Eidsvoll og Stange kommuner – innsigelser til kommunedelplaner for E6 og Dovrebanen

Eidsvoll og Stange kommuner – innsigelser til kommunedelplaner for E6 og Dovrebanen

Saken er oversendt Miljøverndepartementet ved fylkesmennenes brev 3. oktober 2007 for avgjørelse etter plan- og bygningsloven § 20-5 femte ledd.

Miljøverndepartementet godkjenner kommunedelplaner for E6 og Dovrebanen med alternativene B1, C2c, D1, F2a og G2. Alternativene A1, E1 og H1 er vedtatt av kommunene uten innsigelse, og den totale strekningen blir da A1, B1, C2c, D1, E1, F2a, G2 og H1. Det forutsettes gjennomført avbøtende tiltak knyttet til adkomst og opparbeiding av strandsonen, landskapstilpassing og støyskjerming. Det legges også til grunn at innløsning av skole og barnehage på Espa inngår som en del av vegprosjektet. Vedtaket er gjort etter en helhetlig og langsiktig vurdering, der hensynet til strandsone, landskap, barrierevirkning og jordvern er vurdert i forhold til kostnader. Innsigelsene fra Jernbaneverket og Statens vegvesen tas etter dette delvis til følge.

1) Bakgrunnen for saken

Forslag til kommunedelplaner for E6 og Dovrebanen med konsekvensutredninger er utarbeidet av Statens vegvesen og Jernbaneverket som et fellesprosjekt. Bakgrunnen er behovet for å løse problemer med trafikksikkerhet og framkommelighet på stamvegen, og sikre bedre kapasitet på en av hovedstrekningene i det nasjonale jernbanenettet. Planene gjelder utvidelse av E6 til 4 felt fra Minnesund i Eidsvoll kommune til Skaberud i Stange kommune, og nytt dobbeltspor for Dovrebanen fra Eidsvoll stasjon i Eidsvoll kommune til Sørli i Stange kommune. Strekningen er inndelt i 8 delstrekninger som er angitt med bokstaver fra A til H, med flere alternative traséer. Traséene A1, E1 og H1 er vedtatt av kommunen uten innsigelse.

Departementet skal avgjøre valg av alternativ for strekningene B, C, D, F og G. For disse strekningene foreligger det flere alternativer. Det er fremmet innsigelser til de fleste alternativene, fra fylkeskommunene, fylkeslandbruksstyrene, fylkesmennene v/miljøvernavdelingene, Statens vegvesen og Jernbaneverket. Kommunestyrene i Eidsvoll og Stange har vedtatt alternativene B1a, C2c, D2, F3 og G7. Statens vegvesen og Jernbaneverket har fremmet innsigelser til disse, og anbefaler alternativene B1, C1, D1, F2a og G1. 

Eidsvoll og Stange kommuner sendte forslaget til kommunedelplaner med alle alternativene på høring og offentlig ettersyn ved brev 15. februar 2007. Det ble gitt uttalelser fra en rekke offentlige myndigheter, organisasjoner og privatpersoner.

2) Innsigelser til alternativene

Eidsvoll kommune, strekningene B, C og D

Statens vegvesen fremmet 29. mars 2007 innsigelse til alternativ B1a, B1b, C2c og D2 i Eidsvoll kommune. De mener nytten av disse alternativene ikke kan forsvare de økte kostnadene, sett i forhold til alternative traséer.

Akershus fylkeslandbruksstyre fremmet 28. mars 2007 innsigelse til alternativ B1, B1b og C1, på bakgrunn av de samlede verdiene knyttet til jordressurser og kulturlandskap i områdene Ørbekk, Korslund og Ulvin. De mener alternativ C1 vil ødelegge det bevaringsverdige gårdstunet på Nedre Ulvin.

Jernbaneverket fremmet 30. mars 2007 innsigelse til alternativ B1a, på grunn av svært høye kostnader, og at en forlengelse av Molykkja krysningsspor i eksisterende trasé ikke vil gi effekt i form av et langsiktig bidrag til dobbeltspor. Jernbaneverket fremmet også innsigelse til alternativ D2, som de mener gir svært høye kostnader i forhold til gevinster. Jernbaneverket mener en ytterligere fordyring av prosjektet gjennom kostbare tunnelløsninger på strekning B og D ikke kan forsvares i forhold til de fordelene som oppnås for relativt små lokalsamfunn og naturkvaliteter i området.

Fylkesmannen i Oslo og Akershus v/miljøvernavdelingen fremmet 30. mars 2007 innsigelse til alternativ B1, B1b og C1. Fylkesmannen anser at alternativ B1 ikke gir en god nok løsning i forhold til kulturmiljøet/kulturlandskapet, nærmiljø/friluftsliv og lokalsamfunn. For alternativ B1b mener fylkesmannen at utbygger må dokumentere hvordan to korte tunneler ved Ørbekk/Støjordet og Tunneltoppen kan ivareta hensynet til kulturmiljøet/kulturlandskapet, naturtyper, nærmiljø/friluftsliv og lokalsamfunn på en god måte. Når det gjelder C1 anses at tiltakshaver ikke har dokumentert at hensynet til landskapsrommet og kulturlandskapet ved Ulvin er godt nok ivaretatt.

Akershus fylkeskommune v/fylkesutvalget fremmet 19. april 2007 innsigelse til alternativ B1, B1b og C1. Innsigelsene til B-alternativene er begrunnet blant annet med at de vil forsterke landskapsinngrepene og vanskeliggjøre videre utvikling i forbindelse med boligutbygging. Innsigelsen til C1 er begrunnet med at E6 her vil fungere som en barriere for befolkningen i området og bli svært synlig i landskapet. Det skapes store sår i et verdifullt kulturlandskap. Spesielt nevnes gården Nedre Ulvin, som utgjør et kulturmiljø av nasjonal verdi.

Stange kommune, strekningene D, F og G

Statens vegvesen fremmet 29. mars 2007 innsigelse til alternativ D2 og F3, etter en vurdering av de prissatte og ikke-prissatte konsekvenser av alternativene. De mener nytten ikke kan forsvares i forhold til økte kostnader.
 
Jernbaneverket fremmet 30. mars 2007 innsigelse til alternativ D2, G2, G7 og G8. De mener kostnadene ikke kan forsvares ut fra positive effekter på ikke-prissatte tema i konsekvensutredningen.

Fylkesmannen i Hedmark v/miljøvernavdelingen fremmet 30. mars 2007 innsigelse til alternativ G1, G1a og G8. Innsigelsene til G1 og G8 begrunnes med at fylkesmannen mener at det i et langsiktig perspektiv ikke er riktig å opprettholde jernbanen som en barriere i strandsonen over flere kilometer. Innsigelsen til G1a begrunnes med at dette alternativet vil berøre sentrale strandområder ved Espa.

Hedmark fylkeskommune v/fylkesrådet fremmet 16. april 2007 innsigelse til alternativene G1, G1a og G8, som vil beslaglegge strandsonen og gi forsterket barrierevirkning. Fylkesrådet understreker at framtidig veg og jernbane ikke må bli til hinder for en langsiktig utvikling av Tangen-Espaområdet til et attraktivt større tettsted.

3) Videre saksgang

Eidsvoll kommunestyre vedtok 25. juni 2007 kommunedelplanen med alternativene A1, B1a, C2c og D2. Kommunestyret mener konsekvensene for alternativene B1, C1 og D1 er underestimert. Kommunestyret forventer at det foretas en helhetlig vurdering i forhold til trasévalg. De mener at når alternativ A1 med sine negative konsekvenser er akseptert av kommunen, må det føre til at det tas sterkere miljøhensyn på B og C-strekningene.

Stange kommunestyre vedtok 13. juni 2007 kommunedelplanen med alternativene D2, E1, F3, G7 og H1.

Mekling i saken ble holdt 28. august 2007, men førte ikke fram. Det framgår av oppsummeringen fra meklingsmøtet 12. september 2007 at fylkesmennene på møtet la fram en felles skisse til løsning med alternativene A1, B1 for Dovrebanen, B1b for E6, C2c, D1, E1, F3, G2 og H1.

I meklingsreferatet er kommunenes synspunkter gjengitt.

Eidsvoll kommune mener verdsettingen av de miljømessige konsekvenser er satt for lavt, idet det totale omfanget av inngrepet ikke kommer fram. De mener barrierevirkningen av åpne løsninger for veg og bane er sterkt undervurdert, og at det legges til grunn et for kortsiktig perspektiv. Åpne løsninger for veg og bane anses å stå i strid med nasjonale mål om å sikre strandsonen for allmennheten. Dessuten mener kommunen at støyproblematikken er undervurdert. For B-strekningen viser kommunen til at det på Ørbekk og Korslund er tradisjonelt landbruk, gode muligheter for strandliv, hytter og flotte områder for framtidig boligbygging. For området Morskogen/Ulvin på C-strekningen ønsker kommunen vegen i tunnel fordi dette er et av de mest naturskjønne og attraktive områdene langs Mjøsa, med landbruk og viktig kulturlandskap.

Stange kommune påpeker at utbyggingen gjelder et område med mange miljøkvaliteter og utviklingsmuligheter. De mener at samferdselsutbyggingen i Mjøslandskapet må planlegges i et 100-årsperspektiv, og at miljøkvalitetene ikke er ivaretatt i tiltakshavernes forslag. Stange kommune slutter seg til Eidsvoll kommunes synspunkter vedrørende verdsetting, barrierevirkning, strandsone og støy ved åpen løsning.

Ved brev av 12. september 2007 fra Statens vegvesen ble saken oversendt fylkesmennene i Oslo og Akershus og Hedmark.

Fylkesmennene foreslår i det felles oversendelsesbrevet til departementet 3. oktober 2007 en løsning med alternativene B1b, C2c, D1, F3 og G2 for de omstridte strekningene. Fylkesmennene mener merkostnadene i forhold til tiltakshavernes alternativer kan forsvares ut fra hensynet til bedre miljøkvalitet og ytterligere bevaring av strandsonen langs Mjøsa.

Fylkesmennene anbefaler alternativ B1b og vurderer ikke B1a som realistisk. Fylkesmennene har lagt vekt på at B1b frigjør en strekning av strandsonen og tar hensyn til kulturlandskapet. Subsidiært mener fylkesmennene at det kan vurderes en kombinasjon av alternativ B1b for Dovrebanen og alternativ B1 for E6, men der E6 legges i en ca 300 meter lang miljøkulvert, som skissert av Statens vegvesen under meklingsmøtet.

Fylkesmennenes tilrår alternativ C2c fordi E6 i tunnel gir fri passasje til stranda og tar hensyn til kulturmiljøet i området.

Fylkesmennene anbefaler alternativ D1 etter en avveining mellom miljøgevinst og økonomi.

Fylkesmennene anbefaler alternativ F3 ut fra helhetlige vurderinger av landskap, kulturmiljøer og lokal tilgjengelighet til strandsonen.

Fylkesmennene anbefaler alternativ G2 med tunnel mellom Kleverud og Espa, og høybro over Tangenbukta. Fylkesmennene har lagt vesentlig vekt på at høybro over Tangenbukta frigjør ca 4 km strandsone nord for broa og videre strandsonen sørover mot Kleverud. Sammen med E6-alternativet F3 gir G2 også en helhetlig og god løsning for landskapet med lokal tilgjengelighet i Espaområdet.

Befaring og møte om saken ble holdt 13. desember 2007 med representanter for Eidsvoll og Stange kommuner, Statens vegvesen, Jernbaneverket, fylkeskommunene, fylkesmennene, fylkeslandbruksstyrene, Vegdirektoratet, Direktoratet for naturforvaltning, Samferdselsdepartementet, Landbruks- og matdepartementet og Miljøverndepartementet. Representanter for flere velforeninger var også til stede.

Landbruks- og matdepartementet ga uttalelse 21. januar 2008. Departementet mener løsningen fylkesmennene la fram i forbindelse med meklingen gir en god helhetlig løsning, som ivaretar landbrukets produksjonsarealer på en tilfredsstillende måte. De anbefaler derfor alternativene B1 for Dovrebanen og B1b for E6, C2c, D1, F3 og G2.

Landbruks- og matdepartementet støtter innsigelsen fra fylkeslandbruksstyret til alternativ B1 for E6, men støtter ikke innsigelsen til alternativ B1b for Dovrebanen. De mener hensynet til dyrket og dyrkbar jord ikke er sterkt nok til å forsvare alternativ B1a. De mener meklingsforslaget fra fylkesmennene med alternativ B1 for Dovrebanen og alternativ B1b for E6 gir en god løsning for landbruksinteressene ved at strekningen mellom Langset og Ørbekk blir skjermet for E6.
 
Landbruks- og matdepartementet støtter fylkeslandbruksstyrets innsigelse til C1. Departementet mener hensynet til vern av dyrket og dyrkbar jord er viktig i Ulvin, selv om en utvidelse av E6 ikke medfører omdisponering av store arealer.

Landbruks- og matdepartementet har foretatt sin vurdering med bakgrunn i de politiske føringer for landbruks- og jordvernpolitikken i Soria Moria-erklæringen, fellesbrev fra Miljøverndepartementet og Landbruks- og matdepartementet 21. februar 2006, St.prp. nr. 1 (2007-2008) om Landbruks- og matdepartementets budsjett og St.meld. nr. 26 (2006-2007) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand.

Direktoratet for naturforvaltning støtter i uttalelse 29. januar 2008 kommunens vedtak av alternativ B1a, C2c, D2 og F3, og fylkesmannens anbefaling for jernbane etter alternativ G2 med tunnel og høy bro. Direktoratet støtter dermed innsigelsen fra fylkesmannen v/miljøvernavdelingen for strekningene B, C og G. Direktoratet peker på at det er viktig å utnytte muligheten til å rette opp en uakseptabel miljøtilstand ved at jernbanen i dag belaster strandsonen på hele denne strekningen langs Mjøsa. Direktoratet mener tunnelalternativene på noen strekninger må ses på som nødvendige kostnader i forhold til hensyn fastlagt i den nasjonale miljøpolitikken.

Direktoratet for naturforvaltning viser til at alternativ B1a vil frigi store strekninger langs Mjøsa og gi store utviklingsmuligheter, i motsetning til de andre B-alternativene. Direktoratet mener tunnel også for E6 etter alternativ C2c vil gi betydelige miljøgevinster for lokalsamfunnet og kulturlandskapet på Morskogen og Ulvin og ivareta landskapsverdier og utviklingsmuligheter. Direktoratet mener alternativ D2 og alternativ F3 bør velges for å frigjøre strandsonen og utviklingsmulighetene i området.
Direktoratet for naturforvaltning anbefaler alternativ G2 fordi det frigjør strandsonen på en lengre strekning. Selv om bro over sundet mellom Espa og Tangenhalvøya gir negative konsekvenser for landskapet, er dette alternativet langt billigere enn G7 som kommunen har vedtatt. De østlige alternativene har dessuten negative konsekvenser for området langs Vikselva.

Direktoratet viser til at det framgår av flere stortingsmeldinger at strandsonen langs vann og vassdrag skal tillegges stor vekt i arealforvaltningen, blant annet i St.meld. nr. 26 (2006-2007) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand.

Samferdselsdepartementet uttalte seg 31. mars 2008, på basis av brev 10. januar 2008 fra Jernbaneverket og 16. januar 2008 fra Vegdirektoratet. Samferdselsdepartementet støtter Vegdirektoratets og Jernbaneverkets primære standpunkt. Departementet har forståelse for at det lokalt ønskes alternativer som kan bidra til bedre miljøkvalitet og å sikre strandsonen langs Mjøsa. Samferdselsdepartementet mener imidlertid at åpen veg for E6 og den anbefalte linjeføring for Dovrebanen i hovedsak vil være en forsvarlig løsning. Tilgjengeligheten i strandsonen vil bli bedre enn i dag. Den løsning kommunene ønsker vil være svært kostbar og redusere lønnsomheten i prosjektet.

Etter Samferdselsdepartementets oppfatning er fordelene ved en utbygging av E6 med lange tunneler ikke store nok til å kunne forsvare de samlede merkostnadene til investering, drift og vedlikehold. For jernbanestrekningen mener Samferdsels-departementet at selv om de ikke-prissatte konsekvensene er mer positive for enkelte alternativer, er det ikke tilstrekkelig til å forsvare de store kostnadsøkningene.
Departementet viser ellers til at det i den seinere tid har kommet fram at det er til dels store kostnadsøkninger på utbyggingsprosjekter innenfor veg- og jernbanesektoren. I tillegg vil nye retningslinjer for bygging av vegtunneler også øke kostnadene.

Ordførerne i Eidsvoll og Stange kommuner hadde møte med miljø- og utviklingsministeren 4. april 2008. I brev 3. april 2008 har de summert opp sine synspunkter i saken. De viser til at saken gjelder strandsonen til Norges største innsjø, med flott innlandskyst som er lett tilgjengelig for store befolkningsgrupper. Store deler av strandsonen er beslaglagt av veg og bane, og kommunene ønsker miljøtunneler for å rette opp noe av dette. De mener merkostnadene er helt nødvendige for å ivareta natur, miljø og interessene til kommende generasjoner.

