Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Britisk uttreden fra EU: Innledende kartlegging - enkelte momenter

Storbritannia har vedtatt å tre ut av EU. Utmeldingsprosessen vil iverksettes fra britisk side innen utgangen av mars 2017. Norge er ikke part i de kommende forhandlingene mellom EU og Storbritannia. Vi blir imidlertid direkte berørt fordi det britiske EU-medlemskapet i dag setter rammene for store deler av det norsk-britiske samarbeidet.

Det skal i første omgang forhandles om en utmeldingsavtale. Deretter skal det forhandles om en avtale som skal regulere det fremtidige forholdet mellom EU og Storbritannia. For selve utmeldingsavtalen er det en toårs-frist som kan forlenges dersom partene er enige om det. Den nye avtalen som skal regulere det fremtidige forholdet mellom EU og Storbritannia vil forhandles etter egne prosedyrer og det er ingen tidsfrister for å bli enige.

Det er denne nye avtalen og de overgangsordninger som eventuelt blir fremforhandlet som ledd i utmeldingsavtalen, som er særlig viktig for Norge.

I utmeldingsforhandlingene ventes britenes økonomiske forpliktelser overfor EU, grensespørsmål og EU-borgernes opparbeidede rettigheter å være særlig prioritert fra EUs side. I tillegg vil relokalisering av EU-byråer fra Storbritannia til andre EU-land og andre praktiske spørsmål trolig få mye oppmerksomhet. For Norge er spørsmålet om EU-borgernes rettigheter sentralt da det også vil få betydning for Efta/EØS-borgeres rettigheter og britiske borgeres rettigheter i Norge.

Statsminister May har presisert at uttreden av EU innebærer at landet skal tre ut av det indre marked som Norge er en del av gjennom EØS-samarbeidet. Konsekvensen er at Norge i likhet med EU må redefinere rammene for sitt forhold til Storbritannia på de områder som i dag er regulert gjennom EØS-samarbeidet. I tillegg vil også en rekke andre områder bli berørt.

Det er viktig for Norge å opprettholde et best mulig handelspolitisk samarbeid med Storbritannia og best mulig adgang til det britiske markedet, samtidig som EØS-avtalen og øvrige avtaler Norge har med EU, ivaretas. EU vil etter britisk uttreden fortsatt være vårt største marked og vår nærmeste samarbeidspartner.

Norge er, på grunn av sin tette integrasjon i EUs indre marked gjennom EØS-avtalen, ikke en regulær tredjepart. Det er viktig at de løsninger som fremforhandles også passer inn i en EØS-sammenheng, der det er relevant. Vi har en tett dialog med EU om de deler av de kommende forhandlingene som berører det indre marked, inkludert mulige overgangsordninger, og vi møter gehør for våre ønsker om å bli konsultert underveis i forhandlingene. Et fortsatt velfungerende EØS-samarbeid er også i EUs interesse.

Vi har også en løpende politisk dialog med Storbritannia. Det er viktig å understreke at inntil britisk uttreden av EU og EØS er vårt handelspolitiske forhold til Storbritannia regulert gjennom EØS-avtalen. Vi står imidlertid klare til å diskutere konkret vårt fremtidige handelsmessige samarbeid med britene så snart forholdene ligger til rette for det.

Nedenfor følger en oversikt over noen viktige områder for Norge som kommer til å bli berørt i de kommende forhandlingene.  

Britisk uttreden fra EU reiser særlig spørsmål av betydning for Norge hva gjelder sikkerhet, handel, norske borgeres rettigheter, politi- og justissamarbeid, miljø- og klimasamarbeid, fiskeriforvaltning, samferdsel og forskning. I tillegg vil det få konsekvenser for politikkutvikling og samarbeidsformer i Europa. Det kan skape både utfordringer og muligheter for Norge.

Sikkerhet

Storbritannia er en av Norges viktigste europeiske samarbeidspartnere, herunder innenfor utenriks- og sikkerhetspolitikken. Landet vil fortsatt være en sentral militær aktør, også etter utmeldingen fra EU. Bærebjelken i britisk sikkerhetspolitikk er Nato og det nasjonale forsvaret. Men Storbritannia har også brukt EU aktivt for sikkerhetspolitiske formål. Det er usikkert hvordan samarbeidet mellom EU og Storbritannia vil videreføres når britene trer ut av unionen.

