Høring - forslag om endringer i verdipapirhandelloven vedrørende andeler i ansvarlige selskaper og kommandittselskaper

Status: Ferdigbehandlet

Høringsfrist: 23.12.2009

Vår ref.: 09/1639 FM IG

Høring - forslag om endringer i verdipapirhandelloven vedrørende andeler i ansvarlige selskaper og kommandittselskaper


Vedlagt følger høringsnotat 30. april 2009 utarbeidet av Kredittilsynet. Høringsnotatet inneholder forslag til endringer i verdipapirhandelloven vedrørende andeler i ansvarlige selskaper (ANS-andeler) og kommandittselskaper (KS-andeler).

1. Bakgrunn og nærmere om forslaget i høringsnotatet


I Ot.prp. nr. 34 (2006-2007) pkt. 4.5 varslet departementet en nærmere utredning av spørsmålet om andeler i ansvarlige selskaper og kommandittselskaper skulle inkluderes i definisjonen av finansielle instrumenter i verdipapirhandelloven. Kredittilsynet har på oppdrag fra departementet utarbeidet vedlagte høringsnotat, der problemstillingen behandles.

Som det fremgår av høringsnotatet har Kredittilsynet ikke foreslått å utvide definisjonen av finansielle instrumenter i verdipapirhandelloven § 2-2 første ledd til å omfatte andeler i ansvarlige selskaper og kommandittselskaper. I stedet har Kredittilsynet foreslått en såkalt ”selvstendig utvidelse av konsesjonsplikten” (høringsnotatet pkt. 5). Slik departementet forstår Kredittilsynets forslag til lovregulering, innebærer det et forbud mot at andre enn verdipapirforetak yter mellommannstjenester knyttet til ANS- og KS-andeler, jf. forslaget til nytt tredje ledd i verdipapirhandelloven § 9-1 (høringsnotatet pkt. 7).

Den foreslåtte reguleringen er begrenset til å gjelde tjenester som ytes til ikke-profesjonelle kunder, jf. forslaget til ny nr. 10 i verdipapirhandelloven § 9-2 annet ledd (høringsnotatet pkt. 7). 

Kredittilsynets forslag innebærer at det ikke skal være anledning til å søke om tillatelse til å yte mellommannstjenester kun knyttet til ANS- og KS-andeler. Foretak som ønsker å yte mellommannstjenester overfor ikke-profesjonelle kunder knyttet til ANS- og KS-andeler, må i henhold til forslaget søke om alminnelig tillatelse til å yte investeringstjenester (konsesjon som verdipapirforetak). Dette gjelder selv om omsetning av ANS- og KS-andeler etter forslaget ikke vil være investeringstjenester etter definisjonen i verdipapirhandelloven § 2-1. 

Foretak som allerede har konsesjon til å yte investeringstjenester etter verdipapirhandelloven § 9-1 første ledd, skal i henhold til forslaget i høringsnotatet kunne yte mellommannstjenester knyttet til ANS- og KS-andeler i kraft av sin eksisterende konsesjon.

Siden en slik regulering som Kredittilsynet foreslår innebærer at verdipapirforetaks ytelse av mellommannstjenester knyttet til ANS- og KS-andeler ikke vil være investeringstjenester i verdipapirhandellovens forstand, kan det stilles spørsmål om det er behov for å regulere særskilt hvilke av verdipapirhandellovens og verdipapirforskriftens bestemmelser som skal gjelde, eller eventuelt ikke gjelde, for mellommannstjenester knyttet til ANS- og KS-andeler. Kredittilsynet har redegjort nærmere for denne problemstillingen i brev til departementet 11. juni 2009:

”… De foretak det er snakk om vil (...) være verdipapirforetak, og de generelle bestemmelsene som gjelder for verdipapirforetakenes virksomhet og organisering vil derfor komme til anvendelse.

Foretakene plikter etter verdipapirhandelloven § 10-1 løpende å sikre at virksomheten er organisert slik at foretaket overholder bestemmelsene inntatt i verdipapirhandelloven kapittel 9. Verdipapirforetak må ta høyde for foretakets samlede virksomhet ved vurderingen av om foretaket tilfredsstiller de organisatoriske kravene i verdipapirhandelloven kapittel 9. Tilsvarende gjelder etter bestemmelsens egen ordlyd for taushetspliktbestemmelsen i § 10-9 og kravene til håndtering av interessekonflikter i verdipapirhandelloven § 10-10.

