Momenter og punkter som grunnlag for utenriksministerens tale
(Sjekkes mot framføringen)

Innledende perspektiver. Innfallsvinkler

• Som ny utenriksminister i oktober; den første saken å håndtere: Elektron. I medias og fiskerimiljøenes søkelys. Forvaltningen av havets ressurser er en høyt prioritert oppgave, en primæroppgave. Her må vi arbeide godt sammen, på en bred front. Torskebestanden er havets ”Rolls Royce”. Hver fjerde torsk fisket ulovlig? Ref. Newfoundlands historie.
• ·
• Har tiltro til det norske forvaltningssystemet. Det er det også sett fra russisk side.
• ·
• Inntrykk fra besøket til Murmansk og fiskerimiljøer der i februar, og fra reiser til Nord-Norge de siste månedene, fra besøk hos fiskere, fiskeriorganisasjoner, forskere og andre miljøer.
• ·
• Viktig at det er god kontakt, gode nettverk, mellom norske og russiske fiskerimiljøer, inkl. fiskeriorganisasjoner. Viktig og nyttig å møte Norges Fiskarlag nå.
• ·
• Møter den islandske utenriksminister i løpet av denne uken. Han skal også til Vestlandet.

Stikkordene for regjeringen nordområdepolitikk og nordområdesatsning

• Felles ressurser, felles ansvar. Fasthet, gjenkjennelighet, langsiktighet.
• ·
• Nærvær, aktivitet, suverenitet. Tradisjoner. Ressurser.
• ·
• Kunnskap.

Overfiske i Barentshavet

• Et av verdens rikeste fiskehav, enorm betydning for norske fiskerier. Det ukontrollerte fisket er et alvorlig problem som undergraver vår ressursforvaltning og setter fremtidens fiskerier i fare.
• ·
• I de senere år avdekket et omfattende uregistrert fiske og omlasting av torsk fra russiske trålere, primært til russiske/bekvemmelighetsflaggede transportfartøyer i Barentshavet, med påfølgende landinger i europeiske havner. Undersøkelser utført av Fiskeridirektoratet i samarbeid med Kystvakten indikerer at det kan være så mye som 100 000 tonn torsk årlig som på denne måten har vært unndratt kvotekontroll i 2002, 2003 og 2004. Trenden viser at omfanget av det ulovlige fisket i alle fall ikke går ned. Dette er grov og velorganisert miljøkriminalitet som får direkte følger for norske fiskere.
• ·
• Et bilde jeg ofte bruker i denne sammenheng: ”Flere biler/mer trafikk krever mer trafikkpoliti”. Det er blitt/blir økt trafikk i Barentshavet. Fiskeri, LNG-skip, cruisetrafikk, osv. Krever økt nærvær/tilstedeværelse.

Oppfølging. Generelt

• Regjeringen arbeider på bred front for å bekjempe det ulovlige fisket i Barentshavet, både nasjonalt, regionalt og internasjonalt. Både Fiskeridirektoratet og Kystvakten ble i Regjeringens første statsbudsjett tilført midler for å øke innsatsen på dette området. Fiskeridirektoratet har opprettet en egen innsatsgruppe for å styrke innsatsen i kampen mot slik grov økonomisk kriminalitet.
• ·
• Norske myndigheter har ingen håndhevingsmyndighet i utenlandske havner. Samarbeid med lokale kontrollmyndigheter og styrking av havnestatskontrollen generelt i europeiske havner, er derfor av avgjørende betydning i arbeidet med bekjempelse ulovlig fiske og omlasting.
• ·
• Vi setter også det ulovlige fisket på agendaen i relevante internasjonale organisasjoner som de regionale fiskeriorganisasjonene NEAFC (Den nordøstatlantiske fiskerikommisjon) og NAFO (Den nordvestatlantiske fiskeriorganisasjonen) og i FN.
• ·
• Arbeidet med å få kontroll med overfisket i Barentshavet har pågått i mange år. Vi må vise både tålmodighet og utålmodighet: Utålmodige ved å stadig tenke ut nye måter å forbedre kontrollen på; tålmodige for å innse at det tar tid å få på plass kontrollsystemer på tvers av landegrensene.

