Europarådet

Norge var blant de ti europeiske land som grunnla Europarådet 5. mai 1949. Det er den eldste av de europeiske samarbeidsorganisasjonene. Formålet var å skape større enhet mellom medlemsstatene, legge til rette for sosial og økonomisk utvikling og skape tilslutning til folkestyrets grunnprinsipper, rettsstatsprinsippene og menneskerettighetene.

Norge har lagt stor vekt på samarbeidet i Europarådet og støtter fullt ut organisasjonens videre utvikling. Europarådet gjør etter norsk syn en stor og betydningsfull innsats, særlig innenfor kjerneområdene menneskerettigheter, rettsstat og godt styresett. Det er en viktig institusjon for å skape stabilitet, motvirke konflikter og bygge demokratiet i vår verdensdel.

I dag har organisasjonen 46 medlemsland, dobbelt så mange som i 1989. Antall innbyggere i Europarådets medlemsland er dermed på over 800 millioner mennesker. Samarbeidet er i de senere årene utvidet, og omfatter blant annet utenrikspolitiske spørsmål, menneskerettigheter og rettslige spørsmål, utdanning, kultursamarbeid, mediespørsmål, sosiale spørsmål, helsevern, miljø- og landskapsvern, barne- og ungdomsspørsmål, idrett og samarbeid mellom kommuner og regioner.

Samarbeidet i Europarådet har resultert i et nettverk av internasjonale avtaler og konvensjoner. Det finnes over 200 rettslig bindende tekster som sørger for at medlemslandene overholder sine forpliktelser. Utenriksdepartementet samarbeider med en rekke av fagdepartementene om Europarådets aktiviteter.

Norge hadde formannskapet i Europarådet i 1989 og i 2004. Formannskapsperiodene ga Norge en god anledning til å påvirke dagsorden i Europarådet.

Norge ønsker å bruke Europarådet aktivt som det fremste forumet for regelverks- og standardutvikling for menneskerettigheter, demokrati og rettssikkerhet i Europa.

Norges hovedprioritering er å styrke det europeiske menneskerettighetssystem og få igjennom nødvendig reform av Den europeiske menneskerettsdomstol slik at den settes i stand til å behandle den sterkt økende saksmengden.

Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg har ca. 80.000 saker som venter på behandling. Prognosene går ut på at antall nye klager vil øke til 102.000 i 2010. Det pågår et viktig reformarbeid for å søke å rasjonalisere Domstolens virkemåte slik at den fortsatt kan fylle sin viktige funksjon. Protokoll 14 til Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen skal blant annet bidra til en mer rasjonell klageordning og effektivisering av domstolens saksbehandling. Fra norsk side har vi fremhevet betydningen av at protokoll 14 trer i kraft så fort som mulig, at domstolens sekretariat må styrkes og at statene selv må gjøre en betydelig innsats for å redusere domstolens arbeidsbyrde ved å forebygge menneskerettighetsbrudd, sørge for effektiv nasjonal prøvingsrett og for bedre veiledning til potensielle klagere.

Norge vil også styrke Europarådets rolle i konfliktforebygging gjennom å støtte tiltak innen demokratibygging og interkulturell forståelse, og være en pådriver for å styrke samarbeidet mellom Europarådet, EU, OSSE og FN. Samarbeidet med andre organisasjoner kan skape synergieffekter og forhindre dobbeltarbeid.

16. – 17. mai 2005 ble Europarådets tredje toppmøte avholdt i Warszawa. Toppmøtet vedtok støtte til reform av domstolen, etablering av et demokratiforum, interkulturell dialog med andre regioner og et forsterket samarbeid med OSSE og EU. Gjennomføring av toppmøtets handlingsplan var tema for Utenriksministermøtet i Strasbourg i november 2005 og vil fortsette å være en prioritert oppgave i Europarådet i tiden fremover. På utenriksministermøtet i mai i år overtok Russland formannskapet i Europarådet. Utenriksminister Støre deltok på møtet og hadde samtaler med den russiske utenriksminister Lavrov. Russland vil gjennomføre et bredt aktivitetsprogram i løpet av formannskapet. Norge og Russland samarbeider bl.a. om å arrangere en konferanse om funksjonshemmedes rettigheter i St. Petersburg i september.

For mer info se Europaportalen http://www.europaportalen.no/ og Europarådets hjemmesider http://www.coe.int/