Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Historisk arkiv

Offentlige utgifter til helse og sosiale formål 1980-1997

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Bondevik I

Utgiver: Sosial- og helsedepartementet

Offentlige utgifter til helse og sosiale formål 1980 – 1997

Diagram

22.3.1999, ABA/SIF, CC.

1 Innledning

1.1 Om PC-Axis databasen1.2 Om utgiftsbegreper1.3 Nærmere om sentrale utgiftsdefinisjoner

2 Sammendrag

3 Offentlige utgifter til helse og sosiale formål i 1997

3.1 Utgifter som andel av bruttonasjonalproduktet3.2 Hovedinndeling av totale offentlige utgifter

4 Offentlige utgifter til helse og sosiale formål 1980-1997

5 Utviklingen på enkelte områder 1980-1997

5.1 Helsetjenester og pleie og omsorg 14AdministrasjonForebyggende helsetjenesterPleie og omsorgSomatiske spesialisttjenesterPsykisk helsevernLegemidler og apotektjenester5.2 Sosiale tjenester5.3 Folketrygdens utgifter iflg. SHD-databasen5.4 Folketrygdens stønadsutgifter iflg. RTV-statistikk

6 Finansieringen av helse- og sosialutgiftene

7 En internasjonal sammenligning

8 Kilder for rapporten

1 Innledning

1.1 Om PC-Axis databasen

Det er laget to liknende rapporter i Sosial- og helsedepartementet før denne rapporten, den første med data frem til statistikkåret 1995 og den andre til 1996 (8). Begge rapporter bygger på databasen for helse- og sosialutgifter samt i noen grad på andre kilder. I foreliggende rapport er det lagt vekt på tidsserier og på den funksjonelle fordelingen av anvendte utgifter til helse og sosiale formål.

SHD-databasen i PC-Axis kom i stand som et samarbeid mellom Statistisk sentralbyrå (SSB) og Sosial- og helsedepartementet (SHD). Tallgrunnlaget for SHD-basen brukes også av SSB i forbindelse med den årlige statistiske rapporteringen til Nordisk Sosialstatistisk Komite (NOSOSKO) og EUROSTAT (Statistical Office of the European Communities).

SSB har siden 1995 lagt til den nyeste årgang helse og sosialtall i databasen, etter hvert som reviderte kommune- og statsregnskaper foreligger. Dette er som regel i desember påfølgende år, jfr. Håndbok for Utgifter til helse og sosiale forhold i Pc-Axis, Versjon 1.0, SHD sept. 1996. Ansvarlig for SHD-basen i Statistisk sentralbyrå er førstekonsulent Karsten Bjønnes, Seksjon for levekårsstatistikk.

SHD-databasen leveres sammen med web-basert dokumentasjon. Både SHD-databasen og dokumentasjonen er tilgjengelig på SHD's datanett (1). Databasen inneholder kun utgiftstall i løpende priser, og en av merverdiene til denne rapporten er å gjøre lettere tilgjengelig prisjusterte tall slik at en får indikatorer for realveksten i ”sektoren”.

PC-Axis er et regnearkliknende programvareprodukt (applikasjon) utviklet av det svenske statistikkbyrå (SCB), med bidrag fra nordiske statistikkbyrå. PC-Axis programvaren brukes ellers i hovedsak i forbindelse med den årlige publiseringen av Nordisk statistikk på CD-rom. CD-rommen inneholder offisiell statistikk fra alle nordiske land innen relevante emner som befolkningsstatistikk, næringsstatistikk, storbystatistikk, arbeidsmarkedsstatistikk etc. samt selvsagt også helse- og sosialstatistikk. Også den nordiske statistikken fra CD-rommen er tilgjengelig i SHD.

Etter en avklaring med avdelingene i Sosial- og helsedepartementet i januar 1999, ble det besluttet at en også i 1999, vil lage en rapport på grunnlag av SHD-databasen. Denne rapporten er utarbeidet av ansvarlig for databasen SHD, Seksjon for it og forvaltningsutvikling, rådgiver Claude Courbat.

1.2 Om utgiftsbegreper

Primærkildene for SHD-databasen er statsregnskapet samt kommune- og fylkesregnskapene. Privat finansierte helse- og sosialtilbud (egenandeler etc.) samt for eksempel sykepenger i arbeidsgiverperioden er ikke med i tallene. Heller ikke kollektive pensjonsordninger er med i tallene. Data fra Statens Pensjonskasse og KLP er ikke inkludert. Disse kildene tas imidlertid i bruk for ESSPROS-rapportering.

Avvik mellom tall i sammenligninger forekommer, både på grunn av definisjonsmessige forskjeller, forskjellige klassifiseringer og fordi kilder for statistikk varierer.

En bør være oppmerksom på skillet mellom rene helseutgifter og helseutgiftsbegreper som også omfatter pleie- og omsorgstjenester. I denne rapporten bruker vi begrepet helsemessige ytelser om førstnevnte, og i del 1.3 i denne rapporten er det gjort rede for hvilke utgiftsposter vi har klassifisert som helsemessige ytelser og hvilke poster som er klassifisert som pleie og omsorg. Når vi i denne rapporten taler om helseutgifter vil vi mene summen av helsemessige ytelser og pleie og omsorg. Når vi taler om sosialutgifter vil vi mene summen av sosiale ytelser og arbeidsrelaterte ordninger samt helse/sosial (ufordelte utgiftsposter).

Med utgifter til pleie og omsorg menes i denne rapporten utgifter til pleie og omsorg av eldre og funksjonshemmede. I ESSPROS-klassifikasjonen skilles det mellom eldre (Old age) og funksjonshemmede (Disability). I norske kommuneregnskaper skilles derimot ikke mellom utgifter til eldre og funksjonshemmede (2). SHD og SSB ser nå på mulighetene for i fremtiden (KOSTRA) å skille mellom utgifter relatert til disse to viktige brukergrupper.

I ESSPROS og NOSOSKO brukes begrepet sykdomsutgifter som består av helsemessige ytelser og syketrygd. I del 7 i denne rapporten er vist NOSOSKO-tall for på den ene side sykdomsutgifter og på den annen side utgifter til eldre, funksjonshemmede og etterlatte.

Private helse- og sosialutgifter fanges i hovedsak ikke opp i SHD-databasen og heller ikke i denne rapporten. Privatfinansierte helseutgifter kan være egenandeler, private helseforsikringer og trygdeordninger, betaling for tjenester i utlandet eller betaling for tjenester utenfor de offentlige budsjetter, herunder sykepenger i arbeidsgiverperioden. Privatfinansierte utgifter er med kun i den utstrekning de inntektsføres i kommune- og statsregnskaper og når anvendelsen skjer i offentlig sektor. Nærmere om salgs- og leieinntekter i del 5 i denne rapporten.

Avgrensningen mellom kosmetikk/kroppspleie og helseutgifter er ikke alltid like entydig. Fordi SHD-databasen kun omhandler offentlige utgifter, antas denne avgrensingen å ha mindre relevans.

