Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Historisk arkiv

Barentssamarbeidet

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Utenriksdepartementet

Barentssamarbeidet ble formelt etablert ved et møte blant utenriksministre og andre representanter fra 13 land samt Europakommisjonen i Kirkenes den 11. januar 1993. Møtet fant sted etter norsk initiativ og ble ledet av daværende utenriksminister Thorvald Stoltenberg.

Barentssamarbeidet

 

Barentssamarbeidet ble formelt etablert ved et møte blant utenriksministre og andre representanter fra 13 land samt Europakommisjonen i Kirkenes den 11. januar 1993. Møtet fant sted etter norsk initiativ og ble ledet av daværende utenriksminister Thorvald Stoltenberg.

 

Barentssamarbeidets mål er å fremme et bredt samarbeid på tvers av tidligere skiller, med vekt på praktiske tiltak for å fremme alle typer menneskelig kontakt, handel, investeringer og bærekraftig utvikling generelt.

Barentssamarbeidet er en bærebjelke i det regionale samarbeidet i nord. Barentsregionen har nesten 6 millioner innbyggere, hvorav 4,5 mill i Russland. Regionen er svært rik på naturressurser som skog, mineraler, olje, gass og fisk. Den har et variert næringsliv, høgskoler, universiteter og teknologisk avanserte virksomheter. Men lange avstander, spredt befolkning og vanskelig klima er en stor utfordring for folk og myndigheter. Det bor tre urfolk i regionen, samer, nenetsere og vepsere, som alle i varierende grad opprettholder et tradisjonelt levevis.

Barentssamarbeidet omfatter en rekke konkrete samarbeidsfelt innenfor økonomi, miljøvern. atomsikkerhet, energi, turisme, transport, ungdomspolitikk, helse og sosiale spørsmål, utdanning og forskning, nød- og redningstjenester, kultur, IKT, mm.

Samarbeidet er forankret i Det euro-arktiske Barentsrådet (regjeringssamarbeid mellom Norge, Sverige, Finland, Danmark, Island, Russland og Europakommisjonen) og Barents Regionråd (regionalt samarbeid mellom de 13 deltakende fylkene og med representanter for urfolkene). I Barentsrådet deltar ni land som observatører (Canada, Frankrike, Tyskland, Polen, Japan, Nederland, Italia, Storbritannia og USA).

Barentsrådet har en egen internettside som gir fyldig informasjon om regionen og Barentssamarbeidets struktur, innhold, hoveddeltakere, møteplan m.v.: linkurlhttp://www.beac.st/_blankwww.beac.st

Norges deltakelse i Barentssamarbeidet

Utenriksdepartementet samordner den norske deltakelsen i Barentssamarbeidet på sentralt plan (Barentsrådet), mens de tre nordnorske fylkeskommunene og Sametinget har tett kontakt seg imellom vedrørende arbeidet i Barents Regionråd. Barentssekretariatet i Kirkenes bistår fylkeskommunene med sekretariatsarbeid og annen tilrettelegging, ved siden av sin funksjon som prosjektorganisasjon. Sametinget i Karasjok har en ledende rolle i urfolkssamarbeidet.

Utenriksdepartementets spesialrådgiver for Barentssamarbeidet leder en interdepartemental samordningsgruppe (”Barentsgruppen”) som møtes 5-6 ganger pr. år. Her deltar jevnlig representanter for 10-11 av de mest berørte departementene. Organiseringen sikrer en god norsk koordinering av og deltakelse i arbeidet innenfor de aktuelle samarbeidsnivåene (statlig, regionalt og urfolkssamarbeidet), og på tvers av de politiske og administrative ansvarsgrensene.

Norsk deltakelse i Barentssamarbeidet finansieres av hver enkelt deltakende (offentlig) institusjon. I noen tilfeller er spesielle aktiviteter definert som prosjekter som finansieres særskilt over statsbudsjettet. Ikke-offentlige instanser som deltar gjør det med egne midler, eventuelt som del av offentlig støttede prosjekter.

Prosjektmidler til fremme av Barentssamarbeidet tilveiebringes i hovedsak over Utenriksdepartementets budsjett, hvor mesteparten fordeles til saksområdene miljøvern (Miljøverndepartementet), helse (Helsedepartementet), det regionale Barentsprogrammet (Barentssekretariatet), høyere utdanning og forskning (Forskningsrådet og Høgskolerådet). Utenriksdepartementet har i tillegg noen midler som kan brukes til næringssamarbeid, demokratifremmende virksomhet, urfolksarbeid, småprosjekter over et bredt felt, i tillegg til en egen bevilgning til arbeidet for styrket atomsikkerhet. Utover dette står det statlige Investeringsfond for Nordvest-Russland til disposisjon til støtte for norske private investeringer. Norske instansers deltakelse i INTERREG-prosjekter med Russland kan støttes av forskjellige INTERREG-delprogrammer.

Norge har siden 1992 stilt over 3 mrd. kroner til disposisjon for å utvikle samarbeidet med Nordvest-Russland.

Mer detaljert om Barentssamarbeidet

(Oppdatert: oktober 2005)

Barentssamarbeidet ble formelt igangsatt på et utenriksministermøte i Kirkenes i 1993, som følge av et norsk initiativ. Erklæringen fra dette møtet nevner en rekke prioriterte samarbeidsfelt for Barents-samarbeidet, med bærekraftig utvikling som sentral målsetting. I løpet av de 12-13 årene samarbeidet har pågått, er et bredt og dynamisk kontaktnettverk blitt etablert. På en lang rekke områder er det nedlagt betydelig innsats, med klar nytteverdi for alle parter.

