Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Det norske bistandsprogrammet mot marin forsøpling og mikroplast

I 2018 lanserte den norske regjeringen et nytt bistandsprogram mot marin forsøpling og mikroplast. Bistandsprogrammet skal bidra til å nå FNs bærekraftsmål 14.1, som er at verden innen 2025 skal forhindre, og i betydelig grad redusere, alle former for havforurensning.

(Bistandsprogrammet i pdf-format)

På FNs tredje miljøforsamling i desember 2017, ble verdens miljøministre enige om en nullvisjon om å eliminere alt utslipp av plastavfall og mikroplast til havet på lang sikt. Det norske bistandsprogrammet skal bidra til å følge opp denne visjonen gjennom konkrete tiltak. FNs miljøforsamling oppfordret også til styrket finansiering for å bekjempe marin forsøpling på globalt nivå.

Regjeringen vil bruke 1,6 milliarder kroner på bistandsprogrammet mot marin forsøpling og mikroplast i perioden 2019 til 2022.

Målsettinger

Det norske bistandsprogrammet mot marin forsøpling og mikroplast har som formål å forebygge og kraftig redusere omfanget av marin forsøpling fra store kilder i utviklingsland.

For å nå denne hovedmålsettingen, fokuserer innsatsen på fire delmål:

  • Forbedret avfallsinfrastruktur og systemer for avfallshåndtering (inkludert materialgjenvinning) for avfall fra landbaserte kilder i programmets
  • Utvalgte kystsoner og elver er ryddet for avfall, og dette avfallet er forsvarlig håndtert.
  • Næringslivets egeninnsats er styrket for bærekraftig produksjon, forbruk og forsvarlig avfallshåndtering.
  • Globale forpliktelser og nasjonale og regionale virkemidler for å forhindre marin forsøpling og mikroplast, er styrket

Hvilke prosjekter støttes, og hvem gjennomfører disse?

I 2018 ble cirka 250 millioner kroner utbetalt til 14 organisasjoner. Blant disse organisasjonene er det både multilaterale organisasjoner som FN og Verdensbanken, ikke-statlige organisasjoner (NGO’er) og forskningsinstitutter. De fleste av disse samarbeider med myndigheter, privat næringsliv, sivilsamfunnsorganisasjoner og/eller lokalbefolkning. En liste over alle organisasjonene som får støtte, med en kort beskrivelse av prosjektene, finnes lengre ned.

Norge støtter en rekke ulike tiltak gjennom disse organisasjonene. Å bidra til å opprette og utvikle systemer for avfallshåndtering på land er høyt prioritert siden god avfallshåndtering er det viktigste tiltaket for å redusere tilførselen av avfall til hav. Det gis også støtte til forskning som skal gi kunnskap som kan bidra til løsninger på problemet. Videre er det viktig å støtte tiltak som bidrar til økt bevissthet omkring marin forsøpling. Aktører med etterspurt teknisk kompetanse bidrar med opplæring, kunnskapsutveksling og teknologioverføring.

Noen tiltak fokuserer på innovasjon, utvikling av ny teknologi og bærekraftige produkter. Andre aktører får støtte for å påvirke og gi råd til myndigheters politikk, reguleringer og handlingsplaner. Norge støtter også prosesser for å oppnå sterkere internasjonale forpliktelser og avtaler for å forhindre marin forsøpling. Strandrydding og andre opprydningsaktiviteter støttes i noen tilfeller, særlig der disse kan bidra til økt bevisstgjøring.

Hvor implementeres prosjektene?

Innsatsen rettes mot folkerike og økonomisk raskt voksende land i Asia med lange kystlinjer. Her er problemet med marin forsøpling aller størst. I tillegg rettes forebyggende tiltak mot land med raskt voksende økonomier i Afrika. Små øystater mottar også støtte til prosjekter for å styrke avfallshåndtering og opprydding i strandsonen.

 

Flere fakta om marin forsøpling

  • Marin forsøpling har sin opprinnelse fra mange ulike aktiviteter, og består av mange ulike typer. Landbasert avfall utgjør den største kilden til marin forsøpling. Plast utgjør den største andelen av landbasert avfall. Plastens egenskaper gjør at den brytes saktere ned enn papp, papir, tre, metall og andre materialer. Det er disse egenskapene som gjør det til et miljøproblem når den havner på
  • Ifølge FNs miljøprogram produseres det globalt rundt 280 millioner tonn med plast hvert år, og produksjonen øker med rundt fem prosent per år.
  • Det er estimert at åtte millioner tonn plast havner i havene hvert år. Det tilsvarer 15 tonn plast i minuttet.
  • Mer enn halvparten av plastavfallet som havner i havet er estimert å komme fra et fåtall land i det sørøstlige Asia.
  • FNs miljøforsamling er FNs miljøprograms øverste og styrende organ, og som møtes annet hvert år. Her møtes verdens miljøministre for å bli enige om felles tiltak og erklæringer knyttet til internasjonale miljøspørsmål.
  • FNs miljøforsamling har vedtatt fire resolusjoner om marin forsøpling og mikroplast. Disse vedtakene understreker at styrket avfallshåndtering og avfallsforebygging er nøkkelen til å bekjempe marin forsøpling og må bli gitt høyeste
  • Gjennom vedtakene er det også enighet om at verden må eliminere utslipp fra avfall og mikroplast til havet (nullvisjonen). Per i dag finnes det ingen global miljøavtale for å håndtere marin forsøpling på en helhetlig måte. Norge jobber for sterkere globale forpliktelser for å forebygge og redusere marin forsøpling.
Søppel på avveie. Foto: Grid Arendal
Søppel på avveie. Foto: Grid Arendal

Tabelloversikt over prosjekter støttet av det norske bistandsprosjektet mot marin forsøpling og mikroplast

Oppdatert mars 2019

Prosjekt

Partner

Tids-ramme

Beløp

Geografi

Mål

Kontaktinfo

Plastic Waste Free Islands

IUCN

3 år

61.000.000

St Lucia, Grenada and Antigua & Barbuda i Karibien, og Fiji, Vanuatu og Samoa i Stillehavet. Flere kan siden vurderes.

Redusere mengden av plastavfall som produseres og samtidig bedre avfallshåndteringen generelt. Konkrete tiltak vil utarbeides for hver av de tre sektorene fiskeri, turisme og avfallshåndtering. Det vil bli lagt vekt på resirkulering og alternativ bruk av plastavfall og å utvikle næringsvirksomhet basert på dette.

Carl Gustaf Lundin: carl.lundin@iucn.org Joao Sousa: joao.sousa@iucn.org

 

Støtten forvaltes av Norad

 

 

 

 

 

 

 

Ocean Plastic Turned into an Opportunity in Circular Economy (OPTOCE)

Sintef

3 år

45.885.720

Kina, India, Myanmar, Vietnam og Thailand

Ved hjelp av offentlig-private samarbeid skal avfall samles inn fra forurensede landområder («hot-spots»), større elver og strender. Forsøk vil bli gjennomført hvor ikke- resirkulerbart materiale vil energigjenvinnes og erstatte andre energikilder som kull.

Sementovner, som gir mest mulig forbrenning, vil bli foretrukket. Dette vil øke håndteringskapasiteten av avfall, redusere behov for landfyllinger og vanlig avfallsforbrenning, redusere forbruk av fossilt brensel og slik redusere utslipp av klimagasser. Lærdommer fra prosjektet vil deles via et regionalt forum

Kåre Helge Karstensen: Kare.H.Karstensen@sintef.no

 

Støtten forvaltes av Norad

 

 

 

 

 

 

 

Sound management, prevention and minimization of plastic waste

Secretariat of the Basel, Rotterdam and Stockholm (BRS)

Convention s

2 år

15 000 000

Bangladesh og Ghana

Forebygge og betydelig redusere marin forsøpling og mikroplast fra kilder i partnerland. Prosjektet har tre komponenter: 1) plastavfall som krysser landegrensene (global handel), 2) miljømessig forsvarlig håndtering av plastavfall og 3) håndtere kilder til plastavfall

Kei Ohno: kei.ohno- woodall@brsmeas.org

 

Støtten forvaltes av Norad

 

 

 

 

 

 

 

No More Plastics in Our Oceans!

WWF

Norge

3 år

96.440.108

Globalt. Byprosjekter i Kina, Filippinene, Indonesia, Malaysia,Vietnam, Thailand og Hong Kong. Planlegges også i Afrika.

At det ikke skal være plast i naturen innen 2030. På globalt politisk nivå arbeider WWF for å vedta en juridisk bindende avtale for å eliminere marin plastforurensning. På bedriftsnivå arbeider WWF med produsenter av forbruksvarer globalt og nasjonalt for å finne løsninger på plastavfall. Til slutt på bynivå, har WWFs prosjekter

som mål å eliminere plastforsøpling i 25 byer og igangsette en global bevegelse for plastforurensningsfrie byer

Lorelou Desjardins: ldesjardins@wwf.no

 

Andrew Fitzgibbon: afitzgibbon@wwf.no

 

Støtten forvaltes av Norad

 

 

 

 

 

 

 

Clean Oceans through Clean Communities

Avfall Norge

3 år

39 750 000

Indonesia. Andre aktuelle land er Vietnam, Kambodsja, India + land i Afrika

Redusere utslipp av plast til havet gjennom forbedret avfallshåndtering, gjennom: Opplæringsprogram hos lokale myndigheter med fokus på systemforståelse og avfallsplaner. Bistå i utarbeidelse og iverksettelse av lokalt tilpassede avfallsplaner. Oppstartstøtte til prosjekter for økt utnyttelse av innsamlet avfall til høyest mulig verdi.

Nettverksbygging for deltakere fra ulike geografiske områder

og andre relevante aktører

Henrik Lystad: henrik.lystad@avfallnorge.no

 

Støtten forvaltes av Norad

 

 

 

 

 

 

 

Nansenprogrammet

FAO

2 år

12.000.000

Langs den atlantiske kysten av Afrika, deler av Øst-Afrika og fire land i Bengalbukten

Fremme kunnskap om forekomsten av marint avfall og mikroplast i marine økosystemer for å bidra til en bedre politikk og praksis på

området.

Merete Tandstad: Merete.Tandstad@fao.org

 

Støtten forvaltes av Norad

 

 

 

 

 

 

 

The Global Environment Facility

GEF

4 år

40 000 000

Individuelle landprosjekter og regionale prosjekter

Støtte prosjekter som vil sørge for at 50 tonn marin forsøpling vil bli forhindret fra å renne ut i havet. GEF planlegger å oppnå dette ved å jobbe mest med sirkulær økonomi og mer oppstrøms i produksjonskjeden. Det vil også bli en kobling til kjemikaler som er relatert til marin forsøpling.

Leah Bunce Karrer: lkarrer@thegef.org

 

Støtten forvaltes av Norad

 

 

 

 

 

 

 

Marine Litter and Microplastics

UNEP

1 år

 

(+2 år)

30.000.000

 

Planlegges å bli utvidet i to år til med samme årlige beløp

Asia, Afrika og SIDS- landene

Kartlegging av nye problemer, styrking av koordinasjon og samarbeid globalt og regionalt, og bistand til medlemsland i deres utvikling og implementering av nasjonal politikk og nasjonale programmer. Aktivitetene svarer særlig til Mål 4 i det norske bistandsprogrammet

Heidi Savelli: heidi.savelli@un.org (for marin forsøpling)

 

Kati Autere: kati.autere@un.org (for UNEP-sekretariatet)

 

Støtten forvaltes av Norad

 

 

 

 

 

 

 

Problue

Verdensbanken

7 år

110.000.000

Globalt nedslagsfelt, men skal fokusere på Øst-Asia, Sør-Asia, Afrika og SIDS

Forebygge og redusere marin forsøpling og forurensing, samt bidra til rehabilitering av kyst- og marine økosystemer (Pilar 2 av fondet). Dette skal gjøres gjennom kunnskapsutvikling- og deling, støtte på landnivå og investeringer i aktiviteter for å hindre marin forsøpling og forurensning.

Delphine Arri: darri@worldbank.org

 

Støtten forvaltes av UD

 

 

 

 

 

 

 

The Potential Human Health Impacts of Microplastic in the Environment

WHO

2 år

4.000.000

Globalt

Evaluere nåværende kunnskap om forekomsten av mikroplast i miljøet, og medfølgende konsekvenser av eksponering for mennesker og potensielle helseeffekter. Det vil trekkes konklusjoner der det er mulig, og mangel på data vil bli identifisert sammen med behov for mer forskning. De viktigste forskningsspørsmålene forbundet med den potensielle toksisiteten av å innta mikro- og nanoplast vil bli vurdert, med et spesielt fokus på drikkevann, men også andre eksponeringsveier. På grunn av de spesifikke spørsmålene om mikroplast og drikkevann, med hensyn til forebygging og kontroll, vil det også gjennomgås hvorvidt det er mulig å fjerne mikroplast fra drikkevann og ved rensing av avløpsvann, og forhindre

forurensning av mikroplast i vannkilder.

Michael Hinsch: hinschm@who.int (hovedansvarlig)

 

Jennifer de France: defrancej@who.int (ansvarlig for teknisk koordinering av fokuset på drikkevann)

 

Støtten forvaltes av UD

 

 

 

 

 

 

 

Establishment of a Programme on Marine Litter and

Microplastics

CEAN

1 år

1.430.000

Mosambik

Kartlegge og identifisere omfanget av marin plastforsøpling langs

Mosambiks kyst. Type avfall og dets kilde, påvirkning på økosystem og naturmiljø, samt omfanget av mikroplast i kystsonene skal inngå i undersøkelsen. De aktuelle politiske og økonomiske rammene i Mosambik skal vurderes, med mål om å foreslå mulige forbedringer og tiltak for å redusere plastforsøpling. Det skal utvikles prototyper av avløpsnett og andre egnete tiltak for å redusere og forhindre forsøpling i havet.

Carlos Manuel dos Santos Serra: cmanuelserra@gmail.com

(hovedansvarlig)

Diana Carvalho: dianancarvalho@gmail.com

 

Støtten forvaltes av ambassaden i Maputo

 

 

 

 

 

 

 

Using community cookers to prevent and reduce marine litter

Community Cooker Foundation

1 år

1.306.000

Nairobi + langs kysten av Kenya

Legge til rette for innsparinger på utgifter til diesel og kull, og skape nye arbeidsplasser. Ovnene brenner plastikk på en miljøvennlig måte, og varmen fra ovnene brukes til baking, matlaging og oppvarming av

vann.

Wakina Mutembei: communitycooker@planning

-kenya.com

 

Støtten forvaltes av ambassaden i Nairobi

 

 

 

 

 

 

 

The Multi-Donor Trust Fund for Indonesia Oceans, Marine Debris and Coastal Resources

Verdens-banken

3 år

21.500.000

Indonesia

Yte teknisk assistanse, analytisk støtte, pilotaktiviteter og finansiering for å bistå den indonesiske regjeringen i å utvikle og implementere deres “National Oceans Agenda”, inkludert støtte for å nå landets mål for reduksjon av marin forsøpling og plast i havet.

Anita Kendrick: akendrick@worldbank.org Støtten forvaltes av ambassaden i Jakarta

 

 

 

 

 

 

 

Stop Marine Plastic

SystemIQ

3 år

30.000.000

Muncas, Øst-Java, Indonesia

Utforme, implementere og skalere opp sirkulær økonomi- løsninger for å bekjempe marin plastforsøpling. Samle inn plastikksøppel fra husholdninger og næringsliv, initiere atferdsendringsaktiviteter for å sortere søppel, forbedre integrerte avfallsbehandlingsanlegg, strandopprydninger. Prosjektet samarbeider med Banyuwangi Regency (Directorate of Environment Unit) for å bygge effektive sirkulære avfallshåndteringssystemer som eliminerer lekkasje av plast til havet, øker ressurseffektiviteten og gir sosioøkonomiske fordeler for lokalsamfunn.

Joi Danielson: joi.danielson@systemiq.eart h

 

Støtten forvaltes av ambassaden i Jakarta

 

 

 

 

 

 

 

Bali Partnership on Marine Debris Action

SystemIQ

1 år

2.029.762

Bali, Indonesia

Bygge en vitenskapelig basis og samling på tvers av de mange balinesiske aktører, finne ut hvor og hvorfor plast kommer inn i vannveier og finne underdistrikter med høyest behov for intervensjon.

Joi Danielson: joi.danielson@systemiq.eart h

 

Støtten forvaltes av ambassaden i Jakarta