Utenriksminister Jonas Gahr Støre

Svar på spørsmålene nr 2, 3, 4 og 5 (Kambodsja, Nordområdene/havrett, Cuba, Barentshavet/fiske) fra representantene Vallersnes (H), Dørum (V), Solberg (H) og Korsberg (FrP)

Stortinget, 1. februar 2006

For det endelige referatet fra hele spørretimen; se www.stortinget.no

Spørsmål 2 (Kambodsja)

Finn Martin Vallersnes (H):

«Kambodsja har mottatt mye støtte etter kommunistgeriljaens fall i 1979, også fra Norge. I 2004 fikk landet besøk av HKH Kronprinsen samt bistand til helsetiltak. De siste månedene har vi sett en klar svekking av rettsstaten. Ledende menneskerettighetsaktivister som Pa Nguon Tieng, Kem Sokha og Yeng Virak er fengslet. FNs menneskerettskommissær, Human Rights Watch og Amnesty er bekymret. Hvilke muligheter har Regjeringen til å øve innflytelse på myndighetene i Kambodsja i denne saken, gjerne sammen med andre land?»

Utenriksminister Jonas Gahr Støre:

Først og fremst er jeg glad for å kunne fortelle at de tre menneskerettighetsaktivistene som representanten Vallersnes viser til, og dessuten journalisten Mom Sonando og fagforeningslederen Rong Chhun, ble løslatt i midten av januar i år.

Regjeringen deler like fullt bekymringen for den negative politiske utviklingen i Kambodsja og de alvorlige bruddene på menneskerettighetene som har funnet sted i den siste tiden.

Hvilke muligheter har så Regjeringen til å øve innflytelse på myndighetene i Kambodsja? La meg nevne noen eksempler på arbeidsformer og virkemidler:

Norge har i lang tid vært engasjert i tiltak for å støtte og verne menneskerettighetsforsvarere, og vi samarbeider nært med andre land på dette området. Det er først og fremst et fortsatt samlet internasjonalt press som kan styrke og verne om menneskerettighetene i dette området.

Fra vår side har vi nylig utarbeidet en veiledning til våre utenriksstasjoner som bl.a. forteller om konkrete tiltak og samarbeidsformer som kan benyttes i menneskerettighetsarbeid og støtte til menneskerettighetsforkjempere.

Norges ambassadør til Thailand hadde i midten av januar et møte med sin kambodsjanske kollega hvor vår bekymring for ytringsfriheten i Kambodsja generelt og situasjonen til menneskerettighetsforkjempere spesielt ble understreket. Slike kontakter vil bli videreført, også i internasjonale fora.

På samme tid sluttet Norge seg til en EU-erklæring om den forverrede politiske situasjonen i landet.

Jeg kan også legge til at Norge har bidratt med i alt 6,6 mill. kr til Røde Khmer-tribunalet, som etableres som en ekstraordinær enhet innenfor Kambodsjas eksisterende domstolsvesen som en blanding av en nasjonal domstol og et internasjonalt tribunal. Dette såkalte United Nations Assistance to the Khmer Rouge Trials, UNAKRT, vil utgjøre et viktig, normsettende instrument for rettsoppgjør og forsoning i Kambodsja – til støtte for rettsstaten og for fremme av respekten for menneskerettighetene.

Finn Martin Vallersnes (H):

Jeg vil takke utenriksministeren for svaret og redegjørelsen. Jeg håper at det er et engasjement som er generelt uansett hvor disse landene ligger på kloden og hvilke forhold vi har til de politiske systemene.

Selvfølgelig er det gledelig med den løslatelsen som har skjedd, og som jeg skjønner skjedde omtrent på den tiden da vi leverte inn dette spørsmålet. Men hendelsen står jo likevel ved lag – en blir fengslet for fredelige meningsytringer. Som tidligere lege har jeg sans for slike lignelser, og jeg ser det som et symptom på en tilstand i dette landet.

