gjelder kvinner i arbeidslivet. Ingen andre land har tilsvarende høy sysselsettingsandel blant kvinner som i de nordiske landene – og spesielt Norge. Men regjeringen mener det er helt nødvendig å sikre et større mangfold i ledende stillinger i næringslivet.

Hvorfor? Jo, det er innlysende: Hvis man vil sikre seg de beste hodene, nytter det ikke å bare lete i halve befolkningen.

Jeg tror ikke Norges velstand kan ses uavhengig av den måten vi har organisert samfunnet vårt på. Sosialdemokratiet er en historie om samhold og fellesskaps­løsninger. Jeg har levd lenge nok til å vite at sosialdemokratiet også er en historie om økonomisk vekst og velstand. Jeg tror det er den vellykkede blandingen av marked og fellesskap som har vært, og fortsatt vil være, resepten på å lykkes. Markedet og felles­skapet har i stor grad ”jobbet i lag”. Regjeringen tror en slik måte å organisere samfunnet på er den rette medisinen for å oppnå økt verdiskaping og velferd også i framtiden.

Vi vil altså nå våre mål gjennom politisk styring og partnerskap med alle gode og byggende krefter. Vi vil derfor invitere alle med i arbeidet med å gi landet og samfunnsutviklingen en ny retning. Vi skal ”jobbe i lag”.

Så la meg si litt mer om hvordan vi i 2006 kan ”jobbe i lag” for å oppnå resultater i næringspolitikken.

Samhandling er viktig. Og samhandling er viktig på flere nivå – på nasjonalt nivå, på regionalt nivå og på virksomhetsnivå.

På nasjonalt nivå har vi et godt utviklet samarbeid mellom partene i arbeidslivet og myndighetene. Det inntektspolitiske samarbeidet har vært en sentral del av den økonomiske politikken i Norge gjennom hele etterkrigstiden. Sam­arbeidet har bidratt til at vi de siste 30 årene har hatt lavere arbeids­ledighet og høyere sysselssetting enn de fleste andre OECD-land.

Intensjonsavtalen om et inkluderende arbeidsliv er et annet eksempel på samarbeid mellom partene i arbeidslivet og myndighetene. Partene i arbeids­livet er enige om at IA-avtalen er et godt virkemiddel for å få et mer inkluderende arbeidsliv og redusere overgangen fra arbeid til trygd. Det er også min oppfatning.

Et annet viktig område der vi er flinke til er samarbeide er om utformingen av det offentlige virkemiddelapparatet. Partene i næringslivet og offentlige myndigheter er enige i at vi skal ha et profesjonelt og effektivt virkemiddelapparat. Et virkemiddelapparat som enkelt kan gi en virksomhet fra Tromsø til Tokyo et tilpasset tilbud.

Vi er også enige i at vi skal øke forskningsinnsatsen, og vi er enige om at dette både skal forankres i nasjonale strategier og være tilpasset bedriftenes behov.

I Soria Moria-erklæringen sier vi at ”vårt mål er at Norge skal bli en av de ledende, innovative, dynamiske og kunnskapsbaserte økonomier i verden innenfor de områder hvor vi har fortrinn”. Her kan dere i Buskerud sannsynligvis gi meg nyttige innspill.

På regionalt nivå har vi mange eksempler på vellykket samhandling mellom ulike aktører – ikke minst i Buskerud. Her har for eksempel utdanningssystemet og bedriftene sammen vært flinke til å finne ut av regionens kompetansebehov og dermed sammen skapt et unikt kunnskapsmiljø.

Jeg vil nevne tre historier om samarbeidsprosjekter mellom høyskolen og næringslivet som jeg synes vi alle skal ta lærdom av:

• Høyskolen samarbeider med Kongsbergindustrien om utvikling av masterstudium i Systems Engineering. Dessuten samarbeider høyskolen med Kongsbergindustrien om etablering av et Center of Expertise innenfor Systems Engineering

• Høyskolen forbereder også etablering av Center of Expertise i reiselivsnæringen sammen med Hallingdalsregionen og større bedrifter i Oslo-regionen
• Høyskolen er engasjert i et samarbeid med Kunnskapsparken "Papirbredden" og "Papirbredden Innovasjon", Drammens Næringslivsforening, Rådet for Drammensregionen, NHO og Innovasjon Norge

Jeg nevnte at Kongsbergindustrien og høyskolen etablerer et ”Centre of Expertise”. Dette er et nytt virkemiddel. Hensikten er å bidra til at regionale klynger av bedrifter med internasjonalt potensial, får støtte til å utvikle tettere og mer forpliktende samarbeid, og derigjennom gjennomføre krevende innovasjons­prosjekter.

Programmet vil særlig være til hjelp for mellomstore og mindre byregioner der det finnes både næringsmiljø og høyskoler eller andre kunnskapsmiljøer. Det er de tre virkemiddelaktørene Innovasjon Norge, SIVA og Norges forskningsråd som utvikler innholdet i programmet.

Jeg har snakket litt om samhandling på nasjonalt nivå og på regionalt nivå. Men la oss ikke glemme verdien av god samhandling på virksomhetsnivå. Regjeringens holdning er at et utstrakt samarbeid mellom ansatte og bedriftenes ledelse bidrar til et godt arbeidsmiljø – og i neste omgang til høyere produktivitet og mer lønnsom drift.

