Historisk arkiv

Årsmøte i Finnmark Arbeiderparti

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Utenriksdepartementet

Utenriksminister Jonas Gahr Støre

Årsmøte i Finnmark Arbeiderparti

Alta, 18. mars 2006

Momenter og stikkord for innlegget, med vekt på den utenrikspolitiske delen

(Sjekkes mot framføring)

Innledning

  • Takk for invitasjonen til årsmøtet deres.
  • Gratulerer med et godt valgresultat. Med 40,5 % av stemmene i Finnmark gjorde dere et fantastisk stortingsvalg. En økning på 13,7 % fra 2001. Karl Eirik og Eva ble sikret en ny periode på Stortinget på Finnmarksbenken.
  • Gratulerer også med et godt sametingsvalg. En fremgang på 5,6 prosentpoeng og 5 representanter er vi alle godt fornøyd med. Vi har en aktiv sametingsgruppe i AP. Vi har dyktige politikere.
  • Takket være Finnmark har vi også fått en flott, modig og ambisiøs fiskeriminister. Finnmark kunne ikke fått en bedre representant i regjeringen.
  • Når vi vet hvor tett løp det var i dette valget, er det lett å se at deres valgkamp var helt avgjørende for at vi i dag er i regjering.

Hvorfor vant vi valget?

  • På samme måte som vi alltid analyserer og evaluerer når vi gjør dårlige valg, er det også viktig at vi gjør det når vi gjør det bra. Det kan vi lære av. Mange meninger om hvorfor vi vant valget. Noen hovedpunkter:
    • Vi vant kampen om samfunnsutviklingen. Folk flest ønsker å satse på fellesskapsløsninger.
    • Vi vant sakene. Våre hovedsaker: Skole, arbeid, eldreomsorg og velferdsløsninger. Kampen om hvilke saker som står på dagsorden er veldig viktig.
    • Vi hadde det beste regjeringsalternativet. Folk trodde på en flertallsregjering. Vårt alternativ var troverdig.

Vi er i gang

Det har snart gått et halvt år siden vi overtok. Vi har store ambisjoner. Vi er i gang med en politikk for mer fellesskap, mer rettferdighet.

  • Et skikkelig kommuneløft, 5.7 mrd til kommunene. Åtte av ti kommuner vil bruke de nye pengene til styrking av velferdstilbudet. Skole og eldre er vinnerne.
  • Stans i privatiseringen av skolen. Vi skal gjøre den offentlige skolen bedre.
  • Billigere barnehager. Vi har satt ned maksprisen i barnehagene med 500 kroner og lagt til rette for utbygging av 11.000 nye heldagsplasser i 2006.
  • Mindre forskjeller. De som har mye, betaler nå mer i skatt. Samtidig har vi økt barnetillegget ved atføring, vi bedrer bostøtteordningen, vi øker arbeidsledighetstrygden.
  • Arbeid til alle. Vi har trukket tilbake deler av arbeidsmiljøloven. Det var en av de viktigste enkeltsakene vi gikk til valg på. Forslagene om mer overtid, flere midlertidige ansatte og dårligere oppsigelsesvern, har vi forhindret. Arbeid til alle er fortsatt jobb nummer én, slik det alltid har vært for dette partiet.
  • En ny og mer aktiv næringspolitikk. Sterkt engasjement for verdiskaping. Skape verdier, for å ha noe å dele. Om vi deler rettferdig, så blir vi flinkere til å skape. Denne doble erkjennelsen er sterk i de nordiske sosialdemokratiske partiene. De nordiske landene blant de mest produktive land og de fremste velferdssamfunn i verden.
  • Helse. Satt i gang arbeidet med å få 10.000 flere ansatte innen omsorgssektoren. Vi skal utdanne flere.

Utenrikspolitikk

  • Sammenhengen utenrikspolitikk og innenrikspolitikk.
  • De tre pilarene, hovedsporene, i norsk utenrikspolitikk.
  • Mange ambisjoner – Soria Moria’s utenrikspolitiske mål.
  • Setningen: ”Regjeringen ser Nordområdene som Norges viktigste strategiske satsingsområde i årene som kommer”.
  • Nordområdepolitikken. Forholdet til Russland.
  • Urbefolkningsdimensjonen.
  • En mer offensiv europapolitikk.
  • Styrke Norges innsats som fredsnasjon. Arbeide aktivt for global rettferdighet og en sosial og bærekraftig globalisering.
  • Karikatursaken. Behovet for dialog.

Debatten med FrP

  • Det er store ideologiske forskjeller. Vi ønsker fellesskapsløsninger. FrP ønsker at markedet skal råde. For oss handler politikk om å ta ansvar for det som er viktigst. Ansvarlig økonomisk politikk, bekjempe arbeidsledighet, bidra til lav rente.
  • På et område er FrP mer villig enn noen andre til å foreslå kutt. På det internasjonale. I sitt alternative budsjett for 2006 foreslått: Over 2 mrd. kutt i bistanden til Afrika. Over 500 mill. kutt i bistanden til Asia. Over 100 mill. kutt i bistanden til Midtøsten. Over 1 mrd. kutt til fred, forsoning og demokrati. Over 2 mrd. kutt til FN.
  • Vi er opptatt av å bidra til bekjempelse av fattigdom. Internasjonal solidaritet. Lokalt engasjement.
  • Her i Finnmark vet dere bedre enn noen andre i Norge hvor viktig det er at vi bryr oss om det som skjer utenfor Norges grenser. Russland. Vår egen sikkerhet er avhengig av andres sikkerhet. Det er ikke ”oss og dem”. Det er ”vi”.

Nærmere om fiskerisamarbeidet med Russland

  • Vi vil styrke samarbeidet med Russland når det gjelder ressursforvaltning i nord, både når det gjelder petroleum – men også når det gjelder fisk. Vi har et velutviklet samarbeid om fisk med Russland. Nå skal vi være med å bidra til å styrke dette også regionalt mellom Finnmark og Murmansk.
  • Dette springer blant annet ut fra mitt møte med fiskerinæringen i Murmansk i forrige måned, men også fra fiskerikonferansen i Murmansk der en rekke banebrytende samarbeidsavtaler ble underskrevet:
    • Kystfiskeassosisasjonen og Fiskeindustriunionen i nord og Norges Fiskarlag vil innlede et faglig samarbeid og gjennomføre en rekke tiltak.
    • Murmansk Tekniske Universitet, PINRO, MMBI og Kola Science Center vil sammen med Norges Fiskerihøgskole, Høgskolen i Bodø og Høgskolen i Alta starte et utdannings- og forskningssamarbeid på et bredt felt. Også student- og lærerutveksling vil bli gjennomført.
    • Vårt felles kystfiskeprosjekt følges opp ved at Professional Lyceum nr. 6 og Honningsvåg Fiskarfagskole i samarbeid med Arkhangelsk Fiskericollege vil utarbeide yrkesfaglig læremateriell for russisk kystfiske. Dette vil skje i et tett samarbeid med fiskernes faglige organisasjoner, utstyrsprodusenter og forskningsmiljøer.
    • Fiskeribladet vil sammen med aktører i Murmansk og Norge starte utgivelsen av et norsk-russisk månedlig fiskerimagasin, foreløpig kalt Barents Sea Journal. De vil også bidra til utveksling av løpende redaksjonelt stoff, begge veier. De har avtalt med fiskernes faglige organisasjoner i begge land at dette skal skje i et nært samarbeid med disse.