Oppfølging i forhold til Russland

• Mye av nøkkelen til å få kontroll med det uregulerte, urapporterte og ulovlige fisket (IUU-fisket) i Barentshavet ligger i et samarbeid med Russland. Jeg tok opp saken med russiske myndigheter da jeg var der i februar, og fiskeriministeren gjorde det samme. Ingen tvil om at Norge og Russland har felles interesse i å sikre et forsvarlig, dvs. bærekraftig uttak av fiskeressursene. Forholdet mellom russiske myndigheter og den russiske rederi- og fiskerinæring.
• ·
• Det ulovlige fisket var også tema under Den blandete norsk-russiske fiskerikommisjons møte i Kaliningrad i fjor høst, og der ble man enige om en rekke tiltak i kampen mot ulovlig fiske. Dette innebærer blant annet:
• ·
  • Etablere et nytt underutvalg av kommisjonen bestående av begge lands kontrollmyndigheter, og representanter fra politi-, påtale-, toll- og skattemyndigheter. Utvalget skal arbeide med sikte på å bedre oppfølgingen av enkeltsaker, klargjøre og omforene dokumentasjonskrav for straffeforfølging, samt koordinering av etterforsking.
  • ·
  • Inspektører fra de to land kan benytte det annet lands kystvaktfartøy som utgangspunkt for inspeksjon av egne fiskere i Smutthullet og Gråsonen.
  • ·
  • Norge og Russland skal utveksle månedlig informasjon om fartøyskvoter. Etter hvert skal denne informasjonen kunngjøres fortløpende på internett. Kunnskap om kvotestørrelser og fisket kvantum vil gjøre det enklere å avdekke overfiske av kvote.
  • ·
  • Norge og Russland er enige om innen kort tid å rette en felles norsk-russisk henvendelse til relevante havnestaters myndigheter langs Nordøst-Atlanteren med anmodning om bistand til registrering av og kontroll med landinger av fisk fra Barentshavet.
  ·
• Disse – og andre – tiltak ser Regjeringen på som betydelige fremskritt i arbeidet med å bekjempe ulovlighetene i Barentshavet. (”Nettet snører seg sammen”). Regjeringen vil derfor selvsagt følge opp Norges del av årets fiskeriavtale med Russland og vil bidra aktivt for at Russland skal gjøre det samme.
• ·
• Vise til samtalene med utenriksminister Lavrov. Besøket til Russland for kort tid siden.
• ·
• Statsminister Fradkov besøker Norge i slutten av måneden.

Oppfølging i forhold til EU - kontrollavtaler

• Fiskeri- og kystministeren har nettopp vært på en ”runde” i flere europeiske land for å promotere tiltak mot ulovlig fiske og tiltak mot landing av ulovlig fisket råstoff. Ett av temaene som ble tatt opp med blant annet Spania og Portugal, var nødvendigheten av kontroll med landinger i deres havner og informasjon til oss om disse landingene.
• ·
• Dette vil også jeg ta opp med spanske myndigheter på min reise dit neste uke – til Madrid 13. mars. En hovedsak.
• ·
• Avtaler om havnestatskontroll understreker havnestatenes ansvar i ressurskontrollsammenheng. Når det gjelder fartøy som fører bekvemmelighetsflagg, er dette det viktigste internasjonale instrumentet vi har for å bekjempe det ulovlige, urapporterte og uregistrerte fisket.
• ·
• I kontrollavtalen (en ny, interessant modell for denne type avtaler) med Polen, som ble inngått i februar, har vi fått gjennomslag for at utveksling av landingsinformasjon fra ”tredjelandslandinger” på fartøynivå skal omfattes av avtalen. Dette er et nytt element, som vil hjelpe oss å få oversikt over det totale fisket. Vi vil forsøke å få dette elementet inn i de kontrollavtalene vi allerede har.
• ·
• Etablering av havnestatskontroll både gjennom NEAFC (Den nordøst-atlantiske fiskerikommisjonen) og gjennom de årlige bilaterale fiskeriavtalene vil ramme de som driver med ulovlig fiske der det svir mest – på lommeboken.

