MANUS, MÅ SJEKKES MOT FREMFØRINGEN I STORTINGET!

President,
kjære venner,

Takk for invitasjonen til å delta på møtet. Jeg setter stor pris på denne anledningen til å komme i dialog med Nordisk Råd, med Nordens parlamentarikere.

I Norden kan vi snakke åpent og fritt sammen om det meste. Jeg mener det er nyttig, enten vi er enige eller uenige. Og når vi vet at vi svært ofte er enige og har viktige felles verdier og interesser, så har vi et helt spesielt utgangspunkt for samarbeid.

I går besøkte jeg Brussel der jeg hadde en rekke samtaler med EU-ledere, og med NATOs generalsekretær. Blant sakene vi diskuterte var nordområdene og EUs oppfølging av Lisboa-strategien, særlig utviklingen av velferdsstaten i lys av økt globalisering og konkurranse.

Begge disse sakene er blant de felles oppgavene Norge har valgt å fokusere på under formannskapet i Nordisk ministerråd. Jeg mener de nordiske land sammen har viktige oppgaver å løse og bidrag å komme med både når det gjelder nordområdene og velferdsstatens framtid.

Nordområdene
Problemstillingene i Nordområdene er mange og sammensatte. De består av formidable muligheter knyttet til menneskelige ressurser og naturressurser. Og de består av store utfordringer knyttet til blant annet miljø, klima, urbefolkningenes levekår, demokratisering i Russland, regionale ulikheter og helse. Utforming av en god politikk for denne regionen de kommende årene blir krevende og forutsetter godt samarbeid, ikke minst mellom de nordiske landene.

Gjennom det nordiske samarbeidet er vi alt i gang med oppgaven:

• Finland har vist vei i EU med Den nordlige dimensjon.
• Det nordiske samarbeidet har gått i bresjen for et arktisk samarbeid. Klimaspørsmål gjør dette stadig mer fremtredende også internasjonalt.
• Miljø- og atomutfordringene på Kola møtes av et bredt internasjonalt engasjement fra nordiske og andre europeiske land.
• Helsepartnerskapet videreutvikles.
• Folk-til-folk samarbeidet i Barentsregionen har vært en stor suksess.

Forholdet til Russland er særlig viktig. Her er kryssende problemstillinger rundt energi, næringslivssamarbeid, ressursforvaltning og ikke minst sosiale utfordringer. Få steder i verden er de sosiale forskjellene større på hver side av grensen. Demokrati og velstand i Russland henger nøye sammen, og er av stor betydning for våre egne land. Jeg er svært glad for at Nordisk Råd helhjertet har gått inn for et økt samarbeid med Nordvest-Russland, og jeg ser fram til et fortsatt nyttig samspill om dette.

President,

Fra norsk side legger vi særlig vekt på å utvikle kunnskapsgrunnlaget om Nordområdene. Vi har derfor lansert Barents 2020 . Gjennom denne satsingen ønsker vi å koble sammen eksisterende nordområdeforskning, og tette igjen kunnskapshull. Vi ønsker også å bringe inn nye russiske og andre europeiske partnere. Barents 2020 skal være et bindeledd mellom internasjonale og nasjonale kompetansemiljøer, mellom akademiske institusjoner og næringslivsinteresser i land som er opptatt av nordområdene.

I dette mangfoldet av muligheter og utfordringer i nordområdene utgjør de nordiske land en viktig drivkraft. Overfor Nordvest-Russland, i Barentsregionen, Arktis, Nord-Atlanteren eller Østersjøområdet. Ut fra våre nasjonale interesser har vi tyngdepunktet i innsatsen vår i ulike deler av nordområdene. Det er bra. Vi kan utfylle hverandre. Sammen har vi en helt særskilt mulighet til å bidra til en helhetlig tilnærming og en aktiv og målrettet politikk i nordområdene.

Mulighetene er mange. La oss samarbeide i nordområdene!

(Velferdsstaten)

President,

For å bidra til positiv utvikling i våre nærområder, må vi videreutvikle det demokratiske velferdssamfunnet i våre egne land.

Vi har er svært godt utgangspunkt. UNDPs Human development Report plasserer alle de nordiske landene blant de beste land i verden å leve i. European Social Survey (ESS) som kom i fjor høst viser at de nordiske borgerne går foran andre land:

• Vi er mer fornøyd med hvordan det demokratiske systemet fungerer
• Hos oss har den enkelte arbeidstager større mulighet til å organisere arbeidet selv
• Norden har den høyeste fagforeningsdeltakelsen
• Interessen for politikk er større
• Og folk i Norden stoler mer på hverandre enn folk i resten av Europa.

