Høring - utkast til forskrifter om egenhandel for ansatte i verdipapirforetak og om agenter tilknyttet verdipapirforetak

Status: Ferdigbehandlet

Høringsfrist: 01.09.2008

Vår ref.:

Høringsinstanser iht liste

 

 


       
Deres ref                                     Vår ref                               Dato
                                                  07/3706 FM GRY                 27.05.2008

 


 

Høring - utkast til forskrifter om egenhandel for ansatte i verdipapirforetak og om agenter tilknyttet verdipapirforetak

 

Vedlagt følger høringsnotat utarbeidet av Kredittilsynet med forslag til forskrifter om henholdsvis ansatte i verdipapirforetaks egenhandel og verdipapirforetaks tilknyttede agenter.

Kredittilsynets forslag til forskrifter om ansattes egenhandel er i hovedsak basert på en gjennomgang av dispensasjonspraksis etter tidligere verdipapirhandellov. Når det gjelder forslaget til forskriftsbestemmelser om tilknyttede agenter, har Kredittilsynet vurdert i hvilken grad bestemmelsene i verdipapirhandelloven, særlig kapittel 9 (tillatelse, vilkår og grensekryssende virksomhet) og 10 (verdipapirforetaks virksomhet mv.), skal gis tilsvarende anvendelse for disse. I forslaget er det videre gjort en vurdering av om det er behov for andre reguleringer i forhold til tilknyttede agenter.

Forskriftsbestemmelsene er foreslått inntatt i verdipapirforskriften, henholdsvis kap. 8 og 10.

Vi ber om høringsinstansenes merknader innen 1. september 2008. Vi ber om at høringsuttalelsene også sendes elektronisk til postmottak@fin.dep.no. Vi ber om at
 
adressatene vurderer om høringsnotatet bør forelegges underliggende etater etc. som ikke står på adresselisten (vedlagt).

 

Med hilsen


Jan Bjørland  e.f.
ekspedisjonssjef

                                                                          Erling G. Rikheim
                                                                          avdelingsdirektør


Vedlegg

Kopi: Kredittilsynet

Utkast til høringsnotat - Vurdering av behovet for forskrifter i medhold av verdipapirhandelloven § 8-2 (3) om ansattes egenhandel og § 10-16 (4) om tilknyttede agenter

 1. Utredningsoppdraget - bakgrunn og omfang

1.1 Innledning

I ny lov 29. juni 2007 nr. 75 om verdipapirhandel (heretter: vphl./verdipapirhandelloven) kapittel 8 er det regler om egenhandel. Etter § 8-2 tredje ledd kan departementet fastsette forskrift der det gjøres unntak fra kravene i bestemmelsens første ledd om ansattes egenhandel. Ny verdipapirhandellov § 10-16 omhandler tilknyttede agenter. I medhold av § 10-16 kan departementet fastsette utfyllende forskrifter til bestemmelsen, samt gi nærmere regler om tilknyttede agenter og deres virksomhet.

Finansdepartementet har i brev 24.09.2007 bedt Kredittilsynet vurdere behovet for og utarbeide utkast til forskriftsbestemmelser i medhold av ovennevnte lovbestemmelser med tilhørende høringsnotat.

1.2 Kap. 8 ansattes egenhandel


Vphl. § 8-2 (1) og (3) lyder som følger:
§ 8-2. Generelle regler om ansattes egenhandel

(1) Ansatte kan ikke utstede eller handle for egen regning med finansielle instrumenter som nevnt i § 2-2 første ledd nr. 4 og § 2-2 annet ledd nr. 3.Dette gjelder likevel ikke erverv av opsjoner på aksjer eller grunnfondsbevis i arbeidsgiverforetaket når opsjonene er utstedt av foretaket. Andre finansielle instrumenter, med unntak av andeler i verdipapirfond, kan avhendes tidligst 12 måneder etter ervervet.

(2)....

(3) Departementet kan i forskrift eller ved enkeltvedtak gjøre unntak fra kravene i første og annet ledd, herunder hvilke typer finansielle instrumenter ansatte kan erverve og hvor lenge ervervede finansielle instrumenter må eies før de kan      avhendes. Departementet kan videre fastsette vilkår for at minste eiertid kan fravikes.

I forarbeidene til verdipapirhandelloven fremgår det at departementet la opp til å videreføre de sentrale elementer i gjeldende egenhandelsregelverk, jf Ot. prp. nr. 34 (2006-2007), heretter proposisjonen, s. 145. I henhold til vphl. 1997 § 2a-2 sjette ledd, kunne Kredittilsynet i særlige tilfeller gjøre unntak fra bl.a. handleforbudet i derivater og bindingstiden. Kredittilsynets kompetanse til å gjøre unntak i særlige tilfeller er nå erstattet med en adgang for departementet til i forskrift eller ved enkeltvedtak å gjøre unntak. I verdipapirmarkedsutvalgets forslag, jf NOU 2006:3, er dette begrunnet som følger:

          Ved implementeringen av MiFID vil nye typer verdipapirforetak bli konsesjonspliktig
          ved at definisjonen av finansielle instrumenter utvides, samt at nye tjenester blir
          konsesjonspliktig. Gjennom disse endringene vil flere typer foretak være
          underlangt reguleringen av ansattes egenhandel i vphl. kapittel 2a. Som en
          konsekvens av dette, bør det vurderes om gjeldende regulering av ansattes
          egenhandel er egnet til å ivareta formålet med reglene. Utvalget antar som
          utgangspunkt at de fleste av dagens lovbestemmelser om ansattes egenhandel
          er adekvate for ansatte i nye typer verdipapirforetak. Reglene synes imidlertid å
          være lite fleksible mht. nye konsesjonspliktige foretak. Det vises blant annet til
          at det fremstår som et lite egnet tiltak å ha en lang bindingstid for ansattes
          avhendelse av aksjer i et foretak som kun driver mellommannsvirksomhet i
          derivatmarkedet, for eksempel i råvarederivatmarkedet eller valutamarkedet.

          Det fremstår som komplisert å gi lovbestemmelser som er hensiktsmessige og
          dekkende for alle de forhold reglene om ansattes egenhandel er ment å dekke.
          Utvalget mener derfor at det er behov for at det kan gjøres unntak fra enkelte
          av bestemmelsene i kapittel 2a gjennom forskrift. I forskrift kan det på et mer
          detaljert nivå blant annet reguleres hvilke typer finansielle instrumenter ansatte
          kan erverve, hvor lenge finansielle instrumenter må eies før de kan avhendes
          og vilkår for at minste eiertid kan fravikes. Det vises til lovutkastet § 8-1 nytt
          tredje ledd. (s. 182-183)

Departementet sluttet seg til forslaget og uttalte at noe økt fleksibilitet kan være hensiktsmessig i lys av at en rekke nye virksomheter nå vil underlegges verdipapirhandellovens regler (jf. proposisjonen s. 146). Det fremgår også at departementet kan fastsette vilkår for at minste eiertid kan fravikes.

Kredittilsynet legger til grunn at vilkårskompetansen gjelder i relasjon både til enkeltvedtak og forskrift. Høringsnotatet omfatter en vurdering av følgende:

          • om det skal innføres unntak fra handleforbudet i finansielle instrumenter
            som nevnt i § 2-2 første ledd nr. 4 og § 2-2 annet ledd nr. 3,
          • om det for enkelte typer finansielle instrumenter skal gjøres unntak fra
            kravet om ett års bindingstid,
          • om det for enkelte bestemte ervervs- og avhendelsessituasjoner skal
            gjøres unntak fra kravet om ett års bindingstid, og
          • om det for ansatte i bestemte verdipapirforetak skal gjøres unntak fra 
            kravet om ett års bindingstid.

Når det i notatet brukes uttrykket "ansatte" menes både ansatte som oppfyller vilkårene i vphl. § 8-1 (1), dvs. som "normalt har innsyn i eller arbeider med investeringstjenester...", samt tillitsvalgte som nevnt i vphl. § 8-6 (1) med mindre annet fremgår.

1.3 Vphl. § 10-16 fjerde ledd - tilknyttede agenter


I den nye verdipapirhandelloven er det inntatt en egen bestemmelse om verdipapirforetaks adgang til å benytte tilknyttede agenter.

Vphl. § 10-16 lyder:

          § 10-16. Tilknyttede agenter
          (1) Verdipapirforetak kan benytte tilknyttede agenter for å markedsføre
          sine tjenester, skaffe oppdrag, motta og formidle ordre, plassere
          finansielle instrumenter og gi råd om de finansielle instrumenter og
          investeringstjenester som verdipapirforetaket tilbyr, forutsatt at
          verdipapirforetaket selv har tillatelse til å yte slike tjenester.
          Virksomhet som tilknyttet agent krever ikke tillatelse etter § 9-1.
          Agenten kan bare være tilknyttet ett verdipapirforetak.
          (2) Verdipapirforetaket er ansvarlig for all virksomhet som agenten
          forestår på verdipapirforetakets vegne, og skal ved bruk av agent
          påse at verdipapirforetaket fortsatt overholder sine plikter etter
          denne loven. Verdipapirforetaket plikter å påse at tilknyttede
          agenter alltid opplyser om agentforholdet ved kontakt med kunder
          eller potensielle kunder. Opplysningene må minst omfatte
          verdipapirforetakets identitet, de tjenester som tilbys i agentforholdet,
          samt at verdipapirforetaket fullt ut er ansvarlig for agentens
          virksomhet. Opplysningene skal gis skriftlig, eller over telefon med
          lydopptak.
          (3) Tilknyttede agenter skal registreres i et offentlig tilgjengelig 
          register. Registeret skal føres av Kredittilsynet. Registeret skal
          inneholde opplysninger om tilknyttede agenter etablert i Norge,
          og om norske verdipapirforetaks tilknyttede agenter etablert i
          annen EØS-stat hvor bruk av tilknyttede agenter ikke er tillatt.
          Registrering i Norge kan bare skje dersom verdipapirforetaket
          bekrefter at foretakets tilknyttede agent er egnet. Verdipapirforetak
          kan bare benytte tilknyttede agenter som er registrert i Norge
          eller i tilsvarende register i annen EØS-stat. Verdipapirforetak skal
          melde fra til Kredittilsynet dersom tilknytningen til en agent opphører.
          (4) Departementet kan fastsette utfyllende forskrifter til paragrafen
          her. Departementet kan fastsette nærmere regler om tilknyttede
          agenter og deres virksomhet.

Om forskriftskompetansen i fjerde ledd uttaler departementet følgende i Ot. prp. nr. 34 (2006-2007), heretter proposisjonen, s. 127:

          Departementet foreslår en bestemmelse i lovforslaget § 10-16 fjerde
          ledd første punktum som åpner for at det kan gis nærmere regler i
          forskrift. Departementet foreslår også en forskriftshjemmel som åpner
          for at det kan fastsettes nærmere regler om tilknyttet agenter og deres
          virksomhet, jf. lovforslaget § 10-16 fjerde ledd annet punktum. Det vises
          i denne forbindelse til artikkel 23 nr. 6 som åpner for at medlemsstatene
          kan pålegge strengere og andre krav enn de som følger av artikkel 23
          overfor tilknyttede agenter som er registrert i medlemsstaten. En forskrift
          med hjemmel i den foreslåtte § 10-16 fjerde ledd annet punktum vil
          kunne fastsette i hvilken grad tilknyttede agenter skal underlegges
          verdipapirhandellovens øvrige bestemmelser. Det følger for øvrig direkte
          av lovforslaget § 8-1 første ledd bokstav a) at egenhandelsreglene gjelder
          for tilknyttet agent, ...
 
På bakgrunn av uttalelsene i forarbeidene har Kredittilsynet vurdert i hvilken grad de øvrige bestemmelsene i verdipapirhandelloven bør gis tilsvarende anvendelse for tilknyttede agenter. Det er særlig aktuelt å vurdere reglene i verdipapirhandelloven kapittel 9 og 10. Kredittilsynet har i tillegg vurdert andre reguleringsbehov, særlig om det bør innføres begrensninger i antall tilknyttede agenter et verdipapirforetak kan knytte til seg. Videre har Kredittilsynet vurdert om det er behov for å gi utfyllende regler knyttet til registeret over tilknyttede agenter i Norge.

2. Ansattes egenhandel - vphl. § 8-2 (1) jf. (3)

2.1. Generelle hensyn ved regulering av ansattes egenhandel

Hovedformålet med gjeldende lov om verdipapirhandel er å legge forholdene til rette for sikker, ordnet og effektiv handel i finansielle instrumenter. Hensynet til at verdipapirmarkedet skal inneha den nødvendige tillit ligger innenfor dette formålet. I forarbeidene til den nye verdipapirhandelloven uttaler departementet følgende (s. 144-145):

          Reglene er begrunnet i to - til dels overlappende- hensyn. For det første
          skal reglene motvirke interessekonflikter mellom den enkelte ansattes
          disposisjoner og disposisjoner på vegne av foretakets kunder. Slike
          interessekonflikter vil særlig kunne være aktuelle i institusjoner som
          forvalter eller formidler verdipapirer direkte på vegne av foretakets
          kunder, dvs. typisk verdipapirforetak og forvaltningsselskap for
          verdipapirfond. Også i andre typer institusjoner som mer indirekte
          forvalter midler for sine kunder, vil det kunne oppstå interessekonflikter.
          Dette gjelder typisk for banker som mottar innskudd fra allmennheten
          og forsikringsselskaper som mottar premiemidler fra kundene. (...) For
          det andre har reglene til formål å styrke tilliten til verdipapirmarkedet
          generelt, ved at visse ansatte i finansnæringen ikke skal kunne motta
          særlige fordeler i kraft av sin stilling, eller oppnå særlige fordeler ved
          hjelp av informasjon som mottas i kraft av stillingen. Regler som tar
          sikte på å motvirke interessekonflikter, vil normalt også bidra til å bedre
          tilliten til verdipapirmarkedet. Regler som tar sikte på å bedre tilliten til
          markedet, vil imidlertid ikke være begrenset til tiltak for å motvirke
          interessekonflikter. Det vises til nærmere omtale av egenhandelsreglene
          og hensynene bak dem i Ot.prp. nr. 84 (1997-98) kapittel 4.
          Etter departementets syn gjør disse hensyn seg fortsatt gjeldende ved
          vurderingen av reguleringsbehovet i det norske verdipapirmarkedet.
          Et effektivt verdipapirmarked forutsetter at investorene har tillit til
          markedets virkemåte, herunder at mellommennene ikke beriker seg
          selv og sine på en urettmessig måte. Slik tillit er særlig viktig for det
          norske verdipapirmarkedet, hvor utenlandske investorer spiller en
          sentral rolle.

Hensynet til tilliten til markedet og mellommannsfunksjonen som verdipapirforetakene utøver, har vært og er fortsatt et tungtveiende hensyn ved reguleringen av ansattes egenhandel. På den annen side bør ikke reguleringen strekke seg lenger enn formålet bak reglene tilsier. At en bestemt situasjon ikke medfører at tilliten til markedet svekkes eller øker faren for interessekonflikter, vil i seg selv være momenter som kan tale for at det bør gjøres unntak.

Et annet hensyn som må tas i betraktning er om unntakstilfellene er egnet for standardisering i forskrift, eller om individuelle faktorer og evt. individuelle vilkår er ofte forekommende, slik at unntaket fortsatt egner seg best for en individuell vurdering.

I og med at det er den enkelte ansatte, eventuelt i samarbeid med arbeidsgiver, som skal ta stilling til om vilkår i forskriften er oppfylt for at et bestemt unntak gjelder, må bestemmelsene være presise. Det vises herunder til at bestemmelsene i kapittel 8 er sanksjonert med straff, jf vphl. § 17-3. Unntakstilfellene vil som regel være behandlet ut fra "normalforutsetninger". Dette innebærer at konkrete omstendigheter kan lede til avvikende resultater.

2.2 Kredittilsynets forvaltningspraksis

Kredittilsynet legger til grunn at tidligere forvaltningspraksis i det alt vesentlige fortsatt må anses å være relevant som rettskilde som følge av at de materielle reglene i verdipapirhandelloven kapittel 8 i hovedtrekk er en videreføring av tidligere verdipapirhandellov kapittel 2a. Kredittilsynet har i pkt. 2.2.1 og 2.2.2 gjennomgått dispensasjonspraksis etter vphl. 1997 § 2a-2 sjette ledd, og i pkt. 2.3 og 2.4 er det bl.a. vurdert om unntakene bør videreføres i form av generelle unntak i forskrift.

2.2.1 Unntak fra handleforbudet i derivater

Valutaderivater
Kredittilsynet har i sin dispensasjonspraksis knyttet til tidligere vphl. § 2a-2 sjette ledd i enkelte tilfeller dispensert fra forbudet mot å handle valutaderivater, f eks valutaterminavtaler som ønskes inngått i sikringsøyemed. Kredittilsynet har i slike tilfeller begrunnet unntaket med at valutaterminavtalen ikke vil innebære noen fare for interessekonflikter mellom den ansatte og foretakets kunder. Muligheten for misbruk av informasjon eller muligheten for å oppnå fordeler på bekostning av kunden ved slike avtaler er fraværende. Det har også vært lagt vekt på at terminavtalen ikke er inngått i spekulasjonsøyemed, men med det formål å fjerne valutarisikoen knyttet til handel i andre formuesobjekter, herunder andre finansielle instrumenter.

2.2.2 Unntak fra bindingstiden

I dette punktet behandles ulike typer unntak fra forbudet mot å avhende finansielle instrumenter tidligere enn 12 måneder fra ervervet, jf vphl. 1997 § 2a-2 sjette ledd, jf første ledd tredje pkt.

a) Oppkjøpstilbud
Den største andelen av dispensasjonssøknader Kredittilsynet har mottatt gjelder søknad om å avhende aksjer i forbindelse med generelle oppkjøpstilbud som fremsettes til samtlige aksjonærer i et selskap, til en bestemt kurs. I forarbeidene til vphl. 1997, jf Ot. prp. nr. 84 (1997-98) s. 24, omtales generelle oppkjøpstilbud til aksjonærene som et forhold som kan begrunne at det dispenseres fra hovedregelen om 12 måneders bindingstid. Kredittilsynet har lagt til grunn at det i disse sakene forelå slike "særlige grunner" som loven forutsatte, og har uten unntak innvilget unntak fra bindingstiden. Kredittilsynet har regelmessig stilt som forutsetning at det dreier seg om et tilbud til samtlige aksjonærer på like vilkår.

Ved oppgjør i aksjer i et annet selskap er det lagt til grunn at det løper ny bindingstid på oppgjørsaksjene. Kredittilsynet har i slike tilfeller gitt dispensasjon fra bindingstiden også ved avhendelse av de nyervervede aksjene, fordi det for den ansatte i mange tilfeller vil fortone seg som om han eller hun får ny bindingstid på en gammel investering. Det har vært lagt vekt på om det på søknadstidspunktet har gått mer enn 12 måneder fra den ansatte foretok den opprinnelige investeringen.

For ordens skyld nevnes at tvangsinnløsning av mindretallsaksjonærer ikke har vært ansett som en "avhendelse" i lovens forstand som fordrer dispensasjon. Kredittilsynet ville i et slikt tilfelle i realiteten heller ikke ha noen mulighet for å utøve skjønn.

b) Tegningsretter, jf aksjelovene § 10-4(1)
Kredittilsynet har uten unntak gitt dispensasjon fra bindingstiden for tegningsretter tildelt på bakgrunn av fortrinnsrett. Begrunnelsen er bl.a. at vedkommende vil kunne påføres et direkte økonomisk tap hvis dispensasjon nektes, og at erverv av tegningsretter tildelt på bakgrunn av aksjeinnehav som regel er basert på omstendigheter utenfor den ansattes kontroll.

Kredittilsynet har også gjort unntak i medhold av vphl. § 2a-2 sjette ledd for tegningsretter tildelt etter andre kriterier, f eks ansettelsesforhold.

Videre har Kredittilsynet også tillatt avhendelse av aksjer ervervet ved utøvelse av slike tegningsretter. Den ansatte kan dermed velge å selge tegningsretten eller benytte denne. En forutsetning er imidlertid at avhendelsen skjer i rimelig nær tilknytning til ervervet, i mange tilfeller er det satt en frist på 30 dager.

c) Arv, gave
Også andre ervervsmåter som normalt ligger utenfor den ansattes innflytelse har regelmessig betinget dispensasjon, f eks erverv av finansielle instrumenter ved arv eller gave.

Selv om ervervet er basert på omstendigheter utenfor den ansattes kontroll, medfører en avhendelse den samme faren for interessekonflikter som ellers. Det har derfor blitt presisert at de øvrige reglene i verdipapirhandelloven gjelder selv om det gis dispensasjon fra reglene om bindingstid. Kredittilsynet antar at også denne delen av tidligere dispensasjonspraksis fortsatt er relevant.

d) Overføring fra ansatt til den ansattes heleide investeringsselskap
Overføring/salg av finansielle instrumenter fra en ansatt til et 100 % eid aksjeselskap innebærer en avhendelse i relasjon til den ansatte personlig og et erverv på investeringsselskapets hånd. I og med at aksjeselskapet er å anse som nærstående i relasjon til den ansatte, jf tidl. vphl. 1997 § 2a-6 annet ledd jf § 1-4 nr. 3, skulle det i utgangspunktet begynne å løpe ny bindingstid på de aktuelle finansielle instrumentene som er omfattet av transaksjonen, både de aksjer som den ansatte hadde eiet i mer enn 12 måneder og for de aksjene som var eid av den ansatte i mindre enn 12 måneder. Kredittilsynet legger til grunn at formålet med bindingstidsreglene tilsier at allerede opparbeidet eiertid for aksjene på den ansattes hånd før opprettelsen av selskapet, bør vurderes som om aksjene var eiet av selskapet. Kredittilsynet har innvilget unntak fra bindingstiden under henvisning til at det foreligger særlige grunner.

Kredittilsynet legger til grunn at denne praksisen vil kunne videreføres etter ny lov.

e) Ubetydelige verdipapirposter, uforutsett behov for midler mm.
Kredittilsynet har også i enkelte tilfeller dispensert fra bindningstiden for ubetydelige verdipapirposter, f eks dersom en ansatt har ønsket seg helt ut av en aksje men noen av aksjene er eiet mindre enn ett år. Det er imidlertid satt særdeles snevre rammer for hva som er å anse som "ubetydelige" poster. Ubetydelige verdipapirposter er dessuten et moment som i seg selv har liten selvstendig betydning, men som i kombinasjon med andre faktorer kan være utslagsgivende for at unntak blir innvilget. Kredittilsynet antar at det fortsatt kan være aktuelt å gjøre unntak på slike grunnlag, men anser disse sakene som så varierte at de uansett ikke egner seg for generelle unntak fastsatt i forskrift.

Tilsvarende gjelder dispensasjonssaker begrunnet i et uforutsett behov for midler, som ikke kan oppfylles på annen måte enn ved salg av verdipapirer. Hvorvidt unntak skal innvilges vil måtte bero på en helt konkret vurdering fra sak til sak.

2.3. Vurdering av behovet for unntak fra handleforbudet i derivater mv.

2.3.1 Unntak for derivater, jf vphl. § 2-2 (1) nr. 4


Valutaderivater
Som nevnt er egenhandelsreglene i hovedsak en videreføring av tidligere regler. Forbudet mot å handle i derivater er begrunnet i at derivathandel vil kunne innebære en vesentlig større eksponering i markedet for den ansatte enn ved tilsvarende investeringer i de underliggende finansielle instrumenter. Det vil derfor kunne oppstå særlig fare for interessekonflikter mellom den ansatte og foretakets kunder ved derivathandel.

I vurderingen av om det skal gjøres unntak er det relevant å se på om formålet bak forbudet mot å handle derivater slår til for alle typer derivater. En innfallsvinkel er derfor å ta stilling til hvor fremtredende derivatelementet er i ulike typer derivatinstrumenter. Sentrale elementer er risikoen knyttet til investeringen, løpetiden (er investeringen kortsiktig eller langsiktig) og formålet med ervervet.

Valutamarkedet er preget av store profesjonelle aktører, høy grad av likviditet og høy grad av informasjonslikhet. Muligheten for den enkelte ansatte til å misbruke informasjon eller påvirke kursene i dette markedet må betegnes som teoretisk. Valutaderivater kan f eks dreie seg om valutabytteavtaler eller valutaterminkontrakter, der underliggende for derivatet er en bestemt valuta.

Etter Kredittilsynets vurdering innebærer ansattes erverv av valutaderivater inngått i sikringsøyemed for å fjerne en valutarisiko, ingen fare for interessekonflikter mellom ansatte og foretakenes kunder. Kredittilsynet kan heller ikke se at slike erverv på annen måte er egnet til å svekke tilliten til verdipapirmarkedet. Kredittilsynet kan i utgangspunktet heller ikke se at erverv av valutaderivater for spekulasjonsformål i særlig grad er egnet til å svekke tilliten til markedet.

Generelt har det imidlertid vært påpekt som et viktig hensyn bak forbudet mot derivathandel at derivathandel vil kunne innebære en vesentlig større økonomisk eksponering i markedet for den ansatte enn ved direkte investeringer i den aktuelle valutaen/underliggende, noe som igjen vil kunne medføre fare for interessekonflikter mellom den ansatte og foretakets kunder. Kredittilsynet peker også på at departementet i forarbeidene til vphl. 1997 § 2a-2 (Ot. prp. nr. 84 (1997-98) s. 22) uttalte følgende om valutaderivater:

Bankforeningen gir uttrykk for at forbudet mot derivathandel ikke bør omfatte valutaderivater. Det fremgår ikke klart i hvilken grad unntaket er ment knyttet til valutaderivater til sikringsformål. Departementet finner ikke å kunne legge avgjørende vekt på Bankforeningens argument vedrørende likviditet i valutamarkedet. Departementet viser til at andre derivater kan handles i store likvide markeder uten at dette tilsier noe unntak fra de foreslåtte egenhandelsreglene. Departementet antar for øvrig at de forholdene Bankforeningen nevner, neppe er av en slik praktisk betydning at de tilsier et generelt unntak for valutaderivater.

Kredittilsynet foreslår på denne bakgrunn og under henvisning til den forvaltningspraksis som har utviklet seg, unntak fra forbudet mot handel i valutaderivater ved utstedelse eller erverv av valutaderivater til sikringsformål, se utkast til verdipapirforskriften (vpf.) § 8-1. For at handelen skal anses å være foretatt i sikringsøyemed må det foreligge et underliggende formuesobjekt som er eksponert for valutarisiko. I mange tilfeller vil det være åpenbart at det dreier seg om å sikre ett objekt. Kredittilsynet antar at der den ansatte har en portefølje med f eks finansielle instrumenter eksponert mot en annen valuta enn NOK, må sikringsbehovet vurderes opp mot den samlede porteføljen. I motsatt fall vil det som fremstår som en sikringsforretning ved at det vises utelukkende til en valutaposisjon, i realiteten kunne være spekulasjon. Kredittilsynet foreslår at den ansatte i meldingen til foretaket i henhold til vphl. § 8-5 (1) skal opplyse om hva sikringsformålet er, og godtgjøre at den samlede risikoeksponeringen i forhold til valutaeksponeringen er redusert som følge av valutaderivathandelen. Kredittilsynet foreslår samtidig at bindingstiden på 12 måneder ikke skal gjelde for slike valutaderivater, under henvisning til at de hensyn som begrunner regelen ikke slår til, bl.a. forhindre kortvarige spekulasjoner.

