Høring - forslag om utvidelse av rederiskatteordningen til å omfatte strategisk og kommersiell ledelse samt annen virksomhet med tilknytning til sjøtransport

Resultat: Forskrift om endring av forskrift 19. november 1999 nr. 1158 til utfylling og gjennomføring mv. av skatteloven av 26. mars 1999 nr. 14. Fastsatt av Finansdepartementet 26. mai 2008 med hjemmel i lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) § 8–11 tiende ledd, § 8–13 første ledd annet punktum og § 8–16 første ledd annet punktum og annet ledd, samt første ledd fjerde punktum og åttende ledd femte og sjette punktum i del X overgangsregler til endringene i skatteloven §§ 8–14, 8–15 og 8–17 vedtatt ved lov 14. desember 2007 nr. 107 om endringer i lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven).

Status: Ferdigbehandlet

Høringsfrist: 07.01.2008

Vår ref.: 07/4230 SL LCT/KR

Høring - forslag om utvidelse av rederiskatteordningen til å omfatte strategisk og kommersiell ledelse samt annen virksomhet med tilknytning til sjøtransport

 

I Ot.prp. nr. 1 (2007–2008) kapittel 3 legger Finansdepartementet frem forslag til en ny rederiskatteordning med endelig skattefritak for skipsfartsinntekter etter europeisk modell. I proposisjonen foreslås at departementet gis hjemmel til å bestemme i forskrift at selskaper innenfor den norske rederiskatteordningen i tillegg til drift og utleie av skip også kan drive virksomhet i form av strategisk og kommersiell ledelse, og annen virksomhet med nær tilknytning til sjøtransportvirksomheten.

Finansdepartementet presenterer i vedlagte høringsnotat forslag til forskrift om utvidelse av rederiskatteordningen til å omfatte strategisk og kommersiell ledelse, samt daglig teknisk drift og vedlikehold, og annen tilknyttet virksomhet.

Departementet ber om høringsmerknader innen 7. januar 2008. Det bes om at høringsuttalelsene, i tillegg til å bli sendt i papirformat, også sendes som e-post til adressen ”postmottak@fin.dep.no”.

 

Med hilsen


Bjørn Berre  e.f.
avdelingsdirektør

                                                    Hallvard Rue
                                                    seniorrådgiver

Vedlegg

 

1. INNLEDNING

 

Departementet har i Ot.prp. nr. 1 (2007–2008) kapittel 3 fremmet forslag om innføring av en ny rederiskatteordning etter europeisk modell, blant annet med endelig fritak for skatt på overskudd fra skipsfartsvirksomhet. Formålet med innføringen av en ny rederiskatteordning er at den norske rederibeskatningen skal fremstå som konkurransedyktig sett i forhold til rederibeskatningen i øvrige europeiske land.

Det ble i proposisjonen foreslått at departementet gis hjemmel til å vedta forskrift om at selskaper innenfor den norske rederiskatteordningen i tillegg til drift og utleie av skip skulle kunne drive virksomhet nært knyttet til denne kjernevirksomheten. Det gjelder for det første strategisk og kommersiell ledelse av egne og innleide fartøyer, samt fartøyer i konsernforbundet rederibeskattet selskap eller poolsamarbeid, og for det andre annen virksomhet med nær tilknytning til sjøtransportvirksomheten i det aktuelle selskapet eller konsernforbundet rederibeskattet selskap (for eksempel håndtering av gods knyttet til transportvirksomheten, visse typer varetilbud om bord på skip mv.). Inntekter av slik tilknyttet virksomhet vil dermed omfattes av skattefritaket for skipsfartsinntekter.

Departementet foreslår i vedlagte utkast til forskriftsbestemmelser at selskap innenfor rederiskatteordningen i tillegg til drift og utleie av skip skal kunne drive strategisk og kommersiell ledelse, samt annen virksomhet nært tilknyttet sjøtransport. 

I proposisjonen ble det også varslet at departementet vil gjøre en endring i § 8-11-1 i Finansdepartementets forskrift til skatteloven (forskrift 19. november 1999 nr. 1158 til utfylling og gjennomføring av skatteloven av 26. mars 1999 nr. 14), slik at taubåter kan omfattes av ordningen dersom havnetrafikk utgjør mindre enn 50 prosent av den totale aktiviteten som utøves. Departementet foreslår en endring i samsvar med dette.

2. UTVIDELSE AV SKATTEFAVORISERINGEN TIL NYE TYPER VIRKSOMHET

 

Selskaper innenfor den gjeldende norske rederiskatteordningen kan bare drive virksomhet i form av drift og utleie av egne og innleide fartøyer. Skatteutsettelsen i gjeldende ordning gjelder dermed også bare denne kjerneaktiviteten. I andre europeiske lands rederiskatteordninger er det i ulik grad åpnet for at også andre typer virksomhet med nær tilknytning til kjernevirksomheten kan være omfattet av skattefavoriseringen. Dette gjelder særlig virksomhet i form av strategisk og kommersiell ledelse av fartøyer.

Formålet med forslaget i Ot.prp. nr. 1 (2007–2008) om en innføring av en rederiskatteordning med endelig skattefritak er at den norske rederibeskatningen skal fremstå som konkurransedyktig sett i forhold til rederibeskatningen i øvrige europeiske land. Det ble derfor foreslått i Ot.prp. nr. 1 (2007–2008) at departementet gis hjemmel til å gi forskrift om at selskaper innenfor den norske rederiskatteordningen i tillegg til drift og utleie av skip også skal kunne drive virksomhet nært knyttet til denne hovedaktiviteten. Inntekter av slik virksomhet vil dermed omfattes av skattefritaket for skipsfartsinntekter. Dette gjelder strategisk og kommersiell ledelse av fartøyer, og annen virksomhet med nær tilknytning til sjøtransport.

2.1 Strategisk og kommersiell ledelse, samt daglig teknisk drift og vedlikehold
Den strategiske og kommersielle ledelsen, og den daglige tekniske driften og vedlikeholdet, av fartøy vil ha en klar tilknytning til driften. Gjeldende rederiskatteordning forutsetter imidlertid at det skipseiende selskapet ved avtale har overlatt til andre å utøve disse funksjonene, med unntak for ren forvaltning av eierinteresser og ordinær deltakelse i styre eller selskapsmøter, jf. skatteloven § 8-13 annet ledd annet og tredje punktum. Eierselskapet må således enten kjøpe bestyrelsestjenester av et driftsselskap, som i tilfelle vil drive skipet på det skipseiende selskapets vegne, eller leie ut skipet til andre som ønsker å drive det for egen regning og risiko.

Departementet foreslår i vedlagte forskriftsutkast at selskap innenfor rederiskatteordningen kan drive virksomhet i form av strategisk og kommersiell ledelse, og daglig teknisk drift og vedlikehold, av egne og innleide fartøyer, samt fartøyer i konsernforbundet selskap. I tillegg foreslås det at fartøy i poolsamarbeid som nevnt i skatteloven § 8-11 første ledd bokstav d skal omfattes.

Strategisk og kommersiell ledelse, og daglig teknisk drift og vedlikehold, kan dermed drives overfør fartøyer i konsernforbundne aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper, og lignende utenlandske selskaper, deltakerlignede selskaper og NOKUS-selskaper. Dette innebærer en utvidelse i forhold til lovforslaget i Ot.prp. nr. 1 (2007–2008), der det ble lagt til grunn at strategisk og kommersiell ledelse kun kan drives overfor fartøy i konsernforbundet selskap dersom det konsernforbundne selskapet er innenfor rederiskatteordningen, jf. forslag til skatteloven § 8-13 første ledd bokstav a. Forutsatt at forslagene i Ot.prp. nr. 1 (2007–2008) blir vedtatt, vil departementet fremsette forslag til en ny endring av skatteloven § 8-13 første ledd bokstav a slik at selskap innenfor ordningen kan drive strategisk og kommersiell ledelse, og daglig teknisk drift og vedlikehold, overfor fartøy i konsernforbundne selskap utenfor rederiskatteordningen. Det er en forutsetning at fartøyet oppfyller vilkårene i skatteloven § 8-11 første ledd bokstav a eller b, og således er kvalifisert for å være innenfor den norske rederiskatteordningen.

Strategisk ledelse er den høyere ledelse av selskapet, som for eksempel utføres av daglig leder og selskapets styre. I den høyere ledelse inngår fastsettelse av planer, budsjetter og retningslinjer for selskapets virksomhet, samt den økonomiske forvaltningen av selskapet. Dette omfatter blant annet inngåelse av avtaler om kjøp/salg av skip, langtidscertepartier, ulike samarbeidsavtaler, finansieringavtaler, låneavtaler, pantsettelsesavtaler og forsikringsavtaler. Den daglige ledelse av selskapet vil også inngå i den strategiske ledelsen.

Kommersiell ledelse er den aktiviteten som er nødvendig for å utnytte kapasiteten til et skip. Dette omfatter blant annet planlegging av reiseruter og inngåelse av avtaler om frakt av passasjerer og gods. Innkjøp av drivstoff, proviantering av skipet og personaladministrasjon er også nødvendig for å utnytte kapasiteten til skipet, og vil inngå som en del av den kommersielle ledelsen.

Daglig teknisk drift og daglig vedlikehold er den løpende management-aktiviteten som er nødvendig for at fartøy fysisk skal kunne forflytte seg og frakte last eller passasjerer fra en havn til en annen. Dette innebærer for eksempel å skaffe til veie personell for å føre tilsyn med vedlikehold og effektiv drift av skipet, å tilrettelegge og følge opp reparasjoner, og å sørge for innkjøp og ivaretagelse av lager, reservedeler, smøreoljer etc. Slike aktiviteter vil ha en klar tilknytning til drift av fartøy, og omfattes av skattebegunstigelsen i flere andre europeiske rederiskatteordninger.

Det er kun strategisk og kommersiell ledelse, og daglig teknisk drift og vedlikehold, av egne og innleide skip, samt skip i konsernforbundne selskaper og poolsamarbeid som nevnt i skatteloven § 8-11 første ledd bokstav d, som skal omfattes av rederiskatteordningen. Tjenesteyting overfor tredjemann, for eksempel i form av ledelsesfunksjoner overfor skip eid av andre enn konsernforbundne selskaper, vil ikke kunne skje innenfor rederiskatteordningen. Rene management-selskaper, det vil si selskaper som ikke oppfyller minstekravet til nødvendige eiendeler i skatteloven § 8-11 første ledd bokstav a til g, kan ikke omfattes av rederiskatteordningen og vil dermed heller ikke kunne oppnå skattefrihet for virksomhet i form av strategisk og kommersiell ledelse.

For at strategisk og kommersiell ledelse, og daglig teknisk drift og vedlikehold, av fartøy i poolsamarbeid skal omfattes av skattefritaket, må poolsamarbeidet oppfylle vilkårene i skatteloven § 8-11 første ledd bokstav d. Poolsamarbeidet må således inngå avtale om felles drift av fartøy som nevnt i skatteloven § 8-11 første ledd bokstav a og b. Et poolsamarbeidet kan kun eie finansaktiva som nevnt i skatteloven § 8-11 første ledd bokstav c, og det må oppfylle vilkårene i skatteloven §§ 8-12 og 8-13. Den strategiske og kommersielle ledelsen, og daglig teknisk drift og vedlikehold, må utføres av pooldeltaker som er innenfor rederiskatteordningen, eller selskap innenfor ordningen som er konsernforbundet med en slik pooldeltaker. I tillegg må samarbeidet utgjøre et selskap etter selskapsloven, aksjeloven eller allmennaksjeloven. Departementet har i en uttalelse av 9. mai 1997 (inntatt i Utv. 1997 på side 881) uttalt at det ikke er et krav at deltakerne har formalisert samarbeidet som selskap.

Flere europeiske rederiskatteordninger har krav om at strategisk og kommersiell ledelse skal skje fra det aktuelle landet. Formålet med slike krav er å sikre at rederinæringen har en nasjonal tilknytning. Det er ikke et krav innenfor gjeldende rederiskatteordning at driftsselskapet må være lokalisert i Norge. Departementet har imidlertid i Ot.prp. nr. 1 (2007–2008) varslet at en vil vurdere å fremme et forslag om krav til at strategisk og kommersiell ledelse skal være lokalisert i Norge. Et slikt krav kan etter departementets oppfatning tidligst innføres fra og med inntektsåret 2009, slik at selskapene får en rimelig tid til å tilpasse seg.

Det vises til utkast til ny § 8-13 i Finansdepartementets forskrift til skatteloven.

2.2 Annen tilknyttet virksomhet
Enkelte deler av et rederiselskaps virksomhet har en sterk tilknytning til utleie og drift av skip, som for eksempel håndtering av gods knyttet til transportvirksomheten, visse typer varetilbud om bord på skip mv, samt virksomhet knyttet til passasjerterminaler mv. I flere europeiske rederiskatteordninger er slik virksomhet omfattet av skattebegunstigelsen.

Departementet uttalte i Ot.prp. nr. 1 (2007–2008) at følgende aktiviteter bør omfattes av skattefritaket i den norske rederiskatteordningen:
- Lasting og lossing av gods
- Midlertidig plassering av gods i eller i nærheten av havn i påvente av videre   transport 
- Transport av gods og personer i havneområdet
- Utleie av containere for gods om bord
- På- og avstigning av passasjerer
- Drift av billettkontorer og passasjerterminaler
- Salg av varer til forbruk om bord 
- Utleie av lokaler om bord
- Såkalt dør-til-dør-transport, det vil si samlet transporttjeneste som består av sjøtransport med kvalifisert fartøy samt land- og/eller flytransport, når det er inngått avtale med en uavhengig tredjepart om land- og/eller flytransporten

Lasting og lossing av gods som transporteres på selskapets/konsernets fartøy har en nær sammenheng med transporten av godset, og bør således omfattes av skattefritaket. Det samme bør gjelde for aktiviteter knyttet til på- og avstigning av passasjerer, som har en nær sammenheng med passasjertransporten.

Ved lasting og lossing av gods som transporteres på selskapets/konsernets fartøy kan det være nødvendig og/eller hensiktsmessig at godset (lasten) midlertidig plasseres i eller i nærheten av havnen i påvente av videre transport. Departementet foreslår at slik midlertidig plassering av gods skal kunne omfattes av rederiskatteordningen.

Videre foreslår departementet at utleie av containere til gods om bord skal omfattes av skattefritaket for skipsfartsinntekter, men bare for så vidt gjelder containere som brukes til transport av gods om bord på selskapets egne fartøyer, eller fartøyer i konsernforbundet selskap der inntekten fastsettes etter rederiskatteordningen.

For rederiselskaper som driver med passasjertransport kan det være nødvendig med billettkontorer og passasjerterminaler. For å unngå eventuell tvil om hvorvidt drift av billettkontorer og passasjerterminaler kan være omfattet av skattefritaket, foreslår departementet at det presiseres i forskriften at slik virksomhet skal anses som tilknyttet virksomhet som kan omfattes. 

Departementet foreslår videre at salg av varer til forbruk om bord skal kunne omfattes av skattefritaket. Dette gjelder først og fremst servering i forbindelse med restaurant- og kafédrift om bord. På den annen side vil salg av varer i butikker som typisk ikke vil forbrukes under reisen ikke omfattes av skattefritaket. Dette gjelder for eksempel ”taxfree-butikker”. Det har imidlertid ingen betydning ved grensedragningen om varene er avgiftsfrie eller ikke. Avgjørende er om varene typisk vil bli konsumert om bord i fartøyet. Tjenester som står i naturlig sammenheng med passasjertransporten, som for eksempel underholdnings- og opplevelsesaktiviteter om bord, skal også kunne omfattes. Det samme gjelder utleie av konferanselokaler om bord.

Skattefritaket vil innbefatte utnyttelsen av hjelpemidler som anvendes i godshåndtering og annen tilknyttet virksomhet, jf. forslag til § 8-11 første ledd ny bokstav h i Ot.prp. nr. 1 (2007–2008). Dette gjelder likevel ikke bygg og anlegg, losjihus, bevertningssteder mv. og forretningsbygg, samt annen fast eiendom.

Rederiselskaper kan tilby såkalt dør-til-dør-transport, som er en samlet transporttjeneste som består av sjøtransport med kvalifisert fartøy samt land- og/eller flytransport. Departementet foreslår at virksomhet i form av å tilby slik samlet transportytelse skal kunne omfattes av rederiskatteordningen. Ettersom land- og flytransport ikke kan forestås av det rederibeskattede selskapet, må det inngås avtale med en tredjepart om land- og/eller lufttransporten. Der land- og/eller lufttransporten utføres av selskap innenfor samme økonomiske interessesfære, må skatterettslige regler om internprising følges, jf. blant annet skatteloven § 13-1. Det rederibeskattede selskapets inntekt knyttet til en avtale om dør-til-dør-transport vil inngå fullt ut som skattefritatt inntekt.

Departementet foreslår i det vedlagte utkastet til forskriftsbestemmelser at selskap innenfor rederiskatteordningen skal kunne drive tilknyttet virksomhet som omtalt ovenfor. Slik virksomhet vil dermed være omfattet av skattefritaket. Oppregningen i forskriften skal være uttømmende. Skattefrihet for slike tilknyttede virksomheter forutsetter i alle tilfeller at disse drives i nær tilknytning til kjernevirksomheten, det vil si drift og utleie av fartøyer. Det forutsettes videre at aktivitetene knytter seg til kvalifisert fartøy eid av selskapet eller et konsernforbundet selskap der inntekten fastsettes etter rederiskatteordningen.

Det vises til utkast til ny § 8-13 i Finansdepartementets forskrift til skatteloven.

3. TAUBÅTER

 

Ifølge Finansdepartementets forskrift til skatteloven § 8-11-1 første ledd bokstad d kan selskap innenfor rederiskatteordningen ikke drive skip i stasjonær virksomhet og havnetrafikk, eller annen virksomhet over begrenset fartsområde hvor utseilt distanse ikke overstiger 30 nautiske mil. Dette innebærer blant annet at taubåter som benyttes i norske havner ikke kan inngå i tonnasjeskatteordningen. Dersom en taubåt dels blir benyttet i havnetrafikk og dels i havgående virksomhet, må skipet anses som en ulovlig eiendel, og selskapet må tre ut av ordningen etter reglene i skatteloven § 8-17. Selskap innenfor ordningen kan likevel drive taubåter som benyttes i utenlandsk havnetrafikk, jf. bestemmelsen i skattelovforskriften § 8-11-1 annet ledd om at skip i utenriksfart som har eget framdriftsmaskineri anses som skip i fart, uavhengig av størrelse og utstrekningen på skipets fartsområde.

Etter ESAs retningslinjer for statsstøtte til sjøtransport kan taubåter bare motta støtte dersom nærmere bestemte vilkår er oppfylt. Taubåter kan bare omfattes av skattefavorisering dersom minst 50 prosent av aktiviteten utgjøres av aktivitet som ellers kan defineres som sjøtransportvirksomhet etter retningslinjene. Havnetrafikk kan i denne sammenhengen ikke anses som sjøtransportvirksomhet.

Flere andre europeiske lands rederiskatteordninger omfatter taubåter, dersom fartøyene har minst 50 prosent kvalifiserende sjøtransportvirksomhet.

Som varslet i Ot.prp. nr. 1 (2007–2008) foreslås på denne bakgrunn en endring i Finansdepartementets forskrift til skatteloven § 8-11-1, slik at taubåter kan omfattes av ordningen dersom havnetrafikk utgjør mindre enn 50 prosent av den totale aktiviteten som utøves.

Det vises til utkast til endring i Finansdepartementets forskrift til skatteloven § 8-11-1 første ledd bokstav d.

4. IKRAFTTREDELSE

 

Det er foreslått i Ot.prp. nr. 1 (2007–2008) at bestemmelsene om ny rederiskatteordning i utgangspunktet skal tre i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2007. Departementet foreslår at forskriftsbestemmelsene om strategisk og kommersiell ledelse, annen tilknyttet virksomhet og taubåter i settes i kraft fra samme dato. Det vil si at forskriftsbestemmelsene trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2007.

5. FORSLAG TIL FORSKRIFTSBESTEMMELSER

 

I forskrift av 19. november 1999 nr. 1158 til utfylling og gjennomføring av skatteloven av 26. mars 1999 nr. 14 gjøres følgende endringer, med hjemmel i lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt og formue og inntekt (skatteloven) § 8-11 tiende ledd og 8-13 første ledd:

I

§ 8-11-1 første ledd bokstav d skal lyde:
d. skip i stasjonær virksomhet og havnetrafikk, eller annen virksomhet over begrenset fartsområde hvor utseilt distanse ikke overstiger 30 nautiske mil, likevel slik at taubåt anses som skip i fart når fartøyet driver virksomhet som nevnt i mindre enn halvparten av inntektsåret.

Ny § 8-13-1 med overskrift skal lyde:
§ 8-13. Krav til virksomhet i selskap innenfor ordningen

§ 8-13-1 Strategisk og kommersiell ledelse og annen tilknyttet virksomhet

Selskap innenfor ordningen kan drive virksomhet i form av
a. strategisk og kommersiell ledelse, og daglig teknisk drift og vedlikehold, av egne og innleide fartøyer, samt kvalifiserte fartøyer som nevnt i skatteloven § 8-11 første ledd a eller b i konsernforbundet selskap. Tilsvarende gjelder for fartøy i poolsamarbeid som nevnt i skatteloven § 8-11 første ledd d, dersom den strategiske og kommersielle ledelsen utføres av pooldeltaker som lignes etter bestemmelsene i skatteloven §§ 8-10 til 8-20 eller selskap konsernforbundet med slik pooldeltaker som lignes etter bestemmelsene i skatteloven §§ 8-10 til 8-20.
b. følgende aktiviteter knyttet til gods som transporteres på et kvalifisert fartøy eid av selskapet eller konsernforbundet selskap som nevnt i skatteloven § 8-11 første ledd e–g, når aktiviteten utøves i nær tilknytning til godstransportvirksomheten:
1. lasting og lossing av gods,
2. midlertidig plassering av gods i eller i nærheten av havn i påvente av videre transport,
3. transport av gods i havneområdet,
4. utleie av containere for gods om bord,
c. følgende aktiviteter knyttet til persontransport på et kvalifisert fartøy eid av selskapet eller konsernforbundet selskap som nevnt i skatteloven § 8-11 første ledd e–g, når aktiviteten utøves i nær tilknytning til persontransportvirksomheten:
1. på- og avstigning av passasjerer,
2. drift av billettkontorer og passasjerterminaler,
3. transport av personer i havneområdet,
4. salg av varer til forbruk om bord,
5. salg av tjenester som står i en naturlig sammenheng med passasjertransporten
6. utleie av lokaler om bord,
d. samlet transporttjeneste som består av sjøtransport med kvalifisert fartøy som nevnt i skatteloven § 8-11 første ledd a eller b samt land- og/eller flytransport, når det er inngått avtale med en tredjepart om land- og/eller flytransporten.

II

Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2007.
 


 

Høringsinstansene

 

Arbeids- og inkluderingsdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 OSLO
Fiskeri- og kystdepartementet Postboks 8118 Dep 0032 OSLO
Fornyings- og administrasjonsdepartementet Postboks 8004 Dep 0030 OSLO
Miljøverndepartementet Postboks 8013 Dep 0030 OSLO
Nærings- og handelsdepartementet Postboks 8014 Dep 0030 OSLO
Olje- og energidepartementet Postboks 8148 Dep 0033 OSLO
Det norske Veritas Veritasveien 1 1363 HØVIK
Finansnæringens Hovedorganisasjon (FNH) Postboks 2473 Solli 0202 OSLO
Fiskebåtredernes Forbund Postboks 67 6001 ÅLESUND
Fraktefartøyenes Rederiforening Postboks 2020 Nordnes 5817 BERGEN
Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon Postboks 2900 Solli 0230 OSLO
Konkurransetilsynet Postboks 439 Sentrum 5805 BERGEN
Landsorganisasjonen i Norge Youngsg. 11 0181 OSLO
Maritimt Forum Postboks 1452 Vika 0116 OSLO
Norges Offisersforbund  Møllerg. 10 0179 OSLO
Norges Rederiforbund Postboks 1452 Vika 0116 OSLO
Norsk Havneforbund Postboks 1022 Sentrum 0104 OSLO
Norsk Industri Postboks 7072 Majorstuen 0306 OSLO
Norsk Olje- og Petrokjemisk Fagforbund  Kongsg. 52-58 4005 STAVANGER
Norsk Skipsmeglerforbund Fr. Nansenspl. 9 0160 OSLO
Norske Maritime Leverandører Kilgata 9 3217 SANDEFJORD
Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) Postboks 5250 Majorstuen  0303 OSLO
Oljeindustriens Landsforening (OLF) Postboks 8065 Postterminalen 4068 STAVANGER
Rederienes Landsforening Postboks 5201 Majorstuen 0302 OSLO
Sjøassurandørenes Centralforening (CEFOR) Postboks 2550 Solli 0202 OSLO
Sjømannsorganisasjonene i Norge Postboks 2000 Vika 0125 OSLO
Skattedirektoratet Postboks 6300 Etterstad 0603 OSLO

 

Til toppen