Det forventes at Storbritannia fortsatt vil legge stor vekt på FN, Nato og flernasjonalt forsvarssamarbeid. Det er viktig for Norge at Storbritannia viderefører et tett samarbeid med europeiske partnere for å håndtere de utenriks- og sikkerhetspolitiske utfordringene kontinentet står overfor.

Norge er tjent med at Europa samlet tar større ansvar for felles sikkerhet, som også kan styrke det transatlantiske båndet. Det vil også være viktig å følge nøye med på utviklingen i samarbeidet mellom EU og Storbritannia på dette feltet, også for å ivareta egne interesser i det utenrikspolitiske samarbeidet med EU.

Handel 

Storbritannia er en av Norges største handelspartnere både for varer, tjenester og investeringer. Eksporten til Storbritannia utgjør litt under en femtedel av Norges samlede eksport av varer og tjenester. Storbritannia er Norges største handelspartner for varer, tredje størst om olje- og gass holdes utenom. Totalt var verdien av varehandelen 208 milliarder kroner i 2015, der eksport fra Norge utgjorde 168 milliarder kroner.

Storbritannia er det viktigste enkeltmarkedet for norsk tjenesteeksport, og det viktigste utenlandske enkeltmarked for norsk skipsfartsnæring. Tjenestehandelen utgjorde 94 milliarder kroner i 2015, der 46 milliarder var eksport av norske tjenester.

Storbritannia er det 7. viktigste landet for norske direkteinvesteringer i utlandet, og er den nest største utenlandske investoren i Norge. Hovedvekten av investeringene fra Storbritannia er i norsk olje- og gassektor. Statens pensjonsfond utland (SPU) har betydelige investeringer i Storbritannia (772 milliarder kroner ved utgangen av 2015), og Norges Bank har sitt største forvaltningskontor utenfor Norge i London. Om lag ¼ av SPUs eiendomsportefølje er investert i Storbritannia.

Når Storbritannia går ut av EU, vil EØS-avtalen i utgangspunktet ikke lenger være grunnlaget for handelen mellom Norge og Storbritannia. I fravær av nye avtaler vil de fire friheter (fri bevegelse av varer, tjenester, kapital og personer) opphøre å gjelde som det rettslige rammeverket for vår handelspolitiske relasjon til Storbritannia.

Norge må inngå nye bilaterale avtaler med Storbritannia når landet forlater det indre marked og EØS. Omfanget av vår handel, men også mer dyptgripende økonomiske integrasjon med Storbritannia, tilsier at det fremtidige avtaleverket må være langt mer omfattende enn det som følger av WTO eller en tradisjonell handelsavtale. En ny avtale med Storbritannia kan være bilateral med Norge alene eller innenfor Efta/EØS-fellesskapet.

Det vil ta tid før nye permanente avtaler kan trå i kraft. Eventuelle overgangsordninger vil derfor være viktige for å unngå at det oppstår unødig diskriminering og proteksjonistiske tiltak. Forhandlinger mellom EU og Storbritannia om eventuelle fremtidige avtaleforhold og eventuelle overgangsordninger vil kunne få store konsekvenser for hva som kan oppnås i det fremtidige bilaterale forholdet mellom Norge og Storbritannia. Det er derfor viktig for Norge å bli involvert i diskusjoner om felles løsninger mellom EU og Storbritannia på områder som berører det indre marked.

Finansielle tjenester og kapitalmarked 

Finanssektoren i Storbritannia er viktig for tilbudet av finansielle tjenester både i Norge og i resten av Europa. London er ett av to globale, fullservice finanssentre. Over 75 prosent av de øvrige EU-landenes kapitalmarkedsforretninger går via London. Sentrale norske aktører benytter London-markedet for finansiering og kanalisering av investeringer, og mye av handelen i norske kroner foregår i London.

EØS-avtalen sikrer at finansforetak hjemmehørende i et EØS-land fritt kan etablere seg og drive virksomhet i andre EØS-land, og at de også fritt kan tilby sine tjenester på tvers av landegrensene innenfor EØS-området. Dette skjer på basis av felles EØS-regler og én enkel autorisasjon fra foretakenes nasjonale reguleringsmyndighet (‘single passport’). Noen norske foretak har datterselskap, filial eller yter grensekryssende tjenester inn i Storbritannia. Tilsvarende yter mange britiske foretak tjenester inn i Norge.

