Renten skal ned

I dag møter regjeringen de andre partiene på Stortinget til samtaler for å følge opp de tiltakene vi alt har lagt fram, og for å diskutere innholdet i den omfattende tiltakspakken som kommer i januar.

Renten skal ned

Regjeringen har tatt i bruk kraftige virkemidler for å møte problemene og vi vil trappe opp tiltakene fremover. Det statsbudsjettet Stortinget nettopp har vedtatt, er ett viktig virkemiddel. Det er et ekspansivt og offensivt budsjett. Alt tidlig i høst var det klart at Norge ville bli rammet. Derfor la vi opp til mer bruk av oljepenger i 2009 enn i 2008.

Samtidig er det et budsjett som legger opp til redusert rente. Lavere rente er det tiltaket som virker raskest, både for privatpersoner og bedrifter. Norges Bank har satt ned renten to ganger. De siste dagene har vi også sett at bankene varsler betydelige rentereduksjoner. Det er viktig for alle med boliglån. Det er viktig for bedriftene.

Når rentene nå går ned, skyldes det ikke minst at bankene igjen begynner å fungere mer normalt. Den omfattende krisepakken for bankene på 350 milliarder kroner begynner å virke.

Lavere rente er et kraftfullt virkemiddel. En prosent lavere rente kan tilsvare om lag 7 milliarder i økt etterspørsel i økonomien. For en familie med to millioner i gjeld, betyr det en redusert renteregning på 20000 kroner.

Virkningen for norsk økonomi, bedrifter og husholdninger blir selvsagt større når renten nå skal ytterligere ned.

Flere tiltakspakker

I tillegg til å få det private bankmarkedet til å fungere, bruker vi statsbankene aktivt.

Staten har gjennom garantiordninger og andre virkemidler sikret også bedriftene og kommunene tilgang på lån til viktige prosjekter. Vi har tilført Kommunalbanken egenkapital. Dermed kan den utvide lånerammene med mange milliarder kroner. Vi har økt rammene for garantier til eksportbedriftene til 110 milliarder kroner. Vi har utvidet låneordningen hos Innovasjon Norge. Vi har lagt fram en løsning for Eksportfinans som trygger arbeidsplasser i eksportindustrien, ved at de kan få dekt et finansieringsbehov på inntil 50 mrd. kroner. Det vi nå opplever, er det mest alvorlige tilbakeslaget i internasjonal økonomi siden andre verdenskrig.

For første gang siden 1945 vil den samlede produksjonene i den industrialiserte verden gå ned. Det er ikke til å unngå at Norge vil bli rammet, uansett hvilke tiltak vi setter inn. Det skjer fordi vi har en liten og åpen, og dermed sårbar økonomi. Omtrent halvparten av det vi produserer, eksporterer vi til andre land. Når det er krise i de land vi handler med, slår det inn også hos oss. De første norske bedriftene har alt merket det. Når folk i Europa for eksempel kjøper færre biler eller møbler, merkes det på Raufoss og i Sykkylven.

Vi må forberede oss på store omstillinger og økende arbeidsledighet. Det advarte jeg mot tidlig, blant annet i et bredt intervju i Verdens Gang for snart to måneder siden. Da sa jeg at vi skal ut i hardt vær, men at den norske skuta er godt rigget selv for en tøff seilas.

Jobb nummer én

Regjeringens ansvar er å dempe virkningene av krisen. Det har vi gjort gjennom de tiltakene vi alt har fremmet.

De virker. Og vi skal gjøre det gjennom de tiltakene som kommer fremover. I tillegg kan vi gjøre situasjonen lettere for dem som blir direkte rammet. Vi vil styrke ordningene gjennom Nav med sikte på å gi dem opplæring, videreutdanning og annen kvalifisering i perioder hvor de er permitterte eller helt ledige. Kamp mot arbeidsledighet er jobb nummer én for denne regjeringen.

Vi får nå mange tilbakemeldinger på virkningen av de tiltakene som alt er satt ut i livet. Vi får også innspill på hvordan tiltakspakken som kommer på nyåret, skal settes sammen. Derfor møter vi mange, både partene i arbeidslivet, representanter for kommunesektoren og opposisjonen på Stortinget de neste to ukene.

Det vi vil legge fram i januar, vil i realiteten være mange pakker. Vi ønsker å treffe flere områder av samfunnet og mange sektorer i økonomien. Og vi er klare til å legge fram ytterligere tiltak utover i året, dersom det blir nødvendig. Alt nå ser vi at en ytterligere økning i den offentlige byggevirksomheten blir viktig. Frigjorte hender som følge av arbeidsledighet i privat sektor, skal få prosjekter å ta fatt på i regi av staten, fylkene og kommunene. Det vedtatte statsbudsjettet inneholder omfattende tiltak for å stimulere økonomien. Det skal bygges mange nye statlige bygg. Det skal bygges veier og jernbane i stort omfang. Kommunene får penger til å bygge og til å pusse opp skoler og svømmebasseng. Det vil stimulere bygg- og anleggssektoren direkte. Og det virker allerede fra årsskiftet.

Folk flest trygge

Denne satsingen gir oss en dobbel gevinst. Vi får nye skolebygg og bedre veier. Samtidig sikrer vi arbeid til mange som ellers ville gått ledige.

For meg som statsminister, er det viktig å balansere to hensyn i omtalen av det økonomiske tilbakeslaget. På den ene siden er det nødvendig og viktig å beskrive alvoret og usikkerheten i situasjonen. Det har vi gjort helt fra statsbudsjettet ble lagt fram, og i månedene etterpå.

På den andre siden må vi ikke svartmale slik at krisen blir verre enn den trenger å bli. Det store flertallet nordmenn vil ha trygg jobb og god inntekt også neste år. Når rentene går ned, merker folk flest det på sin privatøkonomi med en gang. De får bedre råd. Mange har fått gode lønnstillegg i år. De aller fleste har trygge jobber eller får sikker trygd fra det offentlige.

Derfor må vi nå både møte situasjonen med det alvoret og de tiltakene den krever, samtidig som vi ellers oppfører oss så normalt som mulig. Dersom det store flertallet som har trygg jobb og god inntekt blir unødig usikre og forsiktige, vil det bare forsterke landets økonomiske problemer. Det er ingen grunn til å avlyse julehandelen eller neste års ferietur for nordmenn flest.

Noe av det verste ved økonomisk tilbakeslag er at det rammer så urettferdig. Et mindretall må bære de største byrdene ved at de mister jobben og opplever økonomisk utrygghet, mens flertallet fortsatt har arbeid og inntekt.

Dessverre er det mager trøst for dem som blir ledige at det store flertallet har arbeid. Ikke minst derfor er det så viktig at vi hele tiden gjør det vi kan for at færrest mulig mister jobben, og for at de som blir arbeidsløse raskest mulig får tilbud om nytt arbeid.