Høring - avskaffelse av øvre grense for størrelsen på Bankenes sikringsfond

Status: Ferdigbehandlet

Høringsfrist: 06.08.2012

Vår ref.:

Høring - avskaffelse av øvre grense for størrelsen på Bankenes sikringsfond

Etter banksikringsloven § 2-7 kreves det ikke inn avgift fra medlemsinstitusjonene for innskuddsgarantien når Bankenes sikringsfond overstiger minstekravet til fondets størrelse i loven § 2-6. Bestemmelsen som innebærer at avgift ikke skal svares når fondet ligger over minstekravet, har vært effektiv i enkelte år, senest i forbindelse med at sikringsfondets kapital var 22,7 mrd. kroner ved utgangen av 2011, mens fondets minstekrav til kapital etter loven var 21,6 mrd. kroner. Styret i Bankenes sikringsfond besluttet derfor 1. mars 2012 at det ikke skal innkalles ordinær sikringsfondsavgift fra medlemmene i 2012. I 2011 ble det av samme grunn heller ikke innkalt avgift.

Finanskriseutvalget har i NOU 2011: 1 kapittel 16.4.4 (s. 190) gått inn for at

«avgiftene for innskuddsgarantien i størst mulig grad reflekterer risikoen i den enkelte bank, og at avgiften ikke faller bort når fondet når en bestemt størrelse. Utvalget viser videre til viktigheten av at fondet har en hensiktsmessig og tilstrekkelig størrelse ut fra den risiko fondet i realiteten bærer.»

Disse spørsmålene inngår som en del av Banklovkommisjonens oppdrag om gjennomgang av loven om Bankenes sikrings­fond, idet Banklovkommisjonen bl.a. skal se på hvordan avgiften til Bankenes sikrings­fond kan gjøres mer avhengig av den enkelte banks risiko, og hvorvidt grensen for sikringsfondets størrelse bør heves eller oppheves. Etter departementets syn er det imidlertid ikke grunn til å vente med å fjerne det nåværende «taket» for fondets størrelse, som gjør at det kan inntreffe avgiftsfritak.

I år hvor bankene har betalt full eller delvis ordinær avgift, har sum årlig innbetalt avgift ligget på mellom 0,5 mrd. kroner og 1,7 mrd. kroner de årene Bankenes sikringsfond har eksistert1), jf. tabellen nedenfor.

Tabell 1. Avgifter til og egenkapital i Bankenes sikringsfond

År

Innbetalt avgift  

Andel av full avgift    

Fondets størrelse 31.12   

20122)

0 kr

0,0 %

ca. 24,0 mrd. kr

2011       

0 kr

0,0 %

22,7 mrd. kr

2010

1673,5 mill. kr

100,0 %

21,9 mrd. kr

2009

1464,3 mill. kr

100,0 %

18,7 mrd. kr

2008

459,9 mill. kr

3)33,3 %

15,4 mrd. kr

2007

1,1 mill. kr

0,0 %

17,2 mrd. kr

2006

0,5 mill. kr

0,0 %

16,5 mrd. kr

2005

0,1 mill. kr

0,0 %

15,4 mrd. kr

2004

489,6 mill. kr

4)(bare forr.banker)

14,0 mrd. kr

Kilde: Bankenes sikringsfond

Dersom den i praksis øvre grensen for størrelsen på Bankenes sikringsfond avskaffes, slik at medlemsbankene må betale full, ordinær avgift hvert år, vil bankenes (gjennom­snittlige) årlige utgifter til sikringsfondsavgift øke. Eksempelvis utgjorde full, ordinær avgift i 2010 om lag 0,045 pst. av bankenes forvaltningskapital.

Avskaffes den i praksis øvre grensen for sikringsfondets størrelse, kan fondet bygges opp slik at det blir bedre i stand til å håndtere problemer i større enkeltbanker, og problemer som rammer flere banker samtidig. Andre fordeler ved å avskaffe «taket» er at bankene hvert år avkreves betaling for den verdifulle innskuddsgarantien, og at avgiftsplikten blir jevnere og mer forutsigbar.

Avgiftsinnbetalingen til Bankenes sikringsfond kan sammenlignes med vanlig skadeforsikring. I skadeforsikring betales en årlig premie for forsikringen, og utbetalingen – hvis skaden skulle inntreffe – kan bli stor. Det har derfor liten mening å sette et «tak» for akkumulert innbetaling, gjennom i enkelte år å gi premiefritak hvis den akkumulerte innbetalingen har nådd en viss størrelse. For Bankenes sikringsfond er dette særlig tilfellet når en vet, også av erfaring, at fondet – hvis «skaden» er tilstrekkelig stor – helt vil bli oppbrukt.

Det at Norge har en god sikringsordning, er viktig for finansiell stabilitet. Realøkonomisk representerer en god sikringsordning en forsikring. Departementet vil her vise til at en OECD-studie fra 2009, jf. OECDs Financial Market Trends 2/2009, som analyserte de tiltak som ble iverksatt i OECD-området under den internasjonale finanskrisen i 2008, viste at Norge var det eneste EU/EØS-landet i OECD-området hvor det ikke var nødvendig at staten garanterte for innlån til, eller utlån fra, bankene, eller måtte utvide sikringsordningens dekningsområde.

Vi ber om høringsinstansenes synspunkter på at banksikringsloven § 2-7 første ledd gis følgende ordlyd:

(1) Medlemmene skal hvert år betale en avgift til sikringsfondet.

Vi ber om høringsinstansenes eventuelle merknader til ovennevnte innen 6. august 2012. Høringsmerknader sendes elektronisk til postmottak@fin.dep.no, i tillegg til med ordinær post. Vi ber om at den enkelte høringsinstans vurderer behovet for, og eventuelt sørger for, foreleggelse av høringsbrevet for eventuelle underliggende enheter eller etater, medlemmer, organisasjoner mv.

 

Med hilsen
Geir Åvitsland e.f.
ekspedisjonssjef

 

Per Øystein Eikrem
avdelingsdirektør

 

 

Kopi:
Bankenes sikringsfond
Banklovkommisjonen

 



1) Bankenes sikringsfond ble etablert ved fusjon av Sparebankenes sikringsfond og Forretningsbankenes sikringsfond i 2004.

2) Tallene for 2012 er anslag. Det er som nevnt besluttet ved styrevedtak 1. mars 2012 i Bankenes sikrings­fond at det ikke skal innkalles ordinær sikringsfondsavgift fra medlemmene i 2012, men eventuelle inntredelsesavgifter for 2012 vil avhenge av om det kommer nye søknader om medlemskap i fondet i løpet av året. Anslaget for fondets størrelse ved utgangen av 2012 er basert på 2011-tall, oppjustert for 6 pst. kapitalavkastning (antakelse).

3) Det ble dette året innbetalt 1/3 av full avgift fordi full avgift ville medført større fond enn «taket».

4) I forbindelse med fusjonen mellom Sparebankenes sikringsfond og Forretningsbankenes sikrings­fond og endring av banksikringsloven, ble medlemmene av Sparebankenes sikringsfond gitt avgiftsfritak for årene 2004, 2005 og 2006. For 2005 og 2006 ble det ikke innkalt ordinær avgift. For 2004 ble det innkalt ordinær avgift, men det fremkommer ikke av Bankenes sikringsfonds årsberetning om det ble kalt inn full, ordinær avgift fra forretningsbankene.

Alle departementene
Arbeids- og velferdsdirektoratet
Brønnøysundregistrene
Datatilsynet
Den Norske Advokatforening
Den Norske Aktuarforening
Den norske Revisorforening
Direktoratet for økonomistyring
Eiendomsmeglerforetakenes Forening
Finansieringsselskapenes forening
Finansnæringens Fellesorganisasjon
Finanstilsynet
Forbrukerombudet
Forbrukerrådet
Konkurransetilsynet
Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening
Norges Bank
Norges Eiendomsmeglerforbund
Norges Fondsmeglerforbund
Norges Interne Revisorers Forening (NIRF)
Norske Finansanalytikeres Forening
Norske Forsikringsmegleres Forening
Norske Kredittopplysningsbyråers Forening
Næringslivets Hovedorganisasjon
Oslo Børs
Oslo Clearing ASA
Pensjonskasseforeningen
Regjeringsadvokaten
Riksrevisjonen
Skattebetalerforeningen
Skattedirektoratet
Statens Pensjonskasse
Statistisk sentralbyrå
Stortingets ombudsmann for forvaltningen
Verdipapirfondenes Forening
Verdipapirsentralen
Økokrim

Til toppen