Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Historisk arkiv

Afghanistan og begrepet krig

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Utenriksdepartementet

Fra flere hold kritiseres regjeringen fordi den ikke beskriver Isafs operasjon i Afghanistan som en krig i tradisjonell forstand. Enkelte synes å mene at dette er noe vi gjør for å tilsløre virkeligheten og beskrive den som noe annet enn det den egentlig er. Lite kunne være lengre fra sannheten, skriver statssekretær Espen Barth Eide.

Igjen er det debatt om hvordan vi skal beskrive – og forstå – operasjonen i Afghanistan. Fra flere hold kritiseres regjeringen fordi den ikke beskriver Isafs operasjon i Afghanistan som en krig i tradisjonell forstand. Enkelte synes å mene at dette er noe vi gjør for å tilsløre virkeligheten og beskrive den som noe annet enn det den egentlig er. Lite kunne være lengre fra sannheten. Det er svært viktig for regjeringen, både her hjemme og internasjonalt, å være helt presis på hva det er vi er med på i Afghanistan. Dette er viktig både av respekt for våre soldater og for folkerettens viktige prinsipper.

Etter Genèvekonvensjonene  beskrives en situasjon som den i Afghanistan som en ”ikke-internasjonal væpnet konflikt”. I dagligtalen kan dette kalles en intern væpnet konflikt, eller en borgerkrig, om man vil. Norge er ikke i krig med noen annen stat. Det er ingen mellomstatlig konflikt vi snakker om, men en konflikt som foregår innad i Afghanistan, mellom den anerkjente og legitime afghanske regjeringen på den ene side, og ulike opprørsgrupper på den andre. Vi har hele tiden understreket at vi er part i denne konflkten, på den afghanske regjeringens side. Vi er med andre ord en direkte deltaker i konflikten, til forskjell fra en tradisjonell fredsbevarende operasjon der man normalt tar rollen som en upartisk tredjepart.

Vår innsats i Afghanistan baserer seg på et eksplisitt og enstemmig mandat fra FNs sikkerhetsråd, som har blitt gjentatt hvert eneste år siden operasjonen startet. Vi har hatt soldater i Afghanistan siden årsskiftet 2001/2002. Nato tok først ansvaret for Isaf-operasjonen i august 2003, etter forespørsel fra FN. Vi var med andre ord militært engasjert i Afghanistan lenge før det ble en Nato-operasjon. Det faktum at dette etterhvert ble en Nato-operasjon er naturligvis svært viktig for Norge, men har samtidig ikke endret det juridiske grunnlaget for vår deltakelse, som ligger i FN-mandatet.

Den virkeligheten våre soldater opplever i Afghanistan er minst like dramatisk som en tradisjonell krig. På mange måter er borgerkrigens vesen til tider enda verre, fordi man står overfor motstandere som ikke identifiserer seg som det, ikke uniformerer seg, og som ikke nødvendigvis følger de reglene for oppførsel i krig som følger av krigens folkerett. Borgerkrigen foregår i stor grad midt blant sivilbefolkningen. En intern konflikt som den i Afghanistan er altså på ingen måte noe mindre dramatisk, risikofylt eller viktig enn en mellomstatlig krig, men det er viktig å være klar over forskjellene.

Dette er ikke et spill med ord, men faktisk svært viktige spørsmål. Det er viktig både for regjeringen og for Forsvaret at vi er tydelige her. Det er en viktig prinsipiell forskjell på å være i konflikt med en annen stat på den ene siden, og på den andre siden å støtte en anerkjent regjering i kamp mot opprørsgrupper som ikke representerer noen stat. Ikke minst er dette skillet svært viktig for soldatene selv: I en intern væpnet konflikt kan opprørsgrupper ikke lovlig angripe norske soldater. Dette er drap, som etter landets lover må etterforskes som kriminelle handlinger. I en mellomstatlig krig, derimot, er den enkelte soldat ikke individuelt straffeansvarlig for sine handlinger, så lenge de skjer i tråd med krigens folkerett. Det er også i dette lys på ingen måte uvesentlig hvilke begreper som brukes.

Strengt tatt ble begrepet krig forlatt for lenge siden i folkerettslig forstand, etter at stater gikk vekk fra en praksis med å utstede skriftlige krigserklæringer. Genèvekonvensjonene fra 1949 bruker betegnelsen væpnet konflikt både om mellomstatlige og interne konflikter. Klassiske konflikter mellom stater kan man i dagligtalen gjerne kalle krig, men dette er altså ikke situasjonen i Afghanistan i dag.

Det er med andre ord på ingen måte noe ønske om tilsløring som ligger bak vår måte å snakke om dette på, men et ønske om å være presise og korrekte i omgangen med svært viktige og krevende tema. Regjeringen arbeider hver eneste dag med Afghanistan-politikken, og Norge er ett av de landene som aller hyppigst har politiske besøk til Afghanistan. Statsministeren, en rekke statsråder, stortingsrepresentanter og andre har vært på en rekke besøk og har etter mitt syn en god forståelse både av situasjonen i Afghanistan og det offer våre soldater yter, i sitt viktige arbeid for å bygge og styrke afghansk kapasitet innen landets egne hær- og politistyrker, ofte, med livet som innsats. Det er svært viktig for oss at vi viser dem den respekt og anerkjennelse de har krav på – og en av måtene vi gjør det på er å beskrive operasjonen som akkurat det vi mener at den er.

***

(Isaf = International Security Assistance Force)

Les mer på UDs nettsider om Afghanistan

Til toppen