Det norske bistandsprogrammet mot marin forsøpling og mikroplast

Oppdatert august 2020

I 2018 lanserte den norske regjeringen et nytt bistandsprogram mot marin forsøpling og mikroplast. Bistandsprogrammet skal bidra til å nå FNs bærekraftsmål 14.1, som er at verden innen 2025 skal forhindre, og i betydelig grad redusere, alle former for havforurensning.

(Bistandsprogrammet i pdf-format)

I 2018 lanserte den norske regjeringen et nytt bistandsprogram mot marin forsøpling og mikroplast. Bistandsprogrammet skal bidra til å nå FNs bærekraftsmål 14.1, som er at verden innen 2025 skal forhindre, og i betydelig grad redusere, alle former for havforurensning.

På FNs tredje miljøforsamling i desember 2017, ble verdens miljøministre enige om en nullvisjon om å eliminere alt utslipp av plastavfall og mikroplast til havet på lang sikt. Det norske bistandsprogrammet skal bidra til å følge opp denne visjonen gjennom konkrete tiltak. FNs miljøforsamling oppfordret også til styrket finansiering for å bekjempe marin forsøpling på globalt nivå.
Regjeringen vil bruke 1,6 milliarder kroner på bistandsprogrammet mot marin forsøpling og mikroplast i perioden 2019 til 2022.

Målsettinger

Det norske bistandsprogrammet mot marin forsøpling og mikroplast har som formål å forebygge og kraftig redusere omfanget av marin forsøpling fra store kilder i utviklingsland.

For å nå denne hovedmålsettingen, fokuserer innsatsen på fire delmål:

  1.  Avfallshåndtering av plastavfall i samarbeidsland er forbedret
  2.  Utvalgte kystsoner og elver er ryddet for avfall og dette avfallet er forsvarlig håndtert
  3.  Næringslivets egeninnsats for bærekraftig produksjon, forbruk og forsvarlig avfallshåndtering er styrket
  4. Globale forpliktelser og nasjonale og regionale virkemidler for å forhindre marin forsøpling og mikroplast er styrket

Hvilke prosjekter støttes, og hvem gjennomfører disse?

I 2019 ble cirka 236 millioner kroner utbetalt til 34 organisasjoner. Blant disse organisasjonene er det både multilaterale organisasjoner som FN og Verdensbanken, ikke-statlige organisasjoner (NGO’er) og forskningsinstitutter. De fleste av disse samarbeider med myndigheter, privat næringsliv, sivilsamfunnsorganisasjoner og/eller lokalbefolkning. En liste over alle organisasjonene som får støtte, med en kort beskrivelse av prosjektene, finnes lengre ned.

Norge støtter en rekke ulike tiltak gjennom disse organisasjonene. Å bidra til å opprette og utvikle systemer for avfallshåndtering på land er høyt prioritert siden god avfallshåndtering er det viktigste tiltaket for å redusere tilførselen av avfall til hav. Det gis også støtte til forskning som skal gi kunnskap som kan bidra til løsninger på problemet. Videre er det viktig å støtte tiltak som bidrar til økt bevissthet omkring marin forsøpling. Aktører med etterspurt teknisk kompetanse bidrar med opplæring, kunnskapsutveksling og teknologioverføring. Noen tiltak fokuserer på innovasjon, utvikling av ny teknologi og bærekraftige produkter. Andre aktører får støtte for å påvirke og gi råd til myndigheters politikk, reguleringer og handlingsplaner. Norge støtter også prosesser for å oppnå sterkere internasjonale forpliktelser og avtaler for å forhindre marin forsøpling. Strandrydding og andre opprydningsaktiviteter støttes i noen tilfeller, særlig der disse kan bidra til økt bevisstgjøring.

Hvor implementeres prosjektene?

Innsatsen rettes mot folkerike og økonomisk raskt voksende land i Asia med lange kystlinjer. Her er problemet med marin forsøpling aller størst. I tillegg rettes forebyggende tiltak mot land med raskt voksende økonomier i Afrika. Små øystater mottar også støtte til prosjekter for å styrke avfallshåndtering og opprydning i strandsonen.

 

Flere fakta om marin forsøpling

  • Marin forsøpling har sin opprinnelse fra mange ulike aktiviteter, og består av mange ulike typer. Landbasert avfall utgjør den største kilden til marin forsøpling. Plast utgjør den største andelen av landbasert avfall. Plastens egenskaper gjør at den brytes saktere ned enn papp, papir, tre, metall og andre materialer. Det er disse egenskapene som gjør det til et miljøproblem når den havner på avveie.
  • Ifølge FNs miljøprogram produseres det globalt rundt 280 millioner tonn med plast hvert år, og produksjonen øker med rundt fem prosent per år.
  • Det er estimert at åtte millioner tonn plast havner i havene hvert år. Det tilsvarer 15 tonn plast i minuttet.
  • Mer enn halvparten av plastavfallet som havner i havet er estimert å komme fra et fåtall land i det sørøstlige Asia.
  • FNs miljøforsamling er FNs miljøprograms øverste og styrende organ, og som møtes annet hvert år. Her møtes verdens miljøministre for å bli enige om felles tiltak og erklæringer knyttet til internasjonale miljøspørsmål.
  • FNs miljøforsamling har vedtatt fire resolusjoner om marin forsøpling og mikroplast. Disse vedtakene understreker at styrket avfallshåndtering og avfallsforebygging er nøkkelen til å bekjempe marin forsøpling og må bli gitt høyeste prioritet.
  • Gjennom vedtakene er det også enighet om at verden må eliminere utslipp fra avfall og mikroplast til havet (nullvisjonen). Per i dag finnes det ingen global miljøavtale for å håndtere marin forsøpling på en helhetlig måte. Norge jobber for sterkere globale forpliktelser for å forebygge og redusere marin forsøpling.

Tabelloversikt over prosjekter støttet av det norske bistandsprosjektet mot marin forsøpling og mikroplast (sist oppdatert august 2020 - i pdf)