Utenriksminister Jonas Gahr Støre

Nordområdepolitikken i et utenrikspolitisk perspektiv

Møte i Topplederforum Rederiforbundets lokaler, Oslo, 14. mars 2006

Momenter som grunnlag for innledningen

(Sjekkes mot framføring)

Innledning

• Samtalene i Madrid med den spanske utenriksminister 13. mars, med den islandske utenriksminister i forrige uke, inntrykk fra reisen til Russland.
• Vi er i en fase nå hvor: ”Hver tanke som ikke er ferdig tenkt, er en mulighet for oss”. Denne tankerom-fasen er positiv. Gir handlingsrom.
• Ulike land har ulike perspektiver på Nordområdene, ulike interesser, ulike kunnskapsnivå. Betydelig internasjonal interesse. High North.
• De viktigste stikkord for nordområdepolitikken/nordområdesatsningen:
• • Aktivitet – nærvær – kunnskap. Langsiktighet – gjenkjennelighet.
  • Aktivitet – suverenitet. Rettigheter gir plikter, ansvar. Norges beliggenhet.
  • Bredt forankret.

Regjeringens nordområdestrategi

• Regjeringen slår i sin tiltredelseserklæring fast at ”Nordområdene vil være Norges viktigste strategiske satsingsområde i årene som kommer”.
• Bakgrunnen for en slik prioritering er selvsagt at rammene for norsk nordområdepolitikk har gjennomgått en grunnleggende forandring i løpet av få år. Hovedutfordringen nå er: Omstille perspektivet vi er vant med å ha på nordområdene: Fra de historiske, sikkerhetspolitiske begrensningene til de framtidige, økonomiske mulighetene.
• Som vi vet inneholder havområdene nord for det norske fastlandet betydelige ressurser, både fornybare fiskeressurser og fossile energiressurser. Disse representerer enorme økonomiske muligheter. Disse mulighetene må gripes nå.
• Dette er muligheter som – hvis de forvaltes riktig – vil få stor betydning regionalt for den nordnorske landsdelen, nasjonalt i form av økonomiske og andre ringvirkninger, og internasjonalt på områder som energiforsyningssikkerhet, bærekraftig ressursforvaltning og hensyn til det arktiske miljøet.
• Derfor ønsker regjeringen en helhetlig nordområdepolitikk, der relevante innen- og utenrikspolitiske problemstillinger knyttet til nordområdene sees i sammenheng. Derfor igangsatt arbeidet med en helhetlig nordområde strategi.
• Arbeidet med nordområdestrategien ledes av et regjeringsutvalg. At over halve regjeringen deltar i dette utvalget, viser både hvor høyt nordområdene prioriteres og hvor bredt en helhetlig strategi favner.
• Arbeidet med strategien forventes ferdigstilt i løpet av dette halvår, men befinner seg foreløpig i en forberedende fase.
• Arbeidet med strategien må samkjøres med andre viktige politiske prosesser, først og fremst ferdigstillelsen, før påske, av en helhetlig forvaltningsplan for Barentshavet.
• Strategien vil ha form av en sammenstilling av regjeringens politikk på de viktigste relevante saksområdene. Dette vil bli et politisk dokument som reflekterer de avveininger og prioriteringer som ligger til grunn for regjeringens nordområde­politikk.
• I den fasen vi er i nå er vi selvsagt åpne for innspill fra berørte aktører – også fra denne salen – når det gjelder hva strategien bør inneholde.
• Vi har dessuten tatt initiativ til en formalisert dialog mellom regjeringen og de folkevalgte myndighetene i nord – med Sametinget og de nordnorske fylkeskommunene. Barentssekretariatets rolle.

Energidimensjonen. Barentshavet. Forsyningssikkerhet

• [Vise til at dette blir hovedfokus for statsråd Enoksens innledning. Vise til at kompetansen i denne salen om energidimensjonen er meget stor].

• Energidimensjonen er det som driver dette (økt fokus). Energidimensjonen er med på å endre perspektivet på nordområdene, ikke bare hos oss og hos våre russiske naboer, men hos alle som er opptatt av energiproduksjon, forsyningssikkerhet og klima- og miljøutfordringer.
• Forsyningssikkerhet står på toppen av den politiske dagsorden i Europa og USA. Og Russland har satt energispørsmål på dagsordenen for sitt G8-formannskap i år. Utenriksministerens samtaler med kolleger nylig i Spania, Frankrike, Storbritannia, Russland, m.fl. Russland/Georgia - problematikken. Også NATO drøfter energisikkerhet.
• Nordområdedialog med Storbritannia i går (embetsnivå). Energidimensjonen i fokus.
• Et petroleumskapittel i Barentshavet er en kjempeoppgave, nasjonalt, internasjonalt, utenrikspolitisk. Vi ser for oss at Barentshavet kan bli en av de viktigste petroleumsregioner/provinser i Europa i en overskuelig framtid.
• Produksjonen på sokkelen i Nordsjøen vil synke, skjønt jeg alltid er blitt slått av at ny teknologi og nye metoder skyver nedgangstidene foran oss. Like fullt vil vi ha interesse av å utvikle nye områder, mens vi fortsatt er teknologisk på topp. Barentshavet er et slikt område, og vi vil ta de nødvendige skritt for å utvikle ressursene her, innenfor forsvarlige miljørammer.
• Nå skuer vi inn i en nær framtid med åpninger for petroleumsutvikling både på russisk og norsk side av Barentshavet. Utsikter til store, nye prosjekter og arbeidsopp­gaver. Med visjoner for transport av energi sørover, østover og vestover.
• Vi er glad for at det er et norsk felt – Snøhvit – som kommer først i produksjon i Barentshavet. Det demonstrerer vår vilje til å satse, og våre teknologiske og industrielle fortrinn.
• Vi ønsker å sette standarden for petroleumsvirksomheten i Barentshavet. Petroleums­virksomheten her – og ikke bare den norske delen – må ha det absolutte høyeste nivå for miljø og sikkerhet.
• Med norsk teknologi i verdensklasse kan vi nå målene om energiproduksjon innen en forsvarlig miljøramme.
• Det er krevende og det er kostbart. Men det er mer kostbart å unnlate å gjøre det. Det vil ikke bare kunne koste oss et rent hav og verdifull fisk – det ville koste oss troverdighet og tillit. Jeg er derfor glad for at selskapene har den samme holdningen: At dette er viktig – og at dette kan vi klare.
• Barentshavet er ikke langt fra energimarkedene. LNG-teknologien gjør det mulig å transportere gassen til markeder som vi ikke kunne nå for bare få år siden. I første omgang vil de største markedene for gassen fra nord ligge i Nord-Amerika.
• Men vi skal ikke glemme det europeiske markedet. Og vi skal ikke glemme at Norge allerede har et rørledningsnett som strekker seg halvveis opp langs kysten. Jeg vet at det finnes visjoner blant selskapene om å forlenge dette nettet nordover til Barentshavet, hvis ressursgrunnlaget er til stede. Dette perspektivet vekker interesse ikke bare i Norge og Russland, men også i europeiske hovedsteder.

Norge og Russland

• Innlede om inntrykk fra møter og samtaler under besøket til Russland i februar.

• Vi venter nå alle spent på hvilke selskaper Gazprom beslutter seg for å ta med i utviklingen av det store Sjtokmanfeltet. Det er ikke uten grunn at Statoil og Hydro er sterke, aktuelle kandidater. Vi tror på at de kommer med – det vil nemlig åpenbart være i Gazproms og Russlands interesse. Her kan vi få det mest konkrete uttrykk for at vi samarbeider om utviklingen av energikapitlet i nord. De norske selskapene har selv posisjonert seg, basert på erfaring, teknologisk kompetanse og finansiell styrke.
• Sjtokman vil innebære et tidsskille i petroleumssammenheng. Det kan også bli et tidsskille i forholdet mellom Norge og Russland. Det er derfor vi – som myndigheter – er så opptatt av dette. Russiske myndigheter er ikke i tvil om at Norge stiller seg bak Statoil og Hydro. Dette er vi er tydelig på i kontakten med russiske myndigheter.
• Både kollega Enoksen og jeg selv har vært i Russland i løpet av de siste to månedene og snakket mye om de norske selskapene og de samarbeidsmulighetene et partnerskap vil kunne gi også på andre områder.
• Responsen fra våre russiske samtalepartnere er god. Begge parter ser verdien av et bredt norsk-russisk samarbeid. Og på russisk side er det betydelig interesse for ”den norske modellen” for utvikling av kontinentalsokkelen i samarbeid mellom norske myndigheter og norske og utenlandske selskaper.
• For Russland og Gazprom representerer Sjtokman noe nytt:
• • Det er LNG, det er offshore, det er stort, det er teknisk nybrottsarbeid, det er et nytt marked – det amerikanske LNG-markedet) og det krever utenlandsk deltakelse fra start.
  • Det er i det hele tatt en ny form for virksomhet i russisk petroleumssektor. Og her har norske aktører kunnskap, kompetanse og industrielle posisjoner stor verdi.
  • Mot slutten av denne måneden kommer statsminister Fradkov til Norge. Han vil få høre det samme budskapet.
• Hvis ett eller begge norske selskaper kommer med som partnere i Sjtokman-utbyggingen, står vi overfor en ny fase i det norsk-russiske petroleumssamarbeidet. Da vil vi kunne ta dette og andre typer nært samarbeid videre til nye felt – også i norske områder.

• • Selv om vi først og fremst snakker om et samarbeid mellom industriens aktører, vil et norsk-russisk selskapssamarbeid om Sjtokman føre med seg tettere kontakter også på myndighetsnivå.
• Russiske myndigheter har allerede fått erfare at samarbeid med norske oljeselskaper ikke bare dreier seg om teknologi og industrielle posisjoner. Her snakker vi om bedrifter som tar samfunnsansvar.

• Samarbeidet som er under utvikling mellom Norge og Russland i Barentshavet er ikke bare til fordel for nettopp disse to land. Jeg tror at stadig flere vil se verdien av at Norge er en sentral aktør her. Norske myndigheter og selskaper vil gjøre vårt for å bidra til
• • at nye ressurser blir funnet og utviklet
  • at produksjonen i havet blir pålitelig
  • at driften blir sikker og miljømessig forsvarlig
  • og at fiskeressursene forblir store, gode og sunne.
• På norsk side har vi gode forutsetninger for å stå sammen om å gi gode og konstruktive bidrag til effektivitet, forutsigbarhet og ikke minst miljø- og sikkerhetstenkning i det norsk-russiske petroleumssamarbeidet i nord.
• Om Forvaltningsplanen i et norsk-russisk perspektiv. Miljøstandarder.
• Arbeides i Utenriksdepartementet nå med en handlingsplan for de norsk-russiske forbindelsene, for snarlig ferdigstillelse.

Mer om internasjonalt samarbeid

• Interessene i nord er store og har global betydning.
• De store mulighetene er forbundet med store utfordringer; det må vi innse. Disse utfordringene kan ikke Norge møte alene.
• Derfor må vi ha et nært samarbeid med Russland i og om nordområdene. Dette samarbeidet er allerede variert og godt, men vi ønsker at det skal bli enda bedre.
• Havet kjenner ingen grenser. Det hjelper lite om vi har en vellykket forvaltning av våre havressurser dersom ikke dette er koordinert med vårt naboland i øst.
• Men det er ikke bare Russland som har interesser i nordområdene. Områdene har fått global betydning. Derfor er også viktige EU-land og våre transatlantiske partnere i ferd med å få øynene opp for nordområdene.
• Dette er land som er blant hovedavtakerne av råvarer fra nord – det være seg fisk, olje eller gass. De er våre største handelspartnere og nære allierte i mange sammenhenger.
• Det er avgjørende for oss å ha disse landene ”med på laget” i nord. Dette kan vi bare oppnå dersom vi har en tett dialog med miljøer i disse landene, på ulike nivåer.
• Vi må øke kompetansen om nordområdene i det jeg vil kalle dialoglandene. Vi må lytte til deres synspunkter og forstå bakgrunnen for deres perspektiver. Vi må forklare og argumentere for våre synspunkter på en klar og tydelig måte. Og vi må være villig til å innlede konkret samarbeid innenfor forskning, økonomi, teknologi og politikk i nord med aktører fra dialoglandene. Og heller ikke glemme kulturdimensjonen.
• Tydelighet (fasthet), langsiktighet og gjenkjennelighet.
• Vår brede erfaring fra områder som ressursforvaltning, petroleumsutvinning, miljøovervåking, maritim transport og regionalt samarbeid er et utmerket utgangspunkt for et godt, nyttig, internasjonalt samkvem i nord.

• Jeg undertegnet på Norges vegne den 20. februar en avtale med Danmark/Grønland om avgrensningen av fiskerisonene og kontinentalsokkelen i området mellom Grønland og Svalbard:
• • Viktig avtale som avklarer hvor langt henholdsvis norsk og dansk/grønlandsk jurisdiksjon strekker seg i området.
  • Videre regulerer avtalen i samsvar med vanlig praksis framgangsmåten dersom det konstateres mineralforekomster, typisk olje eller gass, som strekker seg over begge sider av grenselinjen.
  • En avtale basert på midtlinjeprinsippet og den første avgrensningsavtalen med utgangspunkt i Svalbard.
  • Regjeringen tar sikte på snarlig framleggelse av avtalen for Stortinget, slik at den kan tre i kraft snarest mulig.
• Mens avtalen med Danmark/Grønland avklarer jurisdiksjonen i et område på ca 150.000 kvadratkilometer, gjenstår avgrensningen mellom Norge og Russland av det omstridte området på ca 176.000 kvadratkilometer i Barentshavet.

• Inne i sluttfasen av arbeidet med å kartlegge størrelsen på norsk kontinentalsokkel.
• • Etter havretten har kyststater kontinentalsokkel med suverene rettigheter til ressursene på og i havbunnen minst ut til 200 nautiske mil fra kysten. Men sokkelen med de særlige kyststatsrettighetene strekker seg enkelte steder betydelig lenger ut i samsvar med nærmere fastsatte kriterier.
  • Oljedirektoratet har siden 1996 arbeidet med å innhente nødvendige data og å systematisere og analysere disse.
  • Klart at Norge har sokkel utenfor 200 nautiske mil både i Norskehavet, i Barentshavet og i Polhavet nord for Svalbard.
  • Vi vil i tråd med FNs havrettstraktat innsende dokumentasjon på dette til Kontinentalsokkelkommi­sjonen i New York om ikke lenge.
  • Det er ikke slik at Norge vil kunne gjøre krav på sokkelen på Nordpolen, slik man av og til kan få inntrykk av i mediene. Heller ikke nye områder som vi søker å tilegne oss.
  • Sokkelen og våre rettigheter ligger der, det er kun et spørsmål om å fastsette eksakt hvor yttergrensen går.
  • Likevel et arbeid av åpenbar betydning for sentrale norske interesser.
  • Norge har viktige folkerettslige forpliktelser. Ansvar. Havområdene. Ressursforvaltning.

Betydningen av kompetanse og kunnskap

• Kunnskapsutvikling er av strategisk betydning for vår politikk i nord. Innsikt i større sammenhenger og grenseoverskridende effekter gir norsk forskning og kunnskap relevans ikke bare for våre nærmeste naboer, men også i et større perspektiv.
• • Dette er viktig for vår forvaltning av miljø og ressurser av global verdi i nordområdene. Norge skal være det ledende landet innenfor kunnskapsutvikling og kompetanse, det land som ”kan mest”, være i front.
• Jeg har derfor satt ned et uavhengig ekspertutvalg, forankret i Nord-Norge og ledet av rektor ved universitetet i Tromsø, Jarle Aarbakke.

• ”Barents 2020” er tenkt som en samarbeidsarena, en stimulans, der vi vil sette i gang prosjekter av stor betydning for utviklingen av kunnskap og teknologi i nordområdene – og som samtidig kan engasjere partnere fra Russland og fra vestlige land. Kartlegge eksisterende forskningsvirksomhet og avdekke kunnskapshull.
• Visjon om at Norge skal bli kunnskapsledende i nord.
• • Da må vi også tiltrekke sentral kunnskap fra viktige kompetansemiljøer andre steder.
  • Vi må innlede, lede og delta i utviklings- og forskningsprosesser med et nordlig fokus.
  • Regjeringens initiativ – ”Barents 2020” – vil nettopp ha et slikt fokus.
• Men ”Barents 2020” skal ikke bare ha kompetansemiljøer i nord som utgangspunkt. Her må alle relevante norske miljøer dra sammen:

• Norges Forskningsråds rolle. Nært samarbeid. (Med i utvalget). Eksisterende programmer og prosjekter.

• Nordområdesatsningen og kunnskapsdimensjonen må ikke ”regionaliseres”. Viktig for hele landet.

• Norge rolle som kunnskapsnasjon – i internasjonal dialog med andre kunnskapsmiljøer – er avgjørende for å bevare vår sterke rolle i nord. Teknologi kan være brosystemet mellom miljø, energi, regelverk og næringslivet.
• Nå skal man ikke naivt tro at teknologi kan løse alt. Men vi vet at virkeligheten blir påvirket av det som ennå ikke har funnet sted. Teknologi som ikke er utviklet og ideer som ikke er unnfanget vil påvirke oss framover. Vårt ambisjonsnivå skal ta hensyn til at Norge er en teknologinasjon og et land som har skapt Ormen Lange-anlegget og Snøhvit-anlegget.
• Vi står overfor store utfordringer, men de potensielle gevinstene ved samarbeid er også store, for Norge, for miljøet i Barentshavet, og for norsk petroleumsindustri.
• Når det gjelder kompetanse og kunnskap: Det vil skje omorganisering, modernisering av Utenriksdepartementet. Bl.a. styrking og samordning av nordområde-kompetansen og nordområde-arbeidet: Blir et eget prosjekt. Viktig for å håndtere interessene i våre nærområder på best måte. Jfr at vi i mange år har hatt en særskilt og god Russlandskompetanse i departementet. Må bli tilsvarende eksperter på Nordområdene.