Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Historisk arkiv

Interesser, verdier og ressurser: Hva vil vi med norsk utenrikspolitikk?

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Utenriksdepartementet

Refleksprosjektets møteserie. Litteraturhuset, Oslo, 17. september 2007.

Momenter fra utenriksminister Jonas Gahr Støres innledning på Refleks-prosjektets møte mandag 17. september.

Stikkord og momenter for innledningen
(sjekkes mot fremføringen) 

  • Takk til prosjektleder Morten Aasland, møteleder Siri Lill Mannes og velkommen til alle – innledere, eksperter, kommentatorer, publikum. Dere vil finne materiale om ”Refleksprosjektet” liggende framme her og på Internett.
  • ”Litteraturhuset” (Wergelandsveien) er et nytt, fint sted. Litteratur er for øvrig også en god inngangsport til debatt om norsk utenrikspolitikk.
  • Jeg legger ofte merke til hvor stort og godt engasjementet er om norsk utenrikspolitikk ute, på videregående skoler, høgskoler og universiteter. Og mye kunnskap. Jeg har møtt studenter i Oslo, Trondheim og Bergen (og tidligere blant annet i Bodø, Tromsø, Stavanger) og ved en rekke videregående skoler. Det er kompetanse, engasjement og interesse om internasjonale forhold, om globalisering og norsk utenrikspolitikk rundt omkring i Norge. Svært positivt.
  • Spør meg selv av og til: Hva vet vi om endringer? Hvordan forutsi – eller ha kunnskap om – endringer? Hva visste vi, i 1989 – rett før Berlinmuren falt (og akkurat da forrige stortingsmelding ble laget om norsk utenrikspolitikk), eller på 1950-tallet om mulighetene for petroleumsutvinning i Nordsjøen, eller på 1960/70-tallet om mulighetene for en stor norsk oppdrettsnæring? Hvem forutså, forutsa dette?
  • Derfor, i dag: Hva er ”nytt” – av det som skjer rundt oss – og hva ”ligger fast”? Dette er bakgrunnen for utredningsprosjektet og møteserien Refleks/Refleksprosjektet, som jeg har tatt initiativ til: Åpne møter, debatter, innspill fra eksperter, utredning, stortingsmelding. Engasjerte, konstruktive, fordomsfrie diskusjoner. Møtet i dag har disse to formålene: Debatt og innspill.
  • Vi må ta oss tid til å tenke; refleksjon. Refleks (”automatisk bevegelse”) versus refleksjon (”overveielse, ettertanke”): Hva er våre interesser i en globalisert verden? Hva bør være våre prioriteringer?
  • Vi trenger konsensus og bred oppslutning om hovedlinjer i utenrikspolitikken, men vi trenger også debatt. Ønsker å åpne opp for mer debatt og diskusjon.
  • Ett spørsmål – eller utgangspunkt – er for eksempel: Er Norge er ”lite land”? Hva mener vi evt. med det i dag? Befolkningsstørrelse, eller geografisk, kystlinje, havområder, ressurser, eksport … og hva med størrelsen på det norske Pensjonsfond/utland?
  • Et annet spørsmål: Hva er norsk utenrikspolitikk ”til for”? Og hvem er ”vi” i norsk utenrikspolitikk (for eksempel: ”Når det er flom i Bangladesh merkes det på Holmlia”). Et inkluderende perspektiv i utenrikspolitikken. Norsk utenrikspolitikk skal ivareta norske interesser og verdier i en verden i rask forandring. Interesser og verdier. Hvilke? Regjeringens mandat: Soria Moria - erklæringen. Ligger fast.
  • Det ”nye” i utenrikspolitikken er uttrykk for at politikken preges av: Nye temaer, nye aktører, og nye metoder, nye arbeidsformer. For eksempel (vedr metoder): Senere i dag skal jeg åpne en konferanse i anledning Landminekonvensjonen 10 år. Et eksempel på metodene i utenrikspolitikken i dag – sivile samfunns rolle, NGOene – nye allianser og nettverk – folkelig oppslutning – begrepet menneskelig sikkerhet.
  • Andre stikkord i dag: Klima, energi (jfr Blairs tale om energisikkerhet, miljø), helse, multinasjonale selskaper, fond, terrornettverk, public diplomacy, omdømmebygging...
  • Interesser. Ofte vært knyttet til det geografiske. Vi skal ivareta norske interesser, være realistiske, utnytte muligheter for Norge. Eksempler: Nordområdene. Ivareta suverenitet i nord. Hvordan best fremme og forsvare våre interesser? Ønsker debatt om dette. Ting endrer seg (jfr innledningsvis om 1989). I norsk interesse å være engasjert i Afghanistan. Miljø. Klima. Nye temaer: Nordøst- og nordvestpassasjene. Havretten.
  • Verdier. Utenrikspolitikken er også verdibasert. Hvilke verdier? Solidaritet, engasjement, bidra til å fremme fred og hindre konflikt, fremme menneskerettigheter og demokrati, redusere fattigdom. Norge er en overskuddsnasjon: Norge kan gjøre en forskjell. Våre muligheter og forpliktelser. Utenrikspolitikken handler både om hva Norge må gjøre, og hva Norge kan gjøre, og hva Norge bør gjøre.
  • Med andre ord: Står vi overfor en utvidelse av det vi tradisjonelt har forstått som norsk interessepolitikk? Geografisk? Fredsbygging/statsbygging ”langt borte”, i Afghanistan, Sudan, Somalia). Tematisk? Klima, vern mot smittsomme sykdommer, energi.
  • Mye av det som enkelte har betraktet som ”uegennyttig engasjementspolitikk” kan like gjerne forstås som nødvendige tiltak for å ivareta norske interesser. Tar globaliseringen delvis bort skillet mellom ”egennyttig” og ”uegennyttig” utenrikspolitikk?
  • Refleksprosjektets folk er her for å notere og lære. (Stortingsmelding i løpet av 2008). Selv skal jeg om noen minutter innlede på en konferanse i anledning Landminekonvensjonens 10-årsmarkering. Landminer og klasevåpen: Eksempler på norsk engasjementspolitikk som handler både om interesser og verdier.
Til toppen