Kommunene mener at Statens vegvesen og Jernbaneverket i for stor grad har vektlagt pris, og i for liten grad vektlagt samfunnmessig nytte og verdien av gode miljøløsninger. De peker på at det er forutsatt bompenger i 15 år, med muligheter for å utvide perioden til 20 år. For jernbanen mener de andre muligheter enn finansiering over statsbudsjettet bør vurderes.

4) Miljøverndepartementets vurdering

Kommunestyrene i Eidsvoll og Stange har vedtatt kommunedelplanene for E6 og Dovrebanen med alternativene A1, B1a, C2c, D2, E1, F3, G7 og H1. Det foreligger innsigelse til alternativene B1a, C2c (bare veg omstridt), D2, F3 (bare veg) og G7 (bare bane) fra Statens vegvesen og Jernbaneverket. Miljøverndepartementet skal etter plan- og bygningsloven § 20-5 femte ledd ta stilling til om planene skal godkjennes, eller om innsigelsene skal tas hensyn til. Departementet kan i den forbindelse gjøre de endringer i planene som finnes påkrevd. Miljøverndepartementet må derfor foreta en samlet vurdering av kommunedelplanene og se vedtatte alternativer i forhold til de øvrige alternativene som foreligger.

Hovedspørsmålet i saken er i hvor stor grad det ut fra hensynet til strandsonen langs Mjøsa og andre miljø- og samfunnsforhold skal velges løsninger med tunnel, sett i forhold til de økte kostnader dette innebærer. Kommunene har vedtatt alternativer med lange tunneler, mens veg- og jernbanemyndighetene mener dette vil bli for kostbart i forhold til de miljøgevinster som oppnås.

Som et generelt utgangspunkt for vurderingen vil Miljøverndepartementet peke på at ny E6 og jernbane er samfunnsmessig nødvendig, men vil medføre store arealinngrep. Inngrepene får konsekvenser for andre hensyn som er av nasjonal betydning, som vern av strandsonen langs Mjøsa, beskyttelse av viktig natur- og kulturlandskap og jordvern. Det gjelder også andre hensyn av betydning for lokalbefolkningen, som barrierevirkning, støy og framtidige utviklingsmuligheter. Konsekvensene av inngrepene er vurdert gjennom konsekvens¬utredninger, og det foreligger flere temarapporter. Ikke-prissatte konsekvenser må vurderes sammen med de prissatte konsekvensene.

Miljøverndepartementet har vurdert saken på grunnlag av de innhentede faguttalelser, og i samarbeid med andre berørte departementer.
 
Det er gitt politiske føringer som er av betydning for saken blant annet i St.meld. nr. 26 (2006-2007) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand. Der omtales byggeforbud langs vann og vassdrag, landskapet som nasjonal ressurs og en aktiv jordvernpolitikk.

Spørsmålet om kostnader står sentralt i saken. Miljøverndepartementets vedtak er basert på oppdaterte kostnadsanslag fra samferdselsmyndighetene, med 2007-priser for E6 og 2008-priser for Dovrebanen. Prisene ligger betydelig høyere enn den kostnadsoversikten som ble utarbeidet i forbindelse med forslag til kommunedelplaner. Totalt medfører prosjektet etter kommunens vedtak kostnader på 14.790 mill kr, mens samferdselsmyndighetenes løsning vil koste 9.175 mill kr. Fylkesmennenes mellomløsning vil gi en kostnad på 11.395 mill kr.

Nedenfor foretas en konkret vurdering av de enkelte strekninger det er uenighet om.

Strekning B, fra Minnesund til Korslund Nord i Eidsvoll kommune

På denne strekningen er det 3 alternativer, B1, B1a og B1b, for både veg og jernbane.

Eidsvoll kommune har vedtatt alternativ B1a, med lang tunnel for veg og bane. Statens vegvesen og Jernbaneverket har innsigelse og anbefaler B1 med bare en mindre tunnel. Til B1 og B1b er det innsigelse fra fylkeslandbruksstyret, fylkesmannen v/miljøvernavdelingen og fylkeskommunen, og til alternativ B1b er det i tillegg innsigelse fra Statens vegvesen. Fylkesmennene har ved oversendelsen anbefalt at alternativ B1b med 2 mindre tunneler velges.