Barentsregionen omfatter 13 fylker i Norge, Sverige, Finland og Russland. Den utgjør hele 1.750.000 km 2>, med omlag 6 millioner innbyggere, hvorav nesten 4,5 millioner i Russland. Hele regionen opplever de samme utfordringene knyttet til hardt klima, lange avstander og spredt befolkning. Samtidig er regionen svært rik på naturressurser som olje/gass, skog, fisk og mineraler.

Utviklingen av Barentssamarbeidet har helt siden starten lagt til grunn to sentrale målsettinger: Man søker å bidra til at Russlands rolle i det europeiske samarbeidet styrkes, ved bl.a. å utvikle og konsolidere de brede samarbeidsstrukturene mellom de nordiske land og Russland innenfor Barentssamarbeidet. Dette aspektet bidrar således til å gi samarbeidet et sikkerhetspolitisk element. Den andre sentrale målsettingen knyttes til ønsket om å fremme bærekraftig utvikling i regionen i bredeste forstand. Man orienterer seg i denne forbindelse særlig mot Nordvest-Russland, som fortsatt står overfor store utfordringer mht. økonomisk og sosial utvikling, helse, miljøvern, ressursforvaltning og behov for reform av mange samfunnsinstitusjoner.

Barentssamarbeidet er også blitt et viktig instrument for utviklingen av norsk nordområde­politikk og er særlig viktig for norske prioriteringer og praktisk arbeid i nordområdene, jf. St.meld nr. 30 (2004-2005) Muligheter og utfordringer i nord.

Barentssamarbeidet kan etterhvert beskrives som et samspill mellom fire samarbeidsnivåer:

regjeringssamarbeidet (Barentsrådet) med deltakelse av de fem nordiske land, Russland og EU-kommisjonen;

  • det regionale myndighetssamarbeidet (fylkessamarbeidet, Barents Regionråd), bestående av lederne for de 13 fylkene FOTNOTE1Nordland, Troms, Finnmark, Västerbotten, Norrbotten, Lapland, Oulu, Kainuu, Murmansk, Arkhangelsk, Karelen, Komi og Nenets, i regionen samt en representant for urfolksgruppene FOTNOTE2Samer, nenetsere og vepsere;
  • urfolkssamarbeidet, med egen arbeidsgruppe;
  • direkte næringslivs-, kommune- og grasrotsamarbeid (”folk-til-folk”).

Det gode samspillet mellom sentrale og regionale myndigheter i alle landene, og den direkte kontakten over grensene i regionen, gjør Barentssamarbeidet til et politisk instrument som kan håndtere en rekke spørsmål av stor viktighet for befolkningen i regionen.

Norge har via forskjellige departementer stilt over 3 mrd. kr til rådighet de siste 12-13 år, inkl. bevilgninger til smelteverket i Nikel, investeringsfond for Nordvest-Russland og atomsikkerhetstiltak. Disse midlene er i mange tilfeller blitt kombinert med EU-midler (Interreg og TACIS)

Barentssamarbeidets klare vektlegging av samspillet med Russland står også sentralt hva angår forholdet til EU og EUs arbeid med å utforme sine nye finansieringsordninger og andre EU-initiativ rettet mot det regionale samarbeidet i nordområdene. I dette perspektivet utgjør Barentssamarbeidet et viktig redskap også for EU selv i arbeidet med å realisere Den nordlige dimensjon og det tilhørende handlingsprogrammet.

I tillegg er det innledet konsultasjoner om hvordan samarbeidet mellom Barentsrådet og Nordisk Ministerråd (NMR) kan utvikles videre, bl.a. i lys av NMRs nye Russlandsprogram. Formålet er bl.a. å bidra til en mer effektiv utnyttelse av ulike tilgjengelige finansieringsordninger, og samtidig sikre en helhetlig tilnærming hva angår prosjektutvikling på prioriterte områder av felles interesse.

Norge har formannskapet i Barentsrådet oktober 2003 – november 2005. Prioriterte områder for det norske formannskapet er: næringssamarbeid, utdanning, justissamarbeid, redningssamarbeid, helse. Det norske formannskapet i Barentsrådet avløses av Finland i november 2005, mens den russiske republikken Karelen vil overta formannskapet i Barents Regionråd etter Västerbottens län i Sverige.

Målsettingen om en bærekraftig utvikling i Barentsregionen betinger en positiv utvikling på flere sentrale sektorer:

Næringssamarbeid. Utvikling av økonomisk samkvem over grensene er essensielt for å oppnå vekst i regionen. Dette er samtidig det området det har vært, og er, vanskeligst å lykkes på. Rammevilkårene i NV-Russland er betraktelig forbedret, selv om usikkerheten ikke er eliminert. Langt på vei er det næringslivets egen risikovurdering og økonomiske ryggrad som avgjør om de vil satse.

Å bidra til økonomisk vekst og styrking av næringslivet i regionen står derfor sentralt i Barentssamarbeidet. Arbeidet med å sikre økt forutsigbarhet og stabile rammebetingelser prioriteres høyt, bl.a ved å vektlegge forenkling og harmonisering av prosedyrene for grensepasseringer. I tillegg er kontaktene med ulike ikke-statlige næringslivsaktører i regionen intensivert, så som handelskamre, for bl.a å identifisere hindringer for handel og investeringer. Utover dette ønsker man også å styrke informasjonsutvekslingen mellom næringslivsaktørene i regionen og de regionale/sentrale myndigheter.