Det er tilsynelatende et paradoks: Vi har verdens høyeste skattenivå, størst offentlig sektor og omfattende beskyttelse av arbeidstakere – samtidig som vi har verdens høyeste levestandard og sterk økonomisk vekst. Kombinasjonen påstås å være umulig. Men nordiske verdier som likhet, tillit og korte beslutningslinjer gjør det mulig.

Selve grunnverdien i denne nordiske modellen er likhetsidealet. Vi har høy yrkesdeltakelse og høy materiell levestandard. Vi har velferdsgoder som barnetrygd, fødselspermisjoner og barnehager med høy offentlig støtte. Og dette har bidratt til at vi har fødselstall i Norden som er blant Europas høyeste. Resultatet av denne egalitære velferden er at de nordiske landene er konkurransedyktige, innovative og stabile samfunn med relativt få fattige. Velferdsmodellen er rett og slett et konkurransefortrinn.

Den nordiske modellen er unik, og en merkevare av de sjeldne. Men den er under stadig press, både i forhold til økonomiske forutsetninger og politiske vurderinger. Derfor har Norge valgt å gjøre den nordiske velferdsmodellen til en av sine hovedsaker for vårt nordiske formannskap i år.

President,

Utfordringene for den europeiske velferdsstaten var et av temaene jeg diskuterte i Brussel i går. Vi i Norden gir et viktig bidrag til den europeiske debatten om velferdsstatens fremtid. Norden er beviset på at økt konkurranseevne og velferdsstat ikke står i motstrid til hverandre.

Jeg overleverte også et posisjonspapir om tjenestedirektivet. Dette er også i stor grad en felles sak for de nordiske land.

Lisboa-strategien er EUs strategi for vekst og sysselsetting. Hvert enkelt land skal gå sin egen politikk etter i sømmene, særlig i lys av utfordringene knyttet til globalisering og befolkningsendring. De nordiske land har tradisjonelt hatt stor evne til å møte nye utfordringer med vilje til omstilling. Det skal vi fortsette med ved å videreutvikle den nordiske modellen. Det skal også Norge, selv om vi ikke er direkte med i Lisboa-strategien.

Et særtrekk ved det nordiske velferdssamfunnet er at vi tar ansvar for hverandre.

Enkeltmennesket skal føle trygghet gjennom sterke velferdsordninger og en rettferdig fordeling. Finansiering av de grunnleggende velferdsoppgavene må derfor være et offentlig ansvar.

Men bevaring og styrking av velferdsstaten krever fornying. Offentlig sektor må være i bevegelse for å møte nye tider og nye behov.

I debatten om velferdsmodellens fremtid er det viktig at ungdommen har en stemme. For å sette fokus på nordiske ungdommers holdninger til velferdspolitikk vil det under det norske formannskapet opprettes et Nordisk ungdomspanel som blant annet skal diskutere hvordan den nordiske velferdsmodellen bør se ut i fremtiden.

President,

For å illustrere behovet for løpende tilpasning og reform for å ta vare på velferdsmodellen vil jeg si litt om hvilke planer regjeringen har i Norge.

I vår politiske plattform er arbeid, velferd og inkludering viktige stikkord. Vi vil føre en politikk som styrker den enkeltes personlige medvirkning og trygghet gjennom arbeid, sterke felles velferdsordninger og rettferdig omfordeling. Vår politikk skal baseres på følgende mål:

• et arbeidsliv med plass til alle
• en sosialpolitikk basert på arbeidsinkludering, sosial trygghet og omfordeling i favør av de som er dårligst stilt
• kamp mot fattigdom
• integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen

Innvandrere fra ikke-vestlige land og deres etterkommere har det dårligere i Norge enn befolkningen som helhet. Arbeidsledigheten er nesten tre ganger så høy blant innvandrerne som i befolkningen for øvrig. Vi må ikke utvikle en ny underklasse langs etniske skillelinjer. Begivenhetene i Frankrike gir grunn til ettertanke også her hos oss.

Vår ambisjon er å bli verdens mest inkluderende samfunn. Vi starter nå prosessen med en handlingsplan for integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen. Den skal inneholde konkrete tiltak for å motvirke at det utvikles store levekårsforskjeller som følger etniske skillelinjer i Norge.

