Spørsmål til skriftlig besvarelse nr. 341

Spørsmål fra representanten Erna Solberg:
Det vises til brev fra statsministeren av 21. desember 2005 hvor han svarer følgende på hva konsekvensene for Norge vil være hvis Regjeringen anvender reservasjonsretten i forbindelse med EUs tjenestedirektiv: ”Dersom partene ikke blir enige skal den berørte delen av EØS-avtalen betraktes som midlertidig satt ut av kraft, med mindre EØS-komiteen bestemmer noe annet.” ”Den berørte delen” er svært generell. Hva er utenriksministerens vurdering av hvilket omfang det juridisk har?

Utenriksministerens svar:
EØS-avtalen er oppbygd slik at rettsaktene er samlet i 22 vedlegg, det vil si et vedlegg for hvert av de viktigste rettsområdene under avtalen. Når en rettsakt blir innlemmet i EØS-avtalen, vil det framgå av EØS-komiteens beslutning hvilket vedlegg den skal plasseres i. Teknisk sett formuleres dette som en endring av vedlegget.

Når EØS-avtalens artikkel 102 nr. 5 viser til ”den berørte delen av vedlegget”, siktes det for det første til det vedlegget til EØS-avtalen som rettsakten ville ha blitt plassert i, dersom den hadde blitt innlemmet.

For det andre viser denne formuleringen til de rettsakter i dette vedlegget som innholdsmessig står i saklig sammenheng med den rettsakten som ikke er blitt innlemmet. Om dette vil gjelde alle, eller bare noen av rettsaktene i et vedlegg, vil bero på en konkret avveining i EØS-komiteen etter de kriterier som er angitt i artikkel 102 nr. 2: "Det skal vurderes i EØS-komiteen hvilken del av et vedlegg til denne avtale som ville bli direkte berørt av det nye regelverk".

Det gjenstår betydelig arbeid med direktivutkastet innenfor EUs egen beslutningsprosess.