Det kan stilles spørsmål ved om det er nødvendig å innta en uttrykkelig bestemmelse for å sikre at virksomhetsreglene i verdipapirhandelloven kapittel 10 med tilhørende forskriftsbestemmelser kommer til anvendelse ved ytelse av mellommannstjenester knyttet til andeler i ansvarlige selskaper. Enkelte bestemmelser er etter ordlyden anvendelige for foretakets samlede virksomhet. Dette gjelder blant annet det generelle kravet til god forretningsskikk i verdipapirhandelloven § 10-11 første ledd. For andre bestemmelser, som for eksempel kravet til beste resultat ved utførelse av ordre etter verdipapirhandelloven § 10-12, kan spørsmålet fremstå som noe mer uklart. For å unngå usikkerhet om rekkevidden av de aktuelle bestemmelsene ved tjenesteytelser knyttet til andeler i ansvarlige selskaper, kan det for ordens skyld inntas et nytt § 9-1 fjerde ledd hvor det angis hvilke bestemmelser som gjøres gjeldende. Verdipapirhandellovens regulering av verdipapirforetakenes virksomhetsutøvelse er utformet som rammelovvgivning med utfyllende bestemmelser i forskrift. I den grad den overordnede forpliktelsen i verdipapirhandelloven gjøres gjeldende er det naturlig at de utfyllende bestemmelsene i verdipapirforskriften også gjøres gjeldende.

Kravet til god forretningsskikk, jf verdipapirhandelloven § 10-11, kravet til beste resultat ved utførelse av ordre, jf. verdipapirhandelloven § 10-12, og håndtering av kundeordre, jf. verdipapirhandelloven § 10-13, utgjør sentrale investorbeskyttelsesmekanismer. Det er derfor naturlig at bestemmelsene også kommer til anvendelse ved tjenesteytelser knyttet til andeler i ansvarlige selskaper. Kredittilsynet anser det videre som naturlig at øvrige bestemmelser som på generelt grunnlag regulerer verdipapirforetakenes virksomhetsutøvelse gjøres gjeldende for den delen av virksomheten som knytter seg til andeler i ansvarlige selskaper. Kredittilsynet mener således at verdipapirhandelloven § 10-15 om tjenesteytelser via annet verdipapirforetak, verdipapirhandelloven § 10-16 om tilknyttede agenter og § 10-17 om plikt til å foreta lydbåndopptak skal gjelde for denne delen av verdipapirforetakenes virksomhet. Det samme gjelder for bestemmelsene i verdipapirhandelloven § 10-4 om salg av finansielle instrumenter verdipapirforetaket eller kunden ikke eier og verdipapirhandelloven § 10-5 om lån av finansielle instrumenter.

Andre bestemmelser i verdipapirhandelloven kapittel 10 har etter sitt innhold i dag et mer begrenset anvendelsesområde. Verdipapirhandelloven § 10-18 om transaksjonsrapportering gjelder bare for transaksjoner i finansielle instrumenter opptatt til handel på regulert marked, verdipapirhandelloven § 10-19 om systematisk internalisering gjelder bare for aksjer og verdipapirhandelloven § 10-20 gjelder bare for aksjer opptatt til handel på regulert marked eller multilateral handelsfasilitet. Avgrensningen av anvendelsesområdet for disse bestemmelsene er i samsvar med de korresponderende bestemmelsene i MiFID. Ved gjennomføringen av MiFID i norsk rett kan anvendelsesområdet utvides utover det som er påkrevet av direktivet. Ved vedtakelsen av verdipapirhandelloven ble det ikke funnet nødvendig å foreta en slik utvidelse av anvendelsesområdet for disse bestemmelsene. Kredittilsynet kan ikke se at det er tilstrekkelig tungtveiende grunner til å utvide anvendelsesområdet for disse bestemmelsene til også å omfatte andeler i ansvarlige selskaper.

Bestemmelsen vil kunne utformes med følgende ordlyd:

Ny § 9-1 fjerde ledd:

Bestemmelsene i §,¢ 10-4, 10-5, 10-11, 10-12. 10-13, 10-15, 10-16 og 10-17 med tilhørende forskriftsbestemmelser gjelder tilsvarende ved ytelse av tjenester som nevnt i tredje ledd.”

Departementet ber om høringsinstansens syn på ovennevnte i sammenheng med forslaget i høringsnotatet pkt. 5.

2. Alternativ regulering - utvidelse av definisjonen av finansielle instrumenter i verdipapirhandelloven § 2-2


Et alternativ til Kredittilsynets forslag i høringsnotatet er en utvidelse av definisjonen av finansielle instrumenter i verdipapirhandelloven § 2-2 til også å gjelde andeler i ansvarlige selskaper og kommandittselskaper.

Som det fremgår i høringsnotatet pkt. 4 er begrepet ”finansielt instrument” et koblingsbegrep som benyttes også andre steder i lovgivningen enn i verdipapirhandelloven. En utvidelse av definisjonen i verdipapirhandelloven vil derfor kunne få konsekvenser på andre rettsområder enn verdipapirretten.

Departementet ba i brev 8. mai 2009 Kredittilsynet om å utarbeide en nærmere omtale av hvilke andre regelsett som berøres ved en eventuell utvidelse av definisjonen av finansielle instrumenter i verdipapirhandelloven, samt peke på mulige konsekvenser av en slik utvidelse. Dette er gjort i Kredittilsynets brev 11. juni 2009 til departementet, der følgende fremgår:

”… I høringsnotatet omtales problemstillingen knyttet til mulige utilsiktede virkninger av definisjonene mer generelt og det er tatt med ett eksempel for å illustrere problemstillingen med bruk av begrepet finansielle instrumenter som koblingsbegrep. Kredittilsynet ser at begrepet har betydning for forståelsen og praktiseringen av andre regelsett, men fra Kredittilsynets ståsted er det vanskelig å foreta inngående behandling av regelverket på andre områder. Nedenfor omtales likevel enkelte områder hvor begrepet benyttes.

I henhold til verdipapirregisterloven § 2-2 første ledd er det adgang til å innføre finansielle instrumenter som definert i verdipapirhandelloven § 2-2 i verdipapirregisteret med de rettsvirkninger det medfører, blant annet i henhold til kreditorvern og kolliderende rettigheter. Ved økt likviditet i annenhåndsmarkedet kan en endring av definisjonen føre til økt interesse og behov for at andelene registreres i verdipapirregisteret.

Andre rettsområder hvor begrepet "finansielt instrument" anvendes er blant annet skatte- og ligningslovgivningen, panteretten og tingsretten. Innenfor hvert av disse regelsettene utløser begrepet nærmere fastsatte rettsvirkninger. Innenfor selskapsretten er begrepet "finansielle instrumenter" ikke anvendt som koblingsbegrep. Det kan likevel ikke utelukkes at en endret regulering knyttet til omsetningen av andeler i ansvarlige selskaper, også kan avstedkomme et behov for endring av selskapslovens bestemmelser. Selskapslovens utforming er delvis et resultat av økte investeringer gjennom andeler i ansvarlige selskaper, særlig kommandittselskaper, i begynnelsen av 1980-årene, se Ot. Prp nr 47 (1984-85) side 25. Konsekvensene av en endring for disse rettområdene, ligger utenfor Kredittilsynets
kompetanseområde.

Betydningen av begrepet finansielt instrument er ikke det samme i alle sammenhenger hvor det anvendes. Det vises for eksempel til den regnskapsmessige definisjonen av et finansielt instrument, hvor andeler i ansvarlige selskaper er omfattet av begrepet "finansielle instrumenter". I følge den IFRS-forskriften til regnskapsloven (IAS 32.11) som inneholder den regnskapsmessige definisjonen av et finansielt instrument, er begrepet definert som "enhver kontrakt som fører til både en finansiell eiendel for ett foretak og en finansiell forpliktelse eller egenkapitalinstrument for et annet foretak". Definisjonen er med andre ord uavhengig av selskapsform.

Forskriften om livsforsikringsselskapers kapitalforvaltning § 3-1 (forskrift av 17. desember 2007 nr 1457) lister opp kategoriene for livsforsikringsselskapenes investeringsplasseringer. Andeler i ansvarlige selskaper nevnes ikke her. Inkludering av andeler i ansvarlige selskaper i definisjonen av finansielle instrumenter kan medføre økt bruk av denne selskapsformen som plasseringsalternativ. En slik utvikling kan muligens gi økt interesse for og forventning om at livsforsikringsselskapene kan innta slike andeler i sine investeringsstrategier ut fra en betraktning om at disse vil stå i en naturlig sammenheng med de øvrige kategoriene selskapene har adgang til å investere i. En endring i verdipapirhandelloven § 2-2 vil således kunne medføre et behov for endringer av kapitalforvaltningsforskriften.

Ovennevnte er ikke en fullstendig gjennomgang av samtlige bestemmelser hvor begrepet finansielle instrumenter benyttes. Kredittilsynet finner grunn til å understreke at markedsaktørene er svært tilpasningsdyktige. Ved endrede rammevilkår må det påregnes tilpasninger i markedet. Hvilke konkrete utslag reguleringen vil føre til vil avhenge både av hvordan den utformes, men også av hvordan markedet ser muligheter for å imøtekomme reguleringen. Etter Kredittilsynets erfaring vil høringsinstansene, både gjennom nærhet til markedet og en bredere faglig bakgrunn, kunne bidra til å tydeliggjøre dette.”

Departementet ber høringsinstansene om å lese ovennevnte sitat i sammenheng med høringsnotatet pkt. 4. Departementet ønsker innspill fra høringsinstansene om hvilke konsekvenser en utvidelse av definisjonen i verdipapirhandelloven § 2-2 til å omfatte ANS- og KS-andeler vil kunne få også på andre rettsområder.

3. Høringsfrist mv.


Finansdepartementet gjør for ordens skyld oppmerksom på at det i høringsnotatet pkt. 7 i Kredittilsynets forslag til nytt tredje ledd i verdipapirhandelloven § 9-1 ved en inkurie er henvist til selskapsloven § 1-2 første ledd bokstav a til h. Det skulle imidlertid kun ha vært vist til selskapsloven § 1-2 første ledd bokstav a, b, c og e.

Vi ber om høringsinstansenes merknader til forslagene i høringsnotatet og dette brev innen 23. desember 2009. Høringssvar bes også sendt i elektronisk form til postmottak@fin.dep.no.

 


Med hilsen

 


Jan Bjørland e.f.
ekspedisjonssjef
                                                                                Alexander Behringer
                                                                                underdirektør

 

 

Vedlegg: Kopi av Kredittilsynets høringsnotat 30. april 2009 og liste over høringsinstanser

 

Gjenpart: Kredittilsynet

 


 

 

Høringsinstanser


Alle departementene
Aksjonærforeningen i Norge
Banklovkommisjonen
Bedriftsforbundet
Brønnøysundregistrene
Datatilsynet
De selvstendige kommunale pensjonskasser
Den Norske Advokatforening
Den norske Revisorforening
Det juridiske Fakultet, Universitetet i Bergen
Det juridiske Fakultet, Universitetet i Oslo
Det juridiske Fakultet, Universitetet i Tromsø
Energibedriftenes Landsforening
Finansforbundet
Finansieringsselskapenes forening
Finansnæringens Hovedorganisasjon
Folketrygdfondet
Forbrukerombudet
Forbrukerrådet
HSH
Handelshøyskolen BI
Imarex Nos ASA
Konkurransetilsynet
KS
Landsorganisasjonen i Norge
Nord Pool ASA
Nordic Association of Energy Traders (NAET)
Nordisk Energimeglerforbund (NEBA)
Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening
Norges Bank
Norges Fondsmeglerforbund
Norges Handelshøyskole
Norges Ingeniørorganisasjon
Norges Juristforbund
Norges Kommunerevisorforening
Norges Rederiforbund
Norsk Investorforum
Norsk Kraftforvalterforening
Norsk Tillitsmann ASA
Norsk Venture
Norske Finansanalytikeres Forening
Norske Forsikringsmegleres Forening
Norske Kredittopplysningsbyråers Forening
Norske Pensjonskassers Forening
NOS Clearing ASA
Næringslivets Hovedorganisasjon
Oslo Børs
Regjeringsadvokaten
Revisjonssjefkretsen
Riksadvokaten
Riksrevisjonen
Siviløkonomene
Skattebetalerforeningen
Skattedirektoratet
Skatterevisorenes Forening
Sparebankforeningen i Norge
Statens Pensjonskasse
Statistisk sentralbyrå
Verdipapirfondenes Forening
Verdipapirsentralen
Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund
ØKOKRIM
Økonomiforbundet

Til toppen