Parlamentarisk leder Erna Solberg
stortingsrepresentant Finn Martin Vallersnes
Høyres Stortingsgruppe
Stortinget
0026 Oslo

Oslo, 20. juni 2006

Jeg viser til tidligere korrespondanse i mars i år om ovennevnte sak og til deres brev av 2. juni 2006, og jeg har følgende svar på deres spørsmål:

1. Regjeringen sendte detaljerte krav om full erstatning fra henholdsvis Syria ved diplomatisk note datert 20. mars d.å. og fra Iran ved diplomatisk note datert 6. april d.å. Det er hittil ikke mottatt økonomisk oppgjør fra noen av landene.

2. Syriske myndigheter uttalte i deres innberetning til FN av 22. februar d.å. at de ansvarlige for ambassadeanslaget skal straffeforfølges. Norge forventer at syriske og iranske myndigheter gir straffeforfølgningen den nødvendige prioritet i de respektive rettsapparater.

3. Norge rapporterte ambassadeanslagene i Damaskus og Teheran til FN i henhold til FNs generalforsamlings resolusjon 59/37 ved diplomatisk note fra Norges FN-delegasjon, datert 11. mai d.å. FN har i noter til Syria og Iran bedt disse landene om innen fire måneder å komme med merknader til Norges innberetning, inklusive å redegjøre for hvilke tiltak som er iverksatt overfor de ansvarlige for ambassadeanslagene.

4. Det er fremmet forslag i revidert nasjonalbudsjett om midler til fysisk sikring og blant annet innkjøp av skuddhemmende biler til utvalgte stasjoner, blant annet i Midtøsten. Tiltakene vil bli iverksatt så snart det gis klarsignal om at midlene er avsatt.

Departementet arbeider kontinuerlig med ambassadenes sikkerhet, og det gjelder så vel beliggenhet som ytre og indre sikkerhet. Anslagene har ført til ytterligere fokus på disse problemstillingene, og det arbeides med forsterket sikkerhet av flere ambassader i Midtøsten.

I Teheran har iranske myndigheter pr. i dag ikke iverksatt ytterligere tiltak rundt sikkerheten til den norske ambassaden. Under den såkalte karikaturstriden i februar i år responderte iranske myndigheter på utviklingen i situasjonen. Ekstra politi og paramilitære styrker ble tilkalt ved folkeansamlinger eller rykter om slike. Dette vil trolig skje dersom lignende situasjoner skulle oppstå i framtiden – noe jeg har understreket i klare ordlag til den iranske utenriksministeren.

I Damaskus har det vært utplassert syriske sikkerhetsvakter ved den utbrente norske ambassadebygningen for å forhindre tyverier. Alle norske eiendeler ble fjernet fra bygningen for to uker siden, da gjenoppbyggingsarbeidet tok fatt.

Ambassadens kanselli holder midlertidig til på Hotel Le Méridien Damas. Dette er en stor hotellbygning der det til enhver tid er en rekke utenlandske besøkende, forretningsreisende og turister, og hotellet har sitt eget sikkerhetsapparat.

Ambassadens lokale visummedarbeider er tre ganger i uken på den østerrikske ambassaden i Damaskus for å ta i mot visumsøknader og utlevere viserte pass. Sikkerhetstiltakene utenfor og inne i den østerrikske ambassaden anses som tilfredsstillende. Det er til enhver tid utplassert en eller to biler med sikkerhetspersonell ved ambassadørens residens og denne ordningen fortsetter i påvente av utnevnelse av ny ambassadør og residensen står tom.

Vi er ikke kjent med forhold på tjenestestedene som skulle tilsi at det er fare for gjentakelse av den type demonstrasjoner som førte til anslagene mot ambassadene for noen måneder siden.

5. Norges bilaterale forhold til Syria er for tiden preget av den forverrede menneskerettighetssituasjonen i landet. Ambassaden i Damaskus følger nøye med i prosessene mot opposisjonelle, i nært samarbeid med EU-ambassadene. Norsk kritikk mot forholdene framføres regelmessig i møter med landets myndigheter. Ambassadens arbeid i Damaskus har vært nyttig også hva gjelder informasjon og kunnskap om utviklingen i Irak, Iran, Libanon og i konflikten mellom Israel og palestinerne. Uansett regime i Damaskus er Syria en viktig aktør i Midtøsten, og Norge vil vektlegge sitt diplomatiske nærvær i Damaskus.

Når det gjelder Iran har vi fra norsk side, både før og etter angrepet på ambassaden i Teheran, søkt å kombinere en kritisk politisk dialog med en konstruktiv samarbeidslinje overfor iranske myndigheter. Dette er en linje vi har framhevet hos våre nærmeste partnere og som verdsettes. Vi har benyttet ulike anledninger i møter med iranerne til å fremme kritikk, vedrørende forhold som den forverrede menneskerettighetssituasjonen i landet, Irans steile politikk i den pågående atomstriden, og når det gjelder de kontroversielle uttalelsene om blant annet Israels eksistens og Holocaust-fornektelsene.

Vi har, som andre europeiske land, også søkt å engasjere Iran i konstruktivt samarbeid og dialog om blant annet energipolitiske utfordringer, med sikte på å styrke Irans rolle som ansvarsbevisst og forutsigbar partner i det internasjonale samarbeidet.

Angrepet på ambassaden i Teheran 7. februar i år førte til en meget skarp protest mot denne type brudd på grunnleggende kjøreregler og internasjonale rammebetingelser, og det er liten tvil om at hendelsene bidro til ytterligere å svekke Irans internasjonale posisjon.

Fra regjeringens side har vi like fullt ikke valgt å la disse uakseptable episodene og grove brudd på grunnleggende diplomatiske spilleregler lede til avvikling av den kritiske dialogen med Iran. Hovedutfordringen – også for Norge – er å bidra til at Iran blir en mer ansvarsbevisst og konstruktiv partner i det internasjonale samarbeidet. Alternativet til en slik politikk ville være en isolasjons- og boikottlinje.

Dette alternativet er selvsagt alltid tilstede – men vil kun bli aktuelt som en samlet reaksjon fra det internasjonale samfunnets side under ledelse av FNs sikkerhetsråd.

I den forbindelse hadde jeg anledning til å hilse velkommen USAs erklærte vilje til å delta i EU3-Iran-forhandlingene om atomstriden under mine samtaler med utenriksminister Rice i Washington D.C. i forrige uke.

Med vennlig hilsen
Jonas Gahr Støre