EUs utdanningsministermøte 23.-24. november

Rapport fra utdanningsråd Harald E. Nybølet og studentpraktikant Anders Sætra

Terrorangrepene i Paris preget møtet da EUs utdanningsministre var samlet til rådsmøte 23.-24. november, og ble en ramme som understreket viktigheten av utdanningssystemets rolle i å forhindre marginalisering og radikalisering. Et av flere viktige momenter i dette er å unngå frafall i skolen.

Ett minutts stillhet for ofrene etter terroranslagene i Paris. Foto: European Union 2015.

Ungdomsarbeid: inkludering og deltakelse

Det ble vedtatt en rapport om implementering av fornyet rammeverk for europeisk samarbeid på ungdomsfeltet. Rapporten understreker at arbeid til unge og «employability» fortsatt er topp prioritet for EU og medlemsstatene. Videre foreslås følgende prioriteter for neste syklus (2016-18): økt sosial inkludering av alle unge; sterkere deltakelse for unge i demokrati og sivilsamfunn; lettere overgang fra ungdom til voksenliv, særlig med tanke på integrasjon i arbeidsmarkedet. Kommissær Navracsics ønsket den vedtatte rapporten velkommen og understreket behovet for et tettere samarbeid på tvers av flere sektorer og departementer. Det gjelder både på det faglige og det budsjettmessige området. Det ble også vedtatt en resolusjon som operasjonaliserer de ovennevnte prioritetene i seks punkter. Les resolusjonen her.

Ministrene vedtok også en resolusjon om politisk deltakelse blant unge, som ber medlemsstatene om å utvikle nasjonale, regionale og/eller lokale strategier og programmer for å øke unge menneskers deltakelse i det politiske liv, og særlig unge med svakere forutsetninger. I kjølvannet av angrepene i Paris understreket ministrene at dette har blitt et viktig tema for demokratiene i Europa, fordi aktiv deltakelse kan forhindre marginalisering, intoleranse og radikalisering. Belgia støttet eksplisitt den vedtatte resolusjonen og understreket betydningen av tettere samarbeid mellom medlemslandene, økt profilering av området og forsterket deltakelse av ungdom i arbeidet mot radikalisering. Fra finsk side la man spesielt vekt på europeiske, fundamentale rettigheter og samfunnets ansvar i å forhindre radikalisering.

Under pressekonferansen ble den franske utdanningsministeren invitert til å komme med en uttalelse sammen med representanten for formannskapet og utdanningskommissær Navracsics. Kommissæren lovet at Kommisjonen neste år ville sette av 10 millioner euro til anti-radikaliseringsprosjekter «på bakken» gjennom Erasmus+-programmet.

Migrasjon var et viktig tema under policy-debatten. Hovedpunktene var disse:

  • Det er behov for en integrert tilnærming på feltet – dette inkluderer utdanning, sysselsetting, kultur og idrett.
  • Ungdomsarbeid kan være et verktøy for inkludering, ved å fostre interkulturell forståelse mellom lokal- og innvandrerbefolkning.
  • Europeiske verdier må fremmes systematisk så tidlig som mulig.
  • Det er essensielt å fostre språkopplæring, enten gjennom formell utdanning eller uformelle læringsmetoder.
  • Erasmus+-programmet må brukes på best mulig måte.

Nederland presenterte sine hovedprioriteringer på ungdomsområdet for det kommende formannskapet. Disse er forebygging av radikalisering gjennom ungdomsarbeid; oppmuntring til deltakelse og integrasjon av ungdom med mentale helse-problemer; utvikling av den nye syklusen for strukturert dialog, «enabling all young people to engage in a diverse, connected and inclusive Europe – ready for life, ready for society».

Utdanning: Paris-erklæring, ET2020 og frafall

Etter et minutts stillhet for ofrene etter Paris-angrepene, holdt den franske utdanningsministeren et kort innlegg. I innlegget la hun blant annet vekt på at medborgerskap og felles, demokratiske verdier må arbeides for gjennom utdanning.

Rådet vedtok 2015-rapporten om implementering av det strategiske rammeverket for europeisk samarbeid i utdanning og opplæring – ET2020 – som er rammeverket på europeisk nivå for modernisering av medlemslandenes utdanningssystemer. Rapporten er en midtveisvurdering og inneholder forslag til justering av ET2020-strategien. Dette innebærer blant annet at 13 fokusområder reduseres til seks, med hovedmål om at utdannings- og opplæringssystemet skal bidra til sysselsetting, ferdighetsutvikling og innovasjon, øke sosial mobilitet og redusere ulikhet, forebygge radikalisering og legge grunnlaget for demokratiske verdier og aktivt medborgerskap.

Det ble også vedtatt et sett rådskonklusjoner om redusering av frafall i skolen. Konklusjonene ber medlemsstatene gjøre maksimalt ut av muligheten for å få tilgang til midler gjennom EU-systemet, som Erasmus+-programmet, the European Social Fund og the European Fund for Strategic Investments. Over de siste fem årene har det vært fremgang med hensyn til målet om å redusere frafall i skolen til under 10 prosent, som er målet i Europa 2020-strategien. EU-gjennomsnittet er nå på 11,1 prosent, ned fra 14,2 i 2009. Det er imidlertid store forskjeller mellom og innad i land.

Utdanning og migrasjon ble også diskutert, herunder strategier for integrering av nylig ankomne migranter og mennesker med migrantbakgrunn. Blant flere tiltak ble det lagt vekt på opplæring av lærere, foreldre og undervisere til å takle multikulturelle grupper og økt utveksling av beste praksis mellom medlemsland. I tillegg skal det jobbes for raskere prosesser for validering av tidligere kvalifikasjoner/utdanning.

Til sist ble Nederlands kommende prioriteringer på utdanningsområdet fremlagt. Disse er utdanning som bidrag til jobber og vekst innenfor rammeverket av the New Agenda for Skills, fokus på yrkesfag og arbeid mot radikalisering.