FNs fredsbyggingskommisjonen konstitueres — Norge får nestlederverv

FN-toppmøte i september 2005 vedtok opprettelsen av FNs fredsbyggingskommisjon som et mellomstatelig, rådgivende organ. Fredag den 23. juni møtes kommisjonen for første gang - en merkedag i den pågående FN-reformen.

Angola har fått i oppdrag å lede kommisjonen. Norges FN ambassadør Johan Løvald blir én av to nestledere. Dette gir Norge en viktig plattform for internasjonalt fredsarbeid. Videre gir det en unik mulighet til å være med å prege den nye institusjonens virke og egenart i den viktige første fasen. Norge legger vekt på at kommisjonen raskt skal etablere seg som et effektivt og nyttig redskap for å skape varig fred. Utfordringene er imidlertid store.

Hele femti prosent av alle land som opplever en fredsslutning etter krig og konflikt faller tilbake til konflikt innen fem år. Konsekvensene av dette er enorme menneskelige lidelser, stor ressurssløsing og ustabile forhold – ofte i hele regioner.

Formålet med kommisjonen er å mobilisere politisk vilje og ressurser for å hjelpe krigsherjede land i den viktige overgangen fra krig til varig fred – samt å bidra til at oppmerksomheten rundt en situasjon ikke forsvinner i det øyeblikk fredsbevarende tropper pakker sammen og fjernsynskameraene skrus av. En viktig oppgave for kommisjonen er å bidra til at den internasjonale bistanden gis på en bedre planlagt og samordnet måte enn det som i dag ofte er tilfellet.

Basert på konsultasjon lokalt og nasjonalt, samt innspill fra FN-sekretariatet, skal kommisjonen anbefale fredsbyggingsstrategier for gitte land. Strategiene skal brukes til å samle alle relevante aktører - både enkeltland, regionale organisasjoner, internasjonale finansinstitusjoner, NGOer og FNs fond og programmer rundt et felles sett av målsettinger med klar arbeids- og rollefordeling.

Strategiene skal også være helhetlige – dvs. de skal omfatte alt fra sikkerhet, humanitær innsats, menneskerettigheter og utvikling. Utfordringene på disse områdene henger nøye sammen og kun ved å forholde seg til dem parallelt skapes grunnlaget for varig fred. Alt for ofte er fredsbevarende styrker trukket ut før fundamentet er lagt for det langsiktige arbeidet med nasjonal stabilitet og økonomisk og sosial utvikling.

For å lykkes kommer vi heller ikke utenom en vesentlig økning i tilgangen på finansiering. Det nye fredsbyggingsfondet blir her et viktig virkemiddel. Dette skal være en stående reserve som FN raskt og ubyråkratisk kan benytte rett etter en fredsslutning. Som sådan representer det en nyskapning i FN sammenheng som kan få stor praktisk betydning. Regjeringen har allerede annonsert sitt bidrag til Fondet på NOK 200 millioner for inneværende år.

Burundi og Sierra Leone ligger an til å bli de første landene til å behandles av kommisjonen. Etter hvert vil agendaen utvides. Fra norsk side settes mye inn på at kommisjonen raskt skal ta fatt på det landspesifike arbeidet. Det er slik vi best kan bidra til at mennesker som har vært rammet av krig og konflikt kommer i gang med det møysommelige arbeidet for å skape fred og utvikling i eget land.

All erfaring viser at koordinert, langsiktig, helhetlig og robust innsats fra det internasjonale samfunn er den beste måte å bidra til å vinne varig fred. Denne fredsbyggingsreformen i FN har således et betydelig potensiale. FNs medlemsland må nå gjennom praktisk handling leve opp til de forventninger som er skapt.