Høring - forslag til endringer i forskrift om produksjonstilskudd til nyhets- og aktualitetsmedier

Kulturdepartementet har ved flere anledninger sendt på høring utkast til ny forskrift om produksjonstilskudd til nyhets- og aktualitetsmedier. Formålet med høringene har vært å omlegge dagens produksjonsstøtte for aviser til en ny- og medieuavhengig tilskuddsordning for nyhets- og aktualitetsmedier. Departementet har som mål at den nye ordningen skal få virkning for tilskuddsåret 2014.

Status: Under behandling

Høringsfrist: 13.01.2014

Vår ref.: 10/5024 ME/M3 HHO:elt

 

Høringsbrev – forslag til endringer i forskrift om produksjonstilskudd til nyhets- og aktualitetsmedier

1. Innledning

Kulturdepartementet har ved flere anledninger sendt på høring utkast til ny forskrift om produksjonstilskudd til nyhets- og aktualitetsmedier. Formålet med høringene har vært å omlegge dagens produksjonsstøtte for aviser til en ny- og medieuavhengig tilskuddsordning for nyhets- og aktualitetsmedier. En skisse til ny ordning er beskrevet i budsjettproposisjonene for 2013[1] og 2014[2]. Departementet har som mål at den nye ordningen skal få virkning for tilskuddsåret 2014.

Omleggingen av produksjonstilskuddet berører EØS-avtalens regler om offentlig støtte. Den nye tilskuddsordningen kan ikke tre i kraft før den har blitt godkjent av EFTAs overvåkningsorgan (ESA). Et forslag til en ny ordning for produksjonstilskuddet ble notifisert til ESA 21. juni 2013.

I regjeringens plattform fremgår det at produksjonstilskuddet over tid skal omlegges og nivået reduseres. I denne forbindelse har departementet vurdert om innretningen av produksjonstilskuddet kan gjøres mer treffsikker. Departementet drøfter derfor i det følgende om det bør foretas enkelte justeringer i ordningen: a) hvorvidt opplagsintervallene for nummerén- og alenemedier bør justeres fra 1000-6000 til 1000-4000, b) om ordningen bør suppleres med et støttetak knyttet til andel av medieselskapenes driftskostnader og c) hvorvidt Medietilsynets generelle adgang til å fravike forskriftens bestemmelser bør begrenses.

2.  Justering i opplagsgrensen for nummerén- og alenemedier

Ett av hovedformålene med produksjonstilskuddet er å opprettholde medier i markeder som er for små til å være bærekraftige. For å oppnå dette formålet er det av avgjørende betydning at ordningen rettes inn mot medier som har et reelt behov for tilskudd. Kvalifikasjons- og fordelingskriteriene i utkastet til ny forskrift, herunder minimums- og maksgrenser for opplag og utgivelseshyppighet for de ulike gruppene av tilskuddsmottakere, har derfor som formål å sikre at tilskuddsordningen blir mest mulig målrettet.

I høringsnotat datert 30. mars 2012 viste departementet til at dagens grenser for opplag og utgivelseshyppighet i all hovedsak har truffet godt og sikret at tilskuddet har gått til aviser med et reelt behov for støtte[3]. Departementet pekte imidlertid på at grensene kan fremstå som mindre målrettet når det gjelder nummerén- og alenemedier med mellom 4000 og 6000 i opplag, med henvisning til at disse mediene som gruppe over lengre tid har hatt driftsoverskudd før tilskudd. Departementet foreslo likevel å opprettholde dagens terskler og tak for opplag og utgivelseshyppighet. Dette ble blant annet begrunnet med at enkeltaviser innenfor gruppen har svakere økonomi enn gruppen sett under ett.