Det vedtatte alternativ B1a vil gi den beste løsningen i forhold til landbruk, strandsonen, hytter og kommunen framtidige utviklingsmuligheter. Dette må imidlertid vurderes opp mot de svært høye kostnadene ved kommunens alternativ. Kostnadene for alternativ B1a er 1.440 mill kr høyere enn kostnadene for alternativ B1.

Jernbanen går i dag i strandsonen på størstedelen av B-strekningen, og alle alternativene gir en forbedring. Etter alternativ B1 skal jernbanen legges i tunnel ved Tunneltoppen slik at strandareal her blir frigjort. Også ved Støjordet/
Ørbekkstranda blir jernbanen trukket lenger vekk fra vannet enn i dag. Det må i reguleringsplan stilles krav om tilrettelegging for allmennheten her.

Miljøverndepartementet har vurdert de høye kostnadene opp mot miljøhensynene på strekningen og kommet til at alternativ B1 bør velges.

Strekning C, fra Korslund Nord til Skrårud i Eidsvoll kommune

Her er det 2 alternativer for veg, C1 og C2c, mens jernbanen går i tunnel etter begge alternativer.

Eidsvoll kommune har vedtatt alternativ C2c, med tunnel også for E6. Statens vegvesen har innsigelse til dette, og ønsker alternativ C1. Fylkesmennene har ved oversendelsen anbefalt alternativ C2c, som kommunen har vedtatt. 

Det vedtatte alternativ C2c med en tunnelstrekning på 2,3 km gir en stor miljømessig forbedring i forhold til C1. Morskogen/Ulvin er landskapsmessig sett et av de mest verdifulle områdene langs Mjøsa, med rike kulturlandskap. Det er dessuten jordverninteresser her, og det er et bevaringsverdig gårdstun på Nedre Ulvin. Alternativ C2c er 530 mill kr dyrere enn C1.

Miljøverndepartementets mener derfor i likhet med kommunen og fylkesmennene at alternativ C2c bør velges, for å bevare et av de viktigste kulturlandskapene langs Mjøsa.

Strekning D, fra Skrårud i Eidsvoll kommune til Strandlykkja stasjon i Stange kommune

Strekning D berører både Eidsvoll og Stange kommuner, og det er 2 alternativer for veg og jernbane, D1 og D2.

Begge kommunene har vedtatt alternativ D2, med tunneler for både veg og bane. Det er innsigelser fra Statens vegvesen og Jernbaneverket, som anbefaler D1. Fylkesmennene støtter også dette alternativet.

Tunneler for veg og bane etter vedtatte D2 vil frigjøre strandstrekninger ved Morstua/Strandlykkja, men er 1.180 mill kr dyrere enn D1. Jernbanen går i dag i strandkanten, og det er ikke fremmet innsigelser til D1. Det er for D1 forutsatt noe tilrettelegging for allmennheten i strandsonen, og dette kan det stilles krav om i etterfølgende reguleringsplan.
 
Miljøverndepartementet har kommet til at alternativ D1 kan velges. Det er imidlertid en forutsetning at det for denne strekningen i etterfølgende reguleringsplan fastsettes krav om avbøtende tiltak for å ivareta hensynet til strandsonen og landskapet best mulig.

Strekning F, veg fra Kleverud til Skaberud i Stange kommune

Denne strekningen gjelder bare veg, og det foreligger 2 alternativer, F2a og F3.

Kommunen har vedtatt alternativ F3 med en lang tunnel fra Kleverud til Espa, mens F2a bare gir en kort tunnel ved Espa. Statens vegvesen har innsigelse til F3 og anbefaler F2a. Fylkesmennene støtter kommunens vedtak.
 
Alternativ F3 med lang tunnel for E6 vil være best for miljøet og strandsonen, men vil gi en merkostnad på 550 mill kr. Det er imidlertid valg av jernbanetrasé på denne strekningen som er viktigst for strandsonen, idet vegen er mer tilbaketrukket. F2a innebærer dessuten en kort tunnel for de mest befolkede områdene ved Espa. Alternativ F2a gir derfor en akseptabel løsning. Det legges til grunn at det foretas innløsning av skole og barnehage i området, og også foretas tilrettelegging for allmennheten i strandsonen ved Kleverud og Espa. Dette må det stilles krav om i etterfølgende reguleringsplan.

Miljøverndepartementet har med nevnte forutsetninger kommet til at alternativ F2a kan velges.

