Historisk arkiv

Statsminister Jens Stoltenberg

Grønne krafttak

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Statsministerens kontor

Kronikk i Dagsavisen 4. mars 2006

Statsministerens kontor

Grønne krafttak

Kronikk i Dagsavisen 4. mars 2006

Landskap egnet for vannkraft, mye skog og en forblåst kyst gir Norge helt spesielle fortrinn som energinasjon. Vi har de beste forutsetninger for å produsere ren og fornybar energi. De forutsetningene må vi ta i bruk i langt større omfang enn i dag.

Den globale trusselen fra menneskeskapte klimaendringer gjør at det haster for alle land å få på plass mer miljøvennlig energiproduksjon. Veksten i store land som Kina og India er gledelig, men det er en vekst drevet av olje og kullkraft. I Kina åpnes et nytt kullkraftverk i gjennomsnitt hver uke. Presset på de globale klimaet vil øke. Denne regjeringen har derfor satt innsats for klima høyt på vår dagsorden.

Det er derfor vi setter i gang arbeidet med å bygge et anlegg for rensing og deponering av CO2 tilknyttet gasskraftverket på Kårstø. Dette er et meget ambisiøst prosjekt. Norge kan bli ledende i verden på miljøvennlig energiproduksjon og en ny teknologi. Denne satsningen gjør at Norge går foran på et viktig energipolitisk område.

Noe av det viktigste vi kan gjøre for å bidra til å begrense klimaendringene er å satse på fornybar energi. De land som har økonomisk evne og naturgitte forutsetninger må være ledende når det gjelder å utvikle og forbedre nye og fornybare energikilder. Norge er et slikt land.

Det krever innsats på flere områder. Det handler om tiltak for energisparing for å dempe forbruksveksten i Norge, og det handler selvfølgelig om tiltak for å skaffe fram ny ren kraft i et omfang som monner. Verden er i dag altfor avhengig av energi fra ikke-fornybare kilder, som olje og gass. Vi vet at disse gradvis vil erstattes av andre energikilder.

Satsingen på fornybare energi skjer på mange plan. Vi må øke utbyggingen av miljøvennlig vindkraft. For å øke kapasiteten slik at vindkraft utgjør ca 10 % av norsk kraftproduksjon i et år med normal nedbør må det etableres mer enn 27 vindmølleparker tilsvarende de største vi allerede har i dag.

Vi skal legge til rette for økt bruk av vannbåren varme både i offentlige bygg og private hjem. I tillegg til dette må vi etablere gode finansieringsordninger for fjernvarme og bioenergi, slik at det satses mer på det. Vi må i større grad utnytte potensialet i opprustning av eksisterende vannkraftverk og i bygging av skånsomme vannkraftverk. Satsningen på småkraft, – mini og mikrokraftverk vil gi viktige bidrag til kraftforsyningen. Det er også nødvendig å satse mer på forsking på miljøvennlig energi for framtida.

Det har lenge vært arbeidet for å få på plass en ordning med grønne sertifikater, i et felles elsertifikatmarked for Sverige og Norge. Grønne sertifikater innebærer at produsenter av fornybar kraft, som vindmøller, får et verdipapir forbrukere og næringsliv blir pålagt å kjøpe. Hensikten er at dette skal øke investeringene i fornybar energi ved at inntektene fra salg av sertifikatene, går tilbake til produsentene.

Vi er for grønne sertifikater, men ikke til enhver pris. I Soria Moria-erklæringen vektlegger vi nettopp dette ved å understreke at ”Dersom et grønt sertifikatmarked ikke lar seg gjennomføre som forutsatt, skal andre virkemidler vurderes.”

Regjeringen har søkt å få til en avtale med Sverige om elsertifikater. Denne uken ble det klart at vi ikke ville nå fram. Forhandlingene med Sverige strandet på hvor mye forbrukerne i de to landene skulle betale ekstra på strømprisen for å finansiere utbygging av fornybar energi. Vi kunne ikke gå inn for en avtale som ville bety at norske forbrukere skulle betale dobbelt så mye ekstra som svenske forbrukere. Samtidig var det grunn til å frykte at mye av det norske forbrukere betalte ekstra, ville gå til å finansiere prosjekter i Sverige.

Regjeringen ønsker å bruke mer penger på fornybar energi i Norge. Når vi nå ikke inngår en avtale med Sverige, kan vi målrette støtten slik at den går til prosjekter for fornybar energi i Norge. I tillegg kan vi utforme støtten slik at vi ikke bruker forbrukernes penger på å støtte prosjekter som er lønnsomme uten støtte. I et elsertifikatmarked får alle prosjekter støtte, også de som er lønnsomme uten støtte. Vi vil i stedet gi mer penger til Enova og Energifondet for å sikre støtte til dem som trenger starthjelp for å komme i gang med produksjon av for eksempel vindkraft eller fjernvarme. Da vil vi få mer ny fornybar energi ut av hver krone.

For oss er det viktige at vi lykkes med å få på plass ordninger som bidrar til et bedre miljø. Vi vil om kort tid legge fram forslag om blant annet direkte statlige tilskudd til vindmøller, bioenergi og til småkraftverk. Det vil gi større gevinst for miljøet enn det forslaget om grønne sertifikater som vi måtte akseptert for å bli enige med Sverige.

Norge skal igjen bli et foregangsland i miljøpolitikken. Det krever at vi velger løsninger som sikrer investeringer i fornybar energi i Norge, og som sikrer at forbrukerne slutter opp om satsingen. Vi er innstilt på at den satsingen på fornybar energi som vi legger fram virkelig skal monne. Det skylder vi miljøet og framtidas generasjoner.