I et forsøk på å stimulere til samarbeid i de store næringene i Barentsregionen, har man i 2004 – 2005 avholdt tre såkalte Barents Industrial Partnership-konferanser. Disse har konsentrert seg om temaene: olje/gass, skogindustri og bergverk/metallurgi. En del større selskaper fra alle landene i Barentsregionen har deltatt på disse konferanse. Denne type nettverksbygging er meget viktig. I tillegg har konferansene satt søkelys på andre sentrale spørsmål for økonomisk utvikling, så som finansiering og transport.

Energi: Barentsrådets arbeid med energispørsmål konsentrerer seg primært om utvikling av alternative energikilder og energisparing. Dette arbeidet har hatt god framgang og har bidratt til å øke bevisstheten på russisk side om disse spørsmålene. Man har i senere tid også begynt å fokusere på forsyningsindustrien til offshore-virksomheten, med særlig vekt på at utbygging av olje- og gassindustri skal øke mulighetene for lokale selskaper. Det ble ved årsskiftet 2004/05 vedtatt å etablere en ny felles (nasjonal/regional) energiarbeidsgruppe under ledelse av Finnmark fylkeskommune og russiske myndigheter på sentralt nivå. Gruppens mandat inkluderer bl.a. klimaspørsmål og kraftsamarbeid.

Barentsregionen inkluderer Europas største og viktigste skoger. Skogspørsmålene berører både miljøarbeidsgruppen, den økonomiske arbeidsgruppen og energiarbeidsgruppen. Utvikling og anvendelse av bioenergi framheves, bl.a. i tilknytning til gjennomføring av forpliktelser under Kyoto-protokollen. Det ble i 2003 etablert et forsøksområde i Østersjøregionen for de fleksible mekanismene under Kyoto-protokollen for å redusere klimagassutslipp. Pilotregionen inkluderer også Russland, og i lys av Russlands ratifikasjon av Kyoto-protokollen ventes også russisk tilslutning til avtalen om forsøksområdet. Dette åpner for gjennomføring av viktige pilotprosjekter også i Barentsregionen.

Transport: Alle landene i regionen har gode transportlinjer i nord/sør-retning. Transportnettverket på tvers i regionen er derimot svært mangelfullt, noe som skaper hindringer for samarbeid på alle områder. Et bedret transportnettverk ville kunne øke og effektivisere utnyttingen av naturressursene i regionen, og dermed bedre vilkårene for industrien. Barents Euro-Arctic Pan-European Transport Area er etablert for å styrke arbeidet med koordinerte transportplaner i regionen, og fysiske utbygginger. Sentralt i arbeidet på transportfronten står jernbanenettverket og muligheten for en ny transportkorridor fra Atlanterhavet (Narvik) til Ural, og videre østover. Barents-biten av denne går under betegnelsen ”Barents Link”.

Utdanning: Fraflytting er et problem for alle fylkene i Barentsregionen. En viktig faktor for å holde på ungdommen er utvikling av utdanningstilbudet. Dette øker også den generelle kompetansen i regionen slik at den blir interessant å bo i også for folk med høy utdannelse. Gjennom Barentssamarbeidet arbeider man for å bedre mulighetene for utveksling over landegrensene slik at studentene kan dra nytte av de utdanningsinstitusjonene som eksistererer i regionen, uansett hvilket land de befinner seg i. Institusjoner som Universitetet i Tromsø og Høgskolen i Bodø er svært aktive i Barentssamarbeidet, og har et nært samarbeid, spesielt med Universitetet i Arkhangelsk på russisk side. I tillegg til at samarbeidet og utvekslingen mellom utdanningsinstusjoner bidrar til å øke mobiliteten i regionen og næringslivets konkurranseevne, er de også med på å utvikle kompetansen i alle institusjonene som deltar.

Helse: Smittsomme sykdommer som HIV/AIDS og tuberkulose stopper ikke ved grensene, og hele regionen drar nytte av det samarbeidet som foregår innen Barentssamarbeidet på dette området. Nettverkene som er etablert mellom helseinstusjonene generelt har også stor betydning for utvikling av kompetanse i regionen. Et svært viktig HIV/AIDS-bekjempelsesprogram ble vedtatt i februar 2005, og innebærer en flersektoriell tilnærming for å håndtere spredning av HIV og AIDS i Nordvest-Russland innen 2007. Helsesamarbeidet er i likhet med utdanning/forskning og energi forankret i arbeidsgrupper med delt sentralt/regionalt formannskap.

Redningssamarbeid: Arbeidet som foregår innen Barentssamarbeidet med å øke samarbeidet mellom redningstjenestene og muligheten for bistand over grensene ved større ulykker og katastrofer, har svært positiv betydning for trygghet og sikkerhet i regionen. Det er ofte lange avstander mellom sykehus og redningstjenester. Den store katastrofeøvelsen ”Barents Rescue 2005” avvikles i Finnmark i september 2005, med deltakelse av redningsmannskaper fra en rekke land, herunder Russland.

Miljø og atomsikkerhet: Et av de viktigste temaene da Barentssamarbeidet ble innledet i 1993, var miljø. Miljøproblemer fra f.eks. smelteverket i Nikel eller atomindustri på russisk side påvirker livskvaliteten også på norsk side av grensen. Gjennom Barentssamarbeidet har man bidratt til økt bevissthet i Russland hva angår forurensning og miljøproblemer.

Olje, mineralutvinning, skogdrift og industri representerer store økonomiske muligheter, men også omfattende miljøutfordringer. Den store petroleumsaktivitet man etterhvert kan vente på russisk side vil på sin side ha betydelige ringvirkninger for landbasert virksomhet og infrastruktur. Norge ønsker å bidra til en økonomisk utvikling som skjer innenfor miljømessige forsvarlige rammer. Integrering av miljøhensyn i næringsvirksomhet og tettere samarbeid med miljøforvaltningen vil derfor være viktig.