Den britiske regjeringens klargjøring av hvilke rammer de ønsker for et nytt avtaleforhold med EU gjør videreføring av dagens ‘single passport’-regime mindre sannsynlig. Det  gjenstår å se hva slags avtale Storbritannia vil kunne få dersom single passport-regimet faller bort for britene, og hvilken betydning det vil få for det britiske finansmarkedet.

Så lenge det britiske finansmarkedet fortsetter å være et toneangivende internasjonalt finanssenter, vil god tilgang til dette være viktig for norsk finansnæring og det norske finansmarkedet, og dermed også for norsk økonomi. Det er viktig for finansmarkedene at usikkerheten om følgene av Storbritannias uttreden av EØS dempes, blant annet gjennom tidlig avklaring av overgangsordninger frem til et nytt grunnlag for samarbeid er på plass.

Norske borgeres rettigheter 

Om lag 20.000 norske borgere bor i Storbritannia (2015), mens omlag 14.500 personer fra Storbritannia er bosatt i Norge. EØS-avtalen gir norske borgere rett til fri innreise og, innenfor visse rammer, rett til å ta arbeid/opphold i hele EØS-området, inkludert Storbritannia (og vice versa). I tillegg er en del ikke-yrkesaktive norske borgere omfattet av retten til fri bevegelighet: studenter, personer som mottar faste periodiske ytelser (pensjonister, trygdede) og personer med egne midler.

Når Storbritannia går ut av EU og EØS, vil retten etter EØS-avtalen til fri bevegelighet for personer mellom Norge og Storbritannia falle bort. EØS-regler for trygdekoordinering (som blant annet sikrer likebehandling hva gjelder rett til trygdedekning og rett til å ta med seg trygdeytelser over grensene) vil ikke lenger gjelde for Storbritannia. Retten til å ta utdanning i Storbritannia på lik linje med andre EØS-borgere forsvinner. Grunnet et unntak i EØS-avtalen betaler allerede norske studenter høyere studieavgifter i Storbritannia enn britiske studenter og studenter fra EU.

Storbritannia vil heller ikke lenger være omfattet av yrkeskvalifikasjonsdirektivet som regulerer gjensidig godkjenning av en rekke regulerte yrker som for eksempel elektriker, lege, sykepleier, lærer og styrer i barnehage. Det vil kunne ha konsekvenser for nordmenn som tar utdanning i Storbritannia, og for rekrutteringen av personell med britisk utdannelse i Norge, særlig i helsevesenet. I 2015 fikk 25 personer med britisk statsborgerskap autorisasjon som helsepersonell i Norge. Totalt fikk 119 personer med utdanning fra Storbritannia godkjenning som helsepersonell her.

Ved britisk uttreden vil norske pasienter som mottar helsetjenester i Storbritannia ikke lenger kunne kreve refusjon etter EØS-reglene og tilsvarende for pasienter fra Storbritannia i Norge (pasientrettighetsdirektivet). Også retten til nødvendig medisinsk behandling på samme vilkår som landets innbyggere under midlertidig opphold i andre EØS-land, gjennom det europeiske helsetrygdkortet, vil falle bort (trygdekoordineringsforordningen).  

I dag nyter norske forbrukere godt av EØS-regler for forbrukervern ved inngåelse av avtaler med næringsdrivende i Storbritannia, for eksempel ved netthandel, på feriereiser eller lengre opphold i Storbritannia.

Det vil være viktig for Norge å sikre at norske arbeidstakere, studenter og andre skal kunne å bo, arbeide, studere og oppholde seg i Storbritannia, og omvendt, etter den britiske utmeldingen fra EU og EØS.

Det vil videre være viktig å sikre gode overgangsordninger for nordmenn som allerede bor, jobber og studerer i Storbritannia, i påvente av at et nytt avtaleforhold er på plass. Tilsvarende problemstilling for EU-borgere i Storbritannia vil trolig bli regulert i utmeldingsavtalen eller i forlengelsen av denne. Vi vil arbeide for å bli involvert i utformingen av løsninger på dette området.