Jeg tror mye av årsaken til de rød-grønnes valgseier kan tilbakeføres til utviklingen i arbeids­livet. Vår påpeking av et arbeidsliv med stadig økende krav om omstillinger og effektivisering – og ikke minst våre løfter om reversering av deler av Bondevik-regjeringens arbeidslivspolitikk – vakte tydelig gjenklang hos mange velgere.

Regjeringen er imidlertid opptatt av både å bevare eksisterende næringsvirksomhet og fornye og legge til rette for framvekst av ny virksomhet. Ny teknologi, endret etterspørsel og stor konkurranse innebærer at vi må akseptere og tilstrebe omstillinger i næringslivet.

Men – og dette er viktig – vi må vi ta hensyn til at raske omstillinger har en høy pris. Vi vet av erfaring fra lokalsamfunn som har vært gjennom store omstillinger at kostnadene er betydelige.

Vi mener derimot at reduserte rettigheter for arbeidstakerne ikke er den riktige veien å gå for å øke fleksibiliteten i arbeidsmarkedet. Vi mener at utfordringene er å skape et mer inkluderende arbeidsliv. Denne regjeringen jobber nå med å se på løsninger for hvordan de samlede omstillingskostnadene ved bedriftsnedleggelser best kan fordeles mellom bedriften, de ansatte og samfunnet.

Det er også andre elementer ved regjeringens næringspolitikk som jeg ønsker å fremheve.

Det overordnede målet i næringspolitikken er å legge til rette for høyest mulig verdiskaping. For å oppnå høy verdiskaping må vi utnytte de ressursene vi råder over på en mest mulig effektiv måte. Selvfølgelig vil vi føre en politikk som legger til rette for velfungerende konkurranse og velfungerende markeder. Men – ja, for det er et men – vi vil gjøre dette bare i de markeder som har gode forutsetninger for å fungere godt.

Konkurranse og konkurransepolitikk er viktig, men ikke nok. Det er heller ikke alltid at konkurranse er til samfunnets beste. Generelt vil bedrifter og kommersielle aktører i større grad forfølge sine egne interesser enn samfunnets interesser. Da må noen også ivareta samfunnets interesser:

• Denne regjeringen er opptatt at det fremskaffes kollektive goder i riktig mengde og av god kvalitet, på infrastruktur-, informasjons-, teknologi-, helse- og kunnskapsområdet.
• Denne regjeringen er opptatt av å korrigere utilsiktede og utilstrekkelige sider ved markedsøkonomien. For eksempel er jeg opptatt av at samfunnet skal benytte mer av sine ressurser til forskning og utvikling enn det næringslivet vil gjøre basert på kommersielle betingelser.

Regjeringen har derfor bl.a. en ambisiøs samferdselspolitikk, kunnskapspolitikk, og forskningspolitikk.

Mange bedrifter her i Buskerud eksporterer til utlandet og/eller konkurrerer med utenlandske bedrifter på hjemme­markedet. Mitt departement er svært opptatt av å gi konkurranseutsatt sektor gode rammevilkår. Hva betyr så det? Det betyr ikke å gi subsidier til bedrifter som konkurrerer på internasjonale markedet.

Det betyr heller ikke å benytte handelshindringer for å beskytte fremstillingen av produkter der andre land produserer billigere. En slik politikk ville være en kortsiktig løsning som ikke bidrar til verdiskaping på sikt.

Denne regjeringen vil derimot gjøre to ting:

For det første: Vi vil med hele bredden av politikken gi næringslivet stabile, forutsigbare og gode rammebetingelser. For eksempel skal penge- og finanspolitikken legge til rette for stabil økonomisk utvikling; inntektspolitikken skal bidra til moderat kostnadsvekst for næringslivet; næringspolitikken skal bidra til økt innovasjon og bedre konkurranseevne; og arbeidsmarkedspolitikken og kunnskapspolitikken skal gi næringslivet god tilgang på kompetent arbeidskraft.

Videre skal vi jobbe for at norske produkter får god markedsadgang i utlandet.

For det andre: Vi skal satse på de områder der vi har spesielle fordeler. Norges fordeler skriver seg fra både den rike ressurstilgangen og fra bransjer der vi har lang erfaring og god kunnskap.

Regjeringen vil utvikle nasjonale strategier innen de næringsområder hvor Norge har særlig kompetanse eller fortrinn. Jeg tenker her på marin sektor, maritim sektor, energi, miljø og reiseliv. Disse strategiene skal utvikles i fellesskap med berørte næringer.

La meg avslutte.

Jeg sa innledningsvis at næringspolitikk ikke handler om å skape verdier, men å legge til rette for å skape verdier. Jeg er derfor opptatt av å få innspill fra dere om hvordan vi politikere best kan legge til rette slik at dere får gode vilkår for å skape verdier.

Regjeringen tror vi kan oppnå målene best ved å ”jobbe i lag”. Jeg er sikker på at dere her i Buskerud har mye å bidra med.

Takk for oppmerksomheten og lykke til med konferansen her i dag.