Norsk miljøpolitikk i tråd med OECDs anbefalinger

OECDs miljøutsyn som ble lagt fram i Oslo i dag, viser at norsk miljøpolitikk er i tråd med OECDs anbefalinger om hva som utgjør en god og effektiv miljøpolitikk.  

Rapporten legger vekt på betydningen av å kombinere ulike virkemidler som lovgivning, kvoter og konsesjoner, økonomiske og andre virkemidler på en god og effektiv måte. Dette stemmer godt med norske erfaringer. Norge har f.eks. vært i første rekke i å ta i bruk CO2-avgift, kvotehandel og samarbeid med næringslivet, som har vist seg å være effektive virkemidler for å møte miljøutfordringene.

Rapporten viser at mange tidligere miljøutfordringer har blitt løst. Likevel står vi overfor alvorlige miljøtrusler i dag som klimaendringer, utslipp av miljøgifter og tap av biologisk mangfold. Også disse problemene må møtes med en kombinasjon av økonomiske og andre virkemidler.

- Norge har i lengre tid kombinert virkemidler som utslippskvoter og CO2-avifter med avtaler med næringslivet, god miljøinformasjon og holdningsarbeid. OECD legger vekt på at dette er viktige trekk ved en god og effektiv klimapolitikk, sier statsminister Jens Stoltenberg. 

Ny norsk klimapolitikk med elementer som satsing på fangst og lagring av CO2, innsats mot avskoging i u-land og bruk av Kyotomekanismene er helt på linje med OECDs anbefalinger.

- OECDs miljøutsyn viser at norske prioriteringer og tiltak for å møte dagens miljøtrusler er helt på linje med OECDs anbefalinger, og det gir oss en trygghet om at arbeidet vi nå gjør blant annet innen CO2-håndtering er viktig og riktig, sier statsminister Jens Stoltenberg.

 

Norsk miljøpolitikk har vært tidlig ute på flere områder. Norge har vært utsatt for forurensing av sur nedbør og for utslipp av globale miljøgifter og radioaktive stoffer. Derfor har Norge har vært en sentral pådriver for bindende og effektive internasjonale avtaler. Fra norsk side er for eksempel utslipp av svoveldioksid (SO2) redusert med 85 prosent fra 1980 til 2006. Norge var også ett av en håndfull land som alt på begynnelsen av 1990-tallet innførte en CO2-avgift som har bidratt til at Norge, selv med en betydelig petroleumsproduksjon og økonomisk vekst, har hatt en sterkere reduksjon i utslipp av klimagasser sett i forhold til brutto nasjonalprodukt enn i de fleste andre OECD-land.