Opsjoner utstedt av annet selskap i samme konsern som arbeidsgiverforetaket
Unntaket fra handleforbudet i derivater ved erverv av opsjoner på aksjer eller grunnfondsbevis i arbeidsgiverforetaket når opsjonene er utstedt av foretaket, er videreført i gjeldende vphl. § 8-2 første ledd, annet punktum. Bestemmelsen er lite omtalt i forarbeidene, men det antas at unntaket er gitt bl.a. for å sikre at ansatte skal kunne være medeiere i egen arbeidsplass. I Ot. prp. nr. 84 (1997-98) s. 22 uttaler departementet til unntaket, under henvisning til at tegningsretter ikke var omfattet av egenhandelsforbudet, at når det gjelder erverv av rettigheter til aksjer i arbeidsgiverforetaket bør opsjoner likestilles med tegningsretter.

I mange tilfeller er det mer hensiktsmessig at slike opsjoner knyttes til aksjene i et annet selskap i samme konsern som arbeidsgiverforetaket, f eks et børsnotert morselskap. Kredittilsynet foreslår derfor et tilsvarende unntak som i vphl. § 8-2 første ledd annet punktum for opsjoner på aksjer eller grunnfondsbevis utstedt av annet selskap i samme konsern som arbeidsgiverforetaket, se utkastet § 8-1 første ledd bokstav d).

Kredittilsynet mener videre at tegningsretter til aksjer eller grunnfondsbevis utstedt av det aktuelle konsernselskapet bør sidestilles med opsjoner, og har derfor tatt høyde for dette i forslaget. Det vises i den forbindelse også til at forbudet i vphl. § 8-3 fjerde ledd, første punktum om at ansatte ikke kan kjøpe finansielle instrumenter av arbeidsgiverforetaket, eller selge finansielle instrumenter til arbeidsgiverforetaket, i henhold til tredje punktum ikke omfatter "...erverv av aksjer eller grunnfondsbevis utstedt av foretaket eller rettigheter til slike aksjer eller grunnfondsbevis som er utstedt av foretaket... "(Kredittilsynets understreking).

2.3.2 Unntak for tegningsretter mv.

I den nye loven er forbudet mot å handle visse finansielle instrumenter utvidet til også å omfatte omsettelige verdipapirer som nevnt i vphl. § 2-2 (2) nr. 3. Vphl. § 2-2 (2) nr. 3 lyder:

Med omsettelige verdipapirer menes de klasser av verdipapirer som kan omsettes på kapitalmarkedet, herunder: 1..
3. alle andre verdipapirer som gir rett til å erverve eller selge slike omsettelige verdipapirer eller som gir rett til kontant oppgjør.

Forbudet ble tatt inn i loven etter forslag fra Kredittilsynet i høringsrunden, jf proposisjonen s. 146. I det opprinnelige utkastet var det kun derivater som nevnt i § 2-2 første ledd nr. 4 som var omfattet. Hensikten med forslaget var å sikre at omsettelige derivater ble omfattet og at derivater ble omfattet uavhengig av kategoriseringen av instrumentet i henhold til § 2-2. Kredittilsynet har nedenfor vurdert ulike typer omsettelige verdipapirer som nevnt i vphl. § 2-2 (2) nr. 3, og særlig vurdert i hvilken grad hensynene som begrunner forbudet mot handel i derivater gjør seg gjeldende også for instrumenter som faller inn under denne kategorien.

a) Tegningsretter til aksjer, jf aksjeloven og allmennaksjeloven § 10-4


Når det gjelder tegningsretter ervervet på bakgrunn av en etablert aksjeeierposisjon i
utstederselskapet, mener Kredittilsynet at det sentrale må være at dersom aksjeeieren (den ansatte) ikke gis adgang til å tegne seg for slike tegningsretter og utøve tegningsretten, eventuelt avhende den, vil vedkommende ikke få mulighet til å opprettholde sin forholdsmessige eierandel i selskapet dersom erverv nektes. Kredittilsynet mener det kan være grunnlag for å betrakte ervervet av tegningsrettene ut fra et kontinuitetsprinsipp, at ervervet er en konsekvens av ett eller flere tidligere erverv av den underliggende aksjen som er helt nødvendig dersom eierandelen skal opprettholdes. I forarbeidene til vphl. 1997 (Ot. prp. nr. 84 (1997-98) s. 22) fremgår det dessuten at tegningsretter ikke var omfattet av forbudet mot egenhandel. Det forhold at tegningsretter tildelt på bakgrunn av aksjeinnehav nå er omfattet av handleforbudet, synes utilsiktet.

Ovennevnte forhold tilsier samlet sett etter Kredittilsynets vurdering at rettstilstanden som fulgte av vphl. 1997 bør videreføres ved at det gjøres unntak fra handleforbudet for tegningsretter til aksjer som nevnt i aksjelovene § 10-4, forutsatt at disse er ervervet på grunnlag av fortrinnsrett.

I tillegg er det Kredittilsynets oppfatning at det i samsvar med tidligere praksis, også bør gjøres unntak fra ett års bindingstid slik at den ansatte også får anledning til å avhende tegningsretten. Det kan reises spørsmål om det bør stilles vilkår om at tegningsretten må avhendes eller utøves innen en bestemt frist, for å begrense faren for interessekonflikter som følge av den ansattes interesse i kursutviklingen på underliggende. Kredittilsynet har foreløpig ikke inntatt forslag om dette, idet fristen for avhendelse eller utøvelse av tegningsretter i praksis antas å være relativt kort. Se utkastet til verdipapirforskriften § 8-1.

Kredittilsynet legger til grunn at aksjer som erverves som følge av at en slik tegningsrett utøves på normalt vis skal være underlagt ett års bindingstid. Det har imidlertid vært reist spørsmål om det i de tilfellene der tegningsretten først kan utøves etter lang tid, også her skal løpe ett års bindingstid på de ervervede aksjene. I så fall vil det i prinsippet kunne påløpe inntil to års bindingstid på den samme investeringen. Kredittilsynet antar at i slike tilfeller kan behovet for unntak best ivaretas av kompetansen til å fatte enkeltvedtak som følger av vphl. § 8-2 (3), og har ikke funnet det nødvendig å utforme et generelt unntak for slike tilfeller.

b) Frittstående tegningsretter, jf aksjelovene § 11-12

Frittstående tegningsretter er behandlet i aksjelovene kapittel 11, &H E Aksjelovene § 11-12 (1) lyder:
Generalforsamlingen kan med flertall som for vedtektsendring beslutte at det skal utstedes tegningsretter som gir rettighetshaveren rett til senere å kreve utstedt en eller flere nye aksjer i selskapet. Ved bruk av retten til å kreve utstedt aksjer etter en slik beslutning kan aksjekapitalen forhøyes uten ytterligere beslutning av generalforsamlingen.

Videre lyder aksjelovene § 11-13 (1) slik:

Aksjeeierne har fortrinnsrett til tegning av tegningsrettene. Bestemmelsene i §§ 10-4 og 10-5 gjelder tilsvarende. § 10-4 gjelder likevel ikke for aksjer som utstedes på grunnlag av tegningsretter som nevnt i § 11-12.

Kredittilsynet kan ikke se at frittstående tegningsretter bør behandles annerledes enn tegningsretter som omhandlet i aksjelovene § 10-4, jf drøftelsen over, forutsatt at det dreier seg om erverv av tegningsretter på bakgrunn av fortrinnsrett. Kredittilsynet innstiller derfor på at det bør gjøres unntak, se utkastet til verdipapirforskriften § 8-1. Også i relasjon til frittstående tegningsretter reiser det seg spørsmål om det skal knyttes vilkår til utøvelsen av tegningsrettene, jf at slike tegningsretter kan ha opp til fem års løpetid, jf asaloven § 11-12 (2) nr. 7 og aksjeloven § 11-12 (3) nr. 6.

c) Tegningsrettsaksjer, jf § 11-10

 Tegningsrettsaksjer er omhandlet i aksjelovene § 11-10 som lyder:
I beslutning om kapitalforhøyelse ved nytegning av aksjer etter § 10-1 kan generalforsamlingen med flertall som for vedtektsendring bestemme at de aksjer som tegnes i forbindelse med kapitalforhøyelsen, skal gi aksjetegneren rett til senere å kreve utstedt en eller flere nye aksjer mot innskudd. Ved bruk av retten til å kreve utstedt aksjer etter en slik beslutning kan aksjekapitalen forhøyes uten ytterligere beslutning av generalforsamlingen.

For tegningsrettsaksjer utstedt av et allmennaksjeselskap, vil tegningsretten av aksjeeieren kunne skilles fra aksjen og utnyttes uavhengig av denne, dersom generalforsamlingen har besluttet dette, jf allmennaksjeloven § 11-10 (2) nr. 6. For tegningsrettsaksjer utstedt av aksjeselskap vil derimot tegningsretten ikke kunne skilles fra aksjen, jf aksjeloven § 11-10 (2). For tegningsrettsaksjer synes opsjonselementet mer fremtredende, og Kredittilsynet kan ikke se at det er større behov for å unnta slike omsettelige verdipapirer fra handleforbudet enn andre typer derivater. Videre antar Kredittilsynet at slike saker mer hensiktsmessig bør undergis en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle, og ikke reguleres i forskrift. Kredittilsynet har på denne bakgrunn ikke foreslått unntak for tegningsrettsaksjer i verdipapirforskriften.

d) Konvertible obligasjoner


Konvertible obligasjoner, jf aksjelovene § 11-1, omfattes av definisjonen av omsettelige verdipapirer i vphl. § 2-2 (2) nr. 3, og har således tidligere ikke vært gjenstand for handleforbud. I kommentarutgaven til aksjeloven og allmennaksjeloven uttales det følgende om bestemmelsene s.
589:
 
1.1 Adgangen etter § 11-1 første ledd til å beslutte at kreditor ved avtale om lån til et aksjeselskap gis rett til å kreve utstedt aksjer i selskapet, innebærer at selskapet forplikter seg kontraktsmessig til å utstede aksjer når långiveren etter avtalen har rett til å kreve det, og til å gjennomføre den forhøyelse av aksjekapitalen som oppfyllelsen av låneavtalen forutsetter. § 11-1 omfatter to mulige former for lån. Den ene er ombyttingslån (konvertibelt lån), som innebærer at fordringen mot selskapet motregns med aksjeinnskuddet. Den andre er lån som gir tegningsrett til nye aksjer mot innskudd ("warrants"). (...)
1.2 Et trekk ved de låneformer som er nevnt i § 11-1, er at kreditor i utgangspunktet ikke tar den risiko som er forbundet med investering i aksjer. Han har en kreditors rettigheter mot selskapet og som regel også rente av sitt krav. Opsjonsretten gir ham en sjanse til å bli aksjeeier dersom dette skulle vise seg økonomisk gunstig.
Retten til å bli aksjeeier vil ha en verdi i seg selv dersom man regner med en mulighet for verdistigning på selskapets aksjer. Den økonomiske betydningen av denne forventningen avhenger av hvor nærliggende mulighetene for verdistigning må anses å være, og om kreditor er slik tilgodesett gjennom lånevilkårene at han ved å utnytte tegningsretten kan oppnå en kursgevinst.

De nærmere vilkårene for den konvertible obligasjonen vil følgelig kunne variere. Obligasjons-innehaveren vil kunne ha en betydelig interesse i den daglige kursutviklingen på aksjene. Etter Kredittilsynets vurdering er det ikke like åpenbart at konvertible obligasjoner skal unntas fra handleforbudet, slik som tegningsrettene. Retten til å konvertere vil i mange tilfeller kunne ha likhetstrekk med opsjonshandel, riktignok med selskapet som utsteder.

Kredittilsynet er i tvil om konvertible obligasjoner egner seg for et generelt unntak fra handleforbudet, idet vilkårene for den konvertible obligasjonen vil kunne variere. Kredittilsynet foreslår at det foreløpig ikke gis et generelt unntak for konvertible obligasjoner, men at søknader om unntak fra handleforbudet vurderes på individuell basis i medhold av kompetansen til å fatte enkeltvedtak som følger av vphl. § 8-2 (3). Når det er vunnet mer erfaring med slike søknader, vil et generelt unntak i stedet kunne vurderes.

2.4. Vurdering av behovet for generelle unntak fra bindingstid

2.4.1 Innledning


Bindingstidsbestemmelsen i gjeldende vphl. § 8-2 (1) 3. pkt. er likelydende med tidligere vphl. § 2a-2 første ledd, siste pkt., og forarbeider og forvaltningspraksis knyttet til vphl. 1997 anses fortsatt å ha relevans.

Formålet med bindingstidsregelen er å redusere faren for interessekonflikter og bedre den alminnelige tilliten til verdipapirmarkedet ved at den ansatte ikke kan foreta kortsiktige spekulasjoner i markedet. I relasjon til bindingstiden har ervervsmåten ofte vært en faktor som har begrunnet unntak, f eks erverv av tegningsretter basert på eksisterende aksjeeierposisjon eller erverv ved arv. Et eventuelt generelt unntak for bestemte ervervsmåter må imidlertid vurderes opp mot omgåelsesfaren i form av omdisponeringer på den ansattes side for å unngå bindingstid. Videre må det legges vekt på om bindingstid er et adekvat tiltak for ansatte i alle typer foretak. Dette har en klar side til at reguleringen ikke bør gå lenger enn formålet tilsier.

2.4.2 Oppkjøpstilbud

Kredittilsynet foreslår på bakgrunn av lang og ensartet dispensasjonspraksis knyttet til oppkjøpstilbud, at det kan gjøres unntak fra bindingstidsregelen ved avhendelse av aksjer som følge av aksept av oppkjøpstilbud som fremsettes til samtlige aksjonærer på like vilkår. Det er i denne sammenheng også lagt vekt på at disse sakene er kurante og ensartede, og derfor egner seg for standardisering i form av et generelt unntak i verdipapirforskriften. Det vises til utkastet til verdipapirforskriften § 8-2 første ledd nr. 2.

2.4.3 Erverv som følge av ansettelsesforhold

Som nevnt i pkt. 2.2.2 b) s. 6 har Kredittilsynet i sin forvaltningspraksis innvilget unntak fra bindingstidsregelen ved avhendelse av aksjer ervervet ved utøvelse av tegningsretter ervervet som ledd i et ansettelsesforhold.

Kredittilsynet har vurdert om det bør innføres et generelt unntak fra bindingstiden for aksjer eller grunnfondsbevis i arbeidsgiverforetaket eller annet selskap i samme konsern, som erverves som følge av utøvelsen av opsjons- eller tegningsrettsprogrammer for de ansatte. Det vises til at slike ordninger gjerne har som formål å tjene som incentivordninger for de ansatte, og at bindingstidsregelen vil medføre at de ansatte ikke får muligheten til umiddelbart å realisere den belønningen som er ment å ligge i ordningen fra arbeidsgivers side. For å redusere eventuelle interessekonflikter mellom ansatte og f eks kunder av foretaket, særlig der aksjene eller grunnfondsbevisene er gjenstand for alminnelig omsetning i verdipapirmarkedet for øvrig, bør det i så fall vurderes vilkår om at avhendelsen må skje i rimelig nær tilknytning til ervervet, f eks innen 30 dager fra ervervet. Kredittilsynet har foreløpig ikke foreslått et slikt unntak, men antar at det kan være praktisk.

2.4.4 Andre ervervssituasjoner (arv, gave etc.)

Erverv av finansielle instrumenter ved arv og gave er ervervssituasjoner som typisk har resultert i unntak fra bindingstidsregelen. Antall søknader har imidlertid vært lavt.

En positiv angivelse av ervervsform vil kunne føre til omgåelse av reglene om bindingstid, jf Ot. prp. nr. 84 (1997-98) s. 25. Med unntak for forslagene om unntak fra bindingstiden ved avhendelse av tegningsretter ervervet på grunnlag av fortrinnsrett, og ved avhendelse av aksjer eller grunnfonds-bevis i tilfeller som omtalt i punktet over, mener Kredittilsynet at andre ervervssituasjoner ikke er egnet for generelle unntak eller utgjør et så lite antall at de kan vurderes konkret fra sak til sak.

2.4.5 Ansatte i bestemte foretak mv.

Verdipapirhandelloven kapittel 8 er utformet slik at alle ansatte i foretak som nevnt i § 8-1 første ledd og som normalt har innsyn i eller arbeider med investeringstjenester eller forvaltning av finansielle instrumenter for foretaket eller kunders regning, er omfattet av egenhandelsreglene. Dette gjelder uavhengig av om innsynet eller arbeidet er knyttet til et annet marked enn det tradisjonelle verdipapirmarkedet.

Ansatte i verdipapirforetak som yter investeringstjenester utelukkende knyttet til varederivater og "eksotiske derivater" som nevnt i vphl. § 2-2 (5) nr. 2 og 5, vil f eks ved handel i aksjer være underlagt forbudet mot å avhende aksjene tidligere enn 12 måneder etter ervervet. Dette gjelder selv om forbudet, som har som formål å redusere faren for interessekonflikter mellom den ansatte og kundene, ikke har noen effekt i relasjon til kundene i et slikt derivatforetak. Forbudet treffer med andre ord ikke etter sin hensikt. Ansatte i slike foretak vil uansett ikke kunne handle varederivater, eksotiske derivater eller andre typer derivater, jf handleforbudet i § 8-2 (1) 1. pkt. Kredittilsynet foreslår i utkastet til forskriften § 8-2 at ansatte i verdipapirforetak som kun yter investeringstjenester knyttet til varederivater og eksotiske derivater, ikke skal ha bindingstid ved erverv av andre finansielle instrumenter. Det foreslås at bestemmelsen skal gjelde tilsvarende for tillitsvalgte. Dette medfører at heller ikke handel den ansatte eller tillitsvalgte foretar for regning av nærstående, jf vphl. § 8-6 annet ledd, vil være omfattet av bindingstidsregelen.

Kredittilsynet er noe mer i tvil om et tilsvarende unntak bør innføres for ansatte som normalt bare har innsyn i eller arbeider med investeringstjenester knyttet til finansielle instrumenter med valuta og rente som underliggende. Slike ansatte er som regel del av et større verdipapirforetak, f eks en bank, som også tilbyr investeringstjenester i andre finansielle instrumenter, men slik at dette er organisert i en annen avdeling. Normalt vil det være informasjonssperrer mellom aksjesiden og valuta-/rentesiden i form av organisatoriske og fysiske skiller, kombinert med interne rutiner og retningslinjer. Ansatte knyttet til valuta/rentesiden skal således ikke ha informasjon om ordrebøker mm. knyttet til
 
egenkapitalinstrumenter, og dermed ikke ha informasjon som kan utnyttes på en måte som er egnet til å svekke tilliten til markedet. Dette vil i så fall innebære brudd på interne rutiner og retningslinjer. Utad fremstår imidlertid verdipapirforetaket som ett, slik at hensynet til å ivareta tilliten til mellommannsfunksjonen og verdipapirmarkedet generelt har større relevans her. Kredittilsynet har på denne bakgrunn foreløpig ikke funnet grunn til generelt å unnta ansatte som bare har innsyn i investeringstjenester knyttet til rente- og valutaderivater fra bindingstidsregelen.

3. Tilknyttede agenter


 

3.1 Generelt om tilknyttede agenter - reguleringshensyn

Vphl. § 2-4 (3) definerer tilknyttet agent som følger:

Med tilknyttet agent menes fysisk eller juridisk person som på kun ett verdipapirforetaks ansvar og regning, markedsfører investeringstjenester og tilknyttede tjenester, skaffer oppdrag, mottar og formidler ordre i finansielle instrumenter, plasserer finansielle instrumenter eller gir råd om slike finansielle instrumenter eller tjenester, jf. § 10-16.

Tilknyttede agenter er nærmere regulert i vphl. § 10-16, jf pkt. 1.3. Deres virksomhet er begrenset til følgende tjenester på vegne av ett verdipapirforetak: markedsføre verdipapirforetakets tjenester, skaffe oppdrag, motta og formidle ordre, plassere finansielle instrumenter og gi råd om de finansielle instrumenter og investeringstjenester som verdipapirforetaket tilbyr.

I henhold til verdipapirfondloven (vpfl.) § 1-6 kan forvaltningsselskap for verdipapirfond også benytte tilknyttede agenter, og det fremgår at bestemmelsene gitt i eller i medhold av verdipapirhandelloven § 10-16 gjelder tilsvarende så langt de passer. Kredittilsynet omtaler i det følgende fortrinnsvis verdipapirforetaks bruk av tilknyttede agenter, men tilsvarende vil gjelde for forvaltningsselskap for verdipapirfond med mindre annet fremgår.

Det følger av vphl. § 10-16 (2) 1. pkt. at verdipapirforetaket er ansvarlig for all virksomhet som agenten forestår på verdipapirforetakets vegne. Verdipapirhandellovutvalget gir i NOU 2006:3 s. 90 uttrykk for at "Forslaget er ment å gjøre det klart at agentens handlinger og unnlatelser anses som verdipapirforetakets egne i relasjon til verdipapirhandelloven og annen lovgivning. Forslaget betyr videre at verdipapirforetaket i like stor grad er økonomisk ansvarlig for sin virksomhet gjennom agenter, som for sin øvrige virksomhet. Forslaget skal imidlertid ikke forstås slik at agenten selv er fri for ansvar. Hvorvidt agenten på selvstendig grunnlag har brutt rettsregler eller er erstatningsansvarlig må vurderes konkret ".

Den tilknyttede agenten opptrer med andre ord for verdipapirforetakets regning og risiko. Kunder av agenten vil være verdipapirforetakets kunder. Verdipapirforetaket må derfor sikre seg at agenten overholder de plikter som etter loven påligger verdipapirforetaket.

Forholdet mellom verdipapirforetaket og den tilknyttede agenten vil i utgangspunktet være regulert av avtalen mellom partene. I pkt. 3.4 fremmer Kredittilsynet forslag til hva agentavtalen nærmere bør regulere. Ved utøvelse av investeringstjenestevirksomhet gjelder imidlertid virksomhetsreglene i verdipapirhandelloven med tilhørende forskrifter direkte, uavhengig av om tjenestene tilbys av agenten eller av verdipapirforetaket.

I og med at verdipapirforetaket er ansvarlig for virksomheten agenten forestår på vegne av foretaket, er det i verdipapirforetakets interesse at agenten er underlagt de samme regler som verdipapir-foretaket. På enkelte områder kan det imidlertid tenkes at det ikke uten videre er opplagt at verdipapirhandelloven får direkte anvendelse på den tilknyttede agentens virksomhet, og det må i disse tilfellene tas stilling til om bestemmelsene skal gis tilsvarende anvendelse for tilknyttede agenter. Departementet uttalte i proposisjonen s. 126 at "Departementet er enig med utvalget i at det bør være unntak fra krav til tillatelse for tilknyttede agenter, men agenter bør ikke unntas fra de øvrige bestemmelsene i kapittel 9 og kapittel 10 (...) ". Hvorvidt et forhold skal underlegges regulering, vil i stor grad avhenge av hvilke interesser bestemmelsene er ment å ivareta.

Bestemmelser som først og fremst har karakter av investorbeskyttende tiltak bør f eks i mindre grad overlates til partene å avtale i hvilken utstrekning kommer til anvendelse. Kredittilsynet antar at slike regler i all hovedsak vil gjelde direkte for tilknyttede agenter, idet bestemmelsene retter seg mot virksomhetens art og ikke utøveren.

Tilknyttede agenter vil være verdipapirforetakets forlengede arm ute i markedet, og vil i allmennhetens øyne bli oppfattet som et verdipapirforetak idet virksomheten vil være den samme som i et tilsvarende foretak med tillatelse fra Kredittilsynet i henhold til § 9-1. Tilknyttede agenters opptreden i markedet vil derfor kunne ha betydning for tilliten til verdipapirmarkedet generelt, og dette er et hensyn som etter Kredittilsynets vurdering må tas i betraktning i spørsmål om et forhold skal reguleres.

Når det gjelder de organisatoriske kravene i verdipapirhandelloven kapittel 9 om f eks startkapital, organisasjonsform etc, er det i forarbeidene uttalt at disse etter sin art ikke vil være anvendelige overfor agenten, da disse gjelder verdipapirforetak som sådan, jf merknadene til § 10-16 i proposisjonen s. 439. I vurderingen av i hvilken utstrekning de organisatoriske kravene bør gis tilsvarende anvendelse for agenter, må det etter Kredittilsynets oppfatning legges betydelig vekt på omgåelseshensyn, at tilknyttede agenter ikke benyttes av verdipapirforetak til å organisere seg vekk fra krav som har som formål å sikre en forsvarlig drift og ivareta investors interesser.

For verdipapirforetaket vil det også kunne være en avveining i hvilken utstrekning det må avtalefeste at verdipapirhandellovens regler skal få tilsvarende anvendelse for at virksomheten skal drives innenfor den til enhver tid gjeldende rammelovgivning, og hvilke regler det vil kunne lempes på og som kan benyttes som en konkurransefaktor når det gjelder å trekke til seg tilknyttede agenter. Kredittilsynet utelukker på den annen side heller ikke at det vil kunne anses som en fordel fra aktørene i markedet at en del organisatoriske krav reguleres i forskrift, og ikke gjennom avtale, for å redusere presset på verdipapirforetakene om lempeligere vilkår enn det som er ønskelig fra verdipapirforetakets side.

I omtalen av forskriftshjemmelen i vphl. § 10-16 viser departementet til at MiFID art. 23 nr. 6 åpner for at medlemsstatene kan pålegge strengere og andre krav enn de som følger av MiFID art. 23 overfor tilknyttede agenter som er registrert i medlemsstaten. Kredittilsynet har i pkt. 3.2 og 3.3 vurdert i hvilken utstrekning bestemmelsene i verdipapirhandelloven kapittel 9 og 10 bør gis tilsvarende anvendelse på tilknyttede agenter. I pkt. 3.4 har Kredittilsynet vurdert om det bør stilles andre krav til tilknyttede agenter utover den reguleringen som følger av verdipapirhandelloven kap. 9 og 10. I pkt. 3.5 omtales register over tilknyttede agenter etablert i Norge.

3.2 Verdipapirhandelloven kapittel 9


a) Tillatelse, søknad og tilbakekall
Verdipapirhandelloven kapittel 9, del I om tillatelse, søknad og tilