Statssekretær Karin Yrvin

Studentlivet slutter her: Ved døren til arbeidslivet

Tale ved avslutningsarrangement for siviløkonomom-/masterstudentene ved Bodø Handelshøgskole 2. juni 2006

Kjære studenter

Gratulerer med dagen!

Dette er en stor dag.

Dagen markerer slutten på deres vante tilværelse de siste årene.

En tilværelse dere har elsket, og ganske sikkert hatet i perioder.

En tilværelse dere har lært å kjenne som deres egen, og som dere har fylt med kunnskap, lesing – men også mye festligheter, vil jeg tro.

Jeg snakker selvfølgelig om studentlivet.

På en slik høytidelig dag, hvor mange av dere lurer på hva som skjer om ett år eller de neste ti årene, så vil jeg minne om at det er dere som er unge i dag vi skal leve av i fremtiden.

Norges viktigste konkurransefortrinn sitter nettopp mellom ørene deres. Visste dere at Norges menneskelige ressurser utgjør 77 prosent av nasjonalformuen vår?

Vi lever i en verden der utviklingen skjer raskt.

Da er kunnskap og kompetanse våre viktigste kort. Kunnskap og kompetanse vil sette oss i stand til å klare omstilling og fornyelse. Det er nødvendig for å sikre verdiskaping også i fremtiden.

Uten kunnskap og kompetanse vil vi heller ikke ha noe å stille opp med i konkurransen med resten av verden.

Jeg, og regjeringen, er opptatt av at det skal være tette bånd mellom utdanning og arbeid. Når dere nå står ved døren til arbeidslivet håper jeg at dere allerede vet en god del om hva som venter dere på ”den andre siden”.

Døren mellom utdanning og arbeid må ikke være lukket. Den må være en svingdør, slik at studenter og lærere kan ta i bruk næringslivet som læringsarena, og arbeidstakere og bedriftsledere kan hente kunnskap fra og dele erfaringer med utdanningsinstitusjonene.

Da blir studiene mer rettet mot arbeidslivets behov, og overgangen fra studenttilværelsen til arbeid blir lettere for dere studenter.

Og nettopp dette er dere gode på her ved Handelshøgskolen i Bodø – dere har lange tradisjoner for samarbeid med lokale myndigheter og næringsliv.

Derfor er jeg også glad for at vi – under denne høytydelige begivenheten – også har lokalt næringsliv tilstede. Det sier mye om dette samarbeidet.

-------------

Vi har mye å glede oss over i norsk arbeids- og næringsliv i dag. Ferske tall fra Aetat viser at arbeidsledigheten faller raskt. Samtidig er veksten i sysselsettingen den høyeste på 10 år.

Det lover godt.

I dag er næringslivet bekymret over hvordan de kan skaffe nok arbeidskraft. Dét er mye bedre enn at de bekymrer seg over tomme ordrebøker. Og det er lovende for dere, som står på terskelen til arbeidslivet.

-----------

Spørsmålet om hva vi skal leve av i fremtiden er stadig like aktuelt.

For 40 år siden visste vi ikke at vi skulle leve av olje og gass.

For 30 år siden kunne vi ikke forestille oss at vi skulle leve av å sette fisk i bur.

For 20 år siden visste vi ikke at den såkalte tjenestesektoren skulle vokse og bli så dominerende som den er i dag.

Vi vet heller ikke hvilke næringer som vil vokse frem de kommende tiårene. Men vi vet at Norge alltid vil ha visse fortrinn, som innen energi, fiskeri og miljø for å nevne noe.

Regjeringen har som overordnet mål for næringspolitikken at Norge skal bli et av de ledende,

innovative,

dynamiske og

kunnskapsbaserte

land i verden

innenfor de områder hvor vi har fortrinn.

Vi vil satse der vi er gode.

Jeg er jeg stolt av å være del av en regjering med et så stekt fokus på nordområdene. Det vet jeg statsråd Odd Eriksen, som jo er nordlending, også er.

Nordområdene vil være denne regjeringens viktigste strategiske satsingsområde i årene som kommer – og det vil skapes mange nye spennende arbeidsplasser.

Men hva er egentlig nordområdene?

