Forslag til endringer i voldsoffererstatningsloven - barn som er vitne til vold

Forslag til endringer i voldsoffererstatningsloven - barn som er vitne til vold

Status: Ferdigbehandlet

Høringsfrist: 15.06.2007

Vår ref.:

            

Deres ref. Vår ref. 
200701305- /BMO 
Dato
24.04.2007
    

Høringsbrev – forslag til endringer i voldsoffererstatningsloven - barn som er vitne til vold. Justisdepartementet sender med dette på høring forslag til en endring i voldoffererstatningsloven. Forslaget vil gi barn som er vitne til vold som er egnet til å skade tryggheten og tilliten hos barnet i dets forhold til en nærstående person, rett til voldsoffererstatning.

Høringsfristen er 15. juni 2007. Uttalelsene sendes til Justisdepartementet, Postboks 8005 Dep, 0030 Oslo. Det er ønskelig at uttalelsene også sendes på e-post til følgende adresse: postmottak@jd.dep.no.

Liste over adressatene er vedlagt brevet her. Vi ber om at adressatene selv forelegger høringsbrevet for eventuelle underliggende etater og organer. Flere eksemplarer av høringsbrevet kan fås ved henvendelse til Sivilavdelingen i Justisdepartementet.

Med vennlig hilsen


Wenche Kverneland                                           Brita Mellin-Olsen
avdelingsdirektør                                              underdirektør

 

 


 

Høringsnotat


Utkast til endringer i voldsoffererstatningsloven,
blant annet om barn som er vitne til vold

1. Barn som er vitne til vold


Gjeldende rett og bakgrunnen for forslaget
Etter gjeldende rett kan det gis voldsoffererstatning til den som har lidd personskade som følge av en forsettlig legemskrenking eller en annen straffbar handling som har preg av vold eller tvang, jf. voldsoffererstatningsloven § 1. Etter dagens praksis gis ikke erstatning til barn som er vitne til vold, med mindre barnet utsettes for eksponering som i seg selv er straffbar, jf. avgjørelse fra Erstatningsnemnda for voldsofre med ref. ENV-2004-1258 på Lovdata. I denne saken ble søkerens søster utsatt for seksuelle overgrep, mens søkeren lå ved siden av i sengen. Erstatningsnemnda la til grunn at slik eksponering var straffbar, jf. strl. § 201 første ledd litra b og c. Vi kjenner ikke til at det er gitt erstatning i tilfeller der barnet som har vært vitne til vold ikke har vært ansett strafferettslig fornærmet.
 
Justisdepartementet sendte 08.04.2005 på høring et forslag om å endre vilkårene i § 1, slik at den som har lidd personskade som følge av en straffbar handling som krenker livet, helsen eller friheten, har rett til voldsoffererstatning. Det ble blant annet vist til at både barn og voksne som har levd i et mishandlingsforhold ikke sjelden vil utsettes for straffbare handlinger som klart kan utløse voldsoffererstatning. Som eksempler ble nevnt seksuelle overgrep, legemsfornærmelser, legemsbeskadigelser, straffbar tvang og brudd på straffeloven § 219 (vanrøkt, mishandling mv.) og menneskehandel. Straffeloven § 219 ble endret ved lov 21.12.05 nr. 131 som trådte i kraft 01.01.06.

Justisdepartementet mener det ikke kommer tydelig nok frem at også barn som har vært vitne til vold av og mot nærstående personer, har rett til voldsoffererstatning. Det at barn er vitne til vold, vil innebære at de også er ofre for vold. De bør derfor omfattes av voldsoffererstatningslovens bestemmelser.

Nærmere om forslaget
For et barn vil det være en meget belastende opplevelse å være vitne til at en av foreldrene eller andre nærstående personer, utsettes for vold eller trusler om vold. En slik opplevelse kan gi følelser og reaksjoner av samme art som når barnet selv utsettes for vold. De vil da ha samme behov for støtte. I den grad det oppstår skade, vil skadevolderen kunne være erstatningsansvarlig etter alminnelig erstatningsrett. Men som ellers, kan dette erstatningskravet være verdiløst fordi skadevolderen ikke har noe å betale med. Forslaget her går noe lengre, slik at barnet vil få rett til erstatning selv om skadevolderen ikke er erstatningspliktig etter alminnelig erstatningsrett.

Hvilke straffbare voldshandlinger som skal gi grunnlag for voldsoffererstatning, må avgjøres individuelt. Typiske tilfeller som omfattes, kan være et barn som ser eller hører at den ene forelderen blir slått av den andre av foreldrene. Det kan også være at den ene av foreldrene truer den andre av foreldrene, eller at vedkommende begår hærverk hjemmet til barnet. Bestemmelsen vil kunne omfatte alle tilfeller hvor barnets omsorgsperson utsettes for vold og/eller trusler fra nåværende eller tidligere partner. Den vil også kunne omfatte tilfeller hvor overgriper er en annen nærstående, for eksempel familiemedlemmer som søsken, besteforeldre osv. Justisdepartementet foreslår at alle under 18 år skal regnes som barn i denne sammenhengen.

Det er tilstrekkelig at det foreligger klar sannsynlighetsovervekt for at barnet har vært utsatt for handling som nevnt og at den straffbare handlingen er av en slik karakter at den normalt vil lede til skade. Justisdepartementet legger da til grunn at barnet har blitt skadet, og vedkommende vil ha krav på oppreisning som utmåles i forhold til alvoret i saken, blant annet sett i forhold til det eller de straffebrudd som barnet har vært vitne til. Dersom det dokumenteres at barnet har lidt tap som følge av overgrepet, vil barnet kunne være berettiget til å få dekket dette innenfor lovens rammer. I tilfelle hvor det er dokumentert mer alvorlige skader enn hva som vanligvis anses påregnelig, vil barnet kunnet tilkjennes ytterligere oppreisning, for eksempel menerstatning.

En lignende svensk bestemmelse trådte i kraft 15.11.06.

Økonomiske og administrative konsekvenser
Gjeldende lovtekst gir i stor grad hjemmel for å gi erstatning i de tilfellene hvor barnet har fått skader av fysisk eller psykisk art. Vi antar at det vil gjelde de fleste barn som har vært vitne til vold av den typen som den foreslåtte lovbestemmelsen omfatter. Overgrepenes karakter tilsier det.

Den foreslåtte endringen antas likevel å medføre økte kostnader, dels i form av erstatning til barna og dels i form av økt arbeidsbelastning for voldsoffererstatningsmyndighetene, fordi det vil bli mindre tvilsomt at barn som har vært vitne til vold har rett til voldsoffererstatning.

Ved anslaget av de økonomiske og administrative konsekvensene har Justisdepartementet tatt utgangspunkt i blant annet antall anmeldte tilfelle av mishandling i familieforhold (470 tilfelle i 2005), rapportering fra krisesentrene for 2005 som viste at 850 beboere hadde med seg barn første gang de bodde på de 58 krisesentrene som omfattes av statistikken. Beboerne hadde i gjennomsnitt 1,7 barn med seg på krisesenteret. Samme person kan figurere flere ganger i disse statistikkene. Ikke alle som anmelder voldshandlinger søker om erstatning og erstatningsbeløpene vil variere. Statistikk fra Kontoret for voldsoffererstatning for 2005 viser at ca. ¾ av utbetalingene utløser regresskrav mot skadevolder. Statens innkrevningssentral klarer å inndrive mye av dette, men eksakte tall foreligger ikke. Det er for mange usikkerhetsfaktorer til å kunne nøyaktig beregne de økonomiske og administrative konsekvensene av forslaget. Justisdepartementet anslår at forslaget om å tydeliggjøre at barn som har vært vitne til vold, vil få som konsekvens at det utbetales ca. 2 mill. kr. mer i voldsoffererstatning per år. Vi understreker at anslaget er beheftet med noe usikkerhet.

