Den britiske folkeavstemningen og Europaparlamentet

Av ambassaderåd Eli Jonsvik, EU-delegasjonen

Ambassaderåd Eli Jonsvik redegjør for Storbritannias rolle i Europaparlamentet, og rapporterer om hvordan den britiske folkeavstemningen om EU-medlemskap påvirket Europaparlamentets plenumssesjon to uker før britene går til urnene.

Et underliggende tema under plenumssesjonen

Det stod mange viktige saker på dagsordenen under Europaparlamentets plenumssesjon i juni, men oppmerksomheten lot til å være konsentrert om en sak som ikke sto der: Den britiske folkeavstemningen 23. juni. Hvilket EU har vi om to uker?

Stort sett ble dette diskutert i korridorene og i lukkete rom. Britiske tilhengere av EU-medlemskap skal ha oppfordret europeiske kollegaer til å ytre seg minst mulig offentlig. Enkelte ganger dukket temaet også opp på overflaten.

Lederen for britiske UKIP, Nigel Farage, benyttet anledningen under debatten om "Juncker-fondet". Han minnet om sine advarsler om euroen. I sitt overmot hadde EU tillatt at grekerne sluttet seg til en økonomi de ikke kunne klare. EU var blitt utvidet med tidligere kommunistland, preget av korrupsjon. Fri bevegelse fra land med slike dårlige forhold skapte frykt i UK. Mange andre land ville følge etter hvis britene valgte å forlate EU. Han uttalte at han håpet det var siste gang han holdt en tale i Europaparlamentet. Deretter forlot han plenumsalen, fulgt av andre UKIP-medlemmer.

Lederen for UKIP, Nigel Farage, under Europaparlamentets junisesjon. Den politiske gruppen som UKIP tilhører, EFDD, vil ikke tilfredsstille minimumskravet til medlemsantall hvis britene forsvinner. Foto: European Union

Bulgarias president Plevneliev advarte i sin tale mot å gi etter for fristelsene til uenighet eller rop fra populister.  Han advarte mot at Kreml prøvde å destabilisere EU.

De liberales gruppeleder Guy Verhofstadt innledet sin sedvanlige pressekonferanse i begynnelsen av plenumssesjonen med å beklage at den britiske debatten ikke fokuserte på hovedspørsmålene: De geopolitiske konsekvensene av "Brexit" og migrasjon. Putin, Trump og "Brexit" utgjorde de tre truslene mot det euroatlantiske partnerskapet. "Brexit" ville føre til større migrasjon enn før.

Som følge av Touquet-avtalen begrenset Frankrike migrasjonen til Storbritannia. Etter "Brexit" ville migrantene være på vei over kanalen om bord i båter eller under tunnelen. Ingen av de andre politiske gruppelederne tok uoppfordret opp folkeavstemningen på sine pressekonferanser, men uttrykte håp om "Bremain" når de fikk konkrete spørsmål.

Storbritannia i Europaparlamentet

Europaparlamentet domineres i stor grad av de to største politiske gruppene, konservative EPP og sosialdemokratiske S&D. Som hovedregel må disse stemme likt hvis flertall skal oppnås. Sammen med den liberale gruppen ALDE utgjør de EPs sentrum.

Andelen av britiske representanter som er med i disse tre gruppene har falt fra 41 pst i 2009 til 29pst i 2015.  Labour er med i S&D gruppen, mens LibDem bare har en representant i den liberale. De britiske konservative gikk ut av EPP i 2009 og dannet en ny politisk gruppe, ECR. UKIP s representanter deltar i praksis lite i EPs daglige arbeid.

Likevel vil det være en forenkling å si at britene har liten innflytelse i Europaparlamentet. Lederne for den mektige komiteen for det indre marked, IMCO, har vært britiske siden 2004. I tillegg til IMCO er det britiske ledere for to andre komiteer: Komiteen for borgernes rettigheter, rettslige og innenrikssaker (LIBE) og komiteen for utviklingsspørsmål (DEVE). Det har vært britiske saksordførere i en rekke sentrale lovgivningssaker.

Med grunnlag i hvordan enkelte sentrale avgjørelser i EP de siste årene ville ha sett ut uten britiske medlemmer av Europaparlamentet, har VoteWatch trukket fram fem tenkelige effekter av Brexit: Mer regulering av forretningslivet, svakere beskyttelse av opphavsrett, lavere EU-budsjett totalt med økte bidrag for det enkelte medlemsland, sterkere driv for skatteharmonisering og høyere skatt på finansielle transaksjoner samt mindre støtte for kjernekraft og utnyttelse av ukonvensjonelle energikilder (som skifergass).

Reorganisering av politiske grupper kan skje når som helst i parlamentsperioden. Den politiske gruppen ECR, der de britiske konservative utgjør den største nasjonale grupperingen, har ikke holdt pressekonferanser på flere måneder. Det er kjent at det er dype splittelser blant de britiske konservative i Europaparlamentet, og gruppelederen for ECR har stått fram som Leave-tilhenger. Dette er EPs tredje største politiske gruppe. Fremtiden til gruppen vil være uviss hvis britene stemmer nei.

Også et "Bremain-resultat" kan tenkes å få konsekvenser. Representanter fra det polske regjeringspartiet Lov og rettferdighet utgjør den nest største gruppen. Disse regner seg som mer konservative enn britene, og samholdet skal være satt på prøve. Gruppen har hatt problemer med å utnytte tyngden som størrelsen gir. I hele vår har UKIP brukt sine innlegg til å angripe standpunktene til britiske konservative. Dette skjedde også ved å utnytte muligheten til å stille spørsmål til talerne gjennom "blå kort". UKIP-medlemmer har holdt opp kortet samtidig som taleren begynte å snakke og har til dels tatt opp andre saker enn taleren berørte. Den politiske gruppen som UKIP tilhører, EFDD, vil ikke tilfredsstille minimumskravet til medlemsantall hvis britene forsvinner.

Neste plenumssesjon etter den britiske folkeavstemningen er 4. -7. juli. I tilfelle resultatet viser flertall for britisk utmelding, skal det imidlertid foreligge planer om å avholde en ekstrasesjon mellom 24. juni og før møtet i Det europeiske råd 28. -29. juni.