Historisk arkiv

Svar på et skriftlig spørsmål fra stortingsrepresentant Jon Lilletun (KrF) om Norges forhold til Cuba.

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Utenriksdepartementet

Utenriksminister Jonas Gahr Støre

Svar på et skriftlig spørsmål fra stortingsrepresentant Jon Lilletun (KrF) om Norges forhold til Cuba.

Stortinget 3. februar 2006

Spørsmål til skriftlig besvarelse nr. 399 (2005-2006)

Spørsmål fra representanten Jon Lilletun (KrF):

”Vil utenriksministeren arbeide for at menneskerettighetsdialogen med Cuba som ble suspendert av cubanske myndigheter i 2000 gjenopptas, og hvordan vil utenriksministeren sikre støtten til opposisjonelle på Cuba; hvordan vil utenriksministeren sikre et sterkt internasjonalt fokus på de fundamentale menneskerettighetsbruddene som finner sted på Cuba?”

Utenriksministerens svar:

Når det gjelder Norges forhold til Cuba, generelt sett, vil jeg i utgangspunktet også vise til mitt svar til representanten Erna Solbergs spørsmål i den ordinære spørretimen 1. februar d.å.

Kort tid etter regjeringsskiftet i fjor høst ble det tatt et initiativ til en gjennomgang av vår politikk overfor Cuba. Årsaken var at Norge var det eneste landet som videreførte en praksis med å invitere dissidenter til nasjonaldagsfeiringer. Som følge av denne praksisen forble norske diplomater avskåret fra all kontakt med cubanske ministerier og statsinstitusjoner. En videreføring av en politikk som innebærer at det ikke er kontakt med myndighetene, ville helt klart vanskeliggjøre vårt arbeid med å ivareta norske interesser – ikke minst også i forhold til menneskerettighetsforsvarere.

Regjeringen har derfor tatt de nødvendige skritt for at dialogen og kontakten med cubanske myndigheter kan gjenopptas. Det er mitt syn at slike kanaler for kontakt i det lengste bør holdes åpen for dialog, selv med myndigheter som kan ha svært avvikende politiske syn enn det norske.

Formålet med omleggingen av vår Cuba-politikk er dermed å kunne påvirke cubanske myndigheter, komme i bedre inngrep med hele det sivile samfunn, og holde en løpende kontakt med de miljøer som arbeider for fremme av demokrati, menneskerettigheter og dialog.

Alle de konkrete, operative sider knyttet til hvordan dette skal gjøres framover arbeides det nå med i Utenriksdepartementet og ved ambassaden i Havanna. På det nåværende tidspunkt er det derfor for tidlig å si om gjenopptakelse av en offisiell menneskerettighetsdialog med cubanske myndigheter er mulig og formålstjenlig. Men dette vil bli vurdert, også i lys av erfaringene med slik dialog med andre land.

Uansett vil vi gjennom dialog og jevnlig kontakt fremme våre holdninger, synspunkter og kritikk overfor cubanske myndigheter. Vi vil også spille en viktig rolle som støttespiller for menneskerettighetsforsvarere på Cuba. Dette vil skje gjennom fortsatt kontakt med opposisjonen og familiene til politiske fanger, noe som vi også har meddelt cubanske myndigheter.

Dessuten vil vi være i løpende dialog om menneskerettighetssituasjonen på Cuba med våre europeiske samarbeidspartnere, hvor vi igjen er på linje nå etter vår egen omlegging av politikken.

Norge har i lang tid vært engasjert i tiltak for å støtte og verne menneskerettighetsforsvarere, og vi samarbeider tett med likesinnede land på dette feltet.

For ytterligere å kunne strukturere og styrke dette arbeidet har vi også utarbeidet en veiledning som blant annet omhandler konkrete tiltak og samarbeidsformer for støtte til menneskerettighetsforsvarere.

Norge har siden 1993 stemt for FN-resolusjonen om opphevelse av USAs embargo mot Cuba. Norge har samtidig tatt avstand fra bruddene på menneskerettighetene på Cuba og støttet resolusjoner i FNs organ som kritiserer nettopp dette. Norge har også vært medforslagsstiller til resolusjonen i FNs menneskerettighetskommisjon om situasjonen for menneskerettighetene på Cuba.