I Norge handler gjerne nordområdene om våre tre nordligste fylker og Svalbard.

Det handler om et hav som er rikt på fiske- og energiressurser.

Det handler om menneskene som bor her, og om våre barn som skal bo her etter oss.

Men nordområdene er også noe større:

Det handler om et globalt ansvar for å forvalte miljøet og naturressursene på riktig måte. Det handler om forholdet til våre naboer i nord og det handler om økonomiske muligheter.

Dette er ikke småtterier. Statsministeren har derfor satt ned et eget regjeringsutvalg for nordområdene som ledes av utenriksministeren.

Men det er ikke regjeringen alene som skal komme med oppskriften for en nordområdesatsing. Vår oppgave er å trekke opp rammene for muligheter og ansvar i Nord. Så skal vi – på godt norsk vis – sammen søke etter de gode svarene.

Tage Erlander, Sveriges tidligere statsminister, pleide å si at politikernes viktigste oppgave var å bygge dansegulv. Trauste, gode, solide dansegulv.

Så er det opp til hver og en å danse sine egne liv.

Regjeringens nordområdesatsing handler altså om å bygge et dansegulv som dere kan danse deres egne liv på.

Vår viktigste ressurs i nordområdepolitikken vil, i tillegg til naturressursene, være kunnskap og kompetanse.

Gjennom regjeringens satsing ”Barents 2020” vil vi bidra til å knytte sammen kunnskapsmiljøer fra Norge, Russland og interesserte tredjeland.

Her vil jeg igjen berømme Handelshøgskolen i Bodø for sin framsynte strategi: I år er det 15 år siden handelshøgskolen startet sitt samarbeid med Russland – Gratulerer!

Utenriksministeren har sagt at Handelshøgskolens samarbeid med Russland er banebrytende, og det slutter jeg meg til.

Jeg håper at dere studenter vil kunne dra nytte av vennskapsbånd med russiske medstudenter også senere i deres arbeidsliv.

Et annet formål med Barents 2020 er utveksling av kunnskap mellom akademiske institusjoner og næringslivet. Også her vil jeg rose Handelshøgskolen i Bodø for sitt engasjement. Jeg har blitt fortalt at dere er i ferd med å etablere et senter for nordområdekompetanse i næringslivet – i samarbeid med Innovasjon Norge. Senteret skal bidra med kompetanseoppbygging i næringslivet med fokus på energi og russiske markeder.

Idéen med senteret er å samle informasjon og stille denne til disposisjon for norske bedrifter som har planer om å nå russiske markeder.

Av flere grunner har jeg stor tro på dette bilaterale samarbeidet:

• For det ene tror jeg på samhandling mellom næringsliv, akademiske miljøer og virkemiddelapparatet.
• For det annet er partene i prosjektet svært kompetente: Høgskolen i Bodø er blant Nordens beste miljøer på russlandskompetanse og næringsliv og det involverte russiske universitetet er å betrakte som et eliteuniversitet.
• For det tredje er timingen god. Med utbyggingen av Snøhvit-feltet og russiske gassfelt (Stockmann) vil mulighetene for leveranser til olje- og gass-sektoren i Nordområdene øke.

Jeg støtter denne satsingen og er glad for at Innovasjon Norge har bidratt til at prosjektet kan realiseres.

I en nordområdesatsing må vi trekke på den beste kunnskapen og kompetansen vi har – vi kan for eksempel ikke satse på den nest beste teknologien når vi skal drive petroleumsvirksomhet i iskalde og værharde havområder.

Her ligger det en utfordring for kunnskapsinstitusjonene i nord: Dere må være i front – både nasjonalt og internasjonalt. Dere må tiltrekke dere vår beste ungdom, og dere må utvikle dere videre i takt med arbeids- og næringsliv.

Handelshøgskolen i Bodø er på rett spor:

Dere har et godt fagmiljø, et internasjonalt engasjement og et tett samarbeid med arbeidslivet. Jeg tror dette er viktige suksesskriterier for kunnskapsmiljøene i nord.

Men [peker på en søvnig student]

”Hvordan angår dette meg?” tenker du kanskje.