Energi

Norge har et tett energisamarbeid med Storbritannia. Det ble levert mer enn 30 milliarder standard kubikkmeter gass til Storbritannia i 2016, tilsvarende om lag 40 prosent av gassforbruket. Den samlede verdien av olje- og gasseksporten er på 135 milliarder kroner (2015).

Storbritannia er det viktigste markedet for norsk petroleumsrettet leverandørindustri. I 2016 var eksport fra leverandørindustrien på 36 milliarder kroner. Brexit skaper en viss usikkerhet knyttet til de fremtidige rammebetingelsene på det britiske markedet.

Statnett og National Grid bygger nå en undersjøisk strømkabel mellom Norge og Storbritannia. Det er forventet at prosjektet vil bli gjennomført og driftes som planlagt, uavhengig av prosessen knyttet til brexit. Når Statnetts kabel blir satt i drift i 2021, vil det norske kraftmarkedet påvirkes direkte av utviklingen på det britiske kraftmarkedet.

Eventuelle endringer i Storbritannias klimapolitikk vil kunne ha betydning for handelen med energi fra Norge. Så langt har imidlertid Storbritannia valgt å ha en strengere regulering av CO2 enn EU. Dette har medført at bruk av gass til kraftproduksjon har vært mer lønnsom enn i mange andre EU-land.

Justissamarbeid

Norsk politi og rettsvesen samarbeider tett med Storbritannia innenfor rammen av EUs regelverk for sivile saker, straffesaker og utlevering av lovbrytere. Disse områdene reguleres imidlertid også av annet internasjonalt regelverk som fortsatt vil være gjeldende for Norge og Storbritannia og som vil danne grunnlag for et fortsatt samarbeid når Storbritannia går ut av EU.

Når Storbritannia går ut av Dublin-samarbeidet, kan det påvirke migrasjonsbevegelsene mellom gjenværende Dublin-land og Storbritannia, og det vil sannsynligvis oppstå spørsmål om hvilket land som er ansvarlig for en asylsøker (første asyllandsprinsippet), noe som i dag reguleres av Dublin-regelverket.

Etter Storbritannias uttreden vil et fortsatt effektivt politisamarbeid og rettslig samarbeid være viktig i tillegg til et nært samarbeid om håndtering av asylsøkere.

Fiskeriforvaltning

Storbritannia har store havområder som grenser til Norge, og vil bli en sentral part i Nordøst-Atlanteren på fiskeriforvaltning når landet trer ut av EU og ikke lenger er bundet av EUs felles fiskeripolitikk. Det gjelder særlig fellesforvaltningen i Nordsjøen og kyststatsforhandlingene om forvaltning av de pelagiske bestandene norsk vårgytende sild, makrell og kolmule.

De mest sentrale utfordringene er å etablere en ny fordeling av fiskekvotene mellom partene EU, Norge og Storbritannia, regulere adgangen til å fiske i hverandres soner for fellesbestander, og etablere en ny løsning for avtalen om bytte av torsk i nord som er hjemlet i fiskeriavtalen med EU.

Det er viktig å få på plass et avtaleverk for fiskeriforvaltningen som inkluderer Storbritannia. Det er behov for at landet inkluderes i rammeavtaler som fastlegger prinsippene for det enkelte samarbeidet, og for årlige avtaler om forvaltning av fellesbestandene i Nordsjøen og for de store pelagiske bestandene.

Framtidig fordeling av kvoter i Nordsjøen vil måtte forhandles fram. 

Klima- og miljøsamarbeid

Norge og Storbritannia har sammenfallende interesser for en ambisiøs klimapolitikk basert på markedsbaserte løsninger. Samtidig må Storbritannia kunne sies å være blant de som gjennomgående har lavere ambisjoner enn Norge på andre saksfelt, for eksempel utviklingen av EU-regler for miljø. Det gjenstår å se hvordan Storbritannia utenfor EU vil prege globale miljøarenaer på disse områdene og det er uklart hvordan Storbritannia vil forholde seg til videreutviklingen av det klima- og miljøregelverket som vi i stor grad har hatt til felles gjennom EØS-avtalen.