Sett i sammenheng med målet om å gjøre tilskuddsordningen mer treffsikker, har departementet kommet til at det likevel bør vurderes å endre opplagsgrensen for nummerén- og alenemedier. I perioden fra 2008 til 2012 hadde nummerén- og alenemedier med mellom 4000 og 6000 i opplag som gruppe et driftsoverskudd før tilskudd. Samtidig er det variasjoner innenfor gruppen. Enkelte medier kan derfor være utsatt dersom tilskuddet skulle forsvinne. Mediene dette gjelder har imidlertid gjennomgående god egenkapitalsituasjon og mange er eiet av mediekonsern. Tilskuddet utgjør dessuten relativt sett en liten andel av de samlede inntektene. De er videre enten største eller eneste nyhetsmedium på utgiverstedet, og må følgelig antas å stå i en mindre sårbar konkurransesituasjon enn mange andre. Dette tilsier etter departementets syn at nummerén- og alenemediene med opplag mellom 4000 og 6000 ikke lenger bør være berettiget til å motta produksjonstilskudd. Dette vil bidra til at ordningen blir mer målrettet ved at midlene rettes inn mot medier med større behov for tilskudd. Departementet foreslår at endringen gjennomføres ved å redusere den øvre opplagsgrensen fra 6000 til 4000 i § 5 nr. 1 i utkastet til forskrift fremmet i høring av 30. mars 2012.

Forslaget i denne høringen innebærer at tilskudd kun vil gis til nummerén- og alenemedier med opplag på 4000 eller lavere. Departementet ser på denne bakgrunn ikke lenger behov for å opprettholde forslaget om at nummerén- og alenemedier med opplag på 4000 eller lavere skal motta et ekstra tilskudd. Departementet forslår derfor at § 7 første ledd nr. 3 i utkastet til ny forskrift, jf. høring av 30. mars 2012, utgår. Departementet understreker at dette er en forskriftsteknisk begrunnet endring som i seg selv ikke vil få betydning for støttenivået til de aktuelle avisene. 

Departementet ser videre behov for å gjøre en justering av opplagsgrensene i utkastet til ny § 7 andre ledd nr. 5 i utkastet til ny forskrift, jf. høring av 30. mars. 2012. Denne bestemmelsen inneholder: a) særregler for beregning av tilskudd til nummertomedier i tilfeller hvor nummerénmediet ikke er kvalifisert for tilskudd (dvs. har over 6000 i opplag) og b) en unntaksregel for beregning av tilskudd til nummerénmedier og nummertomedier som har mellom 2000 og 6000 i opplag og minst to ukentlige utgaver. De øvre opplagsgrensene i bestemmelsen er basert på ordningens øvre opplagsgrense for nummerén- og alenemedier. For å sikre at § 7 andre ledd nr. 5 fortsatt reflekterer denne grensen, foreslår departementet at bestemmelsens øvre opplagsgrenser justeres ned fra 6000 til 4000. Departementet legger til grunn at endringen ikke vil ha økonomiske konsekvenser av betydning for tilskuddsmottakerne.

 

3. Støttetak

I de foregående høringene drøftet departementet ulike modeller for støttetak, og gikk inn for en bestemmelse om at samlet tilskudd ikke skal overstige 40 millioner kroner per tilskuddsobjekt[4].

Departementet har tidligere vurdert et støttetak knyttet til en bestemt andel av medieselskapenes totale driftskostnader, og konkludert med at et slikt støttetak ikke vil være hensiktsmessig. Det er et mål for regjeringen å redusere pressens avhengighet av statlige støttetiltak. I en dynamisk og tilpasningsdyktig bransje bør utviklingen styres av aktørene selv – ikke av statlige virkemidler. Departementet har derfor kommet til at det på nytt bør vurderes å innføre et støttetak knyttet til en andel av støttemottakernes driftskostnader. Støttetaket kan bidra til å sikre at den enkelte støttemottaker ikke i for stor grad blir avhengig av tilskuddet.  

Konsekvensene av et støttetak knyttet til en andel av de totale driftskostnadene vil avhenge av takets nivå. Etter departementets vurdering bør taket settes på et nivå som sikrer at ordningens formål oppfylles på en tilfredsstillende måte. Når det gjelder sakens statsstøtterettslige side, har EU-kommisjonen i liknende saker akseptert et tak satt til 40 pst. av mottakernes totale driftskostnader[5].

Per i dag vil kun ett medium rammes av et støttetak satt til 40 pst. av driftskostnadene. Dette gjelder Bremanger Budstikke, som i tilskuddsåret 2013 dekket 40,6 pst. av driftskostnadene med produksjonstilskuddet. For de øvrige mediene som vil bli omfattet av ordningen vil et støttetak satt til 40 pst. ikke medføre noen umiddelbare konsekvenser. Departementet foreslår derfor at det innføres et støttetak tilsvarende 40 pst. av mottakernes totale driftskostnader. Departementet legger opp til å notifisere støttetaket til ESA i tråd med forslaget.