Kan utenriksministeren gi en vurdering av om han er av den oppfatning at utviklingen i demokratisk retning er i riktig retning, eller om det nå går feil vei?

Utenriksminister Jonas Gahr Støre:

La meg først si at det humanitære engasjementet i Kambodsja har vært i en utfasing for Norges del siden 2001. Vi gir ikke midler direkte til landets myndigheter, men via FN, Røde Kors, osv.

Utviklingen i Kambodsja har visse særtrekk av et styresett som har sittet lenge, og der utskiftningene og fornyelsen kan synes å mangle. Jeg tror samtidig at det å holde et internasjonalt press på et land som har vært gjennom store belastninger, intern krig og krig og ustabilitet i regionen, er den veien vi må gå. Statsminister Hun Sen uttalte ifølge BBC nylig at man skal trekke tilbake anklagene mot de fem løslatte personene som representanten stilte spørsmål om. Jeg tror det er et uttrykk for at internasjonalt press i slike saker faktisk nytter, og at det må være veien å gå, nemlig å holde Kambodsja ansvarlig.

Vi må ha øye for at landet har en historie som gjør at vi ikke kan forvente endring like fort som i andre land, men dette landet er så integrert i regionen og verden at internasjonalt press faktisk kan nytte.

Finn Martin Vallersnes (H):

Jeg deler langt på vei den vurderingen av utviklingen i Kambodsja. FN organiserte valg der i 1993. Så gikk det ti år til en fikk forbud mot alle typer demonstrasjoner, og nå ser vi at en fengsler politiske motstandere og menneskerettighetsforkjempere.

Det er selvfølgelig gledelig å se at internasjonalt press ser ut til å ha en virkning, men det gjenstår å se den langsiktige utviklingen.

Oppgaven nå må være å holde oppe engasjementet i det internasjonale samfunnet, både diplomatisk og knyttet til vurderinger av bistand og utviklingshjelp. Skal det være et reelt demokrati, må vi forvente at innbyggerne kan føle seg trygge for at de ikke blir fengslet for meningsytringer.

Jeg oppfatter utenriksministeren slik at Norge vil opprettholde sitt press både gjennom internasjonale kanaler og gjennom vurderinger av de direkte norske tiltakene i Kambodsja.

Utenriksminister Jonas Gahr Støre:

Jeg kan bekrefte det som representanten Vallersnes oppfordrer oss til, at vi vil ha et slikt engasjement, både gjennom våre bilaterale kontakter med Kambodsja, som ikke er mange, og gjennom våre kanaler i regionen.

Jeg tror den regionale utviklingen her blir veldig viktig. Vi vet at vi her har en region som for tyve–tredve år siden var gjennom store tumulter og krig. Vi hadde håpet tidlig på 1990-tallet, som representanten viste til, men nå er det tegn på at den demokratiske impulsen som kom i 1993, ser ut til å bli utmattet. Det må vi sette på dagsordenen regionalt gjennom FN og i de bilaterale kontaktene vi har.

Spørsmål 3 (Nordområdene, rettsvitenskapelig forskning)

Odd Einar Dørum (V):

Jeg tillater meg å stille dette spørsmålet til utenriksministeren: «Nordområdene er av vital betydning for Norge, både på grunn av geopolitiske hensyn og store naturressurser. Situasjonen i nordområdene reiser en rekke spørsmål av rettslig art. I hvilken grad vil utenriksministeren bidra til å legge til rette for ytterligere rettsvitenskapelig forskning med fokus på nordområdene, særlig i forbindelse med havrettslige spørsmål?»

Utenriksminister Jonas Gahr Støre:

Nordområdene er Regjeringens viktigste strategiske satsingsområde i tiden framover. En omfattende og helhetlig satsing på nordområdene innebærer at vi må skaffe oss et best mulig kunnskapsgrunnlag for å kunne gjøre gode vurderinger, fatte riktige beslutninger og prioritere tydelig og godt.

Forvaltning, utvikling og formidling av kompetanse og kunnskap er av strategisk betydning for denne politikken. Innsikt i større sammenhenger og grenseoverskridende effekter gir norsk forskning og kunnskap relevans både for våre nærmeste naboer og i et større perspektiv. I nordområdene forvalter vi ressurser og miljø av global betydning. Det er Regjeringens ambisjon at vi bl.a. gjennom et nytt tiltak som Barents 2020 skal befeste Norges posisjon som ledende kunnskapsnasjon i nordområdene.

Bærekraftig utvikling og forsvarlig utnyttelse av naturressurser til havs må skje innenfor forutsigbare rammer av folkerettens regler. FNs havrettskonvensjon av 1982 utgjør den overordede rettslige ramme for all fredelig utnyttelse av havområdene. Norge har lange og solide tradisjoner for engasjement i utvikling og gjennomføring av havrettens regler.

Det norske forvaltningsapparatet innehar betydelig kompetanse på dette feltet, noe jeg vet representanten Dørum også er kjent med og har arbeidet med som statsråd. Det har hele tiden vært en forutsetning å ha en slik kunnskap for ivaretakelse av norske interesser på dette viktige området generelt og i forhold til nordområdene spesielt.

Det foreligger omfattende og verdifulle arbeider innenfor internasjonal og vår egen havrettslige forskning. Denne forskningen har også gitt næring til myndighetenes arbeid. Det gjelder ikke minst spørsmål knyttet til f.eks. miljøregler til havs, forvaltning av levende ressurser og delelinjeprinsipper, for å nevne noe.

Det nevnte Barents 2020-prosjektet vil bidra til å utvikle andre saksområder der det kan være et større behov for en samordnet forskningsinnsats, inklusiv på det naturvitenskapelige og teknologiske feltet. Disse innsatsområdene vil imidlertid bli vurdert nærmere av et ekspertutvalg for nordområdene under ledelse av rektor Jarle Aarbakke.

Odd Einar Dørum (V):

Jeg deler fullt ut både statsrådens og Regjeringens definisjon av viktigheten av nordområdene. Venstre gjør det, selvfølgelig, av de grunner statsråden har anført. Jeg er også glad for at Regjeringen benytter de fleste anledninger som mulig til å fremme dette.

Jeg oppfatter svaret som positivt, fordi det innebærer en erkjennelse av at vi har en forpliktelse, og vi har en mulighet. Noe av det som bygger sivilisasjonen, er bl.a. rettskraftige regler.

Når jeg har formulert spørsmålet som jeg har gjort, er det ikke fordi jeg ikke vet at norsk forvaltning har kompetanse, men det er fordi mye av det utviklingsarbeidet som skjedde på 1970-tallet, som ble gjennomført bl.a. av daværende statsråd Evensen, tror jeg nok av flere gode grunner kan trenge en videreutvikling i vår tid. For det første har vi nasjonale grunner til å opptre på en skikkelig og ordentlig måte, slik statsråden har sagt det, og for det andre berører vi store områder som er en del av allmenningen på kloden.

Noe av det som gir små nasjoner mulighet til å sette tone, er å sørge for at retten er god, at rettskilden er bra. Jeg sier med ettertanke at rettsvitenskapelig forskning aldri har vært veldig sterkt utviklet i Norge. Det trengs å satses på den, og det er derfor jeg har stilt spørsmålet som jeg har gjort. Jeg vil understreke viktigheten av det.

Utenriksminister Jonas Gahr Støre:

Jeg mener representanten Dørum har stilt et betimelig spørsmål, og jeg tar det med som et konstruktivt innspill. Jeg tror at noe av utfordringen vår ligger i kunnskapsformidling av rettskilder. Jeg merker det selv i samtaler med andre land, at det er utfordrende å formidle hva havretten, suverenitetsprinsippene og jurisdiksjonen består i.

Det pågår nå et interessant arbeid med å kartlegge kontinentalsokkelens rekkevidde nordover, som representanten Dørum er kjent med. Den strekker seg opp mot polområdet. Dette er et rettslig utredningsområde som grenser opp mot forskning og frambringelse av ny kunnskap.

Jeg vil legge til at vi i Norge bør ha det perspektiv at rett ikke er en stabil tilstand – det er i utvikling. Derfor legger vi så stor vekt på betydningen av suverenitetshåndhevelse og nærvær for å underbygge den suvereniteten. Men vi vil alltid – og det er min erfaring – være i nær kontakt med eksterne juridiske miljøer, slik at det ikke bare er våre egne rettskilder, Utenriksdepartementets rettsavdeling og lovavdelingen i Justisdepartementet, som besitter sannheten, men at vi også får påfyll fra forskning internt i Norge og også internasjonalt.

Odd Einar Dørum (V):

Jeg setter pris på den reflekterende dialog statsråden og jeg kan ha her, fordi den er av nasjonal interesse og også av interesse for landets posisjon internasjonalt.

Jeg er selvfølgelig helt enig i at det alltid er et behov for en formidling av rettsvitenskapelig innsikt og kompetanse og at det aldri kan undervurderes. Det opplever vi gang på gang i det praktiske arbeidet med kompliserte og vidtrekkende politiske spørsmål. Jeg har selv opplevd det i en tidligere fase av mitt liv, f.eks. i møte med sider av EU-systemet.

Når jeg understreket behovet for å se på forskningen, er det fordi rettsvitenskap er under utvikling, og fordi vi både i Norge og også i samspill med internasjonale miljøer kan bidra. Så jeg vil nøye meg med å oppfordre statsråden til å se på de juridiske miljøer vi har ved våre juridiske fakulteter både i Bergen, Oslo og Tromsø som har kompetanse og innsikt, og at det også er slik, vil jeg tro, at Forskningsrådets satsing for å bidra i nordområdene vil kunne se nytten av det.

Jeg sender dette signalet til statsråden fordi han har gitt meg en åpen hånd på vegne av vårt folkelige fellesskap, og ønsker å uttrykke meg på denne måten: Rettsvitenskap er viktig, det er med rett vi bygger sivilisasjonen.

Presidenten: Ønsker utenriksministeren å svare?

Utenriksminister Jonas Gahr Støre:

Siden vi får anledningen, ønsker jeg å svare på det. Jeg skal ha en redegjørelse i Stortinget i neste uke om utenrikspolitikken hvor dette med vektlegging av et samfunn bygd på rett, også internasjonalt, som sikrer mot at man tar seg til rette på vegne av makt, blir en viktig komponent. Men jeg vil også legge til at de rettslige spørsmål blir veldig viktig for oss i nordområdene i sammenheng med de ulike aktivitetene, ikke minst på energisiden. Det reiser seg da rettslige spørsmål, eller det kan komme spørsmål fra andre om hvordan denne aktiviteten står seg i forhold til våre rettslige forpliktelser.

Der tar jeg signalet fra representanten Dørum som et godt innspill med hensyn til det å ruste opp vår egen beredskap til å kunne møte diskusjoner knyttet til alt fra tjuvfiske til oljeaktiviteter i Barentshavet. Det er en del av samfunnsperspektivet i Barents 2020 at vi også ser på de rettslige tilstandene. Men jeg kan bare slutte meg til den vektlegging som representanten har gitt, og har sagt at vi skal se på det med fornyet interesse.

Spørsmål 4 (Cuba – Norge)

Erna Solberg (H):

Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til utenriksministeren: «Utenriksministeren uttalte i Dagsavisen 24. januar at han vil «gjenoppta dialogen med cubanske myndigheter», dvs. med Fidel Castros autoritære regime. Opposisjonen på Cuba vil heretter bli utestengt fra norske 17. mai-mottagelser, dvs. resten av opposisjonen som ikke ennå er fengslet, henrettet eller jaget i eksil. Hvor store forventninger har utenriksministeren til at en dialog, basert på diktat fra Fidel Castro, vil fremme demokratiet på Cuba?»

Utenriksminister Jonas Gahr Støre:

Jeg vil først få oppklare en åpenbar misforståelse i representanten Solbergs spørsmål, der hun antyder at Regjeringen innleder dialog med cubanske myndigheter «basert på diktat fra Fidel Castro».

Regjeringen har til hensikt å kunne påvirke cubanske myndigheter, komme i inngrep med det sivile samfunn, holde en løpende kontakt med dem som ønsker demokrati, menneskerettigheter og utvikling, og fremme norske interesser i landet og regionen. Derfor besluttet Regjeringen å ta skrittet ut av en isolert posisjon, der vi hadde svake eller ingen muligheter til å nå noen av disse målene.

Regjeringen mener at vi i det lengste bør holde kanalene åpne for dialog, selv med myndigheter som kan ha svært avvikende politiske syn i forhold til oss. Listen over slike land er dessverre lang, og jeg skal ikke ramse dem opp her.

Grunnen er at vi – basert på erfaring – mener at vi gjennom dialog, og når det er nødvendig, gjerne kritisk dialog, kan påvirke mer enn ved å stå på utsiden.

Når det gjelder Cuba, var situasjonen den at Norge sluttet seg til EUs vedtak i 2003 om å innføre en praksis med å invitere dissidenter til nasjonaldagsfeiringer. Cubanske myndigheter svarte med å fryse all kontakt med disse landene. Ved årsskiftet 2004-2005 gikk EU bort fra denne praksisen og innrettet seg slik at kontaktene til myndighetene ble gjenopprettet.

EU erfarte at man ved å miste kontakten med myndighetene svekket mulighetene til å få en bedring av situasjonen, både for politiske rettigheter og for menneskerettighetssituasjonen i landet.

Norge fortsatte denne praksisen. Til sist var vi det eneste europeiske landet med en slik praksis. Jeg tror Romania var det siste landet som gikk bort fra den. Som resultat ble norske diplomater på Cuba avskåret fra all kontakt med cubanske myndigheter, det vil også si med alle departementer og statsinstitusjoner.

Norge spiller en viktig rolle som støttespiller for menneskerettighetsforkjempere på Cuba. For å kunne videreføre dette engasjementet, for å skape muligheter for et enda større engasjement overfor det cubanske samfunn, for å sikre et bredere kontaktnett og for å støtte kontakter mellom norske og cubanske organisasjoner ble cubanske myndigheter meddelt den 5. januar at praksisen med å invitere dissidenter til vår nasjonaldagsfeiring ville opphøre. Samtidig ble det understreket at det norske engasjementet til støtte for menneskerettigheter på Cuba ville bli videreført. Etter dette er forbindelsene mellom cubanske myndigheter og Norges ambassade blitt normalisert.

Vedtaket fra 2003 om å invitere dissidenter til nasjonaldagsarrangementer var ledd i en bred internasjonal reaksjon på menneskerettighetssituasjonen i landet. EUs vurdering var at tiltaket ikke bedret situasjonen. EU-landene valgte å styrke kontakten med menneskerettighetsforkjempere på en annen måte enn ved å invitere dem til nasjonaldagsfeiringene.

Regjeringens vurdering var at vi oppnådde lite ved å stå alene tilbake. Norge spiller en viktig rolle som støtte for menneskerettighetsforkjempere på Cuba. Vår vurdering var at vi kommer bedre i posisjon til å videreføre denne rollen de øvrige 364 dagene i året. Norge har bygd opp et godt kontaktnett med ulike deler av det sivile samfunnet på Cuba. Det vil vi utnytte i tiden som kommer.

Erna Solberg (H):

Nå er det slik at Fidel Castros regime stilte som diktat for å ha dialog med norske myndigheter at man sluttet å invitere dissidenter til 17. mai-feiringen. Jeg synes derfor det er helt rimelig å si at man nå har valgt å følge det diktatet fra norske myndigheters side.

Jeg registrerer også at statsråden var veldig prinsipielt opptatt av menneskerettigheter i svaret til representanten Vallersnes, og mente man skulle slå hardt ned på menneskerettighetsbrudd. Jeg mener altså at det er viktig å slå hardt ned på regimer, selv om venstresiden i Norge har en tendens til å skjønnmale situasjonen på Cuba. Det synes som man har en tendens til å glemme at det har vært en bølge av henrettelser, arrestasjoner, bruk av tortur, dødsstraff, hjernevasking, angiveri og undertrykking, ikke minst av homofile.

I fjor gav Norge fem personer fra Cuba, som var homofile, asyl i Norge på grunn av den forfølgelsen som skjer, og den er forverret. Derfor synes jeg det er viktig at vi opprettholder et høyt markeringsnivå på menneskerettigheter overfor regimet på Cuba.

Utenriksminister Jonas Gahr Støre:

Jeg kan slutte meg til det representanten Solberg her sier. Jeg vil si at vi med den posisjonen vi nå er i, kan ha det på en mer markert måte. Den norske ambassaden på Cuba har, som jeg sa, et bredt kontaktnettverk inn mot menneskerettighetsmiljøer. Jeg nevnte til representanten Vallersnes at vi nå har utarbeidet en veldig praktisk håndbok til hvordan ambassadene kan støtte menneskerettighetsforkjempere. Den vil selvfølgelig også bli nyttig på Cuba.

Jeg tror da, for å oppsummere, at dette er et bedre tiltak enn symbolske årlige markeringer ved å invitere folk på 17. mai. Vi kan gjøre dette 364 andre dager i året på ulikt vis. Og vi står her på linje med EU, som jeg vet at representanten Solberg ellers vektlegger i utenrikspolitisk samordning.

La meg også nevne at vi har den situasjon på Cuba at de er utsatt for en embargo fra USA. Det har Norge stemt mot siden 1993, og for en opphevelse av den embargoen, samtidig som vi hele veien tar avstand fra menneskerettighetsbrudd. Det tror jeg vi nå kommer i en bedre posisjon til å gjøre på en måte som blir markert og som blir lyttet til.

Erna Solberg (H):

Hvordan en politikkendring skjer gir ofte signaler til dem som har ønsket seg den politikkendringen om hvilken innflytelse de har og hvilke signaler som er gitt.

I denne sammenhengen er bakgrunnen, i alle fall ifølge offentlige media, at Gerd Liv Valla, etter å ha vært på besøk på Cuba og etter å ha møtt fagbevegelsen på Cuba, som er en integrert del av Castros undertrykkelsesregime – det er ingen fri fagbevegelse på Cuba – tok dette spørsmålet opp med Regjeringen, og så fulgte Regjeringen opp det Gerd Liv Valla sa.

Det betyr at den bevegelsen som den norske regjeringen har gjort, leses som at det cubanske regimet har klart, gjennom sin kontakt med norske LO, å forandre Regjeringens standpunkt. Det oppfattes som en seier for cubanske myndigheter, og som et tap for de opposisjonelle på Cuba. Bekymrer ikke det statsråden?

Utenriksminister Jonas Gahr Støre:

Jeg tror noen ganger det er slik at man leser og får budskap som man ønsker å få et budskap. Jeg vil i denne sal få bekrefte at jeg kort etter at jeg ble utenriksminister igangsatte arbeidet med en full gjennomgang av vår politikk i forhold til Cuba basert på den holdning som jeg har redegjort for i mitt svar, om at dialog vil gi oss bedre adgang til å komme med innspill til cubanske myndigheter. Det er ikke på bakgrunn av noen enkelts reise til Cuba, det er på bakgrunn av den holdning at vi har sett utviklingen siden 2003 gå i en retning som har svekket de mulighetene vi har til påvirkning.

Derfor mener jeg at vi gjennom dette har sendt et signal om at vi ønsker dialog. Jeg tror cubanske myndigheter vil oppfatte at det gir dem besvær fordi vi kommer til å kunne ta opp saker knyttet til menneskerettighetssituasjonen på langt flere områder. Kanskje blir det også starten på en mer prinsipiell debatt om slike isolerte symbolske boikotter, som ikke blir lagt merke til, fører til resultater.

Når det gjelder måten det blir lest på, har jeg også merket meg at Kristelig Folkeparti, som satt i den forrige regjeringen, har gitt full støtte til dette tiltaket og mener at det er et riktig valg. Så jeg tror ikke dette bildet er entydig i det politiske miljøet om hvordan det er blitt lest.

Spørsmål 5 (Barentshavet, fiskeressursene)

Øyvind Korsberg (FrP):

Jeg har følgende spørsmål til utenriksministeren: «Det ukontrollerte overfiske i Barentshavet og andre havområder, er miljøkriminalitet som kraftig svekker en bærekraftig forvaltning av fiskeressursene. Overfiske utgjør store verdier, ca. 2 mrd. kr årlig, og medfører dessuten reduserte kvoter for ordinært fiske. Hvilke konkrete tiltak vil Regjeringen iverksette for å få kontroll med overfiske, slik at det blir en bærekraftig forvaltning av fiskeressursene?»

Utenriksminister Jonas Gahr Støre:

Regjeringen deler den bekymring som representanten Korsberg gir uttrykk for når det gjelder ulovlig fiske. Ukontrollert fiske – ulovlig, urapportert og uregistrert fiske, eller såkalt «IUU-fiske» som det kalles på fagspråket – er et globalt problem.

Regjeringen ser svært alvorlig på dette, og vi prioriterer derfor arbeidet mot ulovlig, uregistrert og urapportert fiske høyt.

Det er nødvendig med en bred, systematisk tilnærming, både i forhold til samarbeidspartnere i fiskeriforvaltningen i våre nærområder og internasjonalt i ulike forvaltningsorganisasjoner og i FN.

I Soria Moria-erklæringen slås det uttrykkelig fast at det uregulerte fisket, særlig i Barentshavet, er et alvorlig miljøproblem og et økonomisk problem, og at det må stoppes. Flere statsråder har dette på sin dagsorden, i første rekke fiskeri- og kystministeren, som har et meget bredt engasjement på dette området, men også justisministeren, forsvarsministeren, miljøvernministeren og jeg selv.

Regjeringen har styrket Kystvaktens evne til ressurskontroll og tilført Fiskeridirektoratet midler som vil styrke den samlede innsatsen mot slik fiske.

Vi arbeider med å få bukt med problemene knyttet til omlasting i Barentshavet med påfølgende uregistrerte landinger i tredjeland. Dette tar jeg opp i samtaler med mine europeiske kollegaer, senest i går i en samtale med min spanske kollega.

I forhold til russiske myndigheter har dette vært drøftet innenfor rammen av Den blandede norsk-russiske fiskerikommisjon og i denne kommisjonens underorgan Det permanente utvalg for forvaltnings- og kontrollspørsmål. Saken vil bli tatt opp under de besøk som både fiskeri- og kystministeren og jeg selv vil avlegge i Moskva nå i februar. Og jeg kan bekrefte at det kommer til å stå på dagsordenen også når den russiske statsministeren kommer på besøk til vår egen statsminister i mars.

Fiskeri- og kystministeren skal – i tillegg til samtaler med sin russiske kollega – i nær framtid også drøfte kontrollspørsmålene med EU-kommissær Borg i Brussel og med sin islandske, svenske og spanske kollega.

Det er av stor betydning at vi klarer å mobilisere flest mulig i kampen mot ulovlig fiske.

Avhengig av utviklingen og de nevnte drøftelser og tiltakene vil Regjeringen løpende og offensivt vurdere behovet for eventuelle ytterligere tiltak.

Øyvind Korsberg (FrP):

Jeg takker statsråden for svaret, og er enig i at en dialog og felles forvaltning av disse havområdene er helt nødvendig og av avgjørende betydning.

På veien dit tror jeg man er nødt til å innføre noen tiltak. Man har muligheter for kontrollpunkt i Barentshavet. Man har muligheten til å innføre landingsnekt, man kan inndra lisens, man kan styrke Kystvakten og ikke bare byråkratiet og Fiskeridirektoratet, og man kan ha kontrollører om bord. Man har en rekke muligheter dersom man ønsker det – foruten den dialogen med andre parter, for det tror jeg kommer til å bli viktig.

Statsråden var inne på, gir vel Havrettstraktaten muligheter for omlastingsfartøy til å gå inn i de ulike økonomiske sonene.

Ser man på det som har vært gjort lenger sør når det gjelder fiske av tunfisk, har man der innført en felles kontrollordning på lik linje med den som man har for fiskefartøy. Vil statsråden jobbe aktivt for også å innføre en slik ordning i Barentshavet, og når kan man forvente en løsning?

Utenriksminister Jonas Gahr Støre:

Det første jeg vil si, er at alle de tiltakene som representanten Korsberg nevner, vurderer vi fortløpende – og de blir brukt fortløpende. Samtidig står vi overfor en del ganske krevende juridiske spørsmål, som det at man kan seile fritt gjennom et område med ulovlig last. Jeg tror dette er et kontrollspørsmål som vi må samarbeide med Russland om, men det er i første rekke et landingsproblem. Norsk fisk som landes i Norge, blir veid og telt, for å si det på den måten, mens mye ulovlig fisk uregistrert blir tatt inn i de europeiske markedene. De ulike erfaringene og tiltak som gjøres i andre land på andre fiskesorter med andre typer fiskefartøy, vil vi selvfølgelig studere nøye og vurdere om de kan passe for norske forhold.

Øyvind Korsberg (FrP):

Jeg takker statsråden for svaret. Jeg er for så vidt enig i at dette er et vanskelig juridisk område å forholde seg til, men det man skal være klar over, er jo at overfiske og miljøkriminalitet i Barentshavet har en svært lang tradisjon. Det har pågått i flere tiår, og når man så ser at de ordinære tildelingene av fiskekvotene går ned år for år, er det på høy tid at man nå faktisk begynner å gjøre noe konkret i Barentshavet og ikke bare lar møter og byråkratiet ta seg av det. Jeg tror man faktisk må gjøre noen konkrete grep, slik at også andre nasjoner ser at Norge ønsker å håndheve det vi har ansvaret for.

Som kyststat er Norge akkurat like suverent til å trekke en 200-milsgrense rundt Svalbard som rundt fastlandet. Har Regjeringen og statsråden vurdert å innføre den type tiltak også rundt Svalbard, der vi i dag har en fiskerivernsone?

Utenriksminister Jonas Gahr Støre:

Jeg vil først bare si, som jeg sa i mitt tilsvar, at vi løpende gjør en lang rekke ting av praktisk art. De siste episodene som det har vært rapportert bredt i mediene om, nemlig oppbringing av fartøyer og disputter med andre lands trålermyndigheter og redere, viser en ganske høy profil og en passe profil fra norsk side. Men vi følger dette fortløpende, ikke minst at Kystvaktens kapasitet og konkrete tilstedeværelse i havet er god nok. Det må vi komme tilbake til når vi planlegger videre også for Forsvarets nærvær.

Når det gjelder spørsmålet om fiskevernsonen rundt Svalbard og en alternativ tilnærming gjennom å opprette en 200-mils økonomisk sone, så har ikke Regjeringen noen annen holdning til det enn det Norge har hatt til nå, nemlig at fiskevernsonen gir oss, solid plantet i folkeretten, muligheter til å drive god forvaltning av fiske. En utvikling i den posisjonen er ikke noe som i dag ligger på Regjeringens dagsorden, men som vi selvfølgelig må ha et åpent blikk for å følge som all annen folkerett, jf. det svaret vi hadde til representanten Dørum.