Utenriksminister Jonas Gahr Støre

Nordområdene – hva nå?

Innlegg i VG, 28. januar 2006

I nordområdene ligger Norges kanskje viktigste utenrikspolitiske utfordring.

*****

Det er stor oppmerksomhet om nordområdene. Det er på tide. Her ligger Norges kanskje viktigste utenrikspolitiske utfordring. Her ligger store muligheter for utvikling og styrket bosetting i vår nordlige landsdel. Oppgaven kaller på det beste i vår evne til å trekke sammen.

Det er positivt at søkelyset er på mulighetene i nord – utvikling av fiske og energiressurser, verdiskaping, reiseliv, forskning, kultur og utvidet samarbeid med Russland. Og det er fokus på ansvar – det ansvaret Norge har som kyststat for å sikre god ressursforvaltning og orden i store havområder, vårt ansvar for å motvirke klimaendringene og ta vare på et sårbart arktisk miljø, vårt ansvar for å sikre urfolkenes rettigheter og vårt ansvar for å sikre stabilitet.

Nordområdepolitikken trekker norsk utenrikspolitikk hjem. Nordområdene er ikke en presis geografisk definisjon. Det omfatter våre nærområder av det store arktiske området som går rundt klodens nordligste halvkule. I tiden framover vil det bli økt oppmerksomhet rettet mot området helt opp mot Nordpolen, blant annet som følge av prosessen for å avklare hvor langt nordover de arktiske randstatenes kontinentalsokler strekker seg. Det vil føre til at også norsk oppmerksomhet trekkes nordover. Nordområdene blir da et enda videre begrep.

Pioneren Stoltenberg

Thorvald Stoltenberg var en pioner da han skapte Barentssamarbeidet. Her er både landene og regionene i nord med i internasjonalt samarbeid. Vi bygger videre på denne tilnærmingen. Vi skal mobilisere ressursene i hele vår nordlige landsdel og i nabolandene.

Oppmerksomheten skaper forventninger. Det er positivt. Vi ser det som viktig å bygge opp et apparat som kan bidra til å innfri forventningene og sikre et godt samspill i Norge. Regjeringens nordområdeutvalg, der de mest berørte statsrådene deltar, er vårt viktigste instrument for å sikre slik samordning. Men vi ønsker også å mobilisere Nord-Norges egen erfaring og kompetanse. Derfor har vi etablert et eget ekspertutvalg for nordområdene som ledes av rektor Jarle Aarbakke ved Universitetet i Tromsø. Utvalget har en forankring i den nordlige landsdel og skal gi regjeringen innspill, ideer og råd om satsingsområder og om hvor det trengs mer kunnskap.

Kunnskap er nøkkelen. Å være i front på utviklingen av nordområdene krever at vi er i front på kunnskapssiden. Vi lanserer programmet ”Barents 2020” som skal identifisere behov for ny kunnskap og invitere til nye prosjekter på feltene energi, miljø og ressursforvaltning, gjerne med deltakelse fra utenlandske partnere.

Det er viktig å holde løpende kontakt med folkevalgte organer i nord. Vi har opprettet en egen kontaktordning med regionale myndigheter fra de tre nordligste fylkene, Barentssekretariatet og Landsdelsutvalget. En egen konsultasjonsordning med Sametinget skal sikre at urfolkenes perspektiver kommer klart til uttrykk. Folk-til-folk samarbeidet er en drivkraft i nord. Vi vil øke støtten til samarbeid mellom organisasjoner i arbeidslivet, ha utvidet kontakt for unge mennesker og øke støtten til kultursamarbeidet i nord.

Vårt forholdet til Russland er i utvikling. Det meste er positivt. Men vi opplever også utfordringer, som importforbudet av laks. Og mens vi åpner øynene for mulighetene for samarbeid i en ny tid, mens vi utvikler kontaktene med Murmansk, Arkhangelsk og St. Petersburg, skal vi også forholde oss til et Russland der demokratiske tradisjoner strever med å slå rot.

Må jobbe sammen

I Barentshavet må Norge og Russland jobbe sammen. Vi er i gang igjen med forhandlinger om en delelinje i Barentshavet. En grense i havet vil utløse nye muligheter for samarbeid. Vi har lenge hatt et samspill om forvaltning av torsken. Det må videreutvikles. Vi må komme alle former for tjuvfiske til livs. Nå åpner energikapitlet seg og vårt mål vil være et nært samspill også her mellom myndigheter og mellom selskaper. Deltakelse av Statoil og Hydro på det store Shtokman-feltet vil gi et løft for samarbeidet og gi russerne adgang til verdens beste teknologi.

Den norske forvaltningsplanen for Barentshavet kommer i løpet av våren. Vi bør arbeide med Russland for at miljøhensyn ivaretas på best mulig måte i alle deler av Barentshavet. Vår visjon er en framtid der vi har de beste kjøreregler for all virksomhet i nordområdene.

Så satser vi gjennom vårt formannskap i Nordisk Råd og vi satser gjennom Barentssamarbeidet. Arktisk råd gir oss viktige samarbeidspartnere som USA, Canada og Russland. De unike mulighetene som naturlig finnes på Svalbard for global klimaforskning, gir et godt utgangspunkt for internasjonalt samarbeid. Klimarapporten som ble produsert i regi av Arktisk råd viser at klimaendringene kommer først og er mest omfattende i nord. Dette er en utfordring vi må ta på alvor og der internasjonalt samarbeid er avgjørende.

Stigende interesse

Om vi sitter på den beste kunnskapen og opptrer som forutsigbar og ansvarlig forvalter av vårt kyststatansvar, kan vi spille en ledende rolle i nordområdenes utvikling. Jeg registrerer at interessen for nordområdene nå er stigende i sentrale land i Europa og i USA og Canada. Dette kommer av økt søkelys på energi og forsyningssikkerhet. Om ett år går den første gassen fra Snøhvit til USAs østkyst nedfrosset på LNG-skip. Jeg er ikke i tvil: Europa og Amerika vil vende sin oppmerksomhet mot denne nye energiregionen øverst i Europa. Vi informerer systematisk andre om mulighetene og utfordringene i tosidige politiske samtaler i sentrale land, samt i bredere kretser der også sentrale forskningsmiljøer og næringslivsaktører deltar. Vi avviklet et slikt bredt nordområdeseminar i Paris i november. Et liknende seminar ble avviklet i Berlin torsdag denne uke. Liknende seminarer vil arrangeres i Norden, Europa og Amerika.

Vi har et viktig suverenitetsansvar. Vi må aktivt ivareta vårt forvaltningsansvar som kyststat og lede an i utviklingen av ressursene. Vi skal samtidig legge til rette for et livskraftig næringsgrunnlag for Nord-Norges befolkning. Alt dette bygger opp om vår suverenitet.