Høring - lov om tilskudd til sysselsetting av arbeidstakere til sjøs

Nærings- og fiskeridepartementet sender forslag til ny lov om tilskudd til sysselsetting av arbeidstakere til sjøs på høring. Forslaget følger opp Sundvolden-erklæringen og regjeringens maritime strategi som ble lagt frem sommeren 2015 hvor det fremgår at regjeringen vil lovfeste tilskuddsordningen.

Status: Ferdigbehandlet

Høringsfrist: 26.08.2016

Vår ref.: 16/3604

Nærings- og fiskeridepartementet sender med dette forslag til ny lov om tilskudd til sysselsetting av arbeidstakere til sjøs på høring.

 

Forslaget følger opp Sundvolden-erklæringen og regjeringens maritime strategi som ble lagt frem sommeren 2015 hvor det fremgår at regjeringen vil lovfeste tilskuddsordningen.

 

Høringer er åpne, og alle kan sende innspill til oss. Vi ber om at høringssvar sendes inn digitalt ved å bruke skjemaet for høringssvar på www.regjeringen.no.

 

1 Bakgrunn

Det norske lønnsnivå, skatter og sosiale avgifter for sjøfolk er høyere enn det som råder internasjonalt.  For å kompensere for dette, ble det i 1993-1994 innført en tilskuddsordning for sysselsetting av sjøfolk. Denne første tilskuddsordningen var utformet som en refusjons-ordning med en prosentvis refusjon av rederiets lønnsutgift (refusjonsordningen). Senere ble tilskuddsordningen utvidet med en ordning hvor det ble gitt full refusjon av rederiets innbetaling av norsk forskuddstrekk av skatt, trygdeavgift og arbeidsgiveravgift (nettolønns-ordningen). Tidligere tilskuddsordning var i praksis derfor to ordninger: en nettolønns- og en refusjonsordning, hjemlet i forskrift av 21. desember 2005 nr. 1720 om forvaltning av tilskudd til sysselsetting av sjøfolk, fastsatt av Nærings- og fiskeridepartementet med hjemmel i Stortingets årlige budsjettvedtak.

 

Tilskuddsordningen har over tid utviklet seg til et viktig virkemiddel for å bevare Norges posisjon som en ledende maritim nasjon. Antallet sjøfolk som omfattes av ordningen har vært relativt stabilt de siste årene. I 2015 var ca. 11 900 sjøfolk inkludert i ordningen, fordelt på om lag 120 rederier. Andre sammenliknbare stater har liknende ordninger.

 

Regjeringen legger til grunn at en konkurransedyktig tilskuddsordning er en forutsetning for å sikre tilstrekkelig tilgang på norsk operativ maritim kompetanse. Det fremgår av Sundvolden- erklæringen at regjeringen vil lovfeste tilskuddsordningen. Dette er videre fastslått i regjeringens maritime strategi[1] og i Prop. 1 S (2015-2016), hvor det samtidig opplyses at regjeringen tar sikte på å legge frem et lovforslag i løpet av 2016. For å legge til rette for at vi også i fremtiden skal være en ledende sjøfartsnasjon med en stor norsk flåte, slo regjeringen i maritim strategi fast at den også vil styrke tilskuddsordningen. 

 

Etter høring høsten 2015[2]  fastsatte Nærings- og fiskeridepartementet bestemmelser om en styrket tilskuddsordning i forskrift nr. 204 av 26. februar 2016 om tilskudd til sysselsetting av arbeidstakere til sjøs. Forskriften trådte i kraft 1. mars 2016. Ordningen er i samsvar med EØS-statsstøtteretningslinjer for sjøtransport og ble godkjent av EFTAs  overvåkingsorgan (ESA) 27. april 2016[3]. Forskriften følger vedlagt. Det presiseres at departementet i foreliggende høring av lovforslaget ikke åpner for endringer av den fastsatte forskriften.

Dersom tilskuddsordningen lovfestes i samsvar med dette høringsforslaget, vil det på et senere tidspunkt kunne bli foreslått mindre tekniske tilpasninger i forskriften.

For å styrke NOR- og NIS-registrenes konkurransekraft har departementet fjernet grensen for maksimal utbetaling for NOR-skip i kystfart, utenriksferger i NOR og NOR-skip som betjener strekningen Bergen-Kirkenes. Videre er seilskip i NOR over 498 bruttotonn innlemmet i en tilsvarende tilskuddsordning som kystruten Bergen-Kirkenes. Ordningen for petroleumsskip i NOR er videreført, men grensen for maksimal utbetaling er hevet i tråd med forventet prisvekst. For NIS-skip generelt er det etablert en felles ordning med et samlet støttenivå tilsvarende tidligere NIS-ordning. Det er etablert særskilte tilskuddsordninger for henholdsvis NIS passasjerskip i utenriksfart[4] og NIS konstruksjonsskip.

