Utenriksminister Jonas Gahr Støre

Skriftlig spørsmål fra stortingsrepresentant Erna Solberg (H) om karikatursaken og ytringsfriheten

Stortinget, 16.03.06

Skriftlig spørsmål nr. 597 (2005-2006)

Karikaturene av profeten Muhammed har virket provoserende på muslimer verden over, noe Norge med rette har uttrykt forståelse for. Karikatursaken har imidlertid ført til at avisredaktører i bl.a. Jordan og Jemen er fengslet, sistnevnte risikerer dødsstraff. Dersom utenriksministeren er enig i at karikaturene faller innenfor det ytringsfriheten bør tillate, vil han selv, eller i samarbeid med andre nærstående land kommunisere dette til de to landene?

Utenriksministerens svar:

Etter min syn er det nå viktig å bidra aktivt til at karikatursaken ikke utnyttes til å legitimere innskrenkninger i ytringsfriheten eller andre grunnleggende menneskerettigheter. Vi skal være årvåkne overfor saker hvor enkeltpersoner risikerer straffereaksjoner i strid med grunnleggende menneskerettigheter som følge av publisering av karikaturtegningene. Dette er et helt grunnleggende hensyn for meg.

Norge kan på ulike måter og i ulike fora bidra til at ytringsfriheten ikke svekkes som følge av striden omkring karikaturtegningene ved å omtale dette der det er nødvendig. Dette er da også en del av det løpende arbeidet for å styrke menneskerettighetene, som alltid har høyeste prioritet i norsk utenrikspolitikk.

Den konkrete situasjonen representanten Solberg tar opp i sitt spørsmål om avisredaktører i Jordan og Jemen, gir grunn til stor bekymring, og departementet arbeider med å kartlegge deres situasjon nærmere.

Dersom det er grunn til å tro at de to redaktørene vil bli utsatt for straffeforfølgelse i strid med grunnleggende menneskerettighetsprinsipper, vil vi ta dette opp med de respektive lands myndigheter.

Samtidig er det viktig å være klar over at et svekket norsk omdømme i enkelte muslimske land, som følge av karikatursaken, kan innebære at visse former for norsk inngripen til fordel for fengslede enkeltpersoner kan virke mot sin hensikt.

Det er derfor nødvendig å avveie i hver enkelt situasjon hvilken tilnærmingsmåte som synes mest hensiktsmessig og virkningsfull. Jeg vil her føye til at i menneskerettighetsarbeidet har norske myndigheter et nært samarbeid med norske og internasjonale frivillige organisasjoner og det sivile samfunn, i tillegg til vårt arbeid gjennom FN-systemets organisasjoner, om hvilke kanaler og hvilke former for menneskerettighetsinnsats som er mest hensiktsmessig.