Svartelisting

• Et annet tiltak jeg ønsker å komme inn på, er såkalte svartelister. Flere regionale fiskeriorganisasjoner som NEAFC (Den nordøstatlantiske fiskerikommisjonen), NAFO (Den nordvestatlantiske fiskeriorganisasjonen) og CCAMLR (konvensjonen for bevaring av levende marine ressurser i Antarktis) har offentliggjort lister over fartøy som ikke har overholdt regleverket for fiske i områdene som omfattes av disse konvensjonene. Tiltak mot fartøy på slike lister er et effektivt virkemiddel i forhold til hvilke fartøy som driver eller har drevet ”IUU-fiske” og som man bør holde seg unna. Lister overlevert til Russland.
• ·
• Fartøy som står på IUU-listene til NEAFC, vil for eksempel ikke få lisens for å fiske i Norge. En annen sak er at norske fiskekjøpere også bør begynne å være interessert i slike lister, slik at man ikke kjøper fangster fra disse fartøyene.

Etablering av økonomisk sone rundt Svalbard

• Jeg har brukt mye tid på jurisdiksjonsspørsmål i det siste, det er også mye debatt i norske medier, snakk om viktige prinsipper. Men media hevder at Norge står alene. Norge har imidlertid en god folkerettslig posisjon. Framtidige spørsmål om energiressursene. Vil få økt oppmerksomhet fra flere land.
• ·
• Retten til å opprette maritime soner følger av suvereniteten over landområdet. I egenskap av kyststat har Norge derfor etter internasjonal havrett rett til å opprette en 200-mils økonomisk sone i havområdene rundt Svalbard.
• ·
• Etablering av en økonomisk sone ved Svalbard vil være fullt ut forenlig med Svalbardtraktaten fra 1920. Traktaten omtaler verken kontinentalsokkel eller økonomisk sone, begreper som ble utviklet flere tiår senere. Etter en presis forståelse av ordlyden gjelder ikke traktaten utenfor territorialfarvannet. Vernesonen og en eventuell økonomisk sone faller derfor utenfor traktatens anvendelsesområde.
• ·
• Vernesonens fremste formål er å legge til rette for en ansvarlig forvaltning av de sårbare fiskeriressursene i området. Som ved Jan Mayen, har Norge så langt vurdert etablering av en fiskerisone som tilstrekkelig for å sikre en forvaltning av de fornybare fiskeressursene i området som gjør at de kan utnyttes også av framtidige generasjoner. I tillegg er vår praksis i Vernesonen fullt ut bygd på likebehandling.
• ·
• Etablering av en økonomisk sone rundt Svalbard vil ikke gi oss større muligheter enn det vi allerede har til å forvalte ressursene eller til å kontrollere fisket. Det ville også være mulig å videreføre det ikke-diskriminerende regimet vi har i Vernesonen, så etablering av økonomisk sone ville ikke nødvendig vis endre forholdet til de andre partene i Svalbardtraktaten. Vi vurderer selvfølgelig kontinuerlig behovet for ytterligere tiltak på dette området.

Nordområdepolitikk. Nordområdestrategi

• Soria Moria-erklæringen: Fastslår at Regjeringen vil ”definere nordområdene som Norges strategiske hovedinteresse og styrke nordområdearbeidet gjennom organisatoriske endringer og politisk vektlegging”.
• ·
• Dette er vi godt i gang med. Det kan være liten tvil om at oppmerksomheten om nordområdenes betydning er stor i Norge og voksende i mange nærstående land.
• ·
• Elektron-saken og russisk fiskeimportforbud, men også de nye funnene på Goliat, har bidratt til å aktualisere problemstillingene og paradoksene i nordområdene. Understreker med all mulig tydelighet behovet for en helhetlig nordområdepolitikk.
• ·
• En helhetlig nordområdepolitikk, der relevante innen- og utenrikspolitiske problemstillinger knyttet til nordområdene sees i sammenheng. Derfor har vi igangsatt arbeidet med en nordområdestrategi. Dette arbeidet er forankret i regjeringen. Ferdigstilles før sommeren.
• ·
• Arbeidet med nordområdestrategien ledes av et regjeringsutvalg (som hadde et møte i går). Dette utvalget består av utenriksministeren og ni andre regjeringsmedlemmer. At over halve regjeringen deltar i dette utvalget, viser både hvor høyt nordområdene prioriteres av regjeringen og hvor bredt en helhetlig nordområdestrategi favner.
• ·
• Dessuten en ekspertgruppe, ekspertutvalg, som ledes av rektor J. Aarbakke.
• ·
• Arbeidet med strategien forventes ferdigstilt i løpet av dette halvår, men befinner seg foreløpig i en forberedende fase. Arbeidet med strategien må dessuten samkjøres med andre viktige politiske prosesser, først og fremst ferdigstillelsen av en helhetlig forvaltningsplan for Barentshavet.
• ·
• Strategien: En sammenstilling av regjeringens politikk på de viktigste relevante saksområdene. Politisk dokument som reflekterer de avveininger og prioriteringer som ligger til grunn for regjeringens nordområdepolitikk:
• o
  • Vi vil ha en helhetlig forvaltning av Barentshavet.
  • o
  • Vi vil at Norge skal være verdensledende i miljøovervåking, oljevernberedskap og i å forvalte de marine ressurser.
  • o
  • Vi vil satse på kunnskap og utvikling.