NOSOSKO har nå valgt å følge oppstillinger og definisjoner fra ESSPROS. Iflg. ESSPROS skal kun pengeoverføringer og tjenester som direkte henføres til individer og husholdninger. Utgifter til undervisnings-, forsknings- og utviklingsformål er med i SHD-basen, men ikke inkludert i ESSPROS- og NOSOSKO-statistikken. Det samme gjelder tilskudd til private organisasjoner.

I SHD-basen skilles mellom anvendelse og finansiering av utgiftene. Finansieringstallene fremkommer da enkelt forklart som anvendelsestallene påplusset overføringer til andre og fratrukket overføringer fra andre samt salgs- og leieinntekter. For en nærmere postvis definisjon, jfr. dokumentasjonen av databasen. Det såkalte rammetilskuddet til kommunesektoren regnes som finansiert av kommunesektoren selv. Rammetilskuddet er som kjent ikke øremerket til helse og sosialformål. Beløp som anvendes innen helse og sosialsektoren er noen ganger finansiert utenfor offentlig helse- og sosialtjeneste (finansiert av husholdninger eller organisasjoner etc.). Omvendt kan beløp som finansieres innen sektoren bli anvendt i andre sektorer (forskning og utredning etc.). Beløp anvendt i kommunesektoren vil delvis være finansiert av staten, for eksempel som øremerkede bevilgninger.

I denne rapport brukes begrepet SHD-basen for PC-Axis databasen 1997. Videre brukes begrepet kommunesektoren som samlebetegnelse for kommuner og fylkeskommuner.

Prisjustering er i denne rapporten foretatt med utgangspunkt i konsumprisindeksen.

På sikt bør Sosial- og helsedepartementet sammen med SSB vurdere om ikke inndelingene i SHD-basen konsekvent bør følge en internasjonal standard: ESSPROS og NOSOSKO eller OECD Health Accounts. Også aktualiteten i databasen bør forbedres. Når Kostra blir iverksatt i full skala, vil forhåpentligvis databasen kunne foreligge oppdatert med fjorårets tall etterfølgende sommer. Da vil statistikken kunne brukes i budsjettprosessen påfølgende år, ikke som nå, i budsjettprosessen for år t+2. Kostra vil også medføre endringer i kontoplaner etc., og det vil bli mulig å gruppere tallene på en annen måte enn nå.

I forbindelse med utarbeidelsen av forrige rapport om SHD-basen ble det oppdaget en svakhet når det gjelder datakvalitet. En sammenligning av statlige øremerkede bevilgninger til kommunesektoren (kommuner og fylkeskommuner) fra statsregnskapenes utgiftsside med ”tilsvarende” inntekt i kommuneregnskapene viste større avvik i beløp som burde stemme overens. Det er grunn til å anta, at det også er kvalitetsmessige problemer på andre områder. Det er statistikerns oppgave å redusere usikkerhet og inkonsistens mellom tallene til et minimum. Dette kan bl.a. oppnås gjennom kontroller, aggregeringer og modellberegninger.

1.3 Nærmere om sentrale utgiftsdefinisjoner

SHD-basen følger en egen klassifikasjon av utgifts- og inntektsposter fra stats- og kommuneregnskapene.

I oppsettet nedenfor skilles kolonnevis mellom SHD's ansvarsområde SHD's interessområde. Kapitler som regnskapsføres i SHD's del av stats- og trygdebudsjettet samt formål som tradisjonelt regnes som en del av helse- og sosialadministrasjonen i kommunesektoren betegnes som SHD's ansvarsområde. Til SHD's interesseområde hører arbeidsrelaterte ordninger og sosiale ytelser som føres over andre enn helse- og sosialadministrasjonens egne budsjetter.

Tabellen nedenfor dokumenterer hvilke kapitler og formål som er klassifisert under hvilke klasser. Noen ganske få kapitler fra statsregnskapet er postvis delt mellom to funksjonsområder. Videre bør man være klar over at noen av kapitlene fra statsregnskapet er overføringer til bla. kommunesektoren og de vil dermed være en del av den statlige finansieringen, men en del av den kommunale anvendelsen.

Dokumentasjonen nedenfor bør fra neste år av være en del av leveransen fra SSB til SHD. På sikt bør den gjennomgås påny og vi bør vurdere om hele/deler denne sentrale inndelingen bør suppleres med data for de viktigste kapitler og formål/funksjonsområder for å få en mer detaljert statistikk i SHD-databasen, jfr. bl.a. del 5.3 og 5.4 hvor det stilles spørsmål ved relevansen av klassifikasjonen i SHD-databasen og hvor RTV's stønadsstatistikk fremheves som eksempel på gruppering som databasen kunne brukt i neste versjon.

Sosialderpartementet's ansvarsområdeSosialderpartementet's interesseområde
Sosial ytelserTiltak for rusmiddelmisbrukere, Økonomisk sosialhjelp.

Sosialkontortjenester, Tiltak for barn og unge, Frivillighetssentraler, Rusmiddeldirektoratet, Stat. inst. for alkohol og narkotikaforskn., Krigspensjon, Tiltak for stoffmisbrukere, Forsøksvirksomhet, Pensjonstrygden for sjømenn (3), AFP, Tiltak for eldre (kun Tilskudd til pensjonistorganisasjoner og Tilskudd til Senter for seniorplanlegging), Norsk gerontologisk inst., Rådet for funksjonshemmede, Sykepenger, Uførhet, Trygdeetaten, Yrkesskadetrygd, Med. rehab., Attføring, Alderdom (=alderstrygd), Enker og enkemenn, Etterlatte familiepleiere, Barnepensjoner, Forskutt. underholdsbidrag, Gravferdselshjelp, Alkoholistinst., Stat. Kursteder, Krigspensjon, Flyktningehjelp.

