Hovedpunkter og stikkord for orienteringen
(Sjekkes mot framføringen).

• Velkommen. Hyggelig og god tradisjon at dette besøket til departementet og utenriksministerens orientering er med på å innlede FHS’ hovedkurs.
• Innledende ord, kort om:
• • Utenriksdepartementet som kunnskaps- og kompetanseorganisasjon. Endringsprosesser i organisasjonen.
  • Utenrikspolitikken – fra de lukkede til de åpne rom. Folk flest er generelt sett opptatt av og engasjert i internasjonale forhold. Viktig med debatt. Om sammenhengen mellom innenrikspolitikk og utenrikspolitikk.
  • Kalde krigen. Norge ”oppdaget” den kalde krigens slutt raskt – men vi var kanskje ikke de raskeste til å erkjenne, innse og forstå konsekvensene?
  • Hva har vært på agendaen innen sikkerhets- og forsvarspolitikken den siste tiden (interessant observasjon) – nemlig bl.a. Afghanistan, Sudan/Darfur, Katharina – orkanen, Pakistan – jordskjelvet.
• Hovedlinjene i utenrikspolitikken ligger fast. Samlende, kontinuitet. Regjeringens plattform. Soria Moria erklæringen 13. oktober 2005, tiltrededelseserklæringen i Stortinget 19. oktober 2005. Vektlegger betydningen av: En aktiv nordområdepolitikk, en aktiv europapolitikk, et styrket FN, og bidra til fred og forsoning.

Norsk utenrikspolitikk – tre hovedspor:

• For det første: Støtte internasjonal rettsorden bygget på lov og rett, maktbruk regulert, verdens land og folk se seg tjent med å finne løsninger på vår tids store saker gjennom samarbeid: Menneskerettigheter, fattigdom, sult, miljøtrusler, terror og spredning av masseødeleggelsesvåpen. FN i fokus. Arbeide aktivt for å styrke, reformere og fornye FN. Og vi vil ha en WTO-avtale som sikrer at det gjelder regler for handel og ikke den sterkestes rett. Arbeide for tvisteløsning framfor maktbruk.
• For det andre: Sikre vår forankring i NATO, transatlantisk samarbeid, det nære samarbeid med nordiske og europeiske land gjennom EU/EØS, målrettet oppfølging av samarbeidet med de europeiske statene som står oss nær: ” Være våre venners venn”.
• For det tredje: Utnytte mulighetene for å fremme fred, forsoning og menneskerettigheter, og bidra til utvikling og bekjempelse av fattigdom. Vil aldri ha pressmidler i vår diplomatiske verktøykasse, verken økonomisk, politisk eller militært. Men vi kan spille en rolle som bidragsyter til at parter i strid finner fram til løsninger. Legge til rette, bidra med ideer, løfte og skyve på i arbeid for utvikling, se og gripe mulighetene. (Jfr vaksineinitiativet GAVI).
• Disse tre hovedsporene henger sammen. Norge kan bare spille en rolle langs det tredje sporet om vi skjøtter vår innsats langs de to første. Forankringen, gjenkjenneligheten og initiativene i FN (troverdigheten), tilhørigheten i NATO, kontakten med EU, og våre nære bånd til venner og allierte, gir oss styrke og kontakter til å spille en rolle innen fred, forsoning og utvikling (Sri Lanka, Sudan). Selv om Norge har høyprofilerte roller i noen konflikter, er disse unntakene. Hovedregelen er at vi jobber sammen med andre, i FN og andre steder, og støtter andres innsats.

Noen flere ord om:

• FN og fredsbevarende, internasjonale operasjoner. Overgangen fra å bilegge krig, sikre fred, drive nødhjelp til å sikre utvikling. Om mandat, formål, oppgaver. Om militære vs humanitære mandater. Humanitære imperativ.
• Nordområdene. Aktivitet og nærvær i nord. Om suverenitet og aktivitet.
• WTO. Landbruk, fisk. Balansen i de norske interessene. Doha-runden en utviklingsrunde.
• Utenriksdepartementets/utenrikstjenestens krisehåndteringskapasitet/evne. Styrket. Ansvarsområder. Regjeringens samlede krisehåndteringsevne.