Åpning av norsk honorært konsulat i Arkhangelsk

Sjekkes mot fremføringen

Guvernør, ministre, kolleger, tilreisende nordmenn, venner,

Denne uken er historisk i det norsk-russiske forholdet – og særlig her i nord. Akkurat det er ingen overdrivelse.

Onsdag var statsminister Stoltenberg og jeg i Murmansk. Vi undertegnet avtalen som fastsetter den norsk-russiske grensen i Barentshavet og Polhavet.

I dag gjenåpner vi – etter 72 års fravær – diplomatisk representasjon her i Arkhangelsk, pomorhovedstaden, Russlands første inngangsport for sjøveien til Europa, skipsbyggingens vugge, en internasjonal by før alle andre.

For meg – og for Norge – er disse to begivenhetene historiske, fordi de bringer noe uavsluttet i mål. Vi hører altså historiens sus. Men begivenhetene er også knyttet til vår samtid. Det er nå det er mulig å gjøre dette. Det reflekterer tiden vi er inne i.

Siden Barentssamarbeidets begynnelse i 1992 har Norge og Russland arbeidet jevnt og tålmodig for tettere og bredere forbindelser i nord – innen folk-til-folk-samarbeid, fylkesvise kontakter, vennskap mellom byer, samarbeid innen utdanning, forskning, helse, grensepasseringer, kultur, politikk, næringsliv og verdiskaping og så videre. Det har vært et arbeid med noen steg frem og av og til noen steg tilbake.

Å jobbe tett sammen i denne regionen er på ingen måte noe nytt. Nordmenn seilte tidlig til Kvitsjøen. I om lag tre hundre år pågikk pomorhandelen, en utstrakt byttehandel, fram til 1917, hvor virksomheten gradvis ble borte. Fisk ble solgt eller byttet mot korn og tømmer. Et eget språk, russenorsk, sørget for fri kommunikasjonsflyt også. Samtidig var det viktig for russiske skippere å lære seg norsk og for handelsmenn å få kontakter ved å utdanne seg Tromsø, Hammerfest eller Oslo. Noen norske unge studenter fant veien til Arkhangelsk også, og i alle fall var 10 norske russisk-studenter registrert her i 1856.

Det var derfor mange grunner til at Norge var representert med et honorært konsulat her i pomorhovedstaden fra 1815 til 1937 – sammen med Sverige til 1905, naturligvis.

I dag er det godt over 1000 russiske studenter i Norge, men antallet norske studenter i Russland er kun 75. Jeg håper at dette tallet vil øke og jeg håper spesielt at flere unge nordmenn vil søke seg til dette nye føderale universitetet her i byen. For i dag er utveksling av kunnskap og kompetanse vår felles, viktigste byttehandel, vårt ”russenorsk”.

Kjære venner,

Og kjære Andrej Sjaljov: Du er russer og en god patriot, håper jeg. Du klarer også å dele din patriotisme mellom to land. Som flere utlendinger rundt om i verden har du tatt på deg oppdraget å representere Norge som honorær konsul.

Du løfter en god arv etter dine norske forgjengere her i Arkhangelsk: Nemlig å bidra til et så virksomt forhold som mulig mellom våre folk, næringsliv og kultur her i regionen. Det er en oppgave både norsk og russisk UD og guvernøren mener du er vel skikket til. Du har lenge vist dette gjennom ditt engasjement som leder av Barentskontoret her i Arkhangelsk.

Det er derfor en stor ære for meg å overrekke deg konsuldiplomet fra norske myndigheter, undertegnet av statsminister Stoltenberg. Måtte du skjøtte ditt embete vel, til beste for norske og russiske felles interesser i ditt distrikt. Jeg ønsker deg hell og lykke i ditt arbeid, og i disse flotte lokalene vi også innvier i dag!

****

Se flere bilder på Flickr.