Forskjeller i regelverk har betydning både for klima, miljø og handel. Det er viktig for Norge å bidra til at Storbritannia opprettholder et høyt og mest mulig felles beskyttelsesnivå og regler som støtter en effektiv klima- og miljøpolitikk også i fremtiden, blant annet gjennom felles løsninger mellom EU, Storbritannia og Norge, gjennom samarbeid i bilaterale, regionale og multilaterale fora på miljø- og klimaområdet og andre områder, herunder handelsområdet, der det er relevant.

Storbritannias uttreden fra EU kan potensielt påvirke klimarammeverket mot 2030, herunder det regelverket som vil bli bestemmende for Norge ved en felles oppfyllelse av klimamål med EU. En britisk uttreden fra EUs felles klimaforpliktelse kan blant annet medføre endringer i den foreslåtte nasjonale innsatsfordelingen i ikke-kvotepliktig sektor, mens en britisk utmelding fra kvotesystemet kan spille inn på kvotemarkedet og på innrettingen av kvotesystemet på sikt. Ved britisk uttreden vil en ny avtale med Storbritannia bli viktig også for klima- og miljøpolitikken. Det er viktig at en ny avtale fremmer grønn vekst og støtter opp om klima- og miljøhensyn.

Samferdsel

Mennesker og gods transporteres mellom Norge og Storbritannia i betydelig omfang. Transporten reguleres i dag gjennom det omfattende EØS-regelverket på samferdselsområdet. Regelverket har som mål å sikre like konkurransevilkår, og har også regler for sikkerhet, miljø og klima, samt passasjerrettigheter. Innen elektronisk kommunikasjon gjelder blant annet felles forbrukerrettigheter og regulering av internasjonal gjesting (roaming).

Norges luftfartsavtale med Storbritannia fra 1979 vil bli gjeldende i sin helhet den dagen Storbritannia forlater EU (den er allerede gjeldende i den utstrekning den inneholder rettigheter som er mer liberale enn det som gjelder for luftfarten innen EØS). Avtalen fra 1979 er i utgangspunktet meget restriktiv. Den er blitt endret en rekke ganger i liberaliserende retning, men uten å gi de samme mulighetene som EØS-avtalen. 

I 2015 ble det importert 97.785 tonn gods fra Storbritannia og 111.475 tonn ble eksportert til Storbritannia via vegtransport. Det er ikke tilgjengelige tall for persontransport. Vegtransporten reguleres av EØS-regler, men var tidligere regulert av en bilateral avtale fra 1970.

Regelverk for sikkerhet, miljø, beredskap, kvalifikasjoner og arbeidsvilkår til sjøs er også regulert gjennom internasjonalt regelverk som gjelder uavhengig av EØS-avtalen (IMO, Ilo, havnestatskontroll). Norge samarbeider med Storbritannia om utveksling av maritime trafikkdata, og det er inngått en avtale mellom EU/EØS-landene i den nordlige delen av Nordsjøen og lengst nord i Atlanterhavet om utveksling av maritim trafikkovervåking. Både Storbritannia og Norge er parter. Via EUs SafeSeaNet har Norge informasjon om blant annet farlig og forurensende last om bord på skip som går fra havn i Storbritannia og som skal anløpe norsk havn eller transittere forbi Norge. 

I den grad det er mulig, vil det være ønskelig for Norge å kunne opprettholde de samme rettigheter og muligheter på samferdselsområdet som EØS-avtalen gir i dag. 

Skipsfart må dekkes på en fullverdig måte i en ny avtale med Storbritannia. Dersom Storbritannia ikke fortsetter som deltaker i SafeSeaNet også etter at landet går ut av EU, vil det være behov for en bilateral avtale mellom Norge og Storbritannia om utveksling av informasjon om maritim trafikk. 

Ved britisk uttreden fra EU og EØS, vil ekom-tilbydere måtte forhandle nye avtaler om internasjonal gjesting (roaming).

Forskning

Britiske universiteter og forskningsmiljøer er attraktive samarbeidspartnere for norske aktører. I dag er Storbritannia en av de to klart største deltakerne i rammeprogrammet for forskning. Det er derfor av stor betydning for Norge hvorvidt og hvordan Storbritannia vil være tilknyttet forsknings- og innovasjonssamarbeidet i EU etter uttreden. Norge ønsker å kunne videreføre et tett forskningssamarbeid med Storbritannia.