Strekning G, jernbane fra Kleverud til Steinsrud stasjon i Stange kommune

Denne strekningen gjelder bare jernbane, og det foreligger 5 alternativer, G1, G1a, G2, G7 og G8. Det er bare G1, G2 og G7 som er aktuelle alternativer.

Stange kommune har vedtatt alternativ G7 med lang tunnel. Jernbaneverket har innsigelse til dette, og ønsker G1 med lavbro over Tangenbukta. Fylkesmennene har ved oversendelsen anbefalt alternativ G2, med kort tunnel og høybro. Jernbaneverket har fremmet innsigelse også til G2, men har i sitt siste brev uttalt at de subsidiært ikke motsetter seg dette alternativet.

Alternativ G7 vil frigi mye strandsone, også på Tangenhalvøya, men det er svært dyrt. Alternativ G7 vil koste 4.175 mill kr mot 2.260 mill kr for G1. Alternativ G2 vil koste 2.965 mill kr og dermed være 1.210 mill kr billigere enn G7.  Alternativ G2 vil gi uheldige inngrep på Tangenhalvøya, og vil gi en stasjonsløsning som ikke er optimal, men departementet vurderer det slik at dette bør aksepteres av hensyn til de totale kostnadene ved prosjektet. Miljøverndepartementet mener derfor at alternativ G2 er den løsningen som bør velges, slik fylkesmennene anbefaler. Høy bro gir en bedre løsning enn lav bro, og vil med tilhørende tunnel bevare en lengre strandstrekning. Alternativ G2 vil ikke berøre Viksdammen, slik G7 gjør, og inngrepet på Tangenhalvøya her bør aksepteres.

Konklusjon

Miljøverndepartementet har etter dette kommet til at alternativene B1, C2c, D1, F2a og G2 bør velges for de omstridte strekningene. Denne løsningen vil samlet sett gi et akseptabelt kostnadsnivå, frigi strandstrekninger for allmennheten, sikre verdifullt kulturlandskap og begrense unødig barrierevirkning.

     
Vedtak

I medhold av plan- og bygningsloven § 20-5 femte ledd godkjenner Miljøverndepartementet vedtak i Eidsvoll kommunestyre 25. juni 2007 og Stange kommunestyre 13. juni 2007 om arealdelen til kommunedelplaner for E6 og Dovrebanen, med slik endring: Alternativ B1 vedtas istedenfor B1a, D1 vedtas istedenfor D2, F2a vedtas istedenfor F3 og G2 vedtas istedenfor G7. Det betyr at følgende trasé er vedtatt: A1, B1, C2c, D1, E1, F2a, G2 og H1.
I etterfølgende reguleringsplaner skal det fastsettes krav om avbøtende tiltak. Det skal sikres god atkomst til og opparbeiding av strandsonen for allmenn-heten. Det skal settes en tidsfrist for opparbeiding av strandsonestrekninger der jernbanen fjernes. Planene skal utformes med vekt på god landskapstil-pasning og støyskjerming. Avbøtende tiltak er særlig viktig for D-strekningen ved Strandlykkja. For strekningen F2a legges til grunn at innløsning av skole og barnehage på Espa inngår som en del av prosjektet.

Det legges til grunn at anlegg av veg og bane skal skje samtidig, slik at trafikkmessige og miljømessige ulemper blir minst mulig og kostnadseffekten av samtidig utbygging utnyttes. 

Vedtaket innebærer at Miljøverndepartementet har godkjent Eidsvoll kommunes vedtak for strekning C, men har gjort endringer i kommunedelplanen for strekning B, og D i Eidsvoll kommune, og strekning D, F og G i Stange kommune. Miljøverndepartementet ber om at kommunene endrer plankartene i samsvar med dette.

Miljøverndepartementet finner etter det som er opplyst at kommunedelplanene er behandlet i samsvar med reglene i plan- og bygningsloven, og at saksbehandlingen ikke gir grunn til spesielle merknader. For kunngjøring av den endelige kommunedelplanen gjelder plan- og bygningsloven § 20-5 åttende ledd.

Med hilsen

Heidi Sørensen
   

Kopi:
Eidsvoll kommune 
Stange kommune
Akershus fylkeskommune
Hedmark fylkeskommune
Fylkeslandbruksstyret i Akershus
Fylkeslandbruksstyret i Hedmark
Statens vegvesen
Jernbaneverket
Samferdselsdepartementet
Landbruks- og matdepartementet
Direktoratet for naturforvaltning