Utlendingsdirektoratet, Bosetting av flyktninger, Pensj.trygden for fiskere og skogsarbeidere, Asylmottak, Bostøtte, Bolig- og bomiljøtiltak, Stat. innvandrer og flyktningeboliger, Barne- og ungdomsvern, Annet barne- og ungdomsarbeid, Skolefritidsordninger, Barnehager, Familievern, Barneombudet, Barnetrygd, Stat. adopsjonskontor, Ventelønn, Fødsels- og adopsjonspenger, Utlendingsdir., Likestillingsombudet, Likestillingsrådet, Borre verneskole, Anbringelse av hjemløse barn.
Helsemessige ytelserPsykisk helsevern, Tannhelsetj., Somatiske spesialisttj., Med. attføring, Diagnose og behandling, Foreb. tiltak, Stat. helsetilsyn og fylkeslegene, Tilskudd til NIS, Tilskudd til KITH, Nemd for bioteknologi, Fengselshelsetj., Giftinformasjonssentralen, Rekruttering av helsepers., Folkehelsa, Stat. rettstoks. inst., Stat. helseundersøkelser, Stat. ernæringsråd, Stat. tobakksskaderåd, Stat. strålevern, Kreftregisteret, Til gjennomf. av lov om svangerskapsavbrudd, Statl. sykehus, Statl. stimuleringstiltak for psyk. helsevern, Apotekvesenet, Fylkeskom. helse- og sosialtjeneste (Tilskudd til regionsykehus med mer), Helseberedskap, Medisiner m.v., Refusjon egenbetaling.INGEN
Pleie og omsorgPleie og omsorgstjenester for eldre og funksjonshemmede i kommunene, Tilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser, Tiltak for eldre, Tiltak for funksjonshemmede, Handlingsplan for funksjonshemmede, Oppstartingstilskudd til nye omsorgsboliger og sykehjemsplasser.INGEN
Arbeidsrelaterte ordningerINGENArbeidsmarkedsetaten, Arbeidstilsynet, Attføringsinstitusjoner, Arbeidsmarkedstiltak, Arbeidsforskningsinstituttet, Spes. arbeidsmarkedstiltak, Stat. arbeidsmiljøinst., Arbeidsretten, Arbeidsforskn.inst., Arbeidsmiljøtiltak, Kommunale sysselsettingstiltak, Attføringsinstitusjoner, Arbeidsretten, Dagpengesikring, Ytelser ved fødsel, Dagpenger ved fødsel og adopsjon.
Helse/sosialHelse- og sosialadm., Div. overføringer.INGEN

2 Sammendrag

Hovedtrekk ved totale offentlige utgifter i 1997:
De totale offentlige utgifter til helse og sosiale formål utgjorde i 1997 265,2 mrd. kroner, svarende til 24,4% av BNP, herav utgjorde:

· Helsemessige ytelser 57,4 mrd. kroner, svarende til 5,3% av BNP, · Pleie og omsorg av eldre og funksjonshemmede 32,5 mrd. kroner, svarende til 3% av BNP, · Sosiale ytelser (inklusiv aktuelle trygder) 148 mrd. kroner, svarende til 13,6% av BNP, · Arbeidsrelaterte ordninger 24,8 mrd. kroner, svarende til 2,3% av BNP, · Helse/sosial (ufordelt) 2,6 mrd. kroner, svarende til 0,2% av BNP.

Hovedtrekk ved utviklingen i totale offentlige utgifter til helse og sosiale formål 1990-1997:

  • I faste 1997-kroner har utgiftene til helse og sosiale formål økt fra 210 mrd. i 1990 til 265 mrd. kroner i 1997, svarende til en realvekst på 26 %, eller årlig 3% gjennomsnittlig årlig realvekst.
  • Helse- og sosialtjenestens utgifter utgjorde i 1980 i underkant av 20% av totaløkonomien, i 1997 utgjorde de ¼ av totaløkonomien. Andelen har avtatt noe fra 1993 av. Totaløkonomien, målt ved BNP, har mao. økt noe raskere enn utgiftene til helse og sosiale formål fra 1993 av.
  • Utgifter til tjenester har vokst dobbelt så raskt som kontantytelsene i 90-årene.
  • Det er helsemessige ytelser samt utgifter til pleie og omsorg av eldre og funksjonshemmede som har hatt sterkest vekst i 90-årene.
  • Det har vært en påfallende sterk vekst i fylkeskommunenes anvendelse innen helse og sosiale formål de siste årene. Dette må bl.a. sees i sammenheng med den meget sterke vekst innen helsemessige ytelser i 1997.

Hovedtrekk innen enkelte områder:

  • Fra å utgjøre i underkant av 70 mrd. kroner i 1990 er totale offentlige utgifter til helse og pleie og omsorgstjenester vokst til vel 92 mrd. kroner.
  • Sterk vekst innen psykisk helsevern i 1997 etter mange år med stagnasjon.
  • Veksten innen sosiale tjenester (ekskl. trygd) har i 90-årene vært sterkere enn innen pleie og omsorg og innen helsemessige ytelser. Utgifter til tiltak for barn og unge har i tidsrommet 1990-1997 økt med over 50 prosent.
  • Det er en kraftige nedgang i økonomisk sosialhjelp og spesialisttjenester i 1997. Utgiftene på 6 mrd. kroner i 1997 ligger reellt sett på samme nivå som i begynnelsen av tiåret.
  • Folketrygdens utgifter svarer for over 50 prosent av de samlede utgifter til helse og sosiale formål. De utgjorde i 1997 vel 141 mrd. kroner, og veksten har i 90-årene vært på vel 20 prosent.
  • Innen folketrygden er det i 1997 verdt å merke seg betydelige økninger innen utbetalinger til sykepenger, rehabiliteringspenger, uførestønad , alderspensjon samt medisiner . Det har vært en nedgang på 1,6 mrd. i utbetalinger til dagpenger.
  • Innen Sosial- og helsedepartementets ansvarsområder er i 1997 anvendt 209 mrd. kroner og 202 mrd. kroner er finansiert over de offentlige budsjetter.
  • En internasjonal sammenligning av utgifter pr. capita til helse og sosiale formål viser at Norge ligger gjennomsnittet når det gjelder familier og barn, sykdom, eldre og funksjonshemmede, men under gjennomsnittet når det gjelder boligytelser og arbeidsledighet.

3 Offentlige utgifter til helse og sosiale formål i 1997

I denne del av rapporten beskrives status for 1997 når det gjelder anvendelsen av helse- og sosialutgifter vidt definert, dvs. både og innenfor Sosial- og helsedepartementets ansvarsområde og interesseområde. I interesseområdet inngår som hovedtyngdepunkter utgifter til arbeidsrelaterte ordninger samt sosiale ytelser som barnehager, skolefritidsordninger mv., jfr. del 1.4. Kun utgifter som kanaliseres gjennom offentlige budsjetter er som nevnt innledningsvis med i datagrunnlaget.

Både del 3 og del 4 i denne rapporten bygger i hovedsak på tabell 1 som finnes innledningsvis i del 4 i denne rapporten.

3.1 Utgifter som andel av bruttonasjonalproduktet

De totale offentlige utgifter til helse og sosiale formål utgjorde i 1997 265 mrd. kroner, svarende til 24,4% av BNP.

Et mye brukt uttrykk for totaløkonomien er bruttonasjonalproduktet (BNP). BNP for Norge er i 1997 på 1084 mrd. kroner (5). De totale offentlige utgiftene til helse og sosiale formål svarte til 24,4% av BNP i 1997. Helseutgiftenes andel er 8,5% og Sosialutgiftenes 15,9% slik det fremgår av diagrammet nedenfor.

Diagram

Helseutgifter er her helsemessige formål, påplusset pleie- og omsorg av eldre og funksjonshemmede. Sosialutgifter omfatter sosiale ytelser og trygder samt arbeidsrelaterte ordninger. Begge begrepene er meget vidt definert og omfatter både Sosial- og helsedepartementets ansvarsområde og interesseområde, samt konsum og investeringsutgifter.

