Utenriksminister Jonas Gahr Støre

FN ved et veiskille

Kronikk i VG 10. mai 2006

FNs generalforsamling valgte i går medlemmene til det nye Menneskerettighetsrådet. Rådet møter til sin første sesjon i juni.

Norge vil bidra til at dette blir det veiskille som det internasjonale arbeidet for menneskerettigheter fortjener.

Respekt for menneskerettigheter, demokrati- og rettsstatsprinsipper er viktige mål i seg selv. Vårt arbeid for disse verdiene trenger ingen annen begrunnelse enn den som springer ut av menneskeverdet.

Samtidig vet vi at respekt for menneskerettighetene reduserer risikoen for konflikt og øker mulighetene for sosial og økonomisk utvikling. De komplekse sammenhengene mellom sikkerhet, utvikling og menneskerettigheter er bakgrunnen for at FN-toppmøtet ønsker å opprette et nytt og mer effektivt organ. Nå er rådet klart, etter lange og krevende forhandlinger, der Norge har arbeidet aktivt for å få til enighet.

Store fremskritt

I et historisk perspektiv har arbeidet for menneskerettighetene gjort store fremskritt. Fra Verdenserklæringen om menneskerettighetene ble vedtatt 1948, har vi sett en omfattende utvikling i menneskerettighetenes betydning. Vi har i dag et internasjonalt regelverk med bred oppslutning og betydelig gjennomslagskraft verden over. Demokrati og respekt for menneskerettighetene har i dag direkte betydning for politiske regimers legitimitet og myndighetsutøvelse. Utfordringen nå består i å gjennomføre de forpliktelser statene har påtatt seg. Spriket mellom forpliktelser og realiteter, og mellom retorikk og handling, er fortsatt iøynefallende i mange land.

Motsetninger

Arbeidet med menneskerettighetene har i mange år vært preget av sterke motsetninger mellom FNs medlemsland, mellom pådrivere og land som ønsker å unngå kritikk. Enkelte land har hevdet at FNs menneskerettighetsnormer ikke tar tilstrekkelig hensyn til historiske, kulturelle, sosiale og religiøse særtrekk. Disse landene motsetter seg også at FN skal behandle menneskerettighetssituasjonen i enkeltland, og ser med skepsis på FNs overvåkingsmekanismer.

Vi må ha respekt for at land har ulike økonomiske og politiske forutsetninger for å realisere menneskerettighetene. Ikke minst gjelder dette økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter. Kritikken må suppleres av dialog der det er vilje til bedring. Kritikk av menneskerettighetssituasjonen i enkeltland er i mange tilfelle likevel berettiget og nødvendig.

Møter kritikk

Vårt utgangspunkt må være klart – menneskerettighetene er universelle, og ikke noe land kan si fra seg sine forpliktelser og innbyggernes rettigheter.

Også det nye Menneskerettighetsrådets arbeid vil bli motsetningsfylt. Rådet vil møte kritikk for at land som er ansvarlige for alvorlige menneskerettighetsbrudd, er valgt inn som medlemmer. Kritikk og motsetninger er imidlertid ikke alltid et tegn på svakhet. Og når FN omfatter alle verdens land, så kan man ikke unngå at slike spørsmål oppstår.

Samtidig er det gjort viktige fremskritt med etableringen av det nye Menneskerettighetsrådet. Menneskerettighetsarbeidet har fått økt betydning i FN ved at rådet er direkte underlagt Generalforsamlingen. Ved valg av medlemmer skal landenes bidrag og uttalte vilje til å fremme og beskytte menneskerettighetene tas i betraktning. Medlemsland som har begått grove overgrep, kan bli suspendert fra Rådet. Menneskerettighetskommisjonen hadde ett årlig møte. Det nye rådet vil ha flere møter hvert år og vil også tre sammen ved alvorlige brudd på menneskerettighetene. Derfor kan rådet behandle aktuelle menneskerettighetsbrudd og krisesituasjoner på en bedre måte.

Alle saker skal nå behandles i rådet uten forskjellbehandling og selektiv tilnærming til enkeltland. I tillegg skal rådet ta opp systematiske og grove brudd på menneskerettighetene når det er nødvendig. Mandatet sikrer et kritisk søkelys på uakseptable forhold i enkeltland som det internasjonale samfunnet må reagere mot.

Norge og andre likesinnede land har fått gjennomslag for at vi fortsatt skal ha spesialrapportører. Dette er en viktig del av det internasjonale overvåkingssystemet. I dag overvåker over 40 slike rapportører særlige tema som tortur og dødsstraff og gir anbefalinger om tiltak. Andre spesialrapportører overvåker menneskerettighetene i enkeltland. Vi mener det er viktig at spesialrapportørenes uavhengige stilling sikres. Frivillige organisasjoner spiller også en nøkkelrolle. Norge har derfor gått inn for at organisasjonenes deltakelse i menneskerettighetsarbeidet skal videreutvikles.

Over 60 land

Over 60 land har lansert sitt kandidatur til det nye rådet. Finland ble valgt på vegne av de nordiske land som ledd i en lang tradisjon for nordisk valgsamarbeid. Norge vil spille sin rolle både som observatør og senere medlem i rådet.

Det er nå opp til FNs medlemsland å vise den politiske vilje som skal til for å gjøre rådet til et nyttig og effektivt redskap. Vi legger stor vekt på at rådet skal bli en viktig byggesten i den internasjonale rettsorden som vårt land er så avhengig av. Ved å arbeide for menneskerettigheter bidrar Norge til at enkeltmennesker beskyttes mot overgrep og uverdige levekår. En internasjonal rettsorden der menneskerettighetene står i sentrum vil være et viktig bidrag til stabilitet og utvikling, og er også i Norges interesse.

Opprettelsen av FNs Menneskerettighetsråd er et skritt i riktig retning.