I Norge står over 700 000 mennesker utenfor arbeidslivet og mottar offentlige stønader. Det er nesten en fjerdedel av befolkningen i yrkesaktiv alder. Vi kan ikke akseptere at så mange faller utenfor arbeids- og samfunnsliv. Vår største utfordring framover er mangelen på arbeidskraft. I 2010 vil Norge mangle 220 000 personer for å dekke behovet for arbeidskraft. Det er i dag flere yrkeshemmede enn helt ledige ordinære arbeidssøkere. Prognosen for 2006 er 94 000 yrkeshemmede og 73 000 helt ledige. Fremtidens arbeidskraftreserve vil mao bestå av mennesker som har enn eller annen form for redusert funksjonsevne.

Vi skal nå utforme en samlet arbeids- og velferdspolitikk (NAV) som skal fremme målet om arbeid for alle, kombinert med sosial trygghet og rettferdig fordeling. Vi skal også få til bedre helhet, sammenheng, forenkling og brukermedvirkning i det samlede offentlige tilbudet.

Flest mulig skal kunne leve av egen arbeidsinntekt. Vi må fokusere på personer som har problemer med å få innpass eller fotfeste i arbeidslivet. Og på personer som kan være på vei ut av arbeidslivet på grunn av omstillinger, nedleggelser, helseproblemer, sosiale problemer osv. Innvandrerbefolkningen er en særlig utsatt gruppe i denne sammenheng. Vi må se tiltak for arbeid, helse, utdanning og sosiale tjenester i sammenheng.

President,

Dette er krevende ambisjoner. På den ene side skal flest mulig kunne leve et godt liv gjennom inntekter fra eget arbeid. På den annen side skal vi sørge for at de som ikke kan arbeide skal sikres en inntekt fra det offentlige som gir dem en rimelig levestandard.

Vi skal også legge fram en samlet plan for å bekjempe fattigdom. Vi skal sette opp velferdskontrakter i form av et samlet sett av plikter og rettigheter for både mottakere og de som leverer tiltak og tjenester. Handlingsplanen skal også se på sosiale ulikheter når det gjelder utdanning, bolig, helse og offentlige tjenester.

Relativt få barn lever i fattigdom i Norge og i Norden. Vi vet likevel at en del barn i Norge ikke kan delta i vanlige aktiviteter på lik linje med andre barn på grunn av familiens økonomi eller fordi foreldre har rusproblemer eller psykiske problemer. Slike omstendigheter gjør at både barn og voksne marginaliseres og ekskluderes fra arbeidsliv og fritidstilbud. Jeg tror vel at dette bildet også er riktig for andre nordiske land. Vi må hele tiden stille spørsmål ved om de ordningene vi har i dag fungerer etter hensikten, og om vi klarer å gi barn og unge gode oppvekstvilkår. Norge vil derfor belyse barnefattigdommen i sitt nordiske formannskap.

President,

Pensjon er en viktig del av våre velferdssystemer. Også her er det behov for endringer. Eldrebølgen er en utfordring for nesten alle de nordiske land. Her kan vi lære av hverandre. Stortinget vedtok i mai 2005 prinsipper for en pensjonsreform som skal gjøre pensjonssystemet finansielt og sosialt bærekraftig på sikt.

Til våren tar vi sikte på å legge fram en stortingsmelding med mer detaljerte forslag.

Det er et mål å gjøre pensjonssystemet mer rettferdig, med større samsvar mellom arbeidsinnsats og pensjonsopptjening. Det skal lønne seg å jobbe. Pensjonssystemet må bidra til at folk som har helse og mulighet er yrkesaktive lenger. Dermed øker verdiskapningen, og byrden på de yrkesaktive reduseres.

Samtidig skal vi ivareta viktige fordelingspolitiske hensyn. Pensjonssystemet må ha en god minstesikring til personer med liten eller ingen tilknytning til arbeidslivet. Det er også viktig at personer som utfører samfunnsnyttige, men ulønnede omsorgsoppgaver sikres pensjonsopptjening.

President,

Til slutt vil jeg vende tilbake til Nordområdene, nå som en naturperle full av sterke opplevelser. Lonely Planet har i sin nye bok – Bluelist - kåret reisen med Hurtigruten som verdens beste båtreise. Hurtigruten er rangert foran øyhopping i Hellas, foran cruise på Amazonaselva i Sør-Amerika og foran en båtreise i naturskjønne Halong Bay i Vietnam. Nordområdene har alt. God tur!

Takk for oppmerksomheten.