Stortingsrepresentant Børge Brende
Høyres stortingsgruppe
Stortinget

Oslo, 20. juni 2006

Burma

Jeg viser til ditt brev av 8. juni d.å. – og for øvrig til ditt skriftlige spørsmål nr. 1009 (2005-2006) – og jeg er glad for det engasjementet du viser i denne saken.

Forlengelsen av Aung San Suu Kyi’s husarrest er skuffende, høyst beklagelig og uakseptabelt.

Jeg har oppfordret Burmas State Peace and Development Council (SPDC) på det sterkeste til umiddelbart å løslate henne og de over tusen andre politiske fanger i Burma. Statssekretær Raymond Johansen og Norges ambassadør til Burma har i samtaler med burmesiske myndigheter gjort vår bekymring kjent og oppfordret regimet til å innlede en inkluderende og demokratisk politisk prosess.

Norge har i flere år arbeidet for demokrati i Burma og oppfordret til nasjonal forsoning og respekt for menneskerettigheter. Løslatelse av Aung San Suu Kyi er et viktig og nødvendig skritt på denne veien. Skal en forsoningsprosess gjennomføres i Burma, forutsetter dette at burmesiske myndigheter går inn i en konstruktiv dialog med National League for Democracy (NLD) under ledelse av Aung San Suu Kyi og de etniske grupperingene.

Debatten om å fremme Burma i Sikkerhetsrådet pågår fortsatt, med USA i spissen. Vi er positive til alle FN-ledede forsøk på å skape endring i Burma. Trusselen om en sikkerhetsrådsresolusjon kan forhåpentligvis sette mer fokus og økt press på regimet. Samtidig vil ikke en sikkerhetsrådsresolusjon være løsningen på alle Burmas problemer.

Fra norsk side vil vi løpende vurdere hvordan vi skal støtte opp om internasjonale tiltak for å bidra til nødvendige endringer, i demokratisk retning, i Burma.

At FNs visegeneralsekretær for politiske saker, Ibrahim Gambari, nylig fikk møte Aung San Suu Kyi er positivt, men det er langt fra nok, så lenge ikke husarresten oppheves og politiske fanger løslates. Vi håper likevel at Gambaris besøk vil være starten på en åpnere linje mellom FN og landets myndigheter, og at en ny spesialrepresentant vil få de frie tøyler og handlingsrom som hans stilling krever.

Norge har vært blant den burmesiske opposisjonens viktigste støttespillere, og regjeringen vil videreføre støtten og dette gode samarbeidet.

Norge har så langt sett det som formålstjenlig å arbeide for en mer samlet internasjonal tilnærming og vi slutter fortsatt opp om EUs felles holdning vedrørende Burma. Denne innebærer som kjent begrensede sanksjoner overfor landet, inkludert våpenembargo, visumnekt og frys av midler for medlemmer av militærregimet. I tillegg til støtten til EUs tiltak, kommer oppfordringen fra regjeringen til norske borgere og bransjeorganisasjoner om ikke å handle med, investere i eller reise til Burma.

Vi må samtidig erkjenne at det finnes få internasjonale eksempler på at isolering tvinger fram demokratiske endringer. Jeg er derfor opptatt av at vi finner fram til virkemidler som kan skape slike. En kritisk og nyansert dialog med regimet, i kombinasjon med støtte til demokratikreftene, samt humanitær bistand, kan være viktige elementer i en slik politikk, selv om grunnlag for dialog i dag ser ut til å være begrenset.

Målet er uansett ikke et isolert Burma, men et endret Burma.

Med vennlig hilsen
Jonas Gahr Støre