Utenriksminister Jonas Gahr Støre

Innstilling fra utenrikskomiteen om forslag fra stortingsrepresentantene Trine Skei Grande og Anne Margrethe Larsen om et utvekslings- og samarbeidsprogram mellom muslimske land og Norge

Stortinget 2. juni 2006

(Innst. S. nr. 157 (2005-2006), jf. Dokument nr. 8:36 (2005-2006))

Utdrag fra debatten. For hele debatten og de endelige referater se www.stortinget.no

Utenriksminister Jonas Gahr Støres innlegg:
Jeg skal være kort. Jeg synes det har vært en god og interessant debatt.

Jeg vil berømme forslaget og intensjonen bak det. Jeg har som representanten Larsen nå viste til, i et brev uttalt meg om forslaget. Vi skal studere komiteens innstilling nøye og ta med oss inntrykkene fra debatten.

Jeg synes det er veldig positivt at alle partier – jeg synes nyansene her ikke er det vesentlige – gir uttrykk for og vektlegger betydningen av disse kontaktene. Vi vil følge dette opp.

Jeg vil særlig trekke fram det representanten Lilletun snakket om, nemlig beredskapen. Dette er litt som en forsikringspolise, tror jeg. Det er viktig mens vi har det, av mange forskjellige grunner. Men det er særlig viktig å ha hatt det når det kommer behov. Vi merket vel, som representanten Lilletun sa, under de mest opphetede delene av karikaturstriden at vi hadde gode kontakter å trekke på. Vi var ikke rådløse om hvor vi skulle henvende oss. Det å få et bredere nettverk tror jeg er viktig.

Jeg vil bare til slutt, fordi det er framme i vår aktuelle debatt nå også, nevne at jeg er litt skeptisk til begrepene «muslimske land» og «den muslimske verden», for jeg er ikke helt sikker på hva som menes med det.

Jeg tror tendensen til å dele verden inn i muslimer og kristne lett bringer oss over til «de» og «vi» og i retning av den teorien som ligger der ute om at det er en «clash of civilizations».

Det finnes altså mange mennesker med muslimsk tro som ikke lever i muslimske land eller den muslimske verden, og det finnes mange mennesker med kristen tro som lever i det man da ville definere som et muslimsk land. Iran, som vi skal snakke om senere i dag, er ett eksempel, og vi har Tyrkia som et annet.

Det er temaene, å kunne ha dialog om ytringsfrihet, organisasjonsfrihet, menneskerettigheter og rettsstat i et bredt spekter med mange ulike land, jeg mener vi skal forfølge, og definisjonen «den muslimske verden» kan lett bringe oss på villspor.

***

Se også brev til Stortinget datert 07.03.06 om synspunkter på forslaget fra stortingsrepresentantene Trine Skei Grande og Anne Margrethe Larsen om et utvekslings- og samarbeidsprogram mellom muslimske land og Norge (Dok. nr. 8:36, 2005-2006).