2 Sammendrag
Høsten 2015 vedtok FNs medlemsland 17 mål for bærekraftig utvikling frem mot 2030. Bærekraftsmål 12 omhandler ansvarlig forbruk og produksjon og har et delmål om reduksjon av matavfall. Med dette som utgangspunkt undertegnet regjeringen og den norske matbransjen i juni 2017 en avtale om å redusere matsvinnet i Norge med 50 prosent innen 2030.1 Avtalen er undertegnet av fem departementer og tolv bransjeorganisasjoner som representerer matbransjen og omfatter alle ledd i verdikjeden for mat.2 Målet inkluderer også reduksjon av matsvinn i husholdningene, og myndighetene er ansvarlige for å sikre at det samles inn data fra husholdningene. Gjennomføring av avtalen krever samarbeid på tvers av alle bransjer og at mulighetene innen offentlig-privat samarbeid utnyttes.
Bransjeavtalen om reduksjon av matsvinn har to delmål; 15 prosent reduksjon innen 2020 og 30 prosent reduksjon innen 2025. Det ble bestemt at reduksjon skal måles i antall kilo per innbygger per år og 2015 skulle være første målepunkt. Denne rapporten gjør opp en samlet status og en vurdering av hvorvidt det første delmålet kan sies å være oppnådd.
Matsvinn er nå kartlagt, beregnet og rapportert fra bransjene til myndighetene. Denne rapporten er sammenstilt av Miljødirektoratet og gir en overordnet presentasjon av resultatene som er fremstilt i de enkelte sektorenes rapporter. Utfyllende informasjon og nærmere beskrivelser er å finne i de tre sektorrapportene som er levert av Matvett/NORSUS, Landbruksdirektoratet og SINTEF Ocean, som til sammen representerer matbransjen.
I deler av matbransjen var både omfang og sammensetning av matsvinn kartlagt før bransjeavtalen ble inngått. I andre deler av matbransjen har kartlegging av matsvinn og etablering av metoder for innsamling av data og beregning av årlige mengder vært et større nybrottsarbeid som har pågått i perioden 2017–2021. Det er flere sektorer som har kartlagt sitt matsvinn for første gang i 2020.
Aktørene som har vært ansvarlige for rapportene har i samarbeid med bransjene valgt ut flere indikatorer som er egnet for å måle matsvinn i virksomhetene og som beskriver mengde matsvinn og konsekvenser av dette fra flere perspektiv. For eksempel er prosent matsvinn av total produsert mengde mat en indikator flere har benyttet, samt at flere har beregnet besparelser for klima og økonomisk verdi.
Datafangst, rapportering, modenhet og historikk for måling av matsvinn varierer stort mellom de ulike sektorene. Dette har gitt et ufullstendig utgangspunkt og en utfordring for denne sammenstillingen, fordi reduksjonsmålet på 15 prosent gjelder for partene i avtalen samlet. Da det kun er rapportert for noen av partene i avtalen for 2015, er det ikke åpenbart hvordan endring i mengde matsvinn fra 2015 til 2020 skal vurderes. For å kunne anta et tenkt startpunkt og ut fra dette gi en indikasjon på det overordnede bildet har Miljødirektoratet likevel gjort en beregning. Det må bemerkes at en vurdering av måloppnåelsen i denne hovedrapporten er en vurdering med store usikkerheter, og samlet må resultatene vurderes som et estimat.
Beregningene viser at matsvinnet er redusert med om lag ti prosent fra 2015 til 2020.
Denne rapporten presenterer også en overordnet status for de ulike bransjene og sektorene som har deltatt med kartlegging av matsvinn og beregnet nasjonale tall. Tall og endring i perioden, både i antall kilo og i prosent er presentert bransjevis for å gi et bilde av endringer over tid, basert på de enkelte sektorenes rapporter som er levert til denne sammenstillingen. Det er mange av sektorene som har gjennomført årlige rapporteringer, eller gjort beregninger år for år på mengde matsvinn i hele eller deler av perioden 2015–2020.