Departementet understreker at forslaget som fremmes i denne høringen kommer i tillegg til bestemmelsen om at samlet tilskudd ikke skal overstige 40 millioner kroner per medieselskap.

 

4. Begrensninger i medietilsynets dispensasjonshjemmel

I høringsnotatet datert 30. mars 2012 foreslo departementet å opprettholde en generell hjemmel for Medietilsynet til å fravike forskriften i særlige tilfeller. Det ble vist til at dispensasjonshjemmelen er nødvendig for å ivareta tilfeller der øvrige regler i forskriften får uheldige utslag, for eksempel i situasjoner der kommuneinndelingen ikke gjenspeiler konkurransen på utgiverstedet.

Kulturdepartementet ser at forholdene i enkelte tilfeller kan være så spesielle at det oppstår et behov for å tilpasse forskriftens bestemmelser. Departementet mener imidlertid at en generell adgang for Medietilsynet til å fravike forskriften kan være uheldig, fordi en slik hjemmel kan skape manglende forutberegnelighet mht. hvordan ordningen vil slå ut i praksis. Dette taler etter departementets syn for at dispensasjonshjemmelen bør begrenses.

Departementets oversikt viser at den eksisterende dispensasjonshjemmelen primært har blitt brukt i tilfeller hvor en avis utgis i områder hvor kommuneinndelingen ikke gjenspeiler konkurranseforholdene på utgiverstedet. For eksempel har Sandnesposten har fått innvilget status som nr. 2-avis til tross for at avisen iht. forskriften defineres som nr. 1-avis. Begrunnelsen for at dette er at Sandnes/Stavanger de facto er å anse som ett utgiversted.

Gitt at den eksisterende dispensasjonshjemmelen primært har blitt brukt i tilfeller som nevnt over, foreslår departementet at dispensasjonsadgang begrenses til tilfeller hvor dette er nødvendig for å opprettholde konkurransen på utgiverstedet. Departementet mener videre at det bør innhentes en særlig uttalelse fra Støtteutvalget før vedtak om dispensasjon fattes av Medietilsynet.

5. Økonomiske og administrative konsekvenser

Dersom medier med mellom 4000 og 6000 i opplag går ut av ordningen vil dette frigjøre ca. 13 mill. kroner, som kan fordeles på andre grupper. De øvrige forslagene vil ikke ha økonomiske konsekvenser for staten, samt ingen nevneverdige administrative konsekvenser for Medietilsynet. 

Konsekvensene for mediene med mellom 4000 og 6000 i opplag som faller ut av ordningen vil være begrensede, primært fordi tilskuddet utgjør en liten del av disse medienes totale inntekter og de fleste av disse har en relativt sunn økonomi. Forslaget om innføring av nytt støttetak knyttet til en prosentandel av driftskostnadene vil ikke ha økonomiske konsekvenser av betydning for tilskuddsmottakerne på kort sikt. Forslaget om begrensninger i Medietilsynets dispensasjonshjemmel innbærer ingen konsekvenser av betydning for støttemottakerne.

6. Høringsfrist mv.

Vi ber adressatene forelegge høringsbrevet for berørte underliggende organer og organisasjoner og foreninger på eget område som ikke er oppført på adressatlisten.

Høringsbrevet og liste over høringsinstanser er tilgjengelig på http://www.regjeringen.no/dep/kud/dok/hoeringer.

Høringsfrist er 13.januar 2014. Høringsuttalelser sendes fortrinnsvis pr. e-post til postmottak@kud.dep.no, eventuelt som vanlig post til Kulturdepartementet, Postboks 8030 Dep, 0030 Oslo. Eventuelle spørsmål til høringen kan rettes til seniorrådgiver Harald Høiby, tlf. 22 24 86 30.

 

Med hilsen                                                                        

Nina Økland (e.f.)
ekspedisjonssjef

Øyvind Christensen
avdelingsdirektør

 

 

Vedlegg:

Utkast:

 

I utkast til forskrift om produksjonstilskudd til nyhets- og aktualitetsmedier (fremmet i høring av 25. mai 2012) gjøres følgende endringer. Endringene er markert i kursiv.

 

§ 5 første ledd nr. 1 skal lyde:

Tilskudd etter denne forskriften gis bare til:

 

Nummerén- og alenemedier som utkommer med minst én utgave per uke og har et gjennomsnittlig nettoopplag på mellom 1 000 og 4 000.

 

§ 7 første ledd nr. 3 oppheves.

§ 7 andre ledd nr 5 skal lyde:

 

Nummertomedier mottar ikke mindre enn maksimaltilskudd etter første ledd nr.1 dersom nummerénmediet har et opplag på over 4.000 eksemplarer og minst fem utgaver per uke. Dersom nummerénmediet har et opplag på over 4.000 eksemplarer og færre enn fem utgaver, mottar nummertomediet maksimaltilskudd etter første ledd nr. 1. Dersom alle mediene har opplag mellom 2.000 og 4.000 og minst to ukentlige utgaver, får alle maksimaltilskudd etter første ledd nr 1.

 

§ 7 tredje ledd skal lyde:

 

Samlet tilskudd kan ikke overstige 40 mill. kroner per tilskuddsobjekt. Samlet tilskudd kan maksimalt utgjøre 40 prosent av de totale driftskostnadene per tilskuddsobjekt. Tilskuddet per netto opplagseksemplar skal ikke overstige mediets gjennomsnittlige abonnementspris året før tilskuddet ytes.

 

§ 9 første ledd skal lyde:

 

Tilskuddsordningen forvaltes av Medietilsynet. Der det etter en konkret vurdering er nødvendig for å opprettholde konkurransen på utgiverstedet kan Medietilsynet, etter å ha innhentet råd fra Støtteutvalget, gi dispensasjon fra bestemmelsene i forskriften.  

 



[1] Prop 1 S (2012-2013)

[2] Prop 1 S (2013-2014)

[3] Etter denne modellen gis det bare støtte til nummerén og alenemedier som utkommer minst én gang per uke og har et gjennomsnittlig nettoopplag på mellom 1000 og 6000, og nummertomedier som utkommer med minst én utgave per uke og har et gjennomsnittlig nettopplag på minst 1000. 

[4] Høringsnotat av 30. mars 2012 og 22. november 2012

[5] For eksempel EU-kommisjonens beslutning, Case E4/2008

 

Høringsinstanser:

 

Departementene

Abelia

Aller Media  

Altibox

Amedia 

Annonsørforeningen - ANFO

Barneombudet

Berner Gruppen

DagenMagazinet

Den Norske Fagpresses Forening

Det norske Arbeiderparti

Edda Media

Familie & Medier

Forbrukerombudet

Forbrukerrådet

Fremskrittspartiet

Get

Google

Hegnar Media

Høyre

IKT-Norge

Institutt for journalistikk

Institutt for medier og kommunikasjon

Institutt for rettsinformatikk

Kabel Norge

Klassekampen

Konkurransetilsynet

Kristelig Folkeparti

KS - Kommunesektorens arbeidsgiver og interesseorganisasjon

Landslaget for lokalaviser

Landsorganisasjonen

Mediebedriftenes landsforening

Mediehuset Nettavisen

Medietilsynet

Mentor Medier

Microsoft 

Modern Times Group AB

Nationen

NHO - Grafisk

Norges Handels og Sjøfartstidende

Norges handelshøyskole (NHH)

Norges markedsføringsforbund

Norges televisjon 

Norsk IP-TV forbund

Norsk journalistlag

Norsk kulturråd

Norsk lokalradioforbund

Norsk medieforskerlag 

Norsk presseforbund

Norsk redaktørforening

Norske film-, tv- og spillprodusenters forening

NORWACO

NRK 

Næringslivets Hovedorganisasjon

Polaris Media

Post- og teletilsynet

RiksTV

Sàlas

Sametinget

Schibsted 

Senterpartiet

Sosialistisk Venstreparti

Telenor Broadcast Holding 

TV 2

TV 3

TVNorge 

Universitetet i Bergen

Universitetet i Oslo

Universitetet i Tromsø

Universitetet i Trondheim 

Venstre

Yrkesorganisasjonenes sentralforbund