Økt petroleumsaktivitet på russisk side vil også føre til vesentlig økning i transport langs norskekysten og stille særlige krav til skipenes kvalitet, seilingsruter og oljevernberedskap. Dette vil fortsatt være en viktig utfordring framover.

For tiden arbeider Barents miljøarbeidsgruppe blant annet med prioriterte målsettinger innenfor Renere produksjon, bærekraftig skogbruk og biodiversitet, samt listen over prosjekter, utarbeidet av NEFCO og AMAP, som skal forbedre miljøsituasjonen rundt spesielt belastede industriområder på russisk side i Barentsregionen. Et eget fond på EUR tre mill. er etablert på grunnlag av bidrag fra Norge, Sverige, Finland og Island, for implementering av forstudier knyttet til prioriterte prosjekter på denne listen. Samarbeidet på dette felt har utviklet seg godt og forventes ytterligere styrket i forbindelse med miljøvernministermøtet i oktober 2005.

Barentsrådet ga i 1999 etter norsk initiativ mandat for igangsetting av forhandlinger om en avtale kalt Multilateral Nuclear Environmental Programme in the Russian Federation (MNEPR). Avtalen trådte i kraft i april 2004 og legger til rette for igangsetting av betydelig innsats for styrking av atomsikkerheten i nord.

Urfolk: Et svært viktig tema i Barentssamarbeidet er urfolk. Spesielt for det samiske folk som er fordelt på et territorium som er delt mellom fire land, er Barentssamarbeidet viktig. Kontaktene bidrar til å øke følelsen av identitet. Samarbeidet bidrar til at det skjer en utveksling av kunnskap og kompetanse om tradisjoner og levesett på tvers av grensene. Året 2005 er av Barents Regionråd utpekt til å være Barents Urfolksår. På sentralt nivå i Barentssamarbeidet drøftes det bl.a. hvordan samarbeidet i Barentsregionen kan styrkes på områder av betydning for urfolksgruppene, og hvordan aktuelle programmer og finansiering av urfolksaktiviteter/-prosjekter i de fire landene kan gjøres mer kompatible og målfokuserte.

Fra regjeringens side er det lagt opp til at Nordland, Troms og Finnmark fylkeskommuner kan spille en mest mulig aktiv rolle i Barentssamarbeidet. Regjeringen bidrar blant annet gjennom en årlig bevilgning til Barentssekretariatet til dette. Barentssekretariatet eies av de tre fylkeskommunene og har betydelig kompetanse på Nordvest-Russland og et omfattende kontaktnett. Barentssekretariatet yter sekretariatstjenester for fylkeskommunene. Det er en stor prosjektaktør, og det støtter arbeidet i Regionrådet med analyser, dokumenter og oversikter.

Barentssamarbeidet framstår med betydelig bredde og dybde. Siden starten er endringene i samarbeidsforholdene med Russland meget påtakelige og mange gode resultater er oppnådd. Barentssamarbeidet er en del av et knippe med regionale samarbeidsformer i nord, som har tradisjonelt nordisk samarbeid som en viktig bestanddel.

Barentsregionen

Oppdatert: oktober 2005.

Barentsregionen omfatter et område på 1, 75 mill km² (mer enn fem ganger større enn Norge), med ca. 6 mill innbyggere i fire land: Norge, Sverige, Finland og Russland. I tillegg deltar Danmark, Island og Europakommisjonen i arbeidet i Barentsrådet.

Det er tilsammen 13 fylker eller tilsvarende som deltar i Barentssamarbeidet, nemlig:

Norge: Nordland, Troms, Finnmark
Sverige: Västerbotten, Norrbotten
Finland: Lappland, Norra Österbotten, Kainuu
Russland: Murmansk, Karelen, Arkhangelsk, Nenets, Komi

I tillegg deltar representanter for urfolkene (samer, nenetsere og vepsere) i Barents Regionråd.

Barentsrådets nettside linkurlhttp://www.beac.st/_blankwww.beac.st gir mer detaljerte opplysninger om regionen, herunder blant annet navn og adresse til kontaktpersoner i samarbeidets organer, i utenriksministeriene og i fylkesadministrasjonene mm.

Miljøvern og atomsikkerhet

Oppdatert: oktober 2005.

Miljøvern og bærekraftig utvikling har stått sentralt i Barentssamarbeidet siden starten. En rekke viktige miljøvernminister-møter har vært avholdt, delvis for å drøfte løsninger på de mange miljøproblemene regionen sliter med, og delvis for å styrke og harmonisere miljøpolitikken generelt.

Et nytt handlingsprogram for miljøvern i Barentsregionen er vedtatt på grunnlag av felleserklæringen fra Barents miljøvernministermøte i Kirkenes 21. august 2001. Handlingsprogrammet har seks hoveddeler:

  • Energi og klimaendringer
  • Industriforurensning
  • Renere produksjon
  • Naturvern/vern av biologisk mangfold
  • Bærekraftig skogbruk
  • Lokalt miljøarbeid

Barentsrådet har en egen arbeidsgruppe for miljøvern. Mer om arbeidsgruppen og problemstillingene den arbeider med finnes på linkurlhttp://www.beac.st/_blankwww.beac.st Det er også en regional arbeidsgruppe for miljøvern.

Atomsikkerhet har også stått sentralt i arbeidet i Barentsrådet. I 1999 tok Rådet initiativ til igangsetting av de såkalte MNEPR-forhandlingene (Multilateral Nuclear Environmental Programme in the Russian Federation). Dette rammeverket standardiserer samarbeidsregler for atomsamarbeid med Russland. MNEPR-avtalen ble undertegnet i mai 2003 (jf. protokollen). Den høye oppmerksomheten om atomsikkerhet, eller håndteringen av sivilt og militært radioaktivt avfall og brukt kjernebrensel, er hele tiden blitt reflektert i uttalelsene fra utenriksministermøtene.

Energi

Oppdatert: oktober 2005.

Energispørsmål i Barentssamarbeidet behandles i Barents Euro-Arctic Council Energy Working Group (EWG), som ble etablert i 1998. EWGs overbyggende målsetting er å fremme bærekraftig utvinning, produksjon, overføring og bruk av energi i Barentsregionen.

Særlig oppmerksomhet er rettet mot følgende områder:

  • Promovering av The Barents Energy Focal Points - hvilket vil si enøk-sentrene i Murmansk, Kirovsk, Petrozavodsk, Arkhangelsk og Syktyvkar - og deres aktiviteter
  • Informasjons- og kommunikasjonsaktiviteter
  • Energieffektivitet
  • Prosjektfinansiering
  • Promovering av bruk av bioenergi i Nordvest-Russland
  • Joint Implementation og øvrige Kyoto-mekanismer
  • Koordinering med andre relevante intiativ

Nordvest-Russland har et stort uutnyttet bioenergipotensiale. Bioenergi vil delvis kunne erstatte dagens bruk av kull og tungolje, som nå utnyttes på en lite effektiv måte og forårsaker stor lokal forurensning og store CO2-utslipp.

EWG fungerer langt på vei som en katalysator for nye aktiviteter. Hovedtyngden av aktivitetene gjennomføres av regionale og nasjonale myndigheter, investorer og andre aktører.

Mer om energisamarbeidet i Barentsregionen finnes på nettsidene linkurlhttp://www.barentsenergy.org/_blankwww.barentsenergy.org og linkurlhttp://www.beac.st/_blankwww.beac.st.

Helse

Oppdatert: oktober 2005.

Barents helseprogram

I 1999 vedtok Barentsrådet etter norsk forslag et fire-årig samarbeidsprogram for helse i Barentsregionen. Programmet er erstattet av et nytt program for helse og sosiale spørsmål 2004-2007.

Smittsomme sykdommer har lenge vært et problem i regionen. Spesielle utfordringer er hiv/aids og multiresistente tuberkulosebakterier. Fødselstallene er lave og det er nedgang i folketallet. Hovedprioriteringene i det inneværende helseprogramet er :

  • Kamp mot infeksjonssykdommer
  • Støtte til helsetjeneste for mor og barn
  • Tiltak mot livsstilsrelaterte helseproblemer
  • Styrking av helsetjenesten for urfolk
  • Forbedring av kvaliteten på medisinske tjenester

Det er ingen felles administrasjon av helseprogrammet. Landene i Barentsregionen disponerer selv midlene som blir avsatt. Norge har gitt om lag 50 millioner kroner til Barents helseprogram, fordelt på 60 prosjekter.

En mer utfyllende omtale av helseprogrammet finner du her:

  • linkurlhttp://www.beac.st/_blankwww.beac.st
  • linkurlhttp://www.barentshealth.org/_blankwww.barentshealth.org/

Kultur

Oppdatert: oktober 2005.

Kultursamarbeidet i Barentsregionen har dype røtter og startet derfor ikke på bar bakke i 1993. Det har vært avholdt kulturministermøter i Arkhangelsk i 1998 og i Oulo i 2002. Hoveddelen av samarbeidet er regionalt forankret, med en regional arbeidsgruppe for kultur som viktig aktør.

Målene med kulturprogrammet er:

  • Å synliggjøre Barentsregionen og dens kulturdimensjon i et internasjonalt perspektiv og slik bidra til økonomisk utvikling
  • Å skape nye kulturelle møteplasser hvor mennesker samhandler, spesielt ungdom og begge kjønn
  • Å skape bevissthet om regionens identitet og å fremme realiseringen av den nordlige kulturdimensjon

Målene skal nås gjennom:

  • Multilaterale satsningsprosjekter
  • Folk-til-folk prosjekter
  • Festivaler
  • Bilaterale prosjekter

Økonomisk samarbeid

Oppdatert: oktober 2005.

Kirkenes-erklæringen av 1993 vektlegger i betydelig grad arbeidet for å fremme bærekraftig utvikling, økonomisk samarbeid m.v. i Barentsregionen. Gjennom årene er mye arbeid nedlagt for å fremme handel og investeringer, øke informasjonstilgangen og kontaktnettverk, spesielt i de russiske delene av regionen. Flere viktige rapporter er publisert når det gjelder identifisering av barrierer for handel og investeringer, og hva angår generell informasjon om økonomi og forretningsmuligheter.

Barentsrådets arbeidsgruppe for økonomisk samarbeid spiller en sentral rolle i dette arbeidet.

Hovedvekten i arbeidet er:

  • Reduksjon av barrierer for handel og investeringer, forenkling av tollprosedyrer m.v.
  • Samarbeid og utvikling innenfor skogsektoren
  • Informasjons- og promoveringsarbeid mht. handel, investeringer og turisme
  • Koordinering med Østersjørådets økonomiske arbeidsgruppe og EUs Nordlige Dimensjon
  • Kontaktforum blant næringslivet i regionen: Barents Business Advisory Group
  • Virksomhet til støtte for Northern eDimension Action Plan

Særlig prioritet gis for tiden til arbeidet med å bedre vareflyten over grensene og utviklingen innenfor skogsektoren. Det er derfor nedsatt undergrupper for henholdsvis toll/handelsbarrierer og skog. Begge undergruppene har omfattende arbeidsprogrammer.

