Høring - Forslag om ny forskrift om tilskudd til sysselsetting av sjøfolk og endringer i forskrifter som regulerer fartsområde

Forslagene følger opp Fartsområdeutvalgets[1] kompromissløsninger for oppmykinger i gjeldende fartsområdebegrensninger i NIS for skip i kystfart, offshore- konstruksjonsskip og utenriksferger.  Dette er koblet sammen med en styrking av dagens tilskuddsordning for sysselsetting av sjøfolk både for skip i NIS og NOR, ved at det etter ulike modeller gis tilskudd av rederiets innbetaling av norsk forskuddstrekk av skatt, trygdeavgift og arbeidsgiveravgift.

Frist for å sende høringssvar er 30.10.2015. 

Høringer er åpne, og alle kan sende innspill til oss. Vi ber om at høringssvar sendes inn digitalt ved å bruke skjemaet for høringssvar på www.regjeringen.no.

1. Bakgrunn – dagens regulering og rettstilstand 

1.1 Fartsområde
Det følger av lov 12. juni 1987 nr. 48 om norsk internasjonalt skipsregister (NIS-loven) med tilhørende forskrifter at NIS-registrerte skip ikke kan seile mellom norske havner, herunder innretninger på norsk sokkel, eller i fast rute mellom norsk og utenlandsk havn. Dette innebærer en begrensning i fartsområdet.

De senere år har den norskregistrerte andelen av verdensflåten vist en jevn tilbakegang. Færre skip seiler med norsk flagg både internasjonalt og langs kysten. Samtidig har det vært en betydelig økning i antall norskkontrollerte skip under utenlandsk flagg. For norsk maritim næring er det avgjørende med en betydelig og konkurransedyktig flåte under norsk flagg. 

Gjeldende fartsområdebegrensning innebærer at utenriksferger som fører passasjerer i fast rute mellom norsk og utenlandsk havn, ikke kan registreres i NIS. I dag er Color Line det eneste rederiet som har passasjerskip i fast rute mellom norsk og utenlandsk havn under norsk flagg (NOR). Øvrige utenriksferger med fast rute mellom Norge og utlandet er registrert i utenlandske registre (dansk og svensk register).  Det fremkommer i fartsområdeutvalgets rapport at konkurransesituasjonen for utenriksfergene i NOR er endret, og at det derfor foreligger en risiko for at nevnte skip flagger ut.

Videre innebærer fartsområdebegrensningen at NIS-registrerte lasteskip ikke kan seile mellom norske havner uavhengig av hvor stor del av virksomheten/transportruten som finner sted utenfor norsk farvann. I forskrift av 11. august 1989 nr. 802 om utvidet fartsområde for lasteskip registrert i norsk internasjonalt skipsregister, er det i dag en særskilt dispensasjons-ordning for skip som er ”bygget eller utrustet for å transportere spesielle typer last” og som ikke er del av et fast ruteopplegg, til å utføre transport i norske farvann. I fartsområdeutvalgets rapport fremkommer det at lastefrakt mellom norske havner som ledd i mer omfattende europeiske transportruter, i stor utstrekning finner sted med skip under utenlandsk flagg.

Det følger av forskrift av 30. juni 1987 nr. 579 om særskilt fartsområde for fartøyer og flyttbare innretninger i petroleumsvirksomhet registrert i norsk internasjonalt skipsregister § 3, jf. § 2 at NIS-registrerte offshorefartøy ikke kan gå i fart mellom norske havner, herunder til petroleumsinstallasjoner på norsk kontinentalsokkel. Fartøy i særoppdrag kan unntaksvis gis tillatelse til annet fartsområde, etter søknad til Nærings- og fiskeridepartementet

1.2 Tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk
Det norske lønnsnivå, skatter og sosiale avgifter for sjøfolk er høyere enn det som råder internasjonalt.  For å kompensere for dette ble det i 1993/94 innført en tilskuddsordning for sysselsetting av sjøfolk. Denne første tilskuddsordningen var utformet som en refusjons-ordning med en prosentvis refusjon av rederiets lønnsutgift (refusjonsordningen). Senere ble tilskuddsordningen utvidet med en ordning hvor det gis full refusjon av rederiets innbetaling av norsk forskuddstrekk, trygdeavgift og arbeidsgiveravgift (nettolønnsordningen). Dagens tilskuddsordning er i praksis derfor to ordninger: en nettolønns- og en refusjonsordning. Refusjonsordningen er videre inndelt i en såkalt ordinær og en særskilt ordning, jf. nærmere omtale av refusjonsordningen under. Nettolønnsordningen utgjør 98 % av utbetalingene over tilskuddsordningen og har redusert bruken og betydningen av refusjonsordningen. I de senere år har refusjonsordningen nesten utelukkende vært benyttet av skip i NIS.

Nettolønnsordningen og refusjonsordningen er hjemlet i forskrift av 21. desember 2005 nr. 1720 om forvaltning av tilskudd til sysselsetting av sjøfolk. Forskriften er fastsatt av Nærings- og fiskeridepartementet med hjemmel i Stortingets årlige budsjettvedtak. Forskriften viser til at formålet med ordningen er å sikre norsk maritim kompetanse og rekruttering av norske sjøfolk, samt bidra til at rederiene konkurransedyktige rammevilkår. Ordningen sikrer også maritim kompetanse til øvrige deler av den maritime næringsklyngen. Andre sammenlignbare stater har lignende ordninger. Tilskuddsordningen er godkjent av EFTAs overvåkningsorgan ESA og i tråd med statsstøtteretningslinjer for maritim transport.

Forskriften oppstiller felles vilkår for nettolønnsordningen og refusjonsordningen, og departementet gir utfyllende bestemmelser gjennom årlige veiledninger og søknadsskjemaer.

Tilskuddsordningen gjelder for skip over 100 bruttotonn (BT) som driver maritim transport som definert i statsstøtteretningslinjene. Tilskudd gis for sjøfolk om bord på norskregistrerte skip som er omfattet av lov av 21. juni 2013 om stillingsvern mv. for arbeidstakere på skip (skipsarbeidsloven).

Som refusjonsberettigede sjøfolk regnes sjøfolk som er skattemessig bosatt i Norge eller annet EU/EØS-land og som er skattepliktig eller trygdepliktig til Norge for inntekt opptjent om bord og som har rett til sjømannsfradrag^[2]. Inntekten til sjømannen må være innberettet til Pensjonstrygden for sjømenn med 30 dager i hver måned av terminen det søkes tilskudd for.

Fra 2008 ble det innført en grense for maksimal refusjon i tilskuddsordningen på 198 000 kr per refusjonsmottaker per år. Denne grensen ble hevet til 202 000 kr per år i 2015.

1.2.1 Refusjonsordningen
I dagens refusjonsordninger (både ordinær og særskilt) for skip i NOR/NIS får rederiet en prosentvis andel tilskudd av bruttolønn/pensjonsgivende inntekt per termin for den enkelte refusjonsberettigede arbeidstaker. Refusjonen kan ikke overstige den sysselsattes innbetalte inntektsskatt til Norge. Refusjonen er fastsatt slik[3]:

• 9,3 % refusjon av innberettet bruttolønn/pensjonsgivende inntekt for brønnbåter og skip i petroleumsvirksomhet per sjømann per termin.
• 12 % refusjon av innberettet bruttolønn/pensjonsgivende inntekt for lasteskip, passasjerskip og slepebåter som ikke driver i petroleumsvirksomhet per sjømann per termin.
• I særskilt refusjonsordning gis det også tilleggsrefusjon for enkelte opplæringsstillinger.

I ordinær refusjonsordning for skip i NOR/NIS må alle sjøfolkene i skipets sikkerhets-bemanning være refusjonsberettiget.  For skip i NIS medfører dette kravet at den særskilte refusjonsordningen er mer fleksibel. For skip i NOR har innføringen av nettolønnsordningen redusert verdien av refusjonsordningen, og medført at nesten ingen lenger benytter seg av ordinær refusjonsordning.

NIS-skip i særskilt refusjonsordning får refusjon basert på gjeldende sikkerhetsbemanning. Dersom skipet har en sikkerhetsbemanning på 15 stillinger eller mer, må minst 8 stillinger om bord være refusjonsberettiget. Disse 8 stillingene skal omfatte skipsfører, overstyrmann, maskinsjef, førstemaskinist, to voksne underordnede og to opplæringsstillinger. Hvis skipets sikkerhetsbemanning er mindre enn 15 personer, er det tilstrekkelig at et antall stillinger som tilsvarer halvdelen av bemanningen til enhver tid er besatt med refusjonsberettigede sjøfolk. Refusjonsnøkkelen er delt inn i tre kategorier av stillinger (overordnet, voksne underordnede og opplæringsstillinger) og det er utarbeidet fordelingsnøkkel for stillingsfordeling[4].

1.2.2 Nettolønnsordningen
Nettolønnsordningen gjelder bare for NOR-registrerte skip og deles inn i fire segmenter:

• nettolønnsordning for bemanningen som omfattes av skipenes alarminstruks på passasjerskip i utenriksfart i NOR.
• nettolønnsordning for sikkerhetsbemanning på skip i petroleumsvirksomhet (offshorefartøy) i NOR, blant annet forsyningsskip, bøyelastere, skip for skyt av seismikk, skip for hjelpe- og beredskapstjeneste samt skip som utgjør base for dykkearbeid av mennesker eller ROV og AUV. Skipet må ha et oljeselskap som oppdragsgiver og oppdraget må være knyttet til en konkret installasjon.
• nettolønnsordning for sikkerhetsbemanning på øvrige fartøyer i NOR          (lasteskip, brønnbåter, passasjerskip og slepebåter).
•  nettolønnsordning for sikkerhetsbemanningen på passasjerskip som betjener strekningen Bergen-Kirkenes.

Innenriks ferge- og hurtigbåtvirksomhet omfattes ikke av ordningen.

For hvert skip skal det i gjennomsnitt over året være tilknyttet minst 2 personer under opplæring. Som opplæringsstilling regnes lærling, kadett og junioroffiser. Opplærings-stillingene skal komme i tillegg til skipets sikkerhetsbemanning. Rederiet kan fritt plassere personer i opplæringsstilling mellom rederiets skip, forutsatt at skipene er omfattet av nettolønnsordningen. Sjøfartsdirektoratet kan gi dispensasjon fra kravet om opplærings-stillinger.

Rederier som omfattes av nettolønnsordningen bidrar til tiltak for opplæring av sjøfolk og må for hvert skip i gjennomsnitt ha tilknyttet minst to personer under opplæring gjennom året. Rederiene innbetaler også 500 kroner per refusjonsmottaker per måned til kompetansefondet under Stiftelsen Norsk Maritim Kompetanse.


2. Generelle merknader til forslaget 

2.1 Fartsområde
Nærings- og fiskeridepartementet foreslår oppmykninger i dagens fartsområdebegrensning i NIS-loven § 4 for lasteskip i kystfart (fraktefart), konstruksjonsskip i petroleumsvirksomhet og passasjerskip i utenriksfart. Forslaget gjennomfører fartsområdeutvalgets tilrådninger og skal bidra til å øke antall skip i NIS, unngå at flere skip flagger ut, og samtidig avverge omflagging fra NOR til NIS.

Forslaget medfører endringer i forskrift av 9. juli 1993 nr. 596 om særskilt fartsområde for passasjerskip registrert i norsk internasjonalt skipsregister (NIS), forskrift av 11. august 1989 nr. 802 om utvidet fartsområde for lasteskip registrert i norsk internasjonalt skipsregister, forskrift av 16. august 1989 nr. 818 til gjennomføring av forskrift om utvidet fartsområde for lasteskip registrert i norsk internasjonal skipsregister, og forskrift av 30. juni 1987 nr. 579 om særskilt fartsområde for fartøyer og flyttbare innretninger i petroleumsvirksomhet registrert i norsk internasjonalt skipsregister.

Forskriftsendringene foreslås fastsatt med hjemmel i NIS-loven § 4 annet ledd og tredje ledd.

2.1.1 Avgrenset oppmykning av fartsområdebegrensningen for passasjerskip i utenriksfart
Departementet foreslår å fjerne fartsområdebegrensningen for passasjerskip som går i fast rute mellom norsk og utenlandsk havn utenfor Norden. Forskriftsendringen er i tråd med fartsområdeutvalgets anbefaling[5].

Det foreslås at endringen tas inn i et nytt ledd i § 2 i forskrift av 9. juli 1993 nr. 596 om særskilt fartsområde for passasjerskip registrert i norsk internasjonalt skipsregister (NIS).

2.1.2 Avgrenset oppmykning av fartsområdebegrensningen for fraktefart
Departementet foreslår en avgrenset oppmykning av fartsområdebegrensningen for fraktefart mellom norske havner, der en vesentlig del av lasteskipets virksomhet skjer utenfor norske farvann.

Endringen i fartsområdebegrensningen foreslås fastsatt i forskrift av 11. august 1989 nr. 802 om utvidet fartsområde for lasteskip registrert i norsk internasjonalt skipsregister. Forslaget er i samsvar med Fartsområdeutvalgets anbefaling.[6]

Forskriftens anvendelsesområde foreslås endret til å gjelde alle typer NIS-registrerte lasteskip, og ikke kun ”lasteskip bygget eller utrustet for å transportere spesielle typer last”. Som tidligere vil enkelte fartøy tilknyttet petroleumsvirksomheten ikke være omfattet av forskriften. Et lasteskip vil være ”ethvert skip som ikke er passasjerskip, fiske- og fangstfartøy, lekter eller fritidsfartøy”, jf. forskrift av 1. juli 2014 nr. 1072 om bygging av skip § 2 (2) bokstav b.

For lasteskip hvor den vesentlige delen av virksomheten skjer utenfor norske farvann, dvs. over 50 % av virksomheten, åpnes det i forslagets nye bestemmelse i § 2 for at disse lasteskipene kan føre last mellom norske havner enten a) som del av en regulær rute mellom Norge og utenlandsk havn; eller b) leilighetsvis i inntil 3 måneder.

Departementet foreslår videre presisert at leilighetsvis fart mellom norske havner kan vare ”i inntil 3 måneder”. En slik avgrensning harmonerer med reglene om oppholdstillatelse som kan gis utenlandske sjøfolk i regulær eller vesentlig virksomhet etter utlendingsforskriften § 6-6.  I Arbeids- og sosialdepartementets instruks AI 102/09 og Utlendingsdirektoratets rundskriv RS 2010–179 angis at ”regulær eller vesentlig virksomhet mellom norske havner vil være virksomhet i en sammenhengende tre måneders periode”. Departementet forutsetter at ”leilighetsvis i inntil 3 måneder” deretter er å forstå som motstykket til ”regulær eller vesentlig virksomhet” etter utlendingsforskriften § 6-6.

Det foreslås videre fastholdt at det tilligger Sjøfartsdirektoratet å føre kontroll med at vilkårene etterleves.

Dagens ordning, hvoretter lasteskip som er ”bygget eller utrustet for å transportere spesielle typer last” under særskilte betingelser kan føre last mellom norske havner, videreføres uendret. Disse lasteskipene gis i forskriften betegnelsen ”spesielle lasteskip”. Dagens krav om norsk skipsfører oppdateres i henhold til gjeldende rett, til også å omfatte skipsfører som er statsborger fra land som omfattes av EØS avtalen.

Øvrige endringsforslag til forskriften er regeltekniske tilpasninger til den nye bestemmelsen i § 2, uten materielle endringer. 

Som følge av de foreslåtte endringene, gjøres det endringer i forskrift av 16. august 1989 nr. 818 om gjennomføring av forskrift om utvidet fartsområde for lasteskip registrert i norsk internasjonalt skipsregister for å sikre riktige henvisninger. I tillegg oppdateres opplistingen av organisasjoner som skal varsles i henhold til forskriftens § 3.

2.1.3 Avgrenset oppmykning av fartsområdebegrensningen for nærmere definerte konstruksjonsskip i petroleumsvirksomhet
Departementet foreslår å unnta konstruksjonsskip i petroleumsvirksomhet fra virkeområdet til forskrift av 30. juni 1987 nr. 579 om særskilt fartsområde for fartøyer og flyttbare innretninger i petroleumsvirksomhet registrert i norsk internasjonalt skipsregister.

På samme måte som for seismiske fartøy, vil konstruksjonsskip deretter ikke være omfattet av fartsområdebegrensningen som kommer til uttrykk i ovennevnte forskrift § 3. Forslaget er i samsvar med Fartsområdeutvalgets anbefaling[7].

Med konstruksjonsskip menes ”et fartøy som utfører konstruksjonsarbeid, undersjøiske operasjoner, rørlegging eller vedlikehold av innretninger”. Et konstruksjonsskip vil således defineres ut ifra sin virksomhet på norsk kontinentalsokkel. Utvalget har i sin rapport nærmere redegjort for dette:

Unntaket er foreslått for konstruksjonsfartøyer. Fra utvalgets side sikter man i denne sammenhengen til et fartøy som utfører konstruksjonsarbeid, undersjøiske operasjoner, rørlegging eller vedlikehold av innretninger. I tillegg er det en forutsetning at fartøyet rent faktisk utfører slike operasjoner. Dette for å gjøre det klart at det ikke er adgang til NIS registrering for fartøy som driver annen virksomhet på norsk sokkel. Definisjonen av konstruksjonsfartøy utelukker ikke at fartøyet er konstruert til flere formål (såkalt flerbruksfartøy, multi-purpose ship), herunder frakt av last, men fartøyet kan da ikke registreres i NIS og benyttes på norsk sokkel med mindre lasten inngår som en del av konstruksjonsoppdraget. 

Virksomheten til et konstruksjonsskip vil være direkte knyttet til den faktiske utførelsen av konstruksjonsoppdraget, og på den måten være av en annen art enn den til forsyningsskip eller hjelpefartøy (i byggeforskriften av 2014 gitt benevnelsen støttefartøy). Et forsyningsskip som utfører forsyningstjenester, ankerhåndtering, dykking og andre lignende tjenester i tilknytning til den alminnelige driften av petroleumsinnretningen er ikke å anse som konstruksjonsskip. Hjelpefartøy eller støttefartøy som er stasjonert ved petroleumsinnretninger for å yte bistand ved ulykkes- og faresituasjoner anses heller ikke som konstruksjonsskip.

Departementet foreslår en administrativ endring i gjeldende § 3. Det vil ikke være nødvendig for skip som omfattes av forskriften å sende søknad om fartsområdet til Sjøfartsdirektoratet. I bestemmelsen presiseres at skip som omfattes av forskriften ikke tillates fart mellom norske havner, herunder norsk kontinentalsokkel. Videre foreslås en oppdatering av bestemmelsen om straff i forskriftens § 4, ved at denne tilpasses ordlyden i NIS lovens § 11.

2.2 Tilskuddsordningen
Nærings- og fiskeridepartementet foreslår å oppheve gjeldende forskrift av 21. desember 2005 nr. 1720 om forvaltning av tilskudd til sysselsetting av sjøfolk, og å avløse denne med en ny forskrift om tilskuddsordningen.

I den nye forskriften foreslår departementet at refusjonsordningen (særskilt og ordinær) utgår og erstattes av en tilskuddsordning basert på innbetaling av norsk forskuddstrekk av skatt, trygdeavgift og arbeidsgiveravgift (tilsvarende dagens nettolønnsordning for skip i NOR). Dette innebærer at det blir ett felles tilskuddsgrunnlag for NOR og NIS, men med ulike støttenivåer.  Den nye generelle tilskuddsordningen for skip i NIS er basert på modellen foreslått i Fartsområdeutvalgets tilleggsutredning[8]. 

For å styrke NOR og NIS registrenes konkurransekraft foreslås det å fjerne grensen for maksimal utbetaling for NOR-skip i kystfart, utenriksferger i NOR  og NOR-skip som betjener strekningen Bergen-Kirkenes. Videre vil seilskip i NOR over 498 bruttotonn innlemmes i en tilsvarende tilskuddsordning som kystruten Bergen-Kirkenes. Departementet foreslår også at det, i tråd med  Fartsområdeutvalgets innstilling, etableres en egen tilskuddsordning for utenriksferger i NIS og konstruksjonsskip i NIS. For øvrige NIS-skip etableres en felles ordning med et samlet støttenivå tilsvarende dagens NIS-ordning. Dette innebærer at beregningsgrunnlaget endres fra å basere seg på en prosent av (9,3 eller 12%) av den refusjonsberettigedes bruttoinntekt til en prosent (26 %) av innbetaling av norsk forskuddstrekk av skatt, trygdeavgift og arbeidsgiveravgift.  Krav til norsk minimums-bemanning på NIS skip fjernes og det gis tilskudd fra første sjømann med krav til opplæringsstillinger,  med unntak av konstruksjonsskip hvor det fortsatt gjelder særskilt krav til norsk minimumsbemanning.

For nærmere omtale av tilskuddsmodellene vises det til punkt 3 Kommentarer til de enkelte bestemmelsene i ny forskrift om tilskudd til sysselsetting av sjøfolk.

2.3 Kompetansefremmende tiltak
Nærings- og fiskeridepartementet vil i forbindelse med omleggingen og styrkingen av tilskuddsordningen vurdere beløpet som rederier innbetaler til kompetansefondet under Stiftelsen Norsk Maritim Kompetanse (SNMK). Vurderingen vil skje i samråd med stiftelsen.


3. Kommentarer til de enkelte bestemmelsene  i ny forskrift om tilskudd til sysselsetting av sjøfolk

Kapittel 1 Innledende bestemmelser 

§ 1 Formål
Formålet med tilskuddsordningen er å legge til rette for maritim virksomhet. Ordningen skal sikre norsk maritim kompetanse og rekruttering av norske sjøfolk samt bidra til at norske rederier får konkurransedyktige vilkår i forhold til vilkårene i andre land.

§ 1 viderefører formålet i gjeldende forskrift om å legge til rette for maritim virksomhet og å sikre norsk maritim kompetanse og rekruttering av norske sjøfolk samt bidra til at norske rederier får konkurransedyktige vilkår i forhold til vilkårene i andre land.

§ 2 Virkeområde mv.
Tilskudd kan gis til alle rederi som har drift av skip i norsk ordinært register (NOR) eller norsk internasjonalt register (NIS) dersom rederiet:
a)         har rederinummer i pensjonstrygden for sjømenn
b)         utbetaler løpende hyre til hele sikkerhetsbemanningen
c)         har skip over 100BT
d)         oppfyller krav til opplæringsstillinger i § 5
e)         oppfyller krav til tilskuddsberettigede sjøfolk i § 6 og
f)          har skip som kommer inn under en av modellene i §§ 8-15 

Nedenstående skip omfattes ikke av ordningen:
a)         fiske- og fangstfartøy
b)         skip som utfører offentlige oppgaver eller som eies eller leies av det    offentlige
c)         skip som mottar annet offentlig tilskudd, med unntak av seilskip jf. §     12 eller
d)         skip som gjør leteboring eller utvinning 


§ 2 inneholder regler om virkeområde og andre vilkår som må være oppfylt for å omfattes av tilskuddsordningen,  og innebærer i stor grad en videreføring av gjeldende regler i dagens nettolønnsordning. Vilkårene gjelder for alle tilskuddsmodellene, jf. forskriftens §§ 8 flg.  Det er i forslaget tatt bort krav om at det bare er eier av skipet som har rett til å søke om tilskudd. Fullmakt fra eier bortfaller derfor og alle rederi som oppfyller vilkår i første ledd kan søke om tilskudd.

§ 2 første ledd bokstav b, henviser til løpende hyre til hele sikkerhetsbemanningen. Sikkerhetsbemanningen fremgår av skipets bemanningssertifikat som er utstedt av Sjøfartsdirektoratet og sertifikatet skal til enhver tid være om bord. Med løpende hyre menes fast ansettelsesforhold med fast lønnsutbetaling.

Refusjon av mineraloljeavgift faller ikke inn under offentlig tilskudd i annet ledd bokstav c. Tidligere krav om at skip må ha mer enn halvdelen av sin virksomhet utenfor havner er tatt bort, men det er fortsatt spesielle krav til slepebåter, jf. §8 annet ledd.

Det foreslås å eksplisitt unnta fra tilskuddsordningen ”skip som gjør leteboring eller utvinning”, jf. § 2 annet ledd bokstav d. Formuleringen innebærer en presisering av gjeldende praksis for skip i petroleumsvirksomhet. Videre foreslår departementet å ta inn i tilskuddsordningen seilskip over 498 BT som hovedsakelig driver med undervisning i en ordning tilsvarende kystruten Bergen-Kirkenes, jf. § 2 annet ledd bokstav c.

§ 3 Administrasjon og vedtak
Nærings- og fiskeridepartementet har det overordnede ansvar for tilskuddsordningen og gir utfyllende bestemmelser gjennom årlige veiledninger.

Sjøfartsdirektoratet er tilskuddsforvalter og fastsetter etter denne forskrift vedtak om tildeling av tilskudd, i henhold til lov av 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven).

§ 3 viderefører eksisterende ansvarsdeling for tilskuddsordningen og fastslår at Nærings- og fiskeridepartementet har det overordnede ansvar, mens Sjøfartsdirektoratet forvalter ordningen. Bestemmelsen innebærer videre en forenkling i forhold til §§ 9 og 10 i gjeldende forskrift ved at saksbehandlingsregler som følger av forvaltningsloven (lov 10. februar 1967), og alminnelige prinsipper for arbeidsfordelingen mellom departementet og underliggende etat er utelatt.

Kapittel 2 Tilskuddsordningen, mv. 

§ 4 Utformingen av tilskuddsordningen
Tilskuddsordningen er utformet som ulike modeller med tilskudd av rederiets innbetaling av norsk forskuddstrekk av skatt, trygdeavgift og arbeidsgiveravgift. De ulike modellene og deres støttenivå er nærmere beskrevet i §§ 8-15. 

Norsk forskuddstrekk av skatt og pliktige trygdepremier kan refunderes uavhengig av hverandre. I ordningen skal norsk forskuddstrekk av skatt fastsettes slik at sjøfolk ikke forventes å få noen tilbakebetaling av skatt, jf. § 24 om sanksjoner ved brudd på forskriften ved ufullstendige eller ukorrekte opplysninger.

§ 4 første ledd  innebærer en forenkling i forhold til § 3 annet ledd i gjeldende forskrift, ved at refusjonsordningen (særskilt og ordinær) utgår og erstattes av en tilskuddsordning basert på innbetaling av norsk forskuddstrekk av skatt, trygdeavgift og arbeidsgiveravgift (tilsvarende dagens nettolønnsordning for skip i NOR). Forslaget innebærer at det blir et felles tilskuddsgrunnlag for NOR og NIS. Videre fastslår bestemmelsen at tilskuddsordningen er utformet som ulike modeller, jf. §§ 8-15 i forskriftsutkastet om de ulike modellene og deres støttenivå. 

 § 4 annet ledd viderefører § 3 annet ledd bokstav b i gjeldende forskrift om at i ordningen skal norsk forskuddstrekk av skatt fastsettes slik at sjøfolk ikke forventes å få noen tilbakebetaling av skatt. Videre viser bestemmelsen til  forskriftens § 24 om sanksjoner ved ufullstendige eller ukorrekte opplysninger i forbindelse med søknad om tilskudd.

§ 5 Krav til opplæringsstillinger
I tilskuddsmodellene i NOR jf. §§ 8-12 skal rederi i snitt ha minimum 2 opplæringsstillinger på de skip det søkes tilskudd for. 

I tilskuddsmodellene i NIS jf. § 13  skal rederi ha opplæringsstillinger etter stegvise krav fastsatt etter måltall (1:4) mellom opplæringsstillinger og andre tilskuddsberettigede sjøfolk, der krav til opplæringsstilling nummer 2 inntrer ved 5 tilskuddsberettigede sjøfolk. Kravet til opplæringsstillinger er ikke knyttet til skipet, men til alle NIS-skip i samme rederis flåte. 

I tilskuddsmodellene i NIS jf. § 14 skal rederi i snitt ha minimum 2 opplæringsstillinger på de skip det søkes tilskudd for.  

I tilskuddsmodell i NIS jf. § 15 skal den norske bemanningen minst omfatter 12 stillinger om bord, hvorav minimum 4 er opplæringsstillinger. 

Det kan søkes om dispensasjon fra kravet om opplæringsstillinger. Rederi som er innvilget dispensasjon fra opplæringsstillinger skal betale dobbelt beløp til Stiftelsen Norsk Maritim Kompetanse, jf. § 7.

§ 5 om krav til opplæringsstillinger skal bidra til fortsatt rekruttering av norsk erfaringsbasert  kompetanse.

§ 5 første ledd viderefører gjeldende  krav til opplæringsstillinger for NOR-skip[9] og fastslår at i tilskuddsmodellene i NOR skal rederi i snitt ha minimum 2 opplæringsstillinger på de skip det søkes tilskudd for. Som opplæringsstilling  regnes lærling, kadett og junioroffiser. Kravet til opplæringsstillinger  er ikke knyttet til det enkelte skipet, og rederiet kan derfor fortsatt fritt plassere personer i opplæringsstilling mellom rederiets skip, forutsatt at skipene er omfattet av NOR-tilskuddsmodellene.

§ 5 annet til fjerde ledd avvikler gjeldende krav til opplæringsstillinger for NIS-skip, jf. fremstilling under punkt 1.2.1. §5 annet ledd fastslår at i tilskuddsmodellene i NIS jf. § 13 skal rederi ha opplæringsstillinger etter stegvise krav fastsatt etter måltall (1:4) mellom opplæringsstillinger og tilskuddsberettigede sjøfolk, der krav til opplæringsstilling nummer 2 inntrer ved 5 refusjonsberettigede sjøfolk. § 5 tredje ledd innfører en ordning for skip som faller inn under § 14 (NIS-passasjerskip i utenriksfart) som tilsvarer ordningen for NOR skip, ved at rederi i snitt ha minimum 2 opplæringsstillinger på de skip det søkes tilskudd for. § 5 tredje ledd fastslår at det for skip som omfattes av § 15 (NIS-konstruksjonsskip) gjelder et krav om at den norske bemanningen omfatter minst 12 stillinger om bord, hvorav minimum 4 er opplæringsstillinger.  

I likhet med NOR-tilskuddsmodellene er kravet til opplæringsstillinger for NIS-skip i tilskuddsordningen som omfattes av §§ 13-14  ikke knyttet til skipet men til alle NIS-skip i samme rederis flåte.

§ 5 tredje ledd fastslår at det kan søkes om dispensasjon fra kravet om opplæringsstillinger. Bestemmelsen innebærer at adgangen til å søke om dispensasjon for skip i NOR videreføres, samtidig som det nå også vil kunne gis slik dispensasjonsadgang for NIS skip. Departementet legger til grunn at dispensasjon for NIS- skip kun vil gis i særskilte tilfeller. Rederi som er innvilget dispensasjon fra opplæringsstillinger skal betale dobbelt beløp til Stiftelsen Norsk Maritim Kompetanse, jf. § 7 i forskriften.

§ 6 Tilskuddsberettigede sjøfolk
Tilskuddsberettigede sjøfolk må tilfredsstille følgende vilkår:

• har rett til sjømannsfradrag etter skatteloven § 6-61
• har sitt arbeid om bord som sin hovedbeskjeftigelse og er en del av skipets mannskap, og
• har fått inntekten innberettet til Pensjonstrygden for sjømenn, jf. lov om pensjonstrygd for sjømenn 03.12.1948 nr. 7 § 1, jf. § 26.

Lønns- og arbeidsvilkårene for tilskuddsberettigede sjøfolk skal være dekket av tariffavtale med sjømannsorganisasjonene. Hvis rederiet ikke er medlem av en arbeidsgiverorganisasjon, må rederiet inngå en tiltredelseserklæring med sjømannsorganisasjonene. 

Hyrer til sjøfolk som arbeider på skip i offshorevirksomhet på et annet lands sokkel og som blir skattepliktig eller trygdepliktig til det aktuelle land for opptjent hyre, gir ikke grunnlag for tilskudd. Det blir gitt tilskudd bare for lønn som er skattepliktig eller trygdepliktig til Norge.

§ 6 angir vilkårene som må være oppfylt for tilskuddsberettigede sjøfolk. Forslaget er en forenkling og en videreføring av eksisterende regelverk.  Lov om pensjonstrygd for sjømenn 03.12.1948 nr. 7 §1 jfr. §26 sier hvilke personer som skal innberettes til Pensjonstrygden for sjømenn.

§ 7 Kompetansefremmende bidrag
Rederiet er forpliktet til å innbetale et fastsatt beløp per måned for sjøfolk omfattet av tilskuddsmodellene til Stiftelsen Norsk Maritim Kompetanse. Beløpet fastsettes og justeres av Nærings- og fiskeridepartementet. Rederiets innvilgede tilskudd i tilskuddsmodellene blir fratrukket beløp til Stiftelsen Norsk Maritim Kompetanse og tilskuddsforvalter utbetaler beløpet direkte til stiftelsen. Ved dispensasjon fra opplæringsstillinger jf. § 5 skal det betales dobbelt beløp. 

Bestemmelsen innebærer en videreføring av gjeldende regelverk om bidrag til Stiftelsen Norsk Maritim Kompetanse (SNMK) ved å innbetale et fastsatt beløp per ansatt per måned til et kompetansefond forvaltet av SNMK. Rederier omfattet av tilskuddsordningen vil således bidra til å finansiere tiltak for rekruttering og opplæring av sjøfolk. Betalingen skjer ved at det av rederiets innvilgede tilskudd blir fratrukket beløp til SNMK og tilskuddsforvalter utbetaler beløpet direkte til stiftelsen. For 2015 er beløpet kr 500 per måned per ansatt. Nærings- og fiskeridepartementet vil i forbindelse med omleggingen og styrkingen av tilskuddsordningen vurdere beløpet som rederier innbetaler til kompetansefondet under Stiftelsen Norsk Maritim Kompetanse (SNMK). Vurderingen vil skje i samråd med stiftelsen.

§ 8 Tilskudd for kystfartskip i NOR
Tilskudd for kystfartskip i NOR omfatter skip i NOR som driver transport av varer eller passasjerer på sjøen, hvor transporten ikke omfattes av §§ 9-12.

Slepebåter skal dokumentere skipets transportvirksomhet i virksomhetsrapport og får bare tilskudd for perioden skipet har dokumentert transportvirksomhet. 

Det gis tilskudd for tilskuddsberettigede sjøfolk jf. § 6 og for opplæringsstillinger jf. § 5.

Tilskuddsbeløpet begrenses til rederiets innbetaling av norsk forskuddstrekk av skatt, trygdeavgift og arbeidsgiveravgift per tilskuddsberettiget sysselsatt.

Kystfartskip i NORomfatter NOR-skip som driver sjøtransport mellom havner i Norge (innenriksfart) og mellom norske havner i kombinasjon med havner i Europa og omfatter både transport av gods og innenriks passasjer/rutetransport. Det er et vilkår for å omfattes av tilskuddsmodellen i § 8 at transporten ikke omfattes av §§ 9-12 vedr. NOR-registrerte petroleumsskip, passasjerskip i utenriksfart, skip som betjener strekningen Bergen – Kirkenes og seilskip over 498 BT. For å styrke NOR registerets konkurransekraft, foreslås det at grensen for maksimal utbetaling for NOR-skip i kystfart fjernes. Modellen innebærer at det dersom kravet til 2 opplæringsstillinger i forskriften § 5 er oppfylt, gis tilskudd for sjøfolk som oppfyller vilkårene i forskriftens § 6[10]. Forslaget medfører ingen endringer for slepebåter, og de skal fortsatt dokumentere skipets transportvirksomhet i virksomhetsrapport og får bare tilskudd for perioden skipet har dokumentert transportvirksomhet.

§ 9 Tilskudd  for petroleumsskip i NOR
Tilskudd for petroleumsskip i NOR omfatter NOR skip som driver transport av varer og tjenester hvor oppdragsgiver er et oljeselskap eller oppdraget er tilknyttet konkrete petroleumsinstallasjoner.

Det gis tilskudd for tilskuddsberettigede sjøfolk jf. § 6 og for opplæringsstillinger jf. § 5.

Tilskudd per tilskuddsberettiget sysselsatt kan ikke overstige 33 666  kr per termin av innbetalt norsk forskuddstrekk av skatt, trygdeavgift eller arbeidsgiveravgift.

Tilskuddsmodellen omfatter NOR-skip i petroleumsvirksomhet som driver transport av varer og tjenester hvor oppdragsgiver er et oljeselskap eller oppdraget er tilknyttet konkrete petroleumsinstallasjoner.

Departementet foreslår at grensen for maksimal utbetaling opprettholdes for denne modellen, slik at tilskuddsutbetalingen ikke kan overstige 33 666[11] kr per termin per tilskuddsberettiget sysselsatt.

Modellen innebærer at det dersom kravet til 2 opplæringsstillinger i forskriften § 5 er oppfylt, gis tilskudd for sjøfolk som oppfyller vilkårene i forskriftens § 6.

§ 10 Tilskudd for passasjerskip i utenriksfart i NOR
Tilskudd for passasjerskip i utenriksfart i NOR omfatter NOR skip som transporterer passasjerer i fast rute mellom en norsk havn og utenlandsk havn. Med fast rute forstås at transporten er gjort allmenn kjent og har en regelmessig rutetabell.

Det gis tilskudd for tilskuddsberettigede sjøfolk, jf. § 6 og for opplæringsstillinger jf. § 5.

Tilskuddsbeløpet begrenses til rederiets innbetaling av norsk forskuddstrekk av skatt, trygdeavgift og arbeidsgiveravgift per tilskuddsberettiget sysselsatt.

Tilskuddsmodellen omfatter NOR-skip som transporterer passasjerer i fast rute mellom norsk og utenlandsk havn.  Med fast rute forstås transport av varer eller passasjerer mellom havner som er gjort allmenn kjent og har en regelmessig rutetabell.

Modellen innebærer at det dersom kravet til 2 opplæringsstillinger i forskriften § 5 er oppfylt, gis tilskudd for sjøfolk som oppfyller vilkårene i forskriftens § 6. Videre gis det tilskudd for opplæringsstillinger. For å styrke NOR-registerets konkurransekraft, foreslås det at grensen (tak) for maksutbetaling fjernes.

§ 11 Tilskudd for skip i NOR som betjener strekningen Bergen-Kirkenes
Tilskudd for skip i NOR som betjener strekningen Bergen-Kirkenes omfatterNOR skip som transporterer varer og passasjerer i fast rute hele året på strekningen Bergen-Kirkenes. 

Det gis tilskudd for tilskuddsberettigede sjøfolk jf. § 6 som inngår i skipets sikkerhetsbemanning, og for opplæringsstillinger jf. § 5.

Tilskuddsbeløpet begrenses til rederiets innbetaling av norsk forskuddstrekk av skatt, trygdeavgift og arbeidsgiveravgift per tilskuddsberettiget sysselsatt.

Tilskuddsmodellen omfatterNOR-skip som transporterer varer og passasjerer i fast rute hele året på strekningen Bergen-Kirkenes.

Modellen innebærer at det dersom kravet til 2 opplæringsstillinger i forskriften § 5 er oppfylt, gis tilskudd for sjøfolk som inngår i skipets sikkerhetsbemanning og er tilskuddsberettiget etter § 6. Videre gis det tilskudd for opplæringsstillinger.  For å styrke NOR-registerets konkurransekraft, foreslås det at grensen (tak) for maksimal utbetaling fjernes.

§ 12 Tilskudd for seilskip i NOR
Tilskudd for seilskip i NOR omfatter seilskip over 498 BT  som drives med undervisning som del av sin virksomhet.

Det gis tilskudd for tilskuddsberettigede sjøfolk jf. § 6 som inngår i skipets sikkerhetsbemanning, og for opplæringsstillinger jf. § 5.

Tilskuddsbeløpet begrenses til rederiets innbetaling av norsk forskuddstrekk av skatt, trygdeavgift og arbeidsgiveravgift per tilskuddsberettiget sysselsatt.

Tilskuddsmodellen omfatter seilskip i NOR over 498 BT som drives med undervisning som del av sin virksomhet. Hvis krav til opplæringsstillinger i § 5 er oppfylt vil sjøfolk som inngår i skipets sikkerhetsbemanning og er tilskuddsberettiget etter § 6 få tilskudd. Videre gis det tilskudd for opplæringsstillinger. Det foreslås å ikke innføre grense (tak) for maksimal utbetaling.

§ 13 Tilskudd for skip i NIS
Tilskudd for skip i NIS omfatter alle skip registrert i NIS hvor transporten ikke omfattes av §§ 14 og 15.

Det gis tilskudd for tilskuddsberettigede sjøfolk jf. § 6 og for opplæringsstillinger jf. § 5. Det gis tilleggsrefusjon for enkelte opplæringsstillinger etter regler i veiledningen. 

Tilskudd per tilskuddsberettiget sysselsatt kan ikke overstige 26 %[12] per termin av rederiets innbetaling av norsk forskuddstrekk skatt, trygdeavgift og arbeidsgiveravgift.

Tilskuddsmodellen innebærer at det etableres en felles tilskuddsordning for skip i NIS med et støttenivå tilsvarende dagens refusjonsordning for NIS. Passasjerskip i utenriksfart i NIS og konstruksjonsskip i NIS omfattes ikke av ordningen, men får støtte etter egen modell, jf. §§ 14 og 15 under.

Forslaget innebærer at dagens bemanningskrav for NIS skip avvikles og at det gis støtte fra første sjømann. Samtidig stilles det krav om opplæringsstillinger, fastsatt etter et fast måltall (1:4) mellom opplæringsstillinger og refusjonsbemanning, der krav til opplæringsstilling nummer 2 inntrer ved 5 refusjonsberettigete sjøfolk, jf. forskriften § 5. Tilskuddsberettigede sjøfolk og opplæringsstillingene vil ikke være knyttet til skipet, men til rederiets samlede NIS-flåte, og bemanningen kan således flyttes fritt mellom skip i rederiets flåte. Forslaget om bemanningskrav følger opp fartsområdeutvalgets forslag[13].

Hvis krav til opplæringsstillinger i § 5 er oppfylt vil det gis tilskudd for sjøfolk som er tilskuddsberettiget etter § 6. Det gis tilleggsrefusjon for enkelte opplæringsstillinger etter regler i veiledningen.

Departementet foreslår tak for maksutbetaling i modellen slik at tilskudd per tilskudds-berettiget sysselsatt per termin kan utgjøre inntil 26 %[14] av rederiets innbetaling av norsk forskuddstrekk skatt, trygdeavgift og arbeidsgiveravgift.

§ 14 Tilskudd for NIS- passasjerskip i utenriksfart
Tilskudd for NIS-passasjerskipi utenriksfartomfatter NIS skip som driver transport av passasjerer i fast rute mellom norsk havn og utenlandsk havn. Med fast rute forstås transport av varer eller passasjerer mellom havner som er gjort allmenn kjent og har en regelmessig rutetabell.

Det gis tilskudd for tilskuddsberettigede sjøfolk jf. § 6 og for opplæringsstillinger jf. § 5. 

Tilskudd per tilskuddsberettiget sysselsatt kan ikke overstige 33 666[15] kr per termin av innbetalt norsk forskuddstrekk av skatt, trygdeavgift eller arbeidsgiveravgift.

Tilskuddsmodellen for NIS-passasjerskip i utenriksfartomfatterNIS skip som driver transport av passasjerer i fast rute mellom norsk havn og utenlandsk havn. Med fast rute forstås transport av varer eller passasjerer mellom havner som er gjort allmenn kjent og har en regelmessig rutetabell.

Hvis krav til opplæringsstillinger i § 5 er oppfylt vil sjømenn som er tilskuddsberettiget etter § 6 få tilskudd. Det gis også tilskudd for opplæringsstillinger.

Departementet foreslår tak for maksutbetaling i modellen slik at tilskuddsutbetaling per tilskuddsberettiget sysselsatt ikke kan overstige 33 666[16] kr per termin av innbetalt norsk forskuddstrekk av skatt, trygdeavgift eller arbeidsgiveravgift.

§ 15 Tilskudd for NIS-konstruksjonsskip
 Tilskudd forNIS-konstruksjonsskip omfatter NIS skip som utfører konstruksjonsarbeid, undersjøiske operasjoner, rørlegging eller vedlikehold av innretninger.

 Det gis tilskudd for tilskuddsberettigede sjøfolk jf. § 6 og for opplæringsstillinger jf. § 5 dersom den norske bemanningen minst omfatter 12 stillinger om bord, hvorav minimum fire er opplæringsstillinger.  

Tilskuddsmodellen for NIS-konstruksjonsskipomfatterNIS skip  som utfører konstruksjons-arbeid, undersjøiske operasjoner, rørlegging eller vedlikehold av innretninger. For nærmere beskrivelse av hva som ansees som konstruksjonsskip vises det til fremstillingen under pkt. 2.1.3 på s. 6-7 i høringsbrevet.

§ 15 annet ledd oppstiller et særskilt krav om at tilskudd forutsetter at den norske bemanningen minst må omfatte 12 stillinger om bord, hvorav minimum fire skal være opplæringsstillinger.

Departementet foreslår tak for maksutbetaling i modellen slik at tilskuddsutbetaling per tilskuddsberettiget sysselsatt ikke kan overstige 33 666[17] kr per termin av innbetalt norsk forskuddstrekk av skatt, trygdeavgift eller arbeidsgiveravgift.

Kapittel 3 Søknad og dokumentasjon

§ 16 Søknad
Søknader om tilskudd etter denne forskrift sendes til tilskuddsforvalter på fastsatte skjemaer elektronisk via Altinn. Det skal hver termin sendes inn en søknad pr. skip, jf. § 17. 

Rederi som søker tilskudd skal ved første søknad om tilskudd og deretter hvert år vedlegge revisorbekreftet innberetning til Pensjonstrygden for sjømenn, jf. § 19, eller bekreftelse av regnskapsfører dersom rederiet ikke er pliktig til å ha revisor.

Rederi som søker tilskudd skal ved femte termin hvert år vedlegge rederiets sist vedtatte årsregnskap med revisjonsberetning fra statsautorisert revisor, registrert revisor eller regnskapsfører, jf. § 19.

Rederi som søker tilskudd skal ved 6. termin hvert år korrigere:
a)         Sjøfolk som likevel har rett til sjømannsfradrag
b)         Sjøfolk som likevel ikke hadde rett til sjømannsfradrag

Følgende skal legges inn elektronisk som vedlegg til søknad:
a)         Kvittering på innbetalt skatt og arbeidsgiveravgift
b)         Avgiftsoppgaven til pensjonstrygden for sjømenn
c)         Opplæringskontrakter
d)         Kontrakter på utenlandske sjøfolk som inngår i sikkerhetsbemanningen, men som ikke blir innberettet til          Pensjonstrygden for sjømenn.
e)         Eventuell dokumentasjon på dispensasjon fra krav til            opplæringsstillinger i NOR

Følgende skal legges inn elektronisk i søknad:
a)         Oversikt over opplæringsstillinger
b)         Tilskuddsliste/ inntektsoversikt
c)         Sikkerhetsbemanning om bord i terminen
d)         Pensjonstrygdliste
e)         Skatt og arbeidsgiveravgift fordelt på skip
f)          Slepebåter skal levere virksomhetsrapport

§ 16 om søknad er i hovedsak en videreføring av eksiterende regelverk og praksis og vil bli nærmere beskrevet i veiledningen. Det foreslås at revisor eller regnskapsfører skal gi sin revisorbekreftelse årlig, mens det i gjeldende regelverk er annethvert år. Det har hittil vært noe ulike krav til dokumentasjon i søknad blant annet har ikke passasjerskip i NOR og NIS dokumentert sikkerhetsbemanning om bord, og pensjonstrygdliste. I forslaget foreslås det krav til lik dokumentasjon for alle tilskuddsmodellene, med unntak av slepebåter som fortsatt skal levere virksomhetsrapport.

§ 17 Søknadsfrist og termininndeling
Søknadsåret er delt inn i seks terminer med følgende frister.
 

 Søknad om utsatt frist for innsendelse av søknad om tilskudd må sendes Sjøfartsdirektoratet innen søknadsfristene for den enkelte termin. Fremgangsmåte for søknad om fristutsettelse er nærmere definert i veiledningen. Departementet kan forskyve fristene fremover i tid ved endringer i tilskuddsmodellene.

Krav om tilskudd skal fremmes for hver termin på eget søknadsskjema.

Skjemaene skal være utfylte, og påkrevde vedlegg skal følge med før søknadene tas under behandling.

Hvis tidsfristene ikke overholdes og det ikke er gitt utsatt frist, tapes retten til tilskudd for vedkommende termin. Søknaden anses kommet frem til direktoratet når den er avgitt når det er mottatt kvitteringsmelding fra Altinn.

§ 17 viderefører eksisterende regelverk, og gir en oversikt over søknadsfristene og mulighet for søknad om utsettelse.

§ 18 Generelt om dokumentasjon
Tilskuddsmottaker har ansvaret for å kunne dokumentere de opplysninger som er oppgitt i søknader om tilskudd. 

Tilskuddsmottaker skal som hovedregel oppbevare dokumentasjonen gitt i søknad om tilskudd i tre år, men rederiets plikt til å oppbevare dokumentasjonen kan forlenges til fem år.

Tilskuddsmyndighetene kan for det enkelte tilskudd stille strengere krav til rederiet og revisjonserklæring.

Dokumentasjonsbestemmelsen medfører ingen begrensninger i de bestemmelser om dokumentasjon og oppbevaringsplikt mv. som følger av regnskapsloven.

§ 18 viderefører gjeldende regelverk, og gir en oversikt over dokumentasjonskrav.

§ 19 Revisor
Rederier som mottar tilskudd skal ha statsautorisert eller registrert revisor, eventuelt regnskapsfører dersom rederiet ikke er pliktig til å ha revisor, jf. lov 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap mv. (regnskapsloven) eller lov 15. januar 1999 nr. 2 om revisjon og revisorer (revisorloven).

Revisor eller regnskapsfører skal bekrefte nedenstående ved første søknad og deretter hvert år det søkes om tilskudd.

• sjøfolk har forventet rett til sjømannsfradrag etter skatteloven § 6-61,
• sjøfolk har sitt arbeid om bord som sin hovedbeskjeftigelse og er en del av skipets mannskap
• sjøfolk har fått inntekten innberettet til Pensjonstrygden for sjømenn
• sørge for at tilskuddet blir spesifisert i årsregnskapet til tilskudsmottaker

§ 19 er i hovedsak en videreføring av gjeldende regelverk, og gir en oversikt over hva revisor eller regnskapsfører skal bekrefte og sørge for. Det foreslås at revisor eller regnskapsfører skal gi sin bekreftelse årlig, mens det i gjeldende regelverk er annenhver år.

Kapittel 4 Utbetaling og klage

§ 20 Utbetaling
Utbetaling forutsetter at tilskuddsordningen til enhver tid er godkjent av EFTAs overvåkningsorgan ESA (EFTA Surveillance Authority).

Tilskudd utbetales etterskuddsvis med seks terminer per år. Før tilskudd kan utbetales skal tilskuddsforvalter kontrollere at alle vilkårene for å gi tilskudd etter denne forskrift og veiledningen er oppfylt.

§ 20 første ledd fastslår at utbetaling forutsetter at tilskuddsordningen til enhver tid er godkjent av EFTAs overvåkningsorgan ESA (EFTA Surveillance Authority).  Nærings- og fiskeridepartementet vil i løpet av høsten 2015 notifisere ESA om de foreslåtte endringene til tilskuddsordningen. Det tas sikte på at ESA godkjenner tilskuddsordningen innen februar 2016, hvoretter tilskudd vil kunne utbetales f.o.m. første termin 2016.

§ 20 annet ledd fastslår at etterskuddsvis utbetaling av tilskudd og innebærer en videreføring av gjeldende regelverk.

§ 21 Klage
Vedtak etter denne forskrift er enkeltvedtak som kan påklages til Nærings- og fiskeridepartementet. 

§ 21 om klageadgang er en videreføring av eksisterende regelverk.


Kapittel 5 Kontroll og sanksjoner ved brudd på regelverket

§ 22 Kontroll
Tilskuddsforvalter skal sørge for nødvendig kontroll med rederier. Tilskuddsforvalter kan også foreta en særskilt kontroll for et utvalg av rederier ut fra en risiko og vesentlighetsvurdering. 

Tilskuddsforvalter utøver særskilt kontroll selv eller ved representant, f.eks. revisor.

Riksrevisjonen har adgang til å føre kontroll med at midlene nyttes etter forutsetningene, jf. lov 7. mai 2004 nr. 21 om Riksrevisjonen § 12 tredje ledd. Utlånt materiale skal returneres eller makuleres etter kontroll, eventuelt med pålegg om utvidet oppbevaringsplikt for rederiet, dersom kontrollen tilsier det.

§ 22 viderefører gjeldende regler om at Sjøfartsdirektoratet som tilskuddsforvalter  skal føre nødvendig kontroll med rederier som benytter seg av tilskuddsordningen. Videre har Riksrevisjonen adgang til å føre kontroll med at midlene nyttes etter forutsetningene, jf.  lov 7. mai 2004 nr. 21 om Riksrevisjonen § 12 tredje ledd.  Det er i forslag til § 22 tatt bort krav om årlig etterkontroll gjennomført av tilskuddsforvalter. Tilskuddsforvalter kan imidlertid foreta en særskilt kontroll utfra en risiko og vesentlighetsvurdering.

§ 23 Oppbevaring av dokumentasjon
Dersom kontroll som nevnt i § 22 er igangsatt og særlige grunner tilsier det, kan rederiets plikt til å oppbevare dokumentasjon forlenges ut over fristene på tre og fem år etter § 18, ved skriftlig pålegg fra tilskuddsforvalter. Det skriftlige pålegget kan gis ved bruk av elektronisk kommunikasjon. 

§ 23 inneholder regler om rederiets plikt til å oppbevare  dokumentasjoninnebærer en videreføring av gjeldende regelverk.

§ 24 Sanksjoner ved brudd på forskriften
Dersom et rederi eller noen på dens vegne, gir ufullstendige eller ukorrekte opplysninger i forbindelse med søknad om tilskudd, og dette medfører at tilskudd utbetales uberettiget eller med for stort beløp, kan tilskuddet helt eller delvis kreves tilbake. Rente kan fastsettes etter forsinkelsesrenteloven (lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.m.). 

Tilbakebetalingskrav mot rederiet etter foregående ledd kan ikke reises for utbetalinger foretatt lengre enn 3 år tilbake regnet fra 1. januar i det kalenderår kravet fremsettes skriftlig. Det er straffbart å oppgi feilaktige opplysninger, jf. straffeloven 22. mai 1902 nr. 10.

§ 24 inneholder regler om sanksjoner ved brudd på forskriften og innebærer en videreføring av gjeldende regelverk.
 

Kapittel 6. Avsluttende bestemmelser

§ 25 Oppfølgingskriterier
For vurdering av resultatoppnåelse skal tilskuddsforvalter rapportere til Nærings- og fiskeridepartementet om utviklingen i antall norske sjøfolk i henholdsvis Norsk ordinært skipsregister (NOR) og Norsk internasjonalt skipsregister (NIS), herunder også opplæringsstillinger.

Tilskuddsforvalter skal rapportere om økonomiske og andre forhold forbundet med tilskuddsordningen 6 ganger per år i forbindelse med utbetaling av den enkelte termin. Departementet skal gjennomgå og vurdere rapportene og foreta hensiktsmessige kontroller av kvaliteten på informasjonen.

§ 25 inneholder bestemmelser om rapporteringsplikten tilskuddsforvalter (Sjøfarts-direktoratet) har til Nærings- og fiskeridepartementet og innebærer en viderøring av gjeldende regelverk.

§ 26 Evaluering
Departementet skal sørge for at formålet med tilskuddsmodellene og anvendelsen av tilskuddsmidlene blir evaluert.

§ 26 fastslår at  Nærings- og fiskeridepartementet skal sørge for at det gjennomføres en evaluering der både formålet med tilskuddsmodellene og anvendelsen av tilskuddsmidlene blir vurdert. Evalueringen planlegges gjennomført 1-2 år etterat reglene er trådt i kraft. I denne sammenheng vil både utviklingen i antall sjøfolk og utbetalinger gjennomgås, bl.a. med sikte på å avdekke risiko for uberettigede høye utbetalinger, etc.

§ 27 Ikrafttredelse og oppheving av annet regelverk
Denne forskrift trer i kraft XX. Fra samme dato oppheves forskrift  av 21. desember 2005 nr. 1720 om forvaltning av tilskudd til sysselsetting av sjøfolk.

4. Økonomiske eller administrative konsekvenser
De foreslåtte endringene i tilskuddsordningen anslås å medføre økte utbetalinger på opptil 102 mill. kr. årlig.

Nærings- og fiskeridepartementet legger til grunn at ny forskrift om tilskudd til sysselsetting av sjøfolk og endringer i forskrifter som regulerer fartsområde for passasjerskip, lasteskip og fartøyer og flyttbare innretninger i petroleumsvirksomhet ikke utløser andre vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser for næringen eller det offentlige.


5. Avslutning
Det bes om kommentarer på de foreslåtte endringene.

Med hilsen                                                                         

Ida Skard (e.f.)
ekspedisjonssjef

                                                                                          Hilde Flåten
                                                                                          seniorrådgiver

Forslag til forskrift som tilskudd til sysselsetting av sjøfolk

Forslag til forskrift om endringer av forskrift om særskilt fartsområde for passasjerskip registrert i norsk internasjonalt skipsregister

Forslag til forskrift om endring av forskrift om utvidet fartsområde for lasteskip registrert i norsk internasjonalt skipsregister

Forslag til forskrift om endring av forskrift til gjennomføring av forskrift om utvidet fartsområde for lasteskip registrert i norsk internasjonalt skipsregister

Forslag til forskrift om endring av forskrift om særskilt fartsområde for fartøyer og flyttbare innretninger i petroleumsvirksomhet registrert i norsk internasjonalt skipsregister

Arbeids- og sosialdepartementet
Finansdepartementet
Forsvarsdepartementet
Justis- og beredskapsdepartementet
Klima- og miljødepartementet
Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Kulturdepartementet
Kunnskapsdepartementet
Olje- og energidepartementet
Samferdselsdepartementet
Utenriksdepartementet
Advokatforeningen
Det norske maskinisforbundet
Det norske veritas
Fiskebåtredernes Forbund
Fiskeridirektoratet
Forbundet Kysten
Fratefartøyenes Rederiforening
Hurtigbåtenes Rederiforening
Kystverkets Hovedkontor
Landsorganisasjonen i Norge LO
Maritimt Forum
Nordisk institutt for sjørett
Norges Rederiforbund
Norsk Havneforbund
Norsk Sjømannsforbund
Norsk Sjøoffisersforbund
Nærlingslivets Hovedorganisasjon NHO
NHO Sjøfart
Stiftelsen Norsk Maritim Kompetanse
Sysselmannen på Svalbard