I januar i år fikk næringsminister Odd Eriksen nettopp dette spørsmålet fra studenter fra Handelshøgskolen i Bodø. Dere spurte:

”Kompetansedebatten i nord (relatert til petroleumsaktivitet) preges til tider av et nærmest ensidig fokus på teknologiutvikling og økt teknologisk kompetanse – som suksessfaktor for å lykkes i nord. Vi vil hevde at fokus på bedriftsøkonomi, herunder innovasjon og entreprenørskap, miljø og etikk, markedskompetanse, kulturforståelse og kommunikasjon etc. er like viktig for å bygge opp og drifte et internasjonalt konkurransedyktig næringsliv. Hva mener statsråden, og hvilke råd vil han gi konkret til Handelshøgskolen i Bodø?”

Statsråden har fortalt meg at han er helt enig – og det er jeg også: Det kreves et mangfold av kompetanse og profesjoner for å bygge opp og drifte et internasjonalt konkurransedyktig næringsliv. Vi trenger deres kompetanse i dette prosjektet.

Derfor vil jeg oppfordre dere som nå står på terskelen til arbeidslivet om å vende blikket mot det voksende arbeidsmarkedet her i nord.

Her er det optimisme og spennende jobbmuligheter – og i tillegg fantastisk fint å bo!

Så en liten oppfordring.

Politikere snakker ofte om innovasjon.

Innovasjon går ut på å skape noe nytt – gjerne på tvers av det etablerte.

For å skape noe nytt, eller endre etablert praksis, må man stikke hodet frem.

Innovasjon går ut på å tenke annerledes. Og innovasjoner er gjerne avvik fra den etablerte normalen.

Dere som er unge og fulle av selvtillit er en ekstra ressurs for landets bedrifter. Jeg vil oppfordre bedriftene som ansetter dere til å lytte til det dere har å si:

Ikke forhast dere med å plassere de nyansatte inn i bedriftens faste mønster og rutiner.

Rom for utfoldelse er nemlig næring for kreativitet.

Og så vil jeg utfordre dere som i dag har fullført studiet: Stikk hodet frem – tør å tenke nytt, still spørsmål ved det etablerte og våg!

Og bli gjerne værende for å bo og arbeide her i nord.

----------------

Dette er altså et avslutningsarrangement. Samtidig er det – for dere – begynnelsen på et nytt kapittel.

Bruk det dere har lært i studietiden som verktøy til å drive næringsutvikling. Samtidig vil dere nok erfare at virkeligheten er mer kompleks enn lærebokenes fremstilling.

Økonomisk innsikt krever mer enn det å forstå en samling av økonomiske teorier. Et godt råd vil jeg derfor gi dere med på veien: Noen ganger lønner det seg også å ikke følge læreboken. Entreprenørskap handler for eksempel ofte om dette.

Selv om denne dagen markerer avslutningen på et studium, betyr det heller ikke at dere er ferdig utlærte.

Vi lærer noe nytt hver dag.

I arbeidslivet vil det som dere lærer av kollegaer, i kontakt med kunder og leverandører eller i samspill mellom andre profesjoner, etter hvert utgjøre en like verdifull kompetanse som den dere har skaffet dere i det formelle utdanningssystemet.

Det er en viktig samfunnsoppgave dere nå står overfor: Gjennom deres deltakelse i arbeidslivet er dere med på å danne grunnlaget for vår fremtidige velferd og utviklingen av nye arbeidsplasser.

Og helt til slutt en særlig oppfordring til de kvinnelige studentene:

Selvfølgelig forventer statsråden å treffe dere igjen, i styrer, ledelse og gründervirksomhet – like ofte som han treffer igjen gutta. Jeg vet at kjønnsfordelingen ved Handelshøyskolen i Bodø pleier å være god 1I avgangskullet er det 43% jenter og 57% gutter.

Dette er musikk i mine ører.

Skal vi utnytte hele arbeidsstyrken, med det mangfold av talenter og muligheter den byr på, kan vi ikke ha en kultur hvor for eksempel styreverv er forbeholdt menn.

Jeg håper dere alle sammen vil gripe mulighetene som nå ligger foran dere.

Gratulerer med dagen!

Og, kjære studenter, lykke til!