G-02/2015 – Ikrafttredelse av endringer i utlendingsforskriften – behandling av anmodning om omgjøring fremmet fra utlandet i saker som omfatter barn med lang oppholdstid i Norge som ble tvangsreturnert i perioden 1. juli 2014 til 18. mars 2015

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Justis- og beredskapsdepartementet

Utlendingsdirektoratet
Utlendingsnemnda

Kopi:
Politidirektoratet
Arbeids- og sosialdepartementet
Utenriksdepartementet

 

Justis- og beredskapsdepartementet har gjort endringer i forskrift 15. oktober 2009 nr. 1286 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften). Endringene innebærer at barn som ble uttransportert i perioden 1. juli 2014 til 18. mars 2015, og som på tidspunktet for uttransport hadde fire års oppholdstid i Norge eller mer, får anledning til å fremme anmodning om omgjøring fra utlandet, og dermed få saken sin behandlet etter utlendingsloven (utl.) § 38, jf. utlendingsforskriften (utlf.) § 8-5, slik den lyder etter 8. desember 2014.

1.             INNLEDNING

Forskriftens § 8-5 a er en prosessuell bestemmelse som regulerer hvem som skal gis anledning til å få anmodning om omgjøring fremmet fra utlandet tatt til behandling. Paragraf 8-5 b er en materiell bestemmelse, som gir enkelte føringer for praktiseringen av utl. § 38 og utlf. § 8-5.

2.             HVEM SOM OMFATTES

Ordningen omfatter barn med fire års opphold eller mer på uttransporteringstidspunktet, som ble tvangsreturnert i perioden 1. juli 2014 til 18. mars 2015. Departementet understreker at avgrensningene innebærer ingen endringer i dagens praksis etter utlf. § 8-5, slik den lyder etter 8. desember 2014, jf. punkt 3 nedenfor.

Oppholdstiden skal beregnes ut fra ankomsttidspunktet (ev. fødselstidspunktet), dersom dette er tidligere enn tidspunktet for (førstegangs) søknad om opphold. Det stilles ikke krav om sammenhengende opphold, men oppholdstid utenfor Norge skal trekkes fra ved beregning av oppholdstid. Dette gjelder imidlertid ikke opphold av kortere varighet utenfor Norge, begrenset oppad til tre måneders sammenhengende opphold. Det stilles ikke krav til sannsynlighetsovervekt knyttet til barnets oppholdstid mht. vurderingen av om saken skal tas til behandling i medhold av utlf. § 8-5 a. Ved vurderingen av om barnet skal gis oppholdstillatelse i medhold av utlf. § 8-5 gjelder imidlertid ordinære beviskrav, også mht. barnets tilknytning.

Ordningen omfatter også familiemedlemmer som kunne fått tillatelse sammen med barnet dersom familien fremdeles hadde oppholdt seg i Norge. Derfor skal barnets foreldre og søsken (inkludert alle søsken over 18 år) som var i Norge sammen med barnet få sin sak vurdert fra utlandet sammen med barnets sak. Det vil si at søsken og foreldre som ikke har vært i Norge sammen med barnet er utelukket fra ordningen. Hel- eller halvsøsken som er født etter uttransporten er likevel omfattet av ordningen.

Ordningen omfatter ikke familier som har returnert assistert eller på egen hånd.

Ordningen gjelder uavhengig av om familien tidligere har søkt beskyttelse. Det er et vilkår at familien ikke tidligere har fått sin sak vurdert etter utlf. § 8-5 slik den lyder etter 8. desember 2014, jf. utlf. § 8-5 a annet ledd. Familier i målgruppen får kun anledning til å få behandlet én omgjøringsanmodning fremsatt fra utlandet.

3.             HVA SOM SKAL VURDERES

Det er kun utl. § 38, jf. utlf. § 8-5, som skal vurderes på nytt. Det innebærer at utlf. § 8-5 skal vurderes i sin helhet. Det skal imidlertid ikke foretas en ny vurdering etter utl. § 28(oppholdstillatelse for utlendinger som trenger beskyttelse (asyl)).

Vurderingen etter utl. § 38 og utlf. § 8-5 skal være individuell og iht. gjeldende praksis etter 8. desember 2014, jf. § 8-5 b første ledd første punktum. Det betyr at sakene i utgangspunktet skal vurderes på samme måte som saker til barn som fortsatt oppholder seg i Norge. Det presiseres at det ikke er fastsatt en bestemt grense for hvor mange års opphold et barn må ha for å kunne få oppholdstillatelse på grunnlag av tilknytning til Norge. Det vises til departementets rundskriv G-06/2014 Ikrafttredelse av endringer i utlendingsforskriften – varig ordning for lengeværende barn og begrunnelse i vedtak som berører barn hvor det blant annet uttales følgende:

«Det skal foretas en konkret, skjønnsmessig vurdering i den enkelte sak. Det er ikke gitt at to barn med lik oppholdstid kan sies å ha den samme tilknytningen til Norge, da også andre momenter inngår i vurderingen av barnets tilknytning.»

Dersom barnet har opprettholdt kontakt med Norge etter uttransport vil dette være et moment som kan tale for at tillatelse gis, men manglende kontakt med Norge etter uttransport skal ikke telle negativt ved vurderingen av saken.Tilknytning til hjemlandet opparbeidet etter forskriftens ikrafttredelse skal ikke tillegges vekt, men det understrekes at vurderingen skal gjøres i henhold til barnekonvensjonen, jf. punkt 4 nedenfor.

Søsken som var i Norge sammen med barnet, og som fylte 18 år 1. juli 2014 eller senere, har rett til oppholdstillatelse dersom familien får oppholdstillatelse etter at saken er tatt til realitetsbehandling etter § 8-5 a, jf. § 8-5 b annet ledd. Dette innebærer at nevnte gruppe foreslås vurdert mer lempelig enn etter gjeldende praksis etter utlf. § 8-5.

Søsken som var i Norge sammen med barnet, og som fylte 18 år før 1. juli 2014, er omfattet av ordningen om å få sin sak tatt til behandling, jf. § 8-5 a første ledd annet punktum. Det er imidlertid ingen unntak for denne gruppen mht. vurdering av om det skal gis opphold i Norge. Dette innebærer at denne gruppen søsken vurderes etter utl. § 38 iht. gjeldende praksis, jf. § 8-5 b første ledd, og at de etter en individuell vurdering ikke nødvendigvis gis oppholdstillatelse sammen med mindreårige lengeværende søsken, i samsvar med praksis som ville vært gjeldende dersom familien fremdeles hadde oppholdt seg i Norge.

Det understrekes at bestemmelsen om krav til dokumentert identitet i utlf. § 8-12 gjelder tilsvarende for saker som tas til behandling i henhold til utlf. § 8-5 a.

4.             TIDSPUNKTET FOR VURDERINGEN

Vurderingen etter utl. § 38 og utlf. § 8-5 skal i utgangspunktet foretas ut fra situasjonen på det tidspunkt forskriften her trer i kraft, jf. § 8-5 b første ledd annet punktum. Det innebærer at UNE skal legge til grunn den tilknytningen barnet hadde til Norge og til sitt hjemland på ikrafttredelsestidspunktet. Det skal ikke legges vekt på tilknytning opparbeidet til hjemlandet etter ikrafttredelsestidspunktet. Videre skal barnets alder vurderes ut fra tidspunktet for ikrafttredelse av forskriften her.

Utlendingsmyndighetene er imidlertid forpliktet til å foreta en vurdering av hva som er til barnets beste på vurderingstidspunktet når de tar en utlendingssak til behandling. Dette innebærer at vurderingen knyttet til bl.a. barnets helsesituasjon og omsorgssituasjon må knyttes til vurderingstidspunktet. Eksempelvis må det legges vekt på hvilke omsorgspersoner barnet faktisk har på vedtakstidspunktet, ikke hvilke omsorgspersoner barnet hadde på tidspunktet for forskriftens ikrafttredelse.

Ordningen innebærer følgelig fire ulike tidspunkter for vurdering:

  1. Uttransporteringstidspunktet avgjør hvem som skal gis anledning til å få sin sak vurdert på nytt, da ordningen gjelder dem som var mindreårige og hadde en botid på fire år eller mer på dette tidspunktet (samt foreldre og søsken over/under 18 år), jf. punkt 2 ovenfor.
  2. Ikrafttredelsestidspunktet for forskriften her er utgangspunktet for vurdering av barnets tilknytning, og om barnet skal anses som mindreårig i vurderingen etter utlf. § 8-5.
  3. Vedtakstidspunktet er avgjørende mht. vurderingen av hensynet til barnets beste.
  4. 1. juli 2014 er skjæringstidspunktet for hvorvidt overårige medfølgende søsken har rett til opphold sammen med familie, dvs. at søsken som fylte 18 år på dette tidspunktet eller senere har en slik rett, jf. punkt 3 ovenfor.

5.             AVGJØRELSESFORM, HØRING AV BARN MV.

Alle anmodninger om omgjøring som behandles etter ordningen her skal behandles i nemndmøte, jf. § 8-5 a tredje ledd. Dette gjelder likevel ikke dersom UNE i sin forberedelse kommer til at det skal gis tillatelse. Dette innebærer at det ikke kan fattes beslutning om at anmodning om omgjøring ikke tas til følge uten etter behandling i nemndmøte, i saker som tas til behandling etter utlf. § 8-5 a første ledd.

Det vises for øvrig til UNEs interne retningslinjer «Barn i Utlendingsnemndas saker etter utlendingsloven», som har til formål å sikre barns rett til å bli hørt i saker etter utlendingsloven iht. bestemmelsene i barnekonvensjonen og utlendingslovgivningen, og å bidra til at forhold vedrørende barn i UNEs saker blir best mulig opplyst. Det skal som hovedregel foretas ny høring av barnet i forbindelse med behandlingen av en sak etter utlf. § 8-5 a, med mindre dette ikke er nødvendig for forsvarlig behandling av saken eller det ikke er praktisk mulig. UNE må vurdere om barnet skal høres direkte, eller via foreldre, fullmektig mv. UNE må videre vurdere om barnet bør høres skriftlig eller muntlig. Det bemerkes at etter forvaltningsloven § 17 har forvaltningen plikt til «å påse at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak fattes». Departementet viser til at det forhold at § 8-5 a annet ledd kun gir anledning til å få behandlet én omgjøringsanmodning etter ordningen, tilsier at det må utvises ekstra aktsomhet i å påse at saken er så godt opplyst som mulig før avgjørelse tas.

6.             FREMSETTELSE AV OMGJØRINGSANMODNING VIA FULLMEKTIG

Omgjøringsanmodning kan fremmes via fullmektig. Det gjøres ikke endringer i dagens adgang til å bruke fullmektig ved anmodning om omgjøring.

7.             PRAKTISK GJENNOMFØRING

UDI er gitt i oppdrag å koordinere den praktiske gjennomføringen av ordningen, herunder identifisering av aktuelle familier, informasjonsarbeid, samarbeid med frivillige organisasjoner mv.

8.             IKRAFTTREDELSE

Forskriften trer i kraft 15. juni 2015.

 

Med hilsen

 

Terje Sjeggestad e.f.
ekspedisjonssjef

                                                                                     Nina E. D. Mørk
                                                                                     avdelingsdirektør

 

 

Vedlegg:        Endringsforskrift