Arbeidet med å fremme utviklingen av generell økonomisk infrastruktur står også sentralt. Barentsrådets arbeidsgrupper for transport (BEATA, se seksjonen om transport) og energi (se seksjonen om energi) arbeider blant annet med slike spørsmål på sine områder.

Mer informasjon om Arbeidsgruppen for økonomisk samarbeid, samarbeidet mht. toll og skog, og generell informasjon om økonomi fins på Barentsrådets hovedside linkurlhttp://www.beac.st/_blankwww.beac.st

Detaljer om arbeidet i toll og skoggruppene (Task Force II on Customs and Trade Barriers and the Barents Forest Sector Task Force) finnes på:

  1. linkurlhttp://www.barentscustoms.org/_blankwww.barentscustoms.org
  2. linkurlhttp://www.forest.joensuu.fi/barents/index.php_blankwww.forest.joensuu.fi/barents/index.php

På regionalt nivå er det opprettet en arbeidsgruppe ”Joint Investment Window” som er i ferd med å utarbeide en handlingsplan for hvordan øke antall etableringer av små- og mellomstore bedrifter i regionen.

Generelt om lover og regler med relevans også for Barentsregionen, spesielt hva angår virksomheten til små- og mellomstore bedrifter, fins dessuten på linkurlwww.bmwa.bund.de/Navigation/Aussenwirtschaft-und-Europa/baltic-market.html_blank www.bmwa.bund.de.

Transport og kommunikasjon

Oppdatert: oktober 2005.

Bedring av transportforholdene i Barentsregionen er en høyt prioritert målsetting, både hva angår vei-, jernbane-, luft- og sjøtransport. Spesielt gjelder dette øst-vest forbindelsene, mens de nord-sørgående forbindelsene i regionen er forholdsvis vel utviklede.

Barents Euro-Arctic Pan-European Transport Area (BEATA) ble etablert som en ramme omkring transportsamarbeidet i regionen ved en ministerkonferanse i Helsinki i 1997.

Beata har bl.a. definert et stamnett for regionen som dekker de fire transportsektorene (Backbone transport network). Grunnleggende data for dette, inklusive opplysninger mht. grenseoverganger, er å finne i Beata GIS-database. Beata arbeider for å fastlegge og fremme transportpolitiske prioriteringer for regionen og på sikt inkludere disse i de respektive nasjonenes transportplaner. Et omfattende INTERREG prosjekt ("Bærekraftig transport i Barentsregionen"), igangsatt høsten 2003, vil være et viktig skritt i denne retningen.

Mer om BEATA er å finne på

  • linkurlhttp://www.beac.st/_blankwww.beac.st
  • linkurlhttp://www.barentsinfo.fi/beata/_blankwww.barentsinfo.fi/beata/

I tillegg foregår det særskilt arbeid for å utvikle sjøtransporten i og til/fra regionen, så som INTERREG-prosjektet ”Den nordlige maritime korridor”. Den nordlige maritime korridor tar sikte på å tjene som en transport-og utviklingskorridor mellom Nordsjøområdet og Barentsregionen, særlig med tanke på de forestående store utviklingsprosjektene for olje og gass.

Barents Regionråd har på sin side arbeidsgrupper for samferdsel og IKT. Regionrådet har gjort mye for å opprettholde de tverrgående flyforbindelsene i regionen.

Ungdom

Oppdatert: oktober 2005.

Ungdom representerer også i Barentsregionen grunnlaget for framtidig vekst og velstand. Dessverre ser man i de fleste områdene at mange velger å flytte, eller at det ikke eksisterer utdannings- og arbeidsmuligheter som svarer til ungdommens ønsker og forhåpninger. Ungdomspolitikk er derfor et prioritert felt både på sentralt og regionalt plan.

Under Barentsrådet er det nedsatt en arbeidsgruppe for ungdomspolitikk. Sentralt i arbeidsgruppens virksomhet står støtte til et ungdomskontor som er opprettet i Murmansk, fremme av kontakt og samarbeid mellom ungdomsgrupper, forskning på ungdomsspørsmål, arbeid for forenkling av visumordninger, samarbeid med Barents Regionale Ungdomsforum.

Mer om arbeidsgruppen for ungdomspolitikk er å finne på linkurlhttp://www.beac.st/_blankwww.beac.st

Barents regionale ungdomsprogram 2003 – 2006

På sitt møte i september 2001 besluttet Barents Regionråd å utforme et ungdomsprogram for Barentsregionen. Dette ble gjort på direkte oppfordring fra Barents Regionale Ungdomsforum, som var tilstede på møtet og etterlyste konkrete tiltak. Bakgrunnen var at ungdomsspørsmål var utpekt som hovedprioritert område for perioden 2001 – 2003. Regionrådet vedtok i 2002 et ungdomsprogram med hovedmål å:

  • Bedre forholdene for unge mennesker i Barentsregionen gjennom å gjøre ungdom til et prioritert felt innenfor Barentssamarbeidet
  • Øke ungdomsdeltakelsen i ulike aktiviteter i Barentsregionen
  • Fokusere på ungdomsdimensjonen i de ulike prioriterte saksområdene i Barentssamarbeidet
  • Styrke unge menneskers identitet som medlemmer av Barentsregionen ved å etablere kontakt på tvers av kulturelle og geografiske grenser.
  • Gjøre Barentsregionen mer attraktiv for unge mennesker ved å bedre levestandarden, slik at de blir boende i regionen eller returnerer etter endt utdannelse.