2. Særskilt foreldelsesregel for barn og unge

Flere av høringsinstansene til høringsbrevet 08.04.2005, pekte på at gjeldende regler for foreldelse av kravet på voldsoffererstatning kan virke urimelig, særlig i forhold til barn. Justisdepartementet foreslår derfor at det skal være tilstrekkelig at søknaden fremsettes før skadelidte fyller 21 år. Dersom kravet foreldes senere etter bestemmelsene i foreldelsesloven eller straffeloven, gjelder det seneste foreldelsestidspunktet. Forslaget innebærer således en styrking av ofrenes stilling.

Justisdepartementet fremhever likevel at en tidlig anmeldelse og tidlig søknad vil kunne være avgjørende for at man skal kunne anse vilkåret i voldsoffererstatningsloven § 3 fjerde ledd for oppfylt. Vilkåret er at det må foreligge klar sannsynlighetsovervekt for at skadelidte har vært utsatt for en straffbar voldshandling.

Forslaget er ment som et sikkerhetsnett i alle tilfelle hvor barn er voldsofre, enten som vitne til vold eller som direkte utsatt for vold. I de aller fleste tilfellene vil vergene eller andre sørge for at søknad om voldsoffererstatning blir sendt i tide. De økonomiske og administrative konsekvensene antas derfor å bli små.

3 Endringer om regress
Det fremgår av voldsoffererstatningsloven § 15 første ledd at ”Søkerens krav mot skadevolderen eller andre som svarer for skaden går over på staten i den utstrekning det utbetales erstatning etter loven her.”

Etter bestemmelsens annet og tredje ledd kan imidlertid statens krav ettergis: ”Statens krav etter første ledd kan helt eller delvis ettergis dersom utvist skyld, skadevolderens økonomi eller forholdene ellers tilsier det.

Kontoret for voldsoffererstatning avgjør om det skal søkes regress og treffer i tilfelle vedtak om det.”

Justisdepartementet foreslår at annet og tredje ledd oppheves.

Skadelidte skal ha full erstatning. Skadevolderen kan få lempet erstatningskravet om vilkårene som angitt i skadeserstatningsloven § 1-1, § 1-3 og § 5-2 er til stede. En ytterligere lempning i forbindelse med at offeret har fått voldsoffererstatning fra staten, er en tilfeldig fordel for skadevolder. Det er ikke skadevolderen voldsoffererstatningsloven tar sikte på å hjelpe, men offeret. Momentet om kompensasjon for overgang fra en ”svak offerkreditor” til ”sterke staten” som kreditor har riktignok vært framme, men bør etter Justisdepartementets syn ikke tillegges vekt. Gjeld skal betales uansett hvem som er kreditor.

Skadevoldernes interesser ivaretas ved at Statens innkrevningssentral gir betalingsutsettelser mv. ved behov. Som enhver annen kreditor, må staten kunne ettergi kravet for eksempel i forbindelse med gjeldsforhandlinger.

Økonomiske og administrative konsekvenser:
Ved å fjerne adgangen til å søke om ettergivelse av regresskravet, vil staten kunne få refundert mer av erstatningsutbetalingene ved at flere skadevoldere gjør opp for seg. I de få tilfellene hvor statens krav til nå har vært ettergitt, har skadevolders økonomi vært slik at ettergivelsen ikke har hatt noen faktisk betydning. Forslaget antas derfor ikke å få noen nevneverdige økonomiske konsekvenser.

