6. Betingelser, rettigheter og plikter ved tiltredelse
6.1 Permisjon for å tiltre stilling i politisk ledelse
En arbeidstaker som skal tiltre stilling i politisk ledelse har ikke lovfestet krav på permisjon fra sin stilling. Det er derfor opp til vedkommendes arbeidsgiver om det skal gis permisjon. Selv om nåværende arbeidsgiver gir permisjon, vil en permisjon kunne anses som uforenelig med stillingen i politisk ledelse, for eksempel fordi tilknytningen til tidligere arbeidsgiver påvirker ens habilitet til å behandle saker i departementet eller regjeringen, se punkt 4.3. Å beholde sin tidligere stilling gjennom permisjon forutsetter derfor skriftlig samtykke fra statsministeren eller Statsministerens kontor, se reglement om arbeidsvilkår for departementenes politiske ledelse § 4 og punkt 6.2.
For statsansatte som går over til stillinger som regjeringsmedlem eller statssekretær, vil permisjon fra vedkommendes stilling i staten vurderes ved utnevnelsen og omtales i den kongelige resolusjonen om utnevnelsen. For statsansatte som skal engasjeres som politiske rådgivere tas det stilling til spørsmålet om permisjon fra vedkommendes stilling i staten i forbindelse med engasjementet. Har en statsansatt fått permisjon fra sin stilling i staten for å bli del av politisk ledelse, gjeninntrer vedkommende i den statlige stillingen umiddelbart etter fratredelse fra politisk ledelse. Den statlige arbeidsgiveren vil derfor være ansvarlig for lønn og andre arbeidsvilkår for vedkommende fra fratredelsestidspunktet. Medlemmer av politisk ledelse som har permisjon fra en statlig stilling, vil derfor ikke ha behov for og dermed heller ikke rett til fratredelsesytelse, se punkt 8.1. Hvis noen i politisk ledelse tiltrer eller gjeninntrer i embete eller stilling i departementene, gjelder det regler om saksforbud, se karanteneloven kapittel 3 og punkt 8.2.4.
En stortingsrepresentant må ved utnevnelse til stilling i politisk ledelse fratre stortingsvervet midlertidig, jf. Grunnloven § 62 annet ledd. Når en stortingsrepresentant fratrer for å bli del av politisk ledelse, tiltrer vararepresentanten stortingsvervet. Ved fratredelse fra stillingen i politisk ledelse i stortingsperioden, viker vararepresentanten setet og stortingsrepresentanten går tilbake til stortingsvervet. Dette gjelder uavhengig av om fratredelsen fra politisk ledelse kun gjelder vedkommende stortingsrepresentant eller hele regjeringen.
6.2 Adgang til å ha permisjon, inneha bierverv, bistillinger mv. og til å motta honorarer
Politisk ledelse kan ikke ha interesser eller bindinger som kan så berettiget tvil om deres upartiskhet, eller på annen måte virke hemmende på utøvelsen av de oppgavene som ligger til rollen. Politisk ledelse kan derfor ikke beholde eller ta på seg betalte eller ubetalte bierverv, bistillinger, styreverv eller lignende oppdrag ved siden av tjenesten, med mindre det er klart at dette ikke vil ha slike negative konsekvenser for tilliten til forvaltningens uavhengighet eller utførelsen av oppgavene. Det samme gjelder for betalte eller ubetalte enkeltoppdrag, som for eksempel foredrag, artikler, promotering av produkter, virksomheter e.l.
Å beholde eller å ta på seg betalte eller ubetalte bierverv, bistillinger e.l. forutsetter derfor skriftlig samtykke fra statsministeren for statsrådene, og skriftlig samtykke fra stabssjefen for øvrige medlemmer av politisk ledelse, se reglement om arbeidsvilkår for departementenes politiske ledelse § 4. Unntak fra dette gjelder for verv og oppdrag som åpenbart ikke kan så tvil om upartiskhet eller virke hemmende ved utøvelse av stillingen i politisk ledelse, for eksempel verv som fotballtrener for egne barn, styreverv i en liten barnehage der egne barn går, ubetalte verv i eget sameie e.l.
Spørsmål om hvilke bierverv mv. som kan så berettiget tvil om upartiskhet, eller på annen måte virke hemmende på utøvelsen av de oppgavene som ligger til rollen, bør først drøftes med eget departement og stabssjefen ved Statsministerens kontor. Søknad om samtykke skal fremmes skriftlig, se vedlegg 11 «Søknad om samtykke til å ha permisjon, inneha bierverv, bistilling mv. eller til å motta honorar». Det er viktig at all relevant informasjon om vervet e.l. oppgis slik at den kan tas inn i vurderingen av om samtykke skal gis. Spørsmål om permisjon, og om å beholde bierverv, bistilling e.l. må avklares før tiltredelse. Endelig samtykke gis etter tiltredelse. Spørsmål om å ta på seg bierverv, bistilling e.l. underveis i tjenestetiden må avklares så raskt som mulig etter at det har blitt aktuelt. Både skriftlig forespørsel om og samtykke til å beholde eller å ta på seg et bierverv, bistilling e.l., vil være saksdokumenter som omfattes av arkivregelverket og offentleglova.