Hvem omfattes av programmet ? Unge mennesker mellom 15 og 30 år

Prioriterte områder er:

  • Utdannelse og entreprenørskap
  • Kultur og sport
  • Miljø
  • Sosiale saker og helse
  • Urbefolkning og minoriteter

Mer om ungdomssamarbeidet finnes bl.a. på hjemmesiden til veilednings- og informasjonskontoret som arbeidsgruppen om ungdomspolitiske spørsmål har etablert i Murmansk linkurlhttp://www.murman.ru/barents-info/youth-main.htm_blankwww.murman.ru/barents-info/youth-main.htm.

Urfolkene i Barentsregionen

Oppdatert: oktober 2005.

Urfolkene i Barentsregionen omfatter samer, vepsere og nenetsere. Det er om lag 60.000 samer, ca. 7.000 nenetsere og ca. 6.000. vepsere. Samene bor i fire land, Norge, Sverige, Finland og Russland, mens nenetserne hovedsakelig bor i Nenets autonome område, Russland. Vepserne har sin hovedtyngde i Republikken Karelen, Russland.

Kirkenes-erklæringen av 1993 omtaler urfolkenes interesser og rettigheter, og stiller forbedring av levekårene for urfolkene opp som et særlig mål for Barentssamarbeidet.

Det har fra begynnelsen vært et eget arbeid for dette innenfor Barents Regionråd. I 1995 ble en egen arbeidsgruppe for urfolk opprettet. Den har en rådgivende rolle også overfor Barentsrådet. Urfolksrepresentanter deltar også under utenriksministermøtene i rådet.

Mer informasjon om urfolksarbeidet fins på linkurlhttp://www.beac.st/_blankwww.beac.st

Andre lenker:

  • Sametinget i Norge: linkurlhttp://www.samediggi.no/_blankwww.samediggi.no
  • Sametinget i Sverige: linkurlhttp://www.sametinget.se/_blankwww.sametinget.se
  • Sametinget i Finland: linkurlhttp://www.samediggi.fi/_blankwww.samediggi.fi
  • Russian Association of Indigenous Peoples of the North (RAIPON): linkurlhttp://www.raipon.ru/_blankwww.raipon.ru

Utdanning og forskning

Oppdatert: oktober 2005.

Barentsrådet vedtok på sitt møte i Bodø i 1999 å styrke samarbeidet vedrørende høyere utdanning og forskning, bl.a. gjennom økt bruk av utveksling og stipender. Et internasjonalt programstyre ble nedsatt og informasjon bl.a. gjort tilgjengelig på internett. Den omfattende informasjonen som er tilgjengelig dekker nasjonale utvekslings- og finansieringsordninger i landene i regionen. linkurlhttp://www.barents.no/_blankwww.barents.no/

Mer om programstyret og virksomheten for å fremme akademisk utveksling fins på linkurlhttp://www.beac.st/_blankwww.beac.st

Også på regionalt plan står utveksling av elever, studenter, lærere og forskere sentralt. I det regionale Barentsprogrammet er utdanning og kompetanse ett av fire satsningsområder. Norge støtter denne sektoren med omlag 5 millioner kroner hvert år. Programmet administreres fra norsk side av Barentssekretariatet i Kirkenes: linkurlhttp://www.barents.no/_blankwww.barents.no

Barentsplus og Barentsplus junior

Stipendprogram for lærere, studenter og elever i Barentsregionen. linkurlhttp://www.hifm.no/_blankwww.hifm.no/

Utdannings- og forskningsstipender:

Barentsprogrammet

Støtte til utdanning og kompetanseutvikling i Barentsregionen.
linkurlhttp://www.barents.no/_blankwww.barents.no/

Barentsplus

Stipendprogram for lærere og studenter i Barentsregionen.
linkurlhttp://www.hifm.no/_blankwww.hifm.no/

Barentsrådet

Utvekslingsprogram for høyere utdanning og forskning i Barentsregionen.
linkurlhttp://www.barents.no/_blankwww.barents.no/

Nordisk Forskerutdanningsakademi (NorFA)

Støtteordning for forskere og doktorgradsstudenter i de baltiske landene, St. Petersburg-regionen, Kaliningrad og Barentsregionen.
linkurlhttp://www.nordforsk.org/_blankwww.nordforsk.org/

Nordisk ministerråd

Tilskudd til institusjoner og organisasjoner for langsiktig prosjektsamarbeid innen høyere utdanning og forskning.
linkurlhttp://www.norden.org/start/start.asp?lang=3_blankwww.norden.org/start/start.asp?lang=3

North2north

Student- og lærerutvekslingsprogram i regi av Arktisk universitet.
linkurlhttp://www.uarctic.org/_blankwww.uarctic.org eller linkurlhttp://www.hifm.no/_blankhttp://www.hifm.no

Programmer for Russland, Sørøst-europa og søkerlandene til EU

Handlingsprogrammer innen høyere utdanning og forskning.
linkurlhttp://www.siu.no/vev.nsf/o/english_blankwww.siu.no/vev.nsf/o/english

Samarbeidsprogrammet med Russland

Samarbeidsprogram innen høyere utdanning og forskning mellom norske og russiske institusjoner. linkurlhttp://www.siu.no/vev.nsf/O/EASTERN+EUROPE-Russia_blankwww.siu.no/vev.nsf/O/EASTERN+EUROPE-Russia