Energi

• Barentshavet en viktig energiregion som vil få stor betydning for Europas forsyningssikkerhet. Kan bli en betydelig europeisk gassprovins/gassregion.
• ·
• Leveranser av gass fra Snøhvit forventes å starte tidlig i 2007 og vil utgjøre en milepæl i utviklingen av energiressursene i Barentshavet. De nye funnene på Goliat viser også hvilket potensiale regionen har. Forlengelse av rørledningssystemet langs norskekysten til Barentshavet vil i et lengre perspektiv kunne bidra til stabile leveranser av rørgass til Europa langs en vestlig akse.
• ·
• Også et viktig, overordnet mål: Verdiskapning også på land.
• ·
• Om noen uker: Avklaring/beslutning når det gjelder deltakelse på Stockman og evt norsk deltakelse.
• ·
• Ved utvikling av petroleumsressursene i Barentshavet er hensynet til fiskerier og miljø avgjørende. Norge og Russland har felles interesser i å sikre miljømessig forsvarlig utvikling av Barentshavet som petroleumsregion. Norge vil trekke Russland med i et samarbeid om utvikling av høye miljøstandarder for hele havområdet.
• ·
• Regjeringen har som mål at petroleumsvirksomheten i Barentshavet og Norskehavet skal være verdens fremste i forhold til oljevernberedskap og miljøovervåking.
• ·
• Russland: Gass til USA. Transport. LNG-skip. Interessante perspektiver. Ikke så lenge siden den kalde krigen.

Samarbeid med andre land

• Interessene i nord er store og har global betydning. Utfordringene kan ikke Norge møte alene. Må ha et nært samarbeid med Russland i og om nordområdene.
• ·
• Ikke bare Russland har interesser i nord. Nordområdene har fått global betydning. Derfor er også viktige EU-land og transatlantiske partnere i ferd med å få øynene opp for nordområdene. Dette er land som er blant hovedavtakerne av råvarer fra nord – det være seg fisk, olje eller gass. Våre største handelspartnere og nære allierte. Avgjørende for oss å ha disse landene med. Dette kan vi bare oppnå dersom vi har en tett dialog med miljøer i disse landene.
• ·
• Øke kompetansen om nordområdene i dialoglandene. Lytte til deres synspunkter og forstå bakgrunnen for deres perspektiver. Må forklare og argumentere for våre synspunkter på en tydelig måte. Og innlede konkret samarbeid innenfor forskning, økonomi, teknologi og politikk i nord med aktører fra dialoglandene.
• ·
• Vår brede erfaring fra områder som ressursforvaltning, petroleumsutvinning, miljøovervåking, maritim transport og regionalt samarbeid er et godt utgangspunkt for et interessant internasjonalt samkvem i nord.
• ·
• Norge overtar formannskapet i Arktisk råd etter Russland i oktober. Vi ser på Arktisk råd som et viktig redskap i nordområdepolitikken, ikke minst når det gjelder miljøutfordringer og bærekraftig utvikling i nord. I planleggingen av det norske formannskapet i Arktisk råd vil vi også trekke inn synspunkter fra nordiske land, spesielt Sverige og Danmark som har ansvaret for formannskapene etter Norge. De tre nordiske landene vil ha formannskapet i til sammen seks år, 2006 - 2012. Bør samle oss om noen hovedprioriteringer, noe som vil muliggjøre et mer langsiktig og fokusert arktisk samarbeid.
• ·
• En helhetlig og bærekraftig forvaltning av ressursene i nord er sentralt for Norge. Høye miljøstandarder for havområdet en viktig sak for oss også i det arktiske samarbeidet. Målet er å sikre at all aktivitet foregår innenfor rammer som ivaretar hensynet til miljøet.