Vi ser at helse- og sosialutgifter vidt definert, utgjør en fjerdedel av totaløkonomien.

Den mer finfordelte funksjonelle gruppering vises i figuren nedenfor. Sosiale ytelser utgjør 13,6% av BNP, helsemessige ytelser utgjorde 5,3%, mens pleie og omsorg av eldre og funksjonshemmede utgjorde 3% av bruttonasjonalproduktet. diagram

En tredje måte å gruppere helse- og sosialutgifter på (NOSOSKO) er illustrert i del 7 i denne rapporten. 1997-tall etter NOSOSKO-grupperingen for Norge vil først foreligge til sommeren og publiseres vanligvis med tall fra de andre land i en NOSOSKO-publikasjon om høsten.

3.2 Hovedinndeling av totale offentlige utgifter

Vel trefjerdedel av de totale offentlige utgifter til helse og sosiale formål, svarende til vel 209 mrd. kroner, ble disponert under Sosial- og helsedepartementets eget ansvarsområde, mens 56 mrd. kroner ble anvendt innen departementets interesseområde. Vel ¾ av helse- sosialsektorens totale utgifter anvendes mao. innen helse- og sosialtjenestens egne budsjetter.

diagram

Fordelingen mellom kontantytelser og tjenester fremkommer av diagrammet nedenfor. Vel halvparten gikk med til kontantytelser. Kontantoverføringer til private og husholdninger er en hovedpost innen helse og sosiale ytelser.

diagram

Anvendelsen av midler mellom forvaltningsnivåene fordeles i neste diagram. Nesten 2/3 av midlene ble brukt i statlig sektor, mens ca ¼ ble anvendt i kommunene og resten i fylkeskommunene.

diagram

I neste figur vises den funksjonelle fordeling av offentlige utgifter til helse- og sosialformål i 1997. Brorparten av utgiftsforbruket skjer innenfor området sosiale ytelser, der bl.a. de store trygdeordninger inngår. I 1997 ble 148 mrd. kroner disponert til formålet, svarende til over halvparten av totalforbruket. Utgiftene til helsemessige ytelser utgjorde vel 57 mrd. kroner. Utgifter til pleie- og omsorgstjenester svarte til 32,5 mrd. kroner.

diagram

4 Offentlige utgifter til helse og sosiale formål 1980-1997

I denne del av rapporten vil vi, på samme måte som i forrige kapittel, se på anvendelsen av offentlige helse- og sosialutgifter vidt definert, dvs. både og innenfor og utenfor Sosial- og helsedepartementets ansvars- og interesseområde. Vi vil i dette kapittel se på om det avtegner seg noen endringer i disponeringen og prioriteringen av helse- og sosialutgifter over tid. Vi skal følge samme rekkefølge for figurene som i forrige kapittel.

Offentlige utgifter til helse og sosiale formål. Anvendelse. Mill 1997-kroner.
Sum konsum og investering.1980198519881989199019911992
Sum144 546169 106190 800200 830210 333223 885233 675
Departementets ansvarsområde125 876145 890162 977165 775171 136180 072184 111
Departementets interesseområde18 67023 21727 82235 05539 19843 81349 563
Kontantytelser74 87994 151105 147113 399118 842125 008130 094
Tjenester69 66774 95585 65387 43191 49298 877103 581
Anvendt i statlig sektor93 574106 182119 503129 587138 471145 004152 218
Anvendt i kommunene24 59134 45644 83244 62145 00052 59154 962
Anvendt i fylkeskommunene26 38128 46826 46526 62226 86326 29026 495
Sosiale ytelser82 72398 928113 080117 688122 340129 563134 624
Helsemessige ytelser46 88848 75441 12341 18942 49044 06745 393
Pleie og omsorg8 23310 47924 56424 08524 28327 52428 112
Arbeidsrelaterte ordninger5 5139 1389 41415 60618 81120 45523 212
Helse/sosial1 1891 8082 6192 2612 4102 2762 334
Offentlige utgifter til helse og sosiale formål. Anvendelse. Mill 1997-kroner.
Sum konsum og investering.19931994199519961997Vekst 96-97Vekst 90-97
Sum238 597242 095246 113257 945265 2042,8 %26,1 %
Departementets ansvarsområde185 002184 959189 239200 534209 2454,3 %22,3 %
Departementets interesseområde53 59657 13656 87457 41255 959-2,5 %42,8 %
Kontantytelser131 598131 377132 299136 874139 6582,0 %17,5 %
Tjenester106 999110 718113 814121 071125 5463,7 %37,2 %
Anvendt i statlig sektor156 014157 470157 475163 670167 4512,3 %20,9 %
Anvendt i kommunene56 03858 09060 93664 26965 7572,3 %46,1 %
Anvendt i fylkeskommunene26 54526 53627 70230 00631 9966,6 %19,1 %
Sosiale ytelser136 604135 635136 390143 383147 9533,2 %20,9 %
Helsemessige ytelser46 01947 00749 17653 48557 4287,4 %35,2 %
Pleie og omsorg27 78928 45829 92231 58132 4582,8 %33,7 %
Arbeidsrelaterte ordninger25 66528 53228 06726 91824 753-8,0 %31,6 %
Helse/sosial2 5202 4642 5572 5782 6131,4 %8,4 %

I faste 1997-kroner har utgiftene til helse og sosiale formål økt fra 210 mrd. i 1990 til 265 mrd. kroner i 1997. Dette svarer til en realvekst for hele perioden på 26 %, eller til en årlig gjennomsnittlig realvekst på 3%.

I faste 1990-kroner er BNP på 723 mrd. i 1990 mot 945 i 1997 (5). Mellom 1990 og 1997 har veksten i BNP vært på vel 31%. Realveksten i den norske totaløkonomien (i faste priser) har mao. vært sterkere enn veksten i utgifter til helse- og sosialtjenesten.

Helse- og sosialtjenestens utgifter utgjorde i 1980 i underkant av 20% av totaløkonomien, i 1997 utgjorde de ¼ av totaløkonomien. Andelen har avtatt noe fra 1993 av. Helseutgiftenes andel (inkl. pleie og omsorg) har økt noe frem mot begynnelsen av 90-årene, og har deretter holdt seg relativt stabil rundt 8%.

diagram

Figuren illustrerer resonnementet ovenfor: totaløkonomien har vokst raskere enn sektoren (vidt definert) de siste årene. De totale helse- og sosialutgiftenes andel har mao. blitt noe redusert fra 1993.

Vi har også sett på utviklingen av konsum- og investeringsutgiftene hver for seg. Investeringer utgjør en beskjeden andel av de totale utgifter til helse og sosiale formål, en andel som varierer mellom 1,5% i 1993 og 2,3% i 1997.

Vi vil se på om det avtegner seg en endring i fordelingen av helse og sosialutgifter mellom SHD's ansvarsområde og SHD's interesseområde.

Som tabellen innledningsvis viser, har utgifter på departementets ansvarsområde økt med

Diagram

22%, mens departementets interesseområde har vokst med det dobbelte (43%). Utgiftsveksten på departementets ansvarsområde har vært klart sterkere denne siste del av perioden, mens veksten i utgifter innen departementets interesseområde vokste klart sterkest i årene før 1995. De årvisse vekstrater er illustrert i figuren nedenfor. De to vekstkurvene krysser hverandre i det beskrevne tidsrom.

Som det fremgår av tabellen innledningsvis, har den totale vekstraten i 90-årene for tjenestedelen vært 37%, mens den for kontantytelsene har vært på 18%. Det fremgår at de årlige vekstratene i de to hovedstørrelsene har vært noenlunde parallell. År med høy vekst i tjenester har mao. vært ledsaget av år med høy vekst i kontantytelsene og omvendt. Den svake veksten i kontantytelser i 1994 og 1995 skyldes reduserte utgifter til sykepenger og moderat vekst i grunnpensjon (alders- og uføretrygd).

diagram

Som det fremgår av figuren nedenfor, har det skjedd relativt store årvisse endringer i vekstratene i de tre forvaltningsnivåers utgifter. Ser man på 90-årene under ett, har veksten i fylkeskommunale og statlige utgifter vært i samme størrelsesorden (19% hhv. 21%), mens kommunenes utgifter har vokst markert sterkest (46%). I 1991 var veksten på 17%. Dette tallet må antagelig sees på bakgrunn av endringer i funksjonsfordelingen mellom styringsnivåene. HVPU-reformen innebar som kjent et utvidet kommunalt ansvar fra 1991, jfr. del 5. Nytt opplegg for regnskapsføring fra 1991 i kommunesektoren kan også ha spilt en rolle.

Det har vært en påfallende sterk vekst i fylkeskommunenes anvendelse de siste årene. Også i 1997 har veksten vært markert (7%) og den må sees på bakgrunn av den sterke veksten i helsemessige ytelser generelt, jfr. del 5 nedenfor.

Diagram

Figuren nedenfor avdekker relativt betydelige forskjeller i årlige vekstrater mellom de fire hovedfunksjoner innen helse og sosiale formål. Vekstratene for arbeidsrelaterte ordninger har vært negative de siste tre årene og har også høyest variasjonsbredde. Utgiftene til arbeidsrelaterte ordninger har i 1997 hatt en markert nedgang svarende til nesten 2 mrd. kroner eller 5%. Dette må selvsagt sees på bakgrunn av konjunkturene og forholdene på arbeidsmarkedet. Den totale vekstraten for helsemessige ytelser i 90-årene er på 35%, og også de årvisse vekstrater ligger (med noen unntak) høyere enn innen sosiale ytelser og pleie og omsorg.

Diagram

5 Utviklingen på enkelte områder 1980-1997

5.1 Helsetjenester og pleie og omsorg

Alle utgifter til helsemessige ytelser og til pleie og omsorg av eldre og funksjonshemmede ligger innenfor Sosial- og helsedepartementets eget ansvarsområde. Tabellen nedenfor gir et bilde av fordelingen innen utgifter til helse- og omsorgstjenester fra 1980 og oppover.

Offentlige helseutgifter, inkl. pleie og omsorg av eldre og funksjonshemmede. Anvendelse. Mil. 1997-kroner.
Sum konsum og investering
1980198519881989199019911992
Sum56 29961 02768 30367 52169 16173 84375 812
Administrasjon helse/sosial1 4661 9852 8202 4492 5782 4412 519
Forebyggende helsetjenester3366951 7641 5581 3981 5451 532
Diagnose og behandling5 1374 1093 7103 8694 0624 8705 176
Medisinsk rehabilitering312380577323345372416
Pleie og omsorg8 23310 47924 56424 08524 28327 52428 112
Somatiske spesialisttjenester31 30234 26624 83124 99526 17026 09226 239
Psykisk helsevern5 8125 4855 3775 6075 3975 3415 755
Tannhelsetjenester1 3381 4111 5391 3361 3571 6081 618
Legemidler og apotektjenester1 6271 8892 6252 7973 0663 4203 711
Annet helse737329495502506630734
Offentlige helseutgifter, inkl. pleie og omsorg av eldre og funksjonshemmede. Anvendelse. Mil. 1997-kroner.
Sum konsum og investering.
19931994199519961997Vekst 96-97Vekst 90-97
Sum76 28477 88881 62687 59692 4615,6 %33,7 %
Administrasjon helse/sosial2 6762 6362 7242 7402 7942,0 %8,4 %
Forebyggende helsetjenester1 5451 6771 6631 7831 9247,9 %37,7 %
Diagnose og behandling5 2665 3815 5195 5535 7954,4 %42,7 %
Medisinsk rehabilitering4524624995576089,1 %76,4 %
Pleie og omsorg27 78928 45829 92231 58132 4582,8 %33,7 %
Somatiske spesialisttjenester26 61026 95128 53532 38634 1585,5 %30,5 %
Psykisk helsevern5 6875 7185 8455 5116 81723,7 %26,3 %
Tannhelsetjenester1 5461 5881 6111 6931 7392,7 %28,2 %
Legemidler og apotektjenester3 9434 2114 5124 9385 2806,9 %72,2 %
Annet helse7718087958548904,2 %75,8 %

Fra å utgjøre i underkant av 70 mrd. kroner i 1990 er totale offentlige utgifter til helse og pleie og omsorgstjenester vokst til vel 92 mrd. kroner. Dette tallet svarer (med ubetydelig avvik) til summen av helsemessige ytelser, pleie og omsorg og helse/sosial (ufordelt) fra del 4 i denne rapporten. Realveksten har i 90-årene vært på 34%, og i 1997 i underkant av 6%.

Flg. hovedtrekk fremgår ellers av tabellen:

Administrasjon
Administrasjon utgjør 2,8 mrd. kroner i 1997 og den er på samme nivå som i 1988. Posten har hatt klart lavest vekstrate, og administrasjonens andel av totalen er derfor blitt kraftig redusert.

Forebyggende helsetjenester
Forebyggende helsetjenester utgjør i underkant av 2 mrd. kroner i 1997. Veksten for årene 1990-97 er høyere (38%) enn for summen av helseutgiftene (34%).

Diagnose og behandling
Denne posten omfatter i hovedsak deler av kommunesektorens helsetjenestetilbud samt en del statlige refusjoner av behandlingsutgifter. Også dette område har vist en sterkere vekst enn gjennomsnittsveksten for hele helse- og sosialtjenesten i 90-årene (43% mot 34%).

Medisinsk rehabilitering
Innen medisinsk rehabilitering har en registrert den sterkeste veksten i 1990-årene, svarende til hele 76%.

Pleie og omsorg
Utgifter til pleie og omsorg utgjør ca. 1/3 av totalen og dermed en hovedtyngde i de totale utgiftene. I 1997 gikk 32,5 mrd. kroner innen SHD's ansvarsområde til pleie og omsorg av eldre og funksjonshemmede. Veksten i 90-årene var den samme som for totalen og veksten i 1997 var halvparten av veksten i helseutgiftene totalt.

Somatiske spesialisttjenester
Somatiske spesialisttjenester utgjør med vel 34 mrd. kroner den største posten innen helseutgifter og utgjør 37% av totalen. Veksten i 90-årene ligger noe under den gjennomsnittlige veksten, og siste års vekst ligger i samme størrelsesorden som totalutgiftene.

Psykisk helsevern
Det er verdt å legge merke til den kraftige veksten i utgiftene til psykisk helsevern i 1997, svarende til hele 24%. Posten har ellers hatt en svakere utvikling enn summen av helseutgifter i tidsrommet 1990-97.

Legemidler og apotektjenester
Realveksten i 90-årene innen legemidler og apotektjenester er kraftig. Den har vært vel to ganger så høy som innen helse- og omsorg sett under ett. Uttrykt i faste priser forbrukte vi til legemidler i 1997 enn i 1990. I løpet av 1997 økte forbruket med 7%. Hvis veksten fortsetter på denne måten, vil forbruket av legemidler (i faste priser) ha fordoblet seg i 90-årene.

5.2 Sosiale tjenester

Sosiale tjenester omfatter i motsetning til sosiale ytelser (omtalt ovenfor) ikke trygdeytelser, men kun tjenestesiden. Sosiale tjenester omfatter utgifter både på Sosial- og helsedepartementets ansvarsområde og innen departementets interesseområde. Sosiale tjenester består i hovedsak økonomisk sosialhjelp og sosialkontortjenester, tiltak for rusmisbrukere, bostøtteordninger og tiltak for barn og unge, herunder barnehager, barnevern etc.

Sosiale tjenester. Anvendelse. Mill. 1997-kroner.
Sum konsum og investering.
1980198519881989199019911992
Sum15 70720 46023 40724 95826 41629 69332 388
Økonomisk sosialhjelp/spesialtjenester2 4285 6735 2645 8126 1256 0016 019
Tiltak for rusmisbrukere1877798818287761 0491 133
Bostøtteordninger2 5471 1508979921 0181 1291 258
Tiltak for barn og unge10 54512 85816 36517 32518 49721 51423 978
Sosiale tjenester. Anvendelse. Mill. 1997-kroner.
Sum konsum og investering.
19931994199519961997Vekst 96-97Vekst 90-97
Sum33 46834 28635 29737 26037 5940,9 %42,3 %
Økonomisk sosialhjelp/spesialtjenester6 0336 3906 5136 4615 951-7,9 %-2,8 %
Tiltak for rusmisbrukere1 1781 1891 1981 3131 4087,2 %81,4 %
Bostøtteordninger1 2009771 2901 5211 85722,1 %82,5 %
Tiltak for barn og unge25 05725 73026 29627 96528 3781,5 %53,4 %

Den totale veksten innen sosiale tjenester har i 90-årene vært på 42%, dvs. noe sterkere enn innen helsetjenester og omsorg. I 1997 har det kun vært en meget svak realvekst i totalutgiftene innen sosiale tjenester.

Den største posten innen sosiale tjenester er innen Sosial- og helsedepartementets interesseområde. Tiltak til barn og unge utgjør i 1997 av totale utgifter til sosiale tjenester. Tiltak til barn og unge har hatt en svak vekst i 1997. Ser man 1990-årene under ett, har tiltak for barn og unge sett en utgiftsvekst på over 50%. Mellom 1985 og 1995 har utgifter til barn og unge blitt doblet. De utgjør i 1997 vel 28 mrd. kroner.

I 1997 utgjør sosialhjelp og spesialtjenester i underkant av 6 mrd. kroner, og det har vært en kraftig og nevneverdig nedgang i denne posten dette siste år. Målt i faste priser ligger utgiftene i 1997 under nivået i begynnelsen av tiåret.

5.3 Folketrygdens utgifter iflg. SHD-databasen (4)

Tallene nedenfor omfatter både Sosial- og helsedepartementets ansvars- og interesseområde.

Folketrygdens utgifter utgjør en dominerende post innen helse og sosiale formål. Folketrygden utgjør i 1997 ca. 53% av de totale offentlige utgifter til helse og sosiale formål, i 1990 ca. 55% og i 1980 ca. 53%. Folketrygdens andel av totalutgiftene har mao. vært stabil. Også Sosial- og helsedepartementets ansvarsområde har stabile andeler i nevnte tidsrom (ca. 60%). Folketrygdens vekst har mao. hatt et parallelt forløp som respektive totaltall.

Folketrygutgiftene utgjør i 1997 vel 141 mrd. kroner og veksten i 90-årene har vært på totalt 22% i 1997 var realveksten på 2,5%. Utgiftsposter på departementets interesseområde utgjør en klart mer beskjeden andel enn utgiftsposter innen Sosial- og helsedepartementets ansvarsområde. Førstnevnte har imidlertid hatt en klart sterkere vekst enn sistnevnte i 90-årene.

Folketrygden. Anvendelse. Mill. 1997-kroner.
Sum konsum og investering.
1980198519881989199019911992
Sum78 66191 018102 383110 477116 017122 259127 823
Administrasjon2 2342 4942 1312 1742 1942 3142 591
Engangs kontantytelse9747231 1521 3301 3581 4221 534
Regelmessig kontantytelse63 91878 30088 34095 709100 368105 237109 116
Tjeneste11 5349 50210 76011 26512 09713 28514 583
SHD's ansvarsområde.75 04785 52995 87099 578103 635108 698111 784
Administrasjon2 2342 4942 1312 1742 1942 3142 591
Engangs kontantytelse888581617681777814901
Regelmessig kontantytelse60 39072 95282 36285 45988 56792 28593 710
Tjeneste11 5349 50210 76011 26512 09713 28514 583
HD's interesseområde.3 6145 4906 51310 89912 38213 56116 039
Administrasjon-------
Engangs kontantytelse86142535649581608633
Regelmessig kontantytelse3 5285 3475 97810 25011 80112 95315 406
Tjeneste-------
Folketrygden. Anvendelse. Mill. 1997-kroner.
Sum konsum og investering.
19931994199519961997Vekst 96-97Vekst 90-97
Sum130 246130 983132 495137 888141 3462,5 %21,8 %
Administrasjon2 7252 7352 7732 9522 931-0,7 %33,6 %
Engangs kontantytelse1 4561 6411 9562 1612 119-1,9 %56,1 %
Regelmessig kontantytelse110 839110 559111 331115 269117 8442,2 %17,4 %
Tjeneste15 22516 04916 43517 50618 4535,4 %52,5 %
SHD's ansvarsområde.112 518111 018111 903118 089123 2164,3 %18,9 %
Administrasjon2 7252 7352 7732 9522 931-0,7 %33,6 %
Engangs kontantytelse6155034884834881,0 %-37,2 %
Regelmessig kontantytelse93 95391 73292 20797 148101 3454,3 %14,4 %
Tjeneste15 22516 04916 43517 50618 4535,4 %52,5 %
HD's interesseområde.17 72819 96520 59219 80018 130-8,4 %46,4 %
Administrasjon-----
Engangs kontantytelse8411 1381 4681 6781 632-2,7 %180,8 %
Regelmessig kontantytelse16 88618 82719 12418 12216 499-9,0 %39,8 %

De regelmessige ytelsene utgjør med 101 mrd. kroner i 1997 den desidert største utgiftsposten med en andel på ca. 80%. Tjenestenes andel er ganske stabil og utgjør rundt 10%. Både i 1996 og 1997 har tjenestene hatt en kraftig vekst etter en periode med viss stagnasjon i begynnelsen av 90-årene.

5.4 Folketrygdens stønadsutgifter iflg. RTV-statistikk

PC-Axis tallene i forrige avsnitt er på et høyt aggregeringsnivå. Et mer detaljert bilde av utviklingen innen trygden kan man danne seg ved å se på trygdestatistikken fra RTV. RTV-statistikken har god aktualitet, noe som skyldes at trygdens regnskaper føres sentralt, i motsetning til kommuneregnskapene som ligger til grunn for helse- og sosialstatistikken for øvrig. I en fremtidig versjon av SHD-databasen bør vi se på mulighetene for å gruppere trygdeutgifter etter det samme opplegg som nedenfor.

Stønadsutgiftene
Utgiftene i millionar kroner (3)

199619971998
Sjukepengar og fødselspengar m m
Sjukepengar

Fødselspengar og adopsjonspengar

13 221

6 262

14 788

6 615

16 352

6 901

Arbeidsløysestønad m m
Dagpengar m m

Lønnskrav ved konkurs

Yrkesretta attføringsstønad

8 956

227

3 853

7 364

187

3 965

7 069

280

3 928

Medisinsk rehabilitering m m
Rehabiliteringspengar

Førebels uførestønad m m

Attføringshjelp m m

1 970

551

2 056

2 423

524

2 284

2 700

460

2 502

Uførestønad
Grunnpensjon og tilleggspensjon m m

Grunnstønad og hjelpestønad

Eingongsstønad ved yrkesskade

21 182

2 212

80

22 748

2 351

84

23 608

2 393

86

Alderspensjon
Grunnpensjon

Tilleggspensjon

Særtillegg m m

22 488

23 562

4 376

23 400

25 602

4 331

23 710

26 940

4 162

Stønad til attlevande
Pensjon m m til enkjer og enkjemenn

Ytingar til tidlegare familiepleiarar

Barnepensjonar

1 785

25

214

1 818

24

220

1 811

22

227

Stønad til einslege forsørgjarar
Overgangsstønad og særtillegg

Stønad til barnetilsyn og utdanning m m

2 425

572

2 506

612

2 844

768

Helsevern
Fylkeshelseteneste m m

Sjuketransport, legeskyss m m

Medisinar m m

Refusjon av eigenbetaling

Kommunehelseteneste m m

Bidrag til sjukebehandling m m

1 902

1 469

5 190

498

2 258

247

2 049

1 548

5 678

568

2 399

280

2 147

1 587

6 310

655

2 291

303

Andre utbetalingar
Forskottering av underhaldsbidrag

Gravferdsstønad

Yrkesskadepensjon, gammal lov

Diverse utbetalingar

1 509

193

94

47

1 447

198

94

37

1 515

247

86

50

Stønadsutgiftene til folketrygda i alt129 424136 144141 954

3 Rekneskap for 1996 og 1997. Budsjett (blå bok) for 1998.

Kilde: RTV, Fakta om trygd.

Alle beløp i tabellen ovenfor er i millioner løpende kroner. Som det fremgår av tabellen ovenfor, økte sykepengeutbetalingen i 1997 med ca. 1,5 mrd. kroner, og utgifter i forbindelse med uførhet med samme beløp. Videre økte utbetalingene til alderspensjon med ca. 2 mrd. for tilleggspensjoner og ca. 1 mrd. for grunnpensjoner. Trygdens utgifter til medisiner, legemidler var i 1997 ca. 0,4 mrd. høyere enn året før. Disse RTV-tall fra SHD-basen bekreftes også når man ser på den offisielle trygdestatistikken (5) og når man ser på detaljposteringene i SHD-basen. En meget sterk prosentvis vekst når det gjelder rehabiliteringspenger kan også leses ut av tabellen ovenfor. Det er verdt å merke seg den kraftige nedgangen i dagpenger svarende til 1,6 mrd. kroner i 1997. Alle beløp er i løpende kroner.

6 Finansieringen av helse- og sosialutgiftene

Vi har i de to forrige kapitlene sett på utgifts anvendelsen til helse og sosiale formål både innenfor både departementets ansvarsområde og departementets interesseområde. Vi skal i denne delen se på finansieringen av konsum- og investeringsutgifter, men kun innenfor departementets ansvarsområde.

Sosial- og helsedepartementets ansvarsområde. Mill. 1997-kroner.
Sum konsum og investering1980198519881989199019911992
Finansiert totalt121 300142 116157 807159 183164 542170 736175 676
Anvendt totalt125 876145 890162 977165 775171 136180 072184 111
Differanse-4 575-3 774-5 170-6 592-6 594-9 336-8 435
Finansiert av staten79 36790 291101 788104 808110 837115 993119 277
Anvendt i statlig sektor78 40187 82298 748102 135107 342111 171114 096
Differanse9662 4683 0402 6743 4964 8225 180
Finansiert av kommunene13 86022 60631 32829 88129 40833 08535 246
Anvendt i kommunene21 22929 88338 23937 51837 49443 32644 422
Differanse-7 370-7 277-6 911-7 637-8 086-10 241-9 175
Finansiert av fylkeskommunene28 07329 22024 69224 49424 29621 65721 153
Anvendt i fylkeskommunene26 24528 18425 99126 12226 30025 57525 593
Differanse1 8281 035-1 299-1 629-2 004-3 918-4 440
Sosial- og helsedepartementets ansvarsområde. Mill. 1997-kroner.
Sum konsum og investering19931994199519961997Vekst 96-97Vekst 90-97
Finansiert totalt176 728177 544181 618192 349201 7744,9 %21,8 %
Anvendt totalt185 002184 959189 239200 533209 2454,3 %21,2 %
Differanse-8 273-7 415-7 621-8 184-7 471-8,7 %9,4 %
Finansiert av staten120 745119 934122 698130 475137 4615,4 %23,0 %
Anvendt i statlig sektor114 866113 484114 641121 333126 8864,6 %17,6 %
Differanse5 8796 4518 0579 14210 57515,7 %146,8 %
Finansiert av kommunene35 04835 93936 97038 27640 1945,0 %32,6 %
Anvendt i kommunene44 63546 03048 01050 41251 6742,5 %32,7 %
Differanse-9 587-10 090-11 040-12 136-11 480-5,4 %33,1 %
Finansiert av fylkeskommunene20 93521 67021 95023 59924 1202,2 %-0,8 %
Anvendt i fylkeskommunene25 50125 44526 58828 78830 6866,6 %17,2 %
Differanse-4 566-3 775-4 638-5 190-6 56626,5 %116,5 %

Vi ser av tabellen ovenfor at vi står ovenfor en negativ finansieringsbalanse innen de offentlige helse- og sosialbudsjetter samlet sett. I 1997 er anvendt 7,5 mrd. kroner mer enn finansiert innenfor ansvarsområdet. En del av utgiftene er finansiert over andre budsjetter, en del er finansiert gjennom inntekter fra private og husholdninger (salgs- og leieinntekter).

Samlet sett har finansieringsbehovet innen departementets ansvarsområde økt fra 164 mrd. i 1990 til vel 200 mrd. i 1997, i faste 1997-kroner.

Staten har i 90-årene økt sin finansiering i forhold til anvendelsen. I statens finansiering inngår bl.a. trygdens betydelige finansieringsbehov. I kommunene er det godt samsvar mellom veksten i anvendelsen og finansieringen, mens fylkeskommunene derimot har anvendt stadig mer i forhold til egenfinansieringen. Finansieringsunderskuddet i fylkeskommunene er økt fra 2 mrd. i 1990 til 6,7 mrd. i 1997. Rammefinansieringen regnes, som innledningsvis nevnt, som en del av kommunesektorens finansiering.

Endringer i funksjonsfordelingen innen helse og sosialtjenesten kan ellers oppsummeres slik:

ÅrSektor/oppgaveEndring i funksjonsfordeling
1961Psykisk helsevernTil fylkeskommunen fra staten
1970Somatiske sykehus/spesialsykehjemTil staten og fylkeskommunene (fra trygden)
1981Ansv. for støtte til enslige forsørgereTil staten fra kommunene
1984Allmennlegetj./kommunelegeTil kommunene fra staten
Helsesøster/helsestasjonTil kom. fra fylkeskommunene
1986AmbulansetjenesteTil fylkeskommunene fra staten
1988Somatiske sykehjemTil kom. fra fylkeskommunene
1988Transport av funksjonshemmedeTil fylkeskommunene fra kommunene
1991Helsevernet for psyk.utv.hemmedeTil kom. fra fylkeskommunene

Fra midten av 90-årene er i tillegg ansvaret for en del psykiatriske pasienter overført fra fylkeskommunene til kommunene. (Kilde: (7)).

Det finnes ikke differensierte tall i kommune- og fylkesregnskapene for egenbetalingsordninger. Salgs- og leieinntektene (5) utgjorde i løpende kroneverdi i 1995 ca. 7,1 mrd. kroner, i 1996 ca. 7 mrd. og i 1997 ca. 7,8 mrd. kroner. Det har mao. vært en kraftig økning i disse inntektene i 1997.

I løpende kroner ser utviklingen i kommunesektorens salgs- og leieinntekter slik ut

199519961997
Fylkeskommuner3 0082 5903 124
Kommuner4 1134 3614 639
Sum7 1226 9527 764

Etter et fall i disse inntektene i 1996 i fylkeskommunene har disse tatt seg kraftig opp igjen i 1997.

7 En internasjonal sammenligning

I NOSOSKO 8:1998, side138, finner man en tabell over utgifter pr. capita til sosiale ytelser i EU samt Island og Norge med tall fra 1995 i kjøpekraftspariteter Euro. Utgifter er her gruppert etter seks funksjonelle områder. Landene er rangert etter størrelsen på det totale tjenestenivå, og Norge blir med vel 5000 Euro-poeng liggende i et slags midtsjikt av land i sentral- og Mellom-Europa. På alle delområder ligger vi over gjennomsnittet, unntatt på områdene ytelser til arbeidsledighet og boligytelser. Diagram

8 Kilder for rapporten

(1) SHD-databasen brukes som betegnelse for databasen i PC-Axis som SSB har levert i desember 1998 med årgangene 1980, 1985, 1988-1997 av helse- og sosiale utgifter. Den er tilgjengelig på SHD's datanett.

(2) Dokumentasjonen til SHD-basen med begrepsdefinisjoner, kontoplaner, kilder etc. er tilgjengelig på SHD's datanett.

(3) NOSOSKO 8:1998, Social Tryghed i de nordiske lande 1996. Publikasjonen inneholder sammenlignbare tall/informasjon vedr. Befolkning og inntektsutvikling, Familier og barn, Arbeidsledighet, Sykdom, Boligytelser, Andre sosiale ytelser. Denne årlige publikasjonen publiseres ca. ett år etter SHD-databasen er tilgjengelig.

(4) NOMESKO 50:1998, Health Statistics in the Nordic Countries 1996. Publikasjonen inneholder beskrivelser og oversikter over organiseringen av helsevesenet, befolkning og fertilitet, forbruksvaner, behandling-sykelighet-ulykker, dødsårsaker og ressurser, herunder tabell over helseutgifter.

(5) Trygdestatistisk årbok 1998, Rikstrygdeverket. Boka inneholder tabeller med statistikk inntil 1997, herunder oversikter over folketrygdens inntekter og utgifter etc.

(6) Nasjonalregnskap 1990-1997, NOS C473, SSB 1999.

(7) Hagen, Terje P., Sørensen, Rune J. : Kommunal organisering. Oslo 1997.

(8) Offentlige utgifter til helse og sosiale formål fra 1990 til 1995, SHD januar 1997.
Utgifter til helse og sosiale formål fra 1990 til 1996 SHD april 1998.


(1) Dokumentasjonen er tilgjengelig på: U:\Pcaxis98\Help_97\1000.HTM. SHD-databasen er tilgjengelig på: U:\Pcaxis98\SHD_97.

(2) Alene på kommuneregnskapenes kapittel 1370, Pleie og omsorg for eldre og funksjonshemmede, ble i 1997 regnskapsført nto. vel 32 mrd. kroner.

(3) Pensjonstrygden for sjømen, kap. 664, svarende til 204 mill. kroner er ved en inkurie falt ut av 1997-statistikken.

(4) Folketrygdens utgifter er beregnet etter definisjonen for finansierte utgifter i PC-Axis tabellene. Tilsvarende utgiftstall etter definisjonen for anvendte utgifter ville gitt omtrent samme resultat, siden det ikke forekommer noe (særlig) overføringer mellom folketrygden og kommunesektoren, og folketrygdens inntekter er basert på generell skatteinngang og tilskudd fra statskassen.

(5) Salgs- og leieinntekter inneholder både rene egenbetalinger og husleieinntekter og andre gebyrer. Hvis husleieinntektene til for eksempel eldreboliger føres på en sentral konto i kommunen istf. På helse- og sosialsektorens formålskapitler, vil disse ikke være med i statistikken ovenfor.

Lagt inn 19. april 1999 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen