Statssekretær Stenhammers besøk i IDB, 23 -24 februar 2006

Den 24 februar var norges guvernør til IDB, statssekretær Anne Stenhammer invitert til å delta og holde innlegg på IDBs etikkdag. I tillegg til deltakelse på etikkdagen ble det holdt møter med IDBs president Alberto Moreno, vårt valggruppekontor,  norske ansatte i IDB, koordinatorene for de norsk-støttede Trust Funds i banken, samt et møte med Stephen Zimmermann, leder for IDBs kontor for Institusjonell Intergritet.

Den norske delegasjonen bestod av statsekretær Anne Stenhammer, spesialrådgiver Eva Joly, underdirektør May-Elin Stener, underdirektør Ingrid Glad, rådgiver Guri Rusten og ambassadesekretær Camilla Røssaak.

Møtene om de norskstøttede Trust Funds var lagt opp til  å være en utveksling av informasjon, for det første at statssekretæren kort presenterte de fire hovedpillarene for norsk utviklingspolitikk og for det andre at koordinatorene presenterte sine respektive arbeidsområder.
Koordinatorene av ”Social Inclusion” fondet, Etikk og Utviklingsfondet, samt Likestillingsfondet presenterte kort hovedfokus og resultater av sine respektive fond. Social Inclusion fondet er langt det mest etterspurte og er strategisk innrettet mot det som er Latin-amerikas største utfordring; å skape utjevning og likhet. Målgruppene er afrolatinere, urfolk, kvinner, HIV/AIDs smittede og handikappede. En avtaleperiode er nylig avsluttet og Norge er i ferd med å inngå en ny avtale og øke støtten. Likestillings fondet er naturlig nok viktig for Norge i og med at likestilling er en av de fire pillarene i norsk utviklingspolitikk. Fondet for etikk og utvikling er det som i minst grad ligger nært opp til norske prioriteringer. Vi er inne i det siste året av nåværende avtale og det vil vurderes å fase ut denne støtten etter avsluttet avtaleperiode.
En viktig del av aktivitetene under fondene er å integrere sosial inkludering, likestilling og etiske perspektiver inn i bankens vurderinger og innretting av lån og tiltak.

I møtet med de norske ansatte i banken innledet statssekretæren med en kort redegjørelse for regjeringens utviklingspolitikk. Det ble lagt vekt på at Norge, i IDB, blir sett på som en fleksibel og innovativ giver og spesielt ”Social Inclusion” fondet har bidratt til at IDB ligger i forkant på dette området, også i forhold til Verdensbanken. Det ble videre understreket at Norge har vært meget viktig for utviklingen av bankens urfolkspolicy, men at afrolatinerne kanskje er den mest ekskluderte gruppen og over 40% av befolkningen i Latin-amerika. Skattestudiene i Mellom-amerika, finansiert over konsulentfondet (forvaltet av NORAD), er både innovativt og strategisk i forhold til skattereformer i disse landene.

Det ble understreket at det ligger et dilemma i å stille mange krav til låntakerlandene knyttet til både investeringslån og politikkbaserte lån. Såkalte ”safeguards” fører ofte til at saksbehandlingen blir for lang og gjør at mange land foretrekker å ta opp lån i kommersielle banker, hvor det ikke stilles noen krav til miljø, likestilling, urfolk, og ikke-diskriminering. Det ble hevdet at det var nødvendig å effektivisere saksbehandlingen uten å gå på akkord med miljø og likestillingskrav.

I møtet med president Moreno deltok også valggruppekontoret med tre personer,  lederen for presidentens sekretariat og IDBs generalsekretær.

Møtet ble innledet med en orientering om norsk utviklingspolitikk og Norges ønske om å være en viktig støttespiller og partner for banken.

Under møtet brakte Norge opp bekymringen over at, på tross av økt vekst, vokser også ulikheten og fattigdommen i Latin-amerika. Det ble videre spurt om hvilke tiltak banken har iverksatt i kampen mot korrupsjon. I bankens styre diskuteres et amerikansk forslag om gjeldsslette til de fire HIPC landene i regionen, men uten påfylling. Dette vil svekke bankens konsesjonelle lånevindu i fremtiden og dette kan ikke Norge i utgangspunktet slutte seg til. Statssekretæren spurte presidenten om hvor han selv sto i denne diskusjonen. Det ble også spurt om hvordan en vil sikre likestillingsperspektivet i den tillyste omorganiseringsprosessen, som skal presenteres på årsmøtet i Brasil i april.

Moreno la stor vekt på Norges komparative fordel som partner for oljeproduserende land, med vår kompetanse på forvaltning av slike ressurser. Et meget aktuelt eksempel er Bolivia. Videre la han stor vekt på Norge som støttespiller til å møte de utfordringer banken står overfor når det gjelder sosial inkludering og likestilling. Når det gjelder korrupsjon refererte Moreno til et nylig avholdt møte mellom Verdensbanken og regionalbankene hvor de ble enige om anvende de samme regler i forhold til korrupsjon, å utvikle en felles etikkkode og dele svartelister av firmaer og selskaper hvor korrupsjon er avslørt. Han hevdet at IDBs nye ”procurement” regler er det mest avanserte av alle bankene og de er lagt ut på bankens hjemmeside og kan brukes som modell i medlemslandene.  IDB vil også prioritere å bistå landene med å etablere nasjonale ”procurement”-systemer og drive opplæring blant de politiske partiene. Når det gjelder gjeldsslette var Moreno veldig tydelig på at IDB også må bidra til gjeldsslette for HIPC landene, men at det også må finnes en løsning for erstatning og påfylling. Omorganiseringen er nødvendig for å gjøre banken mer fleksibel og effektiv og  den er blant annet basert på en spørreundersøkelse gjennomført blant de ansatte. Det vil bli en mye større fokus på kompetanseoverføring til landnivå.  Både likestilling og sosial inkludering vil bli tatt hensyn til i denne prosessen.

Til slutt ble HIV/AIDs problematikken diskutert og Moreo viste til planene om et samarbeid med UNICEF og Asiabanken.

Statssekretæren avsluttet med å invitere president Moreno til Norge i mai i forbindelse med hans deltakelse i et EU møte. Det var tidligere antydet ønske om et slikt besøk og presidenten takket umidelbart ja og uttrykte samtidig ønske om å diskutere oljesamarbeid.
 
Etikkdagen gav ikke et spesielt godt inntrykk av etikkprosjektets evne til å gjennomføre en effektiv og velfungerende konferanse. Den var relativt dårlig organisert med rot i talelister og slapp møteledelse som førte til at enkelte innledere snakket for tom sal. De tre norske innlederne hadde meget gode og reflekterte innlegg med konkrete forslag som ble godt mottatt. Det var på forhånd tillyst over 800 deltakere og på det meste vil vi anslå en maksimal deltakelse på ca. 300. Enkelte innledere kunne bedre kategoriseres som religiøse refsere og hadde en lite konstruktiv rolle i forhold til å belyse sammenhengen mellom sosial kapital, etikk, utviklingen og bankens rolle.