Statens lånekasse for utdanning

Kvoteprogrammet er en støtteordning for studenter fra utviklingsland, Sentral- og østeuropa og Russland. linkurlhttp://www.lanekassen.no/_blankwww.lanekassen.no

Stipend til Russland under Kulturavtalene:

linkurlhttp://www.forskningsradet.no/forport/application?pageid=InternasjonaleStipend&menuName=Pro_Int_InternasjonaleStipend_blank Støtteordninger for norske søkere

linkurlhttp://www.forskningsradet.no/forport/application?origin=menu.jsp&event=bea.portal.framework.internal.refresh&pageid=InternationalScholarships&lang=en_UK&lastpageid=International&childId=1056453089430&childName=Pro_Int_InternationalScholarships&ch_blank Scholarship programs for foreign applicants

Andre aktører og aktiviteter:

linkurlhttp://www.fylkesmannen.no/fmt_fagomrade.asp?g1855=x&g1854=x&gid=1857&tgid=1854_blank Regional statlig utdanningsadministrasjon / Fylkesmannen i Finnmark

Sør-Varanger kommune

( linkurlhttp://www.sor-varanger.kommune.no/_blankwww.sor-varanger.kommune.no/)

Bjørnevatn skole

( linkurlhttp://www.bjornevatn.now.nu/_blankwww.bjornevatn.now.nu)

Grensetunet: Oversikt over grunnskoler i Sør-Varanger og deres aktiviteter mot Russland ( linkurlhttp://www.grensetunet.org/_blankwww.grensetunet.org)

linkurlhttp://www.svanvik.fhs.no/_blankSvanvik folkehøgskole

Barentssekretariatets linkurlhttp://www.barents.no/_blankhjemmeside.

Andre lenker

Oppdatert: oktober 2005.

Barentsrådets internettside linkurlhttp://www.beac.st/_blankwww.beac.st gir en rekke lenker til forskjellige deler av Barentssamarbeidet, herunder til regionale og sentrale deltakere, til arbeidsgruppene og til relevante internasjonale organisasjoner.

Norge:

Statlige informasjonskilder: linkurlhttp://www.odin.dep.no/#url_blankwww.odin.dep.no og linkurlhttp://www.norge.no/_blankwww.norge.no

Barentssekretariatet, Kirkenes: linkurlhttp://www.barents.no/_blankwww.barents.no

Troms fylkeskommune, Tromsø: linkurlhttp://www.tromsfylke.no/_blankwww.tromsfylke.no

Nordland fylkeskommune, Bodø: linkurlhttp://www.nordland-f.kommune.no/_blankwww.nordland.no

Finnmark fylkeskommune, Vadsø: linkurlhttp://www.finnmark-f.kommune.no/_blankwww.finnmark-f.kommune.no

Dessuten har mange av kommunene relevant informasjon på sine internettsider.

Sametinget, Karasjok: linkurlhttp://www.samediggi.no/_blankwww.samediggi.no

Barentssekretariatets informasjonspunkter i Murmansk, Arkhangelsk og Narjan-Mar kan nås hhv. ved linkurlhttp://www.murman.ru/barents-info/_blankwww.murman.ru/barents-info/ og linkurlhttp://www.pomorsu.ru/Departments/Barents/_blankwww.pomorsu.ru/Departments/Barents/

Svanhovd Miljøsenter linkurlhttp://www.svanhovd.no/_blankwww.svanhovd.no

Møter og dokumenter

Oppdatert: oktober 2005.

De viktigste dokumenter vedrørende arbeidet i Barentsrådet fins på Rådets internettside linkurlhttp://www.beac.st/_blankwww.beac.st

Nedenfor er visninger til følgende dokumenter:

(OBS: Alle dokumentene er i Microsoft Word-format)

  • linkurlhttp://www.beac.st/_upl/doc/459_doc_KirkenesDeclaration.doc_blank Kirkenes-erklæringen av 11.1.93
  • linkurlhttp://www.beac.st/_upl/doc/499_doc_Tromsö%20communique_1994_e.doc_blank Utenriksministermøtet i Tromsø, 14.-15.9.94
  • linkurlhttp://www.beac.st/_upl/doc/497_doc_Rovaniemi%20communique_1995_e.doc_blank Utenriksministermøtet i Rovaniemi, 9.-10.10.95
  • linkurlhttp://www.beac.st/_upl/doc/495_doc_Petrozavodsk%20communique_1996_e.doc_blank Utenriksministermøtet i Petrozavodsk, 5.-6.11.96
  • linkurlhttp://www.beac.st/_upl/doc/493_doc_Luleå%20communique_1998_e.doc_blank Utenriksministermøtet i Luleå, 19.-20.1.98
  • linkurlhttp://www.beac.st/_upl/doc/491_doc_communique_1999_e.doc_blankUtenriksministermøtet i Bodø, 4.-5.3.99
  • linkurlhttp://www.beac.st/_upl/doc/525_doc_Oulu%20Joint%20Communique%202000.doc_blank Utenriksministermøtet i Oulu, 14.-15.3.00
  • linkurlhttp://www.beac.st/_upl/doc/487_doc_Murmansk%20communique_e.doc_blank Utenriksministermøtet i Murmansk, 14.-15.3.01
  • linkurlhttp://www.beac.st/_upl/doc/568_doc_Joint%20Communiqué%20eng.doc_blank Utenriksministermøtet i Umeå, 2003
  • linkurlhttp://www.beac.st/_upl/doc/462_doc_BarentsSummitDeclaration.doc_blank Jubileums-toppmøtet / statsministermøtet i Kirkenes, 10.-11.1.03