 

2 Generelle merknader til forslaget

Forslag til lov om tilskudd til sysselsetting av arbeidstakere til sjøs er i stor utstrekning fastsatt som en hjemmelslov, med generelle bestemmelser om formål, virkeområde,  utforming og forvaltning av tilskuddsordningen. Videre inneholder forslaget hjemmel for at departementet kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser om innretningen av tilskuddsordningen, herunder bestemmelser om virkeområde, utforming og forvaltning.

 

Den nærmere utformingen av regelverket er fastsatt på forskriftsnivå. Regler om virkeområde, krav til opplæringsstillinger, de ulike støttenivåene, søknad og dokumentasjon, utbetaling, samt bestemmelser om tilsyn, kontroll og sanksjoner ved brudd på regelverket, mv. følger derfor av forskriften som ble fastsatt med virkning fra 1. mars 2016.  

 

Loven gir dermed en lovfestet rett til et tilskudd, mens omfanget av støtten som gis fortsatt bestemmes gjennom Stortingets årlige budsjettvedtak.

 

 

3 Kommentarer til de enkelte bestemmelsene lov om tilskudd til sysselsetting av arbeidstakere til sjøs

 

§ 1 Formål

Formålet med tilskuddsordningen for sysselsetting av arbeidstakere til sjøs er å legge til rette for maritim virksomhet. Ordningen skal sikre norsk maritim kompetanse og rekruttering av norske arbeidstakere til sjøs og bidra til at norske rederier får konkurransedyktige vilkår i forhold til vilkårene i andre land.

 

Paragraf 1 fastsetter på samme måte som gjeldende forskrift at formålet med tilskuddsordningen er å legge til rette for maritim virksomhet. Ordningen skal sikre norsk maritim kompetanse og rekruttering av norske sjøfolk, samt bidra til at norske rederier får konkurransedyktige rammevilkår. Ordningen sikrer også maritim kompetanse til øvrige deler av den maritime næringsklyngen. Som nevnt under punkt 1 har andre sammenlignbare stater lignende ordninger.

 

 

§ 2 Virkeområde

Tilskudd kan gis til organisasjoner som har drift av skip registrert i norsk ordinært skipsregister (NOR) eller norsk internasjonalt skipsregister (NIS).

 

Paragraf 2 fastsetter de ytre grensene for ordningens virkeområde ved å fastslå at tilskudd kan gis til organisasjoner som har drift av skip registrert i norsk ordinært skipsregister (NOR) eller norsk internasjonalt skipsregister (NIS).

Departementet kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser om virkeområde, jf. § 5 under. Forskriftens § 2 angir de gjeldende vilkår som må være oppfylt for å ha rett til tilskudd, herunder hvilke skip som er omfattet av ordningen. Vilkårene gjelder for alle tilskuddsmodellene, jf. forskriftens §§ 8 flg. Gjeldende tilskuddsordning er godkjent av EFTAs overvåkningsorgan ESA og er i tråd med EUs statsstøtteretningslinjer for maritim transport.

§ 3 Utforming av tilskuddsordningen

    Tilskudd beregnes på grunnlag av organisasjonens innbetaling av norsk forskuddstrekk av skatt, trygdeavgift og arbeidsgiveravgift for arbeidstakere som er omfattet av ordningen.

 

Paragraf 3 fastslår at tilskuddsordningen er basert på organisasjonens innbetaling av norsk forskuddstrekk av skatt, trygdeavgift og arbeidsgiveravgift. Bestemmelsen er utformet i samsvar med den forenklede ordningen som ble innført ved forskrift om tilskudd til sysselsetting av arbeidstakere til sjøs om et felles tilskuddsgrunnlag for NOR og NIS (jf. fremstilling under punkt 1).

 

Departementet kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser om utformingen av tilskuddsordningen, jf. § 5 under. Det følger av forskriftens § 4 annet ledd at norsk forskuddstrekk av skatt skal fastsettes slik at arbeidstakere til sjøs ikke forventes å få noen tilbakebetaling av skatt, jf. forskriftens § 24 om sanksjoner ved ufullstendige eller ukorrekte opplysninger i forbindelse med søknad om tilskudd. Videre følger det av forskriftens § 4 at tilskuddsordningen er utformet som ulike modeller, jf. §§ 8-15 i forskriften om de ulike modellene og deres støttenivå. 

 

§ 4 Forvaltning av tilskuddsordningen

     Tilskuddsforvalter behandler søknader om tilskudd, forestår utbetalinger og sørger for kontroll med ordningen.

Paragraf 4 fastslår at en tilskuddsforvalter behandler søknader om tilskudd, forestår utbetalinger og sørger for kontroll med ordningen. Departementet kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser om forvaltning av tilskuddsordningen, jf. § 5 under. 

Bestemmelsen innebærer at selv om Nærings- og fiskeridepartementet har det overordnede ansvar for tilskuddsordningen, vil selve forvaltningen av ordningen kunne delegeres til underliggende etat. Dette er i dag gjort i forskriftens § 3 om administrasjon og vedtak, hvor det fremgår at Sjøfartsdirektoratet er tilskuddsforvalter. Departementet har i forskriften også fastsatt andre regler om forvaltning av tilskuddsordningen, herunder regler om søknad og dokumentasjon (kapittel 3), utbetaling og klage (kapittel 4) og kontroll og sanksjoner ved brudd på regelverket (kapittel 5).

 

§ 5 Forskrifter

    Departementet kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser om innretning av tilskuddsordningen, herunder bestemmelser om virkeområde, utforming og forvaltning av ordningen. 

 

Paragraf 5 om forskrifter fastslår at departementet kan gi forskrifter til gjennomføring av loven. Bestemmelsen viser lovens karakter av å være en hjemmelslov, hvor den nærmere utformingen av regelverket er fastsatt på forskriftsnivå.

 

§ 6  Ikrafttredelse

Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.

 

Paragraf 6 om ikrafttredelse overlater beslutningen om ikraftsetting til Kongen. Departementet legger til grunn at ikraftsetting vil skje i samme kongelig resolusjon som sanksjon av loven.

 

 

4 Økonomiske og administrative konsekvenser av forslaget

Nærings- og fiskeridepartementet legger til grunn at lovfestingen av tilskuddsordningen ikke vil ha vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser for næringen eller det offentlige. En lovfesting av retten til tilskudd har ingen direkte økonomiske virkninger. Støttenivået fastsettes av Stortinget, og kan derfor ned- og oppjusteres i de årlige budsjettvedtakene[5]. En lovfesting av en hjemmelslov vil ikke ha vesentlige administrative konsekvenser, verken for det offentlige eller det private. Eventuelle endringer av støttenivå og innretning vil kunne gjennomføres ved forskriftsendringer, slik som i dag.

 

Tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk forvaltes av Sjøfartsdirektoratet. Organisasjoner kan søke om tilskudd etterskuddsvis seks ganger i året via skjema i Altinn.

Dermed kryssjekkes informasjonen
oppgitt i søknad med øvrig innrapportering til det offentlige gjennom Pensjonstrygden for sjømenn (PTS). PTS mottar tall gjennom A-ordningen som samler informasjon om lønns- og ansettelsesforhold til Skatteetaten, NAV og Statistisk sentralbyrå (SSB).

 

Flere tiltak er på plass for å unngå  at det i forbindelse med søknader skjer misbruk av ordningen. Videre inneholder forskriftens kapittel 5 særlige regler om kontroll og sanksjoner.

 

 

5. Avslutning

Det bes om kommentarer på de foreslåtte endringene.

 

 

Med hilsen     

 

 

Gaute Sivertsen (e.f.)

avdelingsdirektør

                                                                                          Hilde Flåten

                                                                                          fagdirektør

 



[1] Regjeringens maritime strategi Maritime muligheter – blå vekst for grønn fremtid

[4] Forskriftens § 14 om tilskudd for NIS passasjerskip i utenriksfart har utsatt ikrafttredelse, og trer i kraft fra det tidspunkt Nærings- og fiskeridepartementet bestemmer.

[5] Bevilgning for budsjettåret 2016 beløper seg til 1 992 000 norske kroner (NOK).

 

 

Arbeids- og sosialdepartementet

Finansdepartementet

Justis- og beredskapsdepartementet

Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Kulturdepartementet

Kunnskapsdepartementet

Olje- og energidepartementet

Samferdselsdepartementet

Advokatforeningen

Det norske maskinistforbund

Fellesforbundet For Sjøfolk

Fiskebåtredernes Forbund

Fiskeridirektoratet

Forbundet Kysten

Hurtigbåtenes Rederiforening

Kystrederiene

Kystverkets Hovedkontor

Landsorganisasjonen i Norge LO

Maritimt Forum

Nordisk institutt for sjørett

Norges Rederiforbund

Norsk Sjømannsforbund

Norsk Sjøoffisersforbund

Næringslivets Hovedorganisasjon NHO

NHO Sjøfart

Stiftelsen Norsk Maritim Kompetanse

Til toppen