Det er hyggelig å være tilbake i denne forsamlingen. Politisk ledelse legger stor vekt på kontakt og dialog med de frivillige organisasjonene.

Soria Moria-erklæringen gir oss i UD en klar marsjordre på å intensivere den norske innsatsen på kjernefysisk nedrustning og ikke-spredning. Dette er noe vi utfører med den største entusiasme. La meg likevel legge til at vi gjennom lang tid har holdt en høy profil i dette spørsmålet.

Ikke-spredningsavtalen om kjernevåpen (NPT) er av fundamental betydning for oss alle. NPT-avtalen har etablert en grunnleggende norm for ikke-spredning, nedrustning og fredelig bruk av kjernekraft og kjerneteknologi. Det er viktig å slå ring om denne avtalen.

Vi var derfor svært skuffet over at NPT-avtalens tilsynskonferanse i mai ikke ble vellykket. Fra norsk side hadde vi gjort det vi kunne for å bygge bro over de dype motsetningene mellom vestlige kjernevåpenstater og land i Den alliansefrie bevegelsen. Vi la vekt stor vekt på at nedrustning skulle ikke måtte settes opp mot ikke-spredning. Vi understreket at vi trengte fremgang på begge felt.

Vår skuffelse over tilsynskonferansen ble delt med mange og ikke minst FNs generalsekretær Kofi Annan. På forsommeren ba han Norge om å ta et særskilt initiativ for å sikre at FN-toppmøtet kunne enes om konkrete og forpliktende formuleringer på kjernefysisk ikke-spredning og nedrustning.

Han ba oss om å gjøre dette fordi vi i lang tid hadde markert oss som en konstruktiv aktør innen nedrustning og ikke-spredning. Vi hadde tillit i flere leire.

Vi tok opp denne hansken. Vi var også klare over at skulle vi lykkes måtte vi samarbeide med sentrale land fra ulike regionale grupper. Vi la stor vekt på å få med oss en kjernevåpenstat og Storbritannia var det naturlige valget. Det var viktig å knytte til oss sentrale land i Den alliansefrie bevegelsen (NAM). Her pekte Sør-Afrika og Indonesia seg ut. Videre kom Chile, Australia og Romania med i prosessen.

I slutten av juli hadde vi fremforhandlet en utenriksministererklæring for de syv landene og konkrete innspill til Toppmøteerklæringen. Utenriksminister-erklæringen slår klart fast at det endelige målet er en verden fri for kjernevåpen. Dette initiativet ble svært godt mottatt og fikk i løpet av kort tid samlet betydelig støtte. Nærmere 90 land stilte seg bak initiativet. Vi håpet at den brede støtten skulle legge forholdene til rette for enighet på Toppmøtet.

Dessverre lot det seg ikke gjøre. En håndfull stater hadde sterke reservasjoner. India, Pakistan og Israel kunne ikke akseptere en tekst som støttet opp om NPT. USA hadde motforestillinger til deler av 7-landskretsens forslag. Det samme hadde også Iran.

På avslutningen av Toppmøtet uttrykte Kofi Annan skuffelse over at det ikke ble noen omtale av nedrustning og ikke-spredning i slutterklæringen. Han oppfordret medlemslandene til å arbeide videre med dette spørsmålet på basis av det norske initiativet.

Utenriksminister Støre har gjort det klart at han vil følge opp dette arbeidet. Han var denne uken i New York hvor han ledet et møte med 80 land, hvor også Kofi Annan og IAEAs generaldirektør Mohamed ElBaradei deltok. Støres budskap i New York var at Norge vil styrke sitt engasjement i arbeidet for kjernefysisk nedrustning og ikke-spredning. Arbeidet i kjernegruppen av 7-land har vist at det er mulig å komme frem til konkrete og balanserte tiltak.

Støre understreket at en balansert tilnærming er viktig for å oppnå resultater. Dette innebærer at vi må enes om mer robuste tiltak for å hindre spredning, gjøre det mulig for land å utnytte sivil kjernekraft og intensivere arbeidet med å bygge ned lagrene av kjernevåpen. Støre la særlig vekt på:

• Styrke evnen til Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) til å gjennomføre troverdige inspeksjoner i alle land. Det er behov for et fornyet internasjonalt samarbeid for å hindre at nye land blir i stand til så kaffe seg kjernefysisk brensel som også kan brukes til våpen. Dette arbeidet må forankres i IAEA.
• Alle land gjennomfører de beslutninger FNs Sikkerhetsråd har truffet for å hindre spredning av masseødeleggelsesvåpen. Dette er spesielt viktig at terrorister ikke får tak i slike våpen. Norge er rede til å bistå utviklingsland i å følge opp Sikkerhetsrådets bestemmelser.
• Den endelige målsetning må være en verden fri for kjernevåpen. Det haster derfor med nye nedrustningstiltak. Avtalen mot kjernefysiske prøver og arbeide for at denne trer i kraft så snart som mulig. Vi må arbeide målrettet for å minske betydningen av kjernevåpen i sikkerhetspolitikken.

Vi vil videreføre arbeidet i 7-landskretsen. Vår ambisjon er at vi i fellesskap skal kunne utvikle konkrete og gjennomførbare forslag langs NPT-avtalens tre pilarer; ikke-spredning, nedrustning og fredelig bruk.

Det er også viktig å involvere det sivile samfunnet i denne idé-dugnaden. UD er i kontakt med forskningsinstitusjoner i Norge og utlandet for utrede nye tilnærminger på nedrustning og ikke-spredning. Vi har satt av betydelige midler til dette. Vi ser også frem til å høre synspunkter fra organisasjoner som Nei til atomvåpen.

Skal vi oppnå reelle fremskritt på kjernefysisk nedrustning er det viktig å få løst de alvorlige spredningstruslene vi står overfor. Iran har fortsatt et langt stykke å gå før landet har gjenopprettet sin internasjonale troverdighet. Nord-Korea må akseptere at IAEA inspiserer nedbyggingen av atomvåpenprogrammet.

Årets Nobelfredspris vinner IAEA er en sentral brikke i det internasjonale kjernefysiske ikke-spredningsarbeidet. Vi har nå gått inn i IAEAs styre. Vårt siktemål er å styrke denne organisasjonens evne til å gjennomføre sitt ikke-spredningsmandat på en best mulig måte. Dette har utenriksminister Støre understreket overfor ElBaradei.

Som konklusjon, la meg understreke at vårt mål er en verden fri for kjernevåpen. Vi må likevel arbeide langsiktig og realistiske. Den neste etappen vil bli NPTs tilsynskonferanse i 2010. Vi må sikre en videreføring av moratoriet på kjernefysiske prøver. Vi må få til ytterligere kutt i de kjernefysiske arsenalene. Vi må styrke ikke-spredningsregimet.

7-landskretsen tilnærming er balansert. Det er kun langs disse linjer det vil bli mulig å få til en løsning. Årets fredspris til IAEA og ElBaradei er i så måte en viktig inspirasjon.