Voldsoffererstatningsmyndighetene vil ved en slik endring slippe å behandle søknader om ettergivelse av regress. Det er store svingninger i antallet slike søknader. I 2004 traff kontoret for voldsoffererstatning 393 enkeltvedtak om regress, mens tallet for 2005 var 834. Den enkelte sak krever relativt lite arbeid, og man vil fremdeles motta henvendelser om ettergivelse av statens krav, slik at det ikke vil bli store innsparinger. Det er fortsatt slik at det er for lang saksbehandlingstid for søknader om voldsoffererstatning, og gevinsten bør tas ut i form av kortere saksbehandlingstid.

4. Utkast til endringer i lov om erstatning fra staten for personskade voldt ved straffbar handling m.m. (voldsoffererstatningsloven) 20. april 2001 nr. 13

Ny § 1 a
Justisdepartementet foreslår en ny § 1 a med denne teksten:
Hvis et barn har vært vitne til vold som er egnet til å skade barnets trygghet og tillit til en nærstående person, har barnet rett til erstatning etter reglene i loven her.

§ 3 annet ledd
Søknaden må være fremsatt for Kontoret for voldsoffererstatning før erstatningskravet mot skadevolderen er foreldet etter reglene i foreldelsesloven. Det er likevel tilstrekkelig at søknaden fremsettes før skadevolderens eventuelle straffansvar er foreldet etter reglene i straffeloven eller før skadelidte fyller 21 år.

§ 15 annet ledd og tredje ledd foreslås opphevet.

Ikrafttredelse og overgangsbestemmelser:

Endringene over foreslås ikke å komme til anvendelse i tilfelle der det søkes om voldsoffererstatning på grunn av straffbare handlinger eller lignende som har funnet sted før endringslovens ikrafttredelse.

 

Høringsinstanser:
Alternativ til vold
Barneombudet
Barnepsykiatrisk forening
Bergen forsvarerforening
Datatilsynet
Den Norske Advokatforening
Den norske Dommerforening
Den norske lægeforening
Den norske tannlegeforening
Departementene
DIXI Landsforeningen for voldtatte
Domstoladministrasjonen
Erstatningsnemnda for voldsofre
Forbrukerombudet
Forsvarergruppen av 1977
Helse- og sosialgruppe for innvandrere
Høyesterett
Incestsenteret for menn (IFM)
Institutt for menneskerettigheter
Juridisk rådgivning for kvinner
Juss-Buss
Jusshjelpa i Midt-Norge
Jussformidlingen i Bergen
Jusshjelpa i Nord-Norge
Justissekretariatene
Kirkens ressurssenter mot vold og seksuelle overgrep
Kontoret for voldsoffererstatning
Krisesenterforbundet
Kristoffer Inderberg Bastiansens Minnefond
Kvinnefronten
Kvinnegruppa Ottar
Kvinneuniversitetet i Nord
Lagmannsrettene
Landsforeningen for voldsofre
Likestillings- og diskrimineringsombudet
MIRA Ressurssenter for innvandrer- og flyktningekvinner
Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress
Norges Juristforbund
Norges Kvinne- og familieforbund
Norges Lensmannslag
Norsk forbund for voldsofre
Norsk forening for kriminalreform – KROM
Norsk institutt for kvinne- og kjønnsforskning
Norsk krisesenterforbund
Politidirektoratet
Politiembetsmennenes landsforening
Politiets fellesforbund
Politihøgskolen
Redd Barna
Regjeringsadvokaten
Riksadvokaten
Rettspolitisk forening
Selvhjelp for innvandrere og flyktninger
Statsadvokatene
Stiftelsen Fellesskap mot seksuelle overgrep
Stiftelsen Rettferd for taperne
Stine Sofies stiftelse
Stortingets Billighetserstatningsutvalg I og II
Stortingets ombudsmann for forvaltningen
Straffedes organisasjon i Norge (SON)
Støtteforeningen for seksuelt misbrukte barn
Støttesenteret mot incest Hamar
Støttesenteret mot incest i Rogaland
Universitetet i Bergen
Universitetet i Oslo
Universitetet i Tromsø
Universitetet i Trondheim

 

Til toppen