EØS-linjen Kommentert liste_99043018

398 R 2411 Rådsforordning (EF) nr. 2411/98 av 3. november 1998 om nasjonalitetsmerking på registreringsskilt på kjøretøy

Sammendrag av innholdet

Nasjonalitetsmerkets utforming, en latinsk N i en oval, fremgår av Wienkonvensjonen av 1968 om vegtrafikk, artikkel 37. Artikkelen inneholder også bestemmelser om plassering i forhold til kjennemerke mv. Innen EU har enkelte land tiltrådt denne konvensjonen og enkelte land har undertegnet, men ikke ratifisert den.

EU utarbeidet på slutten av 80-tallet en egen EU-modell av kjennemerker hvor nasjonalitetsmerking inngår med et blått felt ytterst til venstre med EUs logo og landets nasjonalitetsbokstav. Disse kjennemerkene er senere påbudt i IRL og P, og tillatt i D og F. Enkelte land har ikke akseptert EU-modellen som tilstrekkelig nasjonalitetsmerking.

Rådsforordningen om nasjonalitetsmerking på registreringsskilt på kjøretøy innebærer at de land som krever nasjonalitetsmerking ved bruk av utenlandskregistrert kjøretøy på deres territorium, er forpliktet til å godkjenne EU-modellen som tilstrekkelig nasjonalitetsmerking på lik linje med merking etter Wienkonvensjonen. Forordningen innebærer verken plikt til å innføre krav om nasjonalitetsmerking eller til å utforme kjennemerker iht. EU-modellen.

Merknader

Det norske nasjonalitetsmerket er utformet i henhold til Wienkonvensjonen, jf. kjøretøyforskriften § 39-5. Kravet i de norske bestemmelser er at utenlandske kjøretøyer skal ha nasjonalitetsmerke, jf. § 1, 5 ledd i forskrift om bruk av utenlandsk motorvogn i riket og om særskilt registrering av motorvogn for midlertidig bruk. I praksis vil dette innebære nasjonalitetsmerke utformet iht. Wienkonvensjonen.

Det anses uproblematisk å akseptere nasjonalitetsmerke utformet etter EU-modell på kjøretøyer registrert i EU-land som midlertidig brukes i Norge, på lik linje med nasjonalitetsmerke utformet iht. Wienkonvensjonen på utenlandskregistrerte kjøretøyer fra andre land. Dette krever små justeringer i ovennevnte forskrifter.

Norge ønsker også å forbeholde seg retten til senere å utforme norske kjennemerker etter samme prinsipp, med tilsvarende gjensidig godkjenning i EØS-området. EFTA/EØS-landene vil derfor i tilknytning til EØS-komitéens beslutning om innlemmelse av forordningen i EØS-avtalen avgi en ensidig erklæring om dette.