Årets sommersak i ferieavisene har vært badetemperaturer, viste en undersøkelse fra Norsk Samfunnsbarometer i forrige uke. Dermed har badetemperaturer utkonkurrert ”flytevester” som toppsak i fellesferien. Det er lett å smile av det norske fenomenet med at avisforsider som lover godvær selger bedre enn andre forsider. Samtidig forteller det oss noe om hvor viktig sol, sommer og badeliv er for oss som bor i et land der varme er noe vi kun opplever i noen korte sommermåneder.

Som forrige helg. Da var jeg i Kirkenes. Fredag og lørdag var det ti grader og fleecejakkevær. På søndag kom sola. I følge noen lokale entusiaster ville det bli fint badevær når bare sola fikk varmet opp svaberget litt først! Finnmark er ikke en gang med på NRKs oversikt over badetemperaturer, noe som kanskje i seg selv er en indikator på badetemperaturene. Men folk i dette landet vil ut når sola kommer. Og vi vil bade. Da trengs det plass. Ikke bare for de som har råd til å kjøpe seg sin egen strand, men for alle.

Noen trodde det var et engangspåfunn for å få oppmerksomhet da regjeringen før den tiltrådte gjorde klart for kjøp av en strandtomt på Huk i Oslo. Det var det ikke. Kjøpet av Huk-tomta var første trinn i en større plan for å gjøre strandområder tilgjengelige for folk. Mange steder i landet er det endeløse kilometer med urørt natur som kan tas i bruk av turgjengere og solbadere. Men strandtilgang er et knapphetsgode der det bor mye folk, som i de store byene og i det sentrale østlandsområdet. Av og til har jeg tenkt hvordan strandlinja fra Hvalstrand til Ingierstrand ser ut i fugleperspektiv – med de totalt overbefolkede fellesstrendene og de nesten tomme private strendene. Det er ikke mange av de private strandeierne som inviterer til felles bruk. Dermed finnes ingen andre måter å sikre tilgang for alle på enn at det offentlige kjøper eiendommer og åpner opp for folk.

Derfor har denne regjeringen sagt i Soria Moria-erklæringen at vi vil bruke mer penger til å kjøpe attraktive friarealer og strandområder til bruk for alle. Samtidig vil vi sikre at hensynet til allmenn bruksrett, friluftsliv og kulturminner blir ivaretatt når Forsvaret og Kystverket skal avhende eiendommer med attraktive strandområder. De viktigste skal bli i offentlig eie.

I tillegg til dette skal vi jobbe for å stanse nedbyggingen av strandsonen. Nå jobbes det med nye retningslinjer som skal gi en sterkere geografisk differensiering i retningslinjene, der vernet gjøres strengere i områder med sterk konkurranse om strandsonen.

På Huk kjøpte vi en strand og et hus i fjor. Stranda beholder vi, mens huset skal selges slik at vi får råd til å sette i stand enda mer strand på den siden av Oslo. Reportasjene derfra i sommer viser at folk i hovedstaden er strålende fornøyd med å få noen ekstra kvadratmeter nær fjorden, samtidig som det fortsatt er ganske trangt om plassen når sola står på. Jeg tror det er få steder kvadratmeterutnyttelsen er større enn nettopp der en helgedag med sol.

Huk var begynnelsen. Nå kommer fortsettelsen. Vi ser allerede nå at tydelige signaler om at folk skal få strandadgang og mer penger til formålet gjør at kommune følger opp med å sikre nye friluftsområder for allmennheten. Dette har resultert i mange nye søknader om statlig finansiering av slike områder. Noe har vi kjøpt og noe har vi gjort tilgjengelig – som eiendommer som har tilhørt Forsvaret eller Kystverket. Samtidig har vi gitt økonomisk støtte til juridisk hjelp for kommuner som strever med strandsoneproblematikken.

Siden vi overtok har en rekke nye områder blitt gjort tilgjengelige. Til sammen har vi brukt 71,7 millioner kroner til friluft og badeliv landet rundt hittil. Før sommeren kunne vi legge fram lister med nær 50 områder som er sikret for fri bruk eller som nå blir tilrettelagt for bruk. Det betyr at Vestre Bolærne på Nøtterøy, Langåra i Frogn, Bystranda i Lyngdal, Nautøy på Stord, Rauøra i Oppdal og Nessberget på Inderøy blir åpne og tilgjengelige for allmennheten. Langs hele kysten har vi sørget for at det er mange flere meter ledig strand for folk enn det var da sommeren kom i fjor. Planen vår er at det skal bli enda flere.

Det er lett å finne faglige forklaringer på hvorfor dette er riktig bruk av penger. For eksempel er det godt helseforebyggende arbeid at folk kommer seg litt ut og får beveget seg. Det kan gi gevinster på helsebudsjetter senere. Men egentlig trengs ikke de samfunnsøkonomiske forklaringene for å forsvare regjeringens badepolitikk. Å kjøpe opp strandtomter eller å tilrettelegge for bruk er viktig og riktig fordi det bidrar til at folk har det bra. Glade unger som bader og foreldre som koser seg i sola mens de lytter til bølgeslag er et godt nok mål i seg selv.