Barents 2020

• Ikke vår intensjon ”å finne opp kruttet på nytt”. Er allerede et vel etablert internasjonalt samarbeid over grensene i nord, både med våre nordiske naboer Sverige og Finland og med Russland. Nevne: Barentssamarbeidet med sin sterke regionale forankring, folk-til-folk-samarbeid og åpne forbindelseslinjer fylkesadministrasjonene imellom.
• ·
• Barentssamarbeidet har hittil ikke befattet seg med utfordringene knyttet til bærekraftig forvaltning og utnyttelse av havets ressurser. Det eksisterer derfor en rekke samarbeidsmuligheter og kunnskapshull som ikke er dekket under overskriften ”Barents”. Ikke alt dette gir naturlig åpning for flersidig samarbeid, men det er i alle fall Regjeringens intensjon å gjøre sitt til at naturlige samarbeidsmuligheter og behov ikke overses.
• ·
• Vi har en visjon om at Norge skal bli kunnskapsledende i nord. Da må vi også tiltrekke oss sentral kunnskap fra viktige kompetansemiljøer andre steder. Vi må innlede, lede og delta i utviklings- og forskningsprosesser med et nordlig fokus. Regjeringens initiativ Barents 2020 vil nettopp ha et slikt fokus.
• ·
• Det nyoppnevnte ekspertutvalget for nordområdene har fått i oppgave å komme med innspill til denne satsingen.
• ·
• Nordnorske kompetansemiljøer vil nødvendigvis bli helt sentrale i utformingen av Barents 2020. Vi ser at disse miljøene – i alle de nordnorske fylkene – har satset lenge på samarbeid med utenlandske miljøer, og ikke minst med kompetansemiljøer og utdanningsinstitusjoner i Russland.
• ·
• Barents 2020 skal ikke bare ha kompetansemiljøer i nord som utgangspunkt. Her må alle relevante norske miljøer dra sammen – det være seg statlige institusjoner, næringsliv, teknologiske miljøer, fri forskning og tenketanker. Identifisere kunnskapshull. Gjøre oss attraktive for prestisjetunge internasjonale miljøer.

Tilstedeværelse

• Om vi sitter på den beste kunnskapen og opptrer som forutsigbar og ansvarlig forvalter av vårt kyststatansvar, kan vi spille en ledende rolle i nordområdenes utvikling. Jeg registrerer at interessen for nordområdene nå er stigende i sentrale land i Europa og i USA og Canada. Dette kommer av økt søkelys på energi og forsyningssikkerhet.
• ·
• Vi har et viktig suverenitetsansvar. Vi må aktivt ivareta vårt forvaltningsansvar som kyststat og lede an i utviklingen av ressursene. Vi skal samtidig legge til rette for et livskraftig næringsgrunnlag for Nord-Norges befolkning. Alt dette bygger opp om vår suverenitet.
• ·
• Det er heller ikke tvil om at synlig tilstedeværelse med fartøyer gir viktige signaler om Norges evne og vilje til å ivareta norske interesser. Nødvendig for å sikre respekt for norsk suverenitet og norske suverene rettigheter. Evne til å håndtere eventuelle hendelser og episoder krever at vi har kapasiteter på stedet som kan anvendes.
• ·
• Gjennom en konsekvent og effektiv suverenitetshevdelse og myndighetsutøvelse fra Forsvarets side, vil vi kunne skape forutsigbarhet og stabilitet. Den militære tilstedeværelsen virker dermed konfliktforebyggende og stabiliserende og gir en nytteverdi som overgår hva et sivilt nærvær kan utrette. Det er derfor viktig å understreke behovet for fortsatt regelmessig synlig militær tilstedeværelse i norske havområder i nord. Militær virksomhet i nord må sees som en integrert del av den samlede norske nordområdepolitikken.
• ·
• Bærekraftig utvikling betyr blant annet vektlegging av miljøhensyn, næringslivsutvikling, og opprettholdelse av bosettingsmønstre i nord.

Konklusjon

• Betydningen av nær kontakt mellom myndigheter og næringer. Her har vi en god tradisjon å holde på i Norge. De viktige båndene til næringen, næringsorganisasjonene og frivillige organisasjoner.
• ·
• Den største utfordringen i nord: Å omstille, å vende perspektivet.