G-03/2014 Ikrafttredelse av ny § 8-13 i utlendingsforskriften – engangsløsning for lengeværende barn

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Justis- og beredskapsdepartementet

Utlendingsdirektoratet,
Utlendingsnemnda

 

 

 

Nr.

 

 

Vår ref

 

 

Dato

G-03/2014

14/1950-TFN

30.06.2014

 

G-03/2014 Ikrafttredelse av ny § 8-13 i utlendingsforskriften – engangsløsning for lengeværende barn

Justis- og beredskapsdepartementet har gjort endringer i forskrift 15. oktober 2009 nr. 1286 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften).

I ny § 8-13 er det inntatt en midlertidig bestemmelse om oppholdstillatelse til barn som har søkt asyl og som har oppholdt seg i Norge i minst tre år. Endringen innebærer at en nærmere avgrenset gruppe lengeværende barn og deres nærmeste familie (foreldre og enslige søsken under 18 år), som et engangstilfelle, får oppholdstillatelse i Norge. Bestemmelsen vil bli opphevet når aktuelle saker er ferdigbehandlet.

1.        Hvem som omfattes av forskriftsbestemmelsen

Det følger av forskriftens § 8-13 første ledd at det skal gis oppholdstillatelse dersom barnet fyller vilkårene for oppholdstillatelse etter engangsløsningen. Det skal ikke foretas en ytterligere avveiing av barnets interesser mot innvandringsregulerende hensyn, slik som i andre saker etter utlendingsloven § 38 om oppholdstillatelse på humanitært grunnlag. Det vises for øvrig til punkt 3 om forholdet til øvrig lovgivning.

Videre gjelder bestemmelsen for barn som har søkt beskyttelse (asyl) i Norge, og som per 30. september 2013 hadde oppholdt seg i landet i minst tre år. Det er et vilkår at barnet på vedtakstidspunktet fortsatt bor i Norge, uten oppholdstillatelse, jf. § 8-13 første ledd bokstav a. Det stilles ikke som krav at barnet har vært uten oppholdstillatelse under hele denne perioden. Dette innebærer for eksempel at barn som tidligere har hatt midlertidig oppholdstillatelse i Norge, men som på vedtakstidspunktet ikke har lovlig opphold, kan innvilges tillatelse etter forskriftens § 8-13. Bestemmelsen gjelder ikke for barn som fortsatt har midlertidig oppholdstillatelse i landet.

Dersom et barn gis oppholdstillatelse i medhold av engangsløsningen, skal oppholdstillatelse i utgangspunktet også gis til barnets foreldre og til enslige, mindreårige søsken i Norge (dvs. ugifte hel- eller halvsøsken som på vedtakstidspunktet er under 18 år). Unntak følger av bestemmelsens tredje og fjerde ledd, omtalt nedenfor. Det er et vilkår at aktuelle familiemedlemmer bor sammen med barnet på vedtakstidspunktet og at dette var tilfellet per 30. september 2013, men det stilles ikke krav om at vedkommende må ha bodd sammen med barnet under hele barnets oppholdstid i Norge. Andre slektninger enn foreldre og søsken omfattes ikke av engangsløsningen. Det presiseres for ordens skyld at dette ikke er til hinder for at andre slektninger kan få oppholdstillatelse på selvstendig grunnlag etter det øvrige regelverket om opphold på humanitært grunnlag, familieinnvandring mv.

2.        Nærmere om vilkårene for oppholdstillatelse

2.1        Vilkår om returavtale

Engangsløsningen gjelder bare for barn som kommer fra et land Norge har returavtale med, jf. § 8-13 første ledd bokstav b. Engangsløsningen er ikke et amnesti for alle barn med en viss oppholdstid i Norge, men den er ment å avhjelpe en uheldig situasjon der et stort antall barn har levd lenge i Norge uten lovlig opphold. Samtidig er det ikke ønskelig å undergrave utreiseplikten. Ordningen er av disse grunner begrenset både i omfang og i varighet. Engangsløsningen stiller som vilkår at det foreligger en returavtale, og det er et vilkår at returavtalen trådte i kraft etter at asylsøknaden ble levert eller barnet ble født i Norge. Departementet understreker at dette selvsagt ikke rokker ved at en utlending uten lovlig opphold har en soleklar plikt til å forlate Norge, uavhengig av om vedkommendes hjemland har inngått en returavtale med norske myndigheter. Tilfeller hvor barnets foreldre søkte beskyttelse før returavtalens ikrafttredelse, men barnet ble født etter ikrafttredelsen, faller utenfor engangsløsningen.

Departementet vil også understreke at utlendinger som faller utenfor engangsløsningen, ikke dermed får innskrenket sine rettigheter sammenlignet med dagens situasjon. Det øvrige regelverket for oppholdstillatelse på humanitært grunnlag, f.eks. på grunnlag av langvarig tilknytning til Norge, gjelder som før.

I saker hvor barnet har dobbelt statsborgerskap, vil vilkåret om returavtale være oppfylt dersom Norge har returavtale med hjemlandet til minst én av foreldrene. Barnets foreldre og enslige mindreårige søsken vil i så fall kunne innvilges opphold (forutsatt at de fyller de øvrige vilkårene) uavhengig av hvilket statsborgerskap de har.

2.2        Beregning av oppholdstid

Barnets oppholdstid beregnes fra tidspunktet fra asylsøknaden ble levert eller barnet ble født i Norge, jf. § 8-13 annet ledd. Senere oppholdstid utenfor Norge skal trekkes fra. Det er et krav at barnet per 30. september 2013 bodde i Norge og bor i Norge under vedtakstidspunktet.

2.3        «Særlige grunner»

Det skal ikke gis oppholdstillatelse til en forelder eller søsken dersom særlige grunner taler imot, jf. § 8-13 tredje ledd. Slike særlige grunner kan f.eks. være at utlendingen kan utelukkes fra retten til å bli anerkjent som flyktning (eksklusjon), jf. lovens § 31, eller ved svært grove brudd på utlendingsloven. I utgangspunktet er imidlertid ikke brudd på utlendingsloven, f.eks. ved ulovlig opphold eller arbeid, diskvalifiserende. Innvandringsregulerende hensyn, jf. lovens § 38, er her relevante for hva som kan anses som «særlige grunner». Det presiseres imidlertid at det her skal ekstraordinære omstendigheter til for å utgjøre særlige grunner dersom øvrige vilkår for tillatelse er oppfylt.

2.4        Medvirkning til å avklare identitet

Det er et vilkår for tillatelse at barnets foreldre eller en enslig, mindreårig asylsøker selv medvirker til identitetsfastsettelse, § 8-13 fjerde ledd. Dersom barnet reiser sammen med andre slektninger enn sine foreldre, ligger ansvaret på disse. Oppholdstillatelse kan gis til tross for tidligere mangel på medvirkning, feilaktige opplysninger om identitet og/eller opprinnelsesland, falske identitetspapirer o.l. Kravet må anses oppfylt dersom vedkommende gjør det som står i deres makt for å avklare sin identitet, f.eks. ved å bidra til å kontakte hjemlandets myndigheter, møte opp på ambassaden for å søke om dokumenter, legger frem dokumenter og opplysninger som tidligere har vært holdt tilbake osv. Medvirkningskravet knytter seg til hele tiden for behandling av saken om oppholdstillatelse i henhold til engangsløsningen.

Det er som hovedregel et vilkår for oppholdstillatelse at utlendingen fremskaffer dokumentasjon på identitet, jf. § 8-12 første ledd. At medvirkningskravet er innfridd betyr ikke nødvendigvis at kravet til dokumentert identitet er innfridd, og heller ikke omvendt. Unntaksbestemmelsene i første og annet ledd kan imidlertid komme til anvendelse. Bestemmelsens annet ledd åpner for å gi oppholdstillatelse også i andre tilfeller enn de som er nevnt i første ledd: «[D]ersom det i andre tilfeller enn nevnt i første ledd besluttes å innvilge oppholdstillatelse etter lovens § 38, kan det gis en begrenset tillatelse etter lovens § 38 femte ledd.»

2.5        Diskvalifisering fra engangsløsningen pga. kriminalitet e.l.

Det skal ikke gis oppholdstillatelse til et barn eller et familiemedlem som kan utvises etter lovens § 66 første ledd bokstav b, c eller e eller § 126 annet ledd, dvs. utvisning grunnet straff eller grunnleggende nasjonale interesser. At ett av barnets familiemedlemmer diskvalifiseres som følge av dette, innebærer ikke at hele familien blir diskvalifisert. Med «kan utvises», menes at de objektive vilkårene for utvisning foreligger. Det er ikke en forutsetning at utvisning faktisk finner sted, og det er ikke nødvendig å ta stilling til kravet om forholdsmessighet etter lovens §§ 70 og 126 tredje ledd.

3.        Forholdet til øvrig lovgivning og internasjonale forpliktelser

Departementet understreker at engangsløsningen ikke innebærer noen endring i hvordan saker som faller utenfor skal behandles, eller hvordan det øvrige regelverket skal forstås. Departementet vil særlig understeke at hensynet til barnets beste under enhver omstendighet skal være et grunnleggende hensyn, jf. også lovens § 38 tredje ledd og barnekonvensjonen artikkel 3. Dersom et barn ikke omfattes av engangsløsningen, er dette ikke til hinder for at barnet gis oppholdstillatelse i Norge på annet grunnlag, f.eks. med hjemmel i det øvrige regelverket om opphold på humanitært grunnlag eller familieinnvandring.

4.        Nærmere om saksbehandlingen

Utlendingsforvaltningen skal ikke på eget initiativ gjenoppta saker hvor det foreligger endelig vedtak; utlendinger må på egen hånd fremme en anmodning om å omgjøre endelig vedtak for at saken skal behandles etter forskriftens § 8-13. I aktuelle saker som ikke er ferdig behandlet, skal derimot § 8-13 vurderes på utlendingsforvaltningens (UDI eller UNE) initiativ.

Departementet bemerker at det ikke er gitt særskilte regler for fri rettshjelp. Utlendingsloven § 92 gjelder som ellers.

Forskriften her trer i kraft 1. juli 2014.

 

Med hilsen

 

Siw S. Lexau (e.f.)
fung. ekspedisjonssjef
                                                                         Nina E. D. Mørk
                                                                         avdelingsdirektør

Vedlegg:

Endringsforskrift
Liste over tilbaketakelsesavtaler

 

Kopi:
Arbeids- og sosialdepartementet
Politiets Utlendingsenhet
Politidirektoratet