Statsministeren eller stabssjef ved Statsministerens kontor vurderer søknadene. Samtykke gis skriftlig. Hvilke permisjoner, bistillinger, bierverv e.l. som kan være egnet til å så berettiget tvil om upartiskhet, eller på annen måte virke hemmende på utøvelsen av rollen i politisk ledelse Om samtykke skal gis, vurderes konkret i den enkelte sak. Retningslinjer for statsansattes rett til ekstraerverv, jf. Statens personalhåndbok punkt 10.13.1 kan gi veiledning. Statsansatte har i utgangspunktet rett til å ta ekstraarbeid for en annen arbeidsgiver eller drive privat ervervsvirksomhet i sin fritid. Unntak fra dette gjelder der biervervet skader tjenestestillingens eller den offentlige arbeidsgivers anseelse. De samme utgangspunktene kan legges til grunn ved vurderingen for medlemmer av politisk ledelse, men det må sees hen til politisk ledelses særskilte rolle, herunder at politisk ledelse er avhengig av tillit, se punkt 3.1 og kapittel 4.
Det bør legges særlig vekt på om vervet vil kunne medføre interessekonflikter i forhold til ansvaret og oppgavene vedkommende har som medlem av politisk ledelse. Men også andre forhold av mer allmenn karakter kan medføre at det ikke er anledning til å beholde eller ta på seg bierverv mv. I vurderingen av om det skal gis samtykke til for eksempel å ha permisjon fra stilling i en virksomhet, må det blant annet legges vekt på hvilken type stilling det dreier seg om (lederstilling eller en annen type stilling med mindre innflytelse på drift, beslutninger mv. hos arbeidsgiver). Videre vil stillingen i politisk ledelse ha betydning. Regjeringsmedlemmer deltar i behandlingen av saker som regjeringen som kollegium behandler (i r-konferanser og i Kongen i statsråd), det vil si saker fra alle departementene. For regjeringsmedlemmer vil det derfor i flere saker kunne sås berettiget tvil om upartiskhet enn for statssekretærer eller politiske rådgivere.
For politisk ledelse som har verv i kommuner og fylkeskommuner, følger det av kommuneloven § 7-9 annet ledd at kommunestyret eller fylkestinget etter søknad kan frita, den folkevalgte for vervet midlertidig eller for resten av valgperioden. Vilkåret for fritak er at vedkommende ikke kan utøve vervet «uten at det fører til vesentlig ulempe for han eller henne». Det følger av domstolsloven § 71 nr. 2 at ingen i departementenes politiske ledelse kan velges til lagrettsmedlem eller meddommer.
6.3 Sikkerhetsklarering
Statsministeren og statsråder sikkerhetsklareres ikke, jf. sikkerhetsloven § 1-4 annet ledd som sier at bestemmelsene i kapittel 8 «personellsikkerhet» ikke gjelder for blant annet regjeringens medlemmer. Unntaket bygger på at den enkeltes bakgrunn vil være godt opplyst før vedkommende utnevnes til statsråd, se Prop. 97L (2015-2016) kapittel 3.
Statssekretærer og politiske rådgivere må påregne at de må sikkerhetsklareres for å kunne inneha stillingene. Etter 1. januar 2019 er det Statsministerens kontor som er klareringsmyndighet. Sikkerhetsklarering skjer etter at vedkommende er utnevnt til statssekretær/engasjert som politisk rådgiver.
6.4 Adgangskort til regjeringskontorene
Det kreves adgangskort med bilde og personlig kode for å få adgang til regjeringskontorene. Det enkelte departement bistår sin politiske ledelse med anskaffelse av slike kort.
Adgangskort og kode er en viktig del av tilgangsstyringen og sikkerheten for regjeringskontorene. Dersom kortet mistes, må Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon (DSS) straks varsles på tlf. 22 24 97 88 (vaktsentralen), slik at kortet kan bli sperret. Nytt kort vil bli utstedt.
Også eget departement må varsles ved tap av adgangskort.
6.5 Taushetsplikt
Politisk ledelse er omfattet av taushetsplikten i forvaltningsloven § 13 første ledd. Bestemmelsen pålegger enhver som utfører tjeneste eller arbeid for et forvaltningsorgan å hindre at andre får adgang eller kjennskap til det vedkommende i forbindelse med tjenesten eller arbeidet får vite om «noens personlige forhold» og forretningshemmeligheter.
Politisk ledelse er også omfattet av taushetsplikten i sikkerhetsloven § 5-4 annet ledd. Bestemmelsen pålegger alle som får tilgang til sikkerhetsgradert informasjon som ledd i arbeidet eller tjenesten for en virksomhet som omfattes av loven, taushetsplikt om innholdet. Taushetsplikten etter begge bestemmelser gjelder også etter at arbeidet eller tjenesten er avsluttet.
Politisk ledelse kan også være omfattet av andre og særlige regler om lovfestet taushetsplikt som gjelder på vedkommendes ansvarsområde. I tillegg til å være omfattet av lovfestet taushetsplikt, undertegner alle i politisk ledelse en taushetserklæring ved tiltredelse.
6.6 Registrering av verv og økonomiske interesser
Reglement om register for stortingsrepresentantenes verv og økonomiske interesser pålegger stortingsrepresentanter en registreringsplikt. Statsråder har plikt til å registrere sine verv og økonomiske interesser i henhold til den til enhver tid gjeldende registreringsordningen som gjelder for stortingsrepresentanter, jf. forskrift om registrering av regjeringsmedlemmers verv og økonomiske interesser § 1. Reglementet gir detaljerte regler om hvilke forhold, og hvilke opplysninger knyttet til de ulike forholdene, som skal registreres.
Statsministeren og statsrådene har selv ansvar for å sikre at relevant informasjon blir registrert i Stortingets register.