Utenriksminister Jonas Gahr Støre

Norsk Midtøstenpolitikk er uendret

Artikkel i Aftenposten 16. januar 2006

En utdypning. I Aftenpostens kronikk lørdag 15. januar 2006 reiser førsteamanuensis Nils A. Butenschøn spørsmål ved formuleringer i mitt brev til Israels utenriksminister 5. januar 2006, og jeg ønsker i denne sammenheng å utdype følgende: Mitt brev ble sendt fordi det oppsto et behov for å gjenta og klargjøre Regjeringens syn på en eventuell forbrukerboikott av Israel. De tilbakemeldinger vi har fått, viser at det var behov for en slik klargjøring, og at det nå ikke hersker noen tvil om hva som er Regjeringens holdning.

Det har vært fokusert på en formulering i brevet der det heter at Israel har rett til å leve i fred og sikkerhet innenfor "forsvarbare grenser". Som jeg har understreket ved flere anledninger, har det ikke vært min hensikt å formidle noen endring i etablert norsk holdning. Det er heller ikke mitt inntrykk at de som mottok brevet, har oppfattet det slik.

Når det reises spørsmål her hjemme, vil jeg likevel gi uttrykk for at jeg på dette punkt burde anvendt det vel etablerte uttrykket som skiftende norske regjeringer har sluttet opp om, nemlig "leve side om side innenfor sikre og anerkjente grenser".

La meg gjenta og presisere:

Norges syn på grensespørsmålet bygger på folkeretten. En fredsløsning må bygge på Sikkerhetsrådets resolusjoner 242, 338 og senere resolusjoner, og på Veikartet for fred som har fått Sikkerhetsrådets tilslutning.

Vi ønsker å bidra til en fredsløsning med to stater, Israel og Palestina, som lever side om side innenfor sikre og anerkjente grenser, noe Sikkerhetsrådet understreket i resolusjon 1397 (2002).

Regjeringen har ved gjentatte anledninger understreket betydningen av at Veikartet for fred legges til grunn for en fredsløsning. Israel og det internasjonale samfunn er godt kjent med Norges syn. Vi mener at tilbaketrekningen fra Gaza var et modig skritt, men har understreket at den må være et ledd i iverksettelsen av Veikartet for fred og at videre skritt bør komme som resultat av forhandlinger mellom partene.

Haag-domstolen. Når det gjelder byggingen av den israelske muren, støtter Norge de vurderinger og konklusjoner som ble lagt til grunn i den rådgivende uttalelsen som ble avgitt 9. juni 2004 av Den internasjonale domstolen i Haag. Vårt syn er gjentatt av meg i mine samtaler med Israels utenriksminister i november.

Byggingen av muren i okkuperte områder strider mot folkerettens regler. Den medfører at sivilbefolkningen nektes grunnleggende rettigheter i henhold til den internasjonale humanitærrett og menneskerettighetene. Norge støttet derfor, sammen med 143 andre stater, Generalforsamlingens resolusjon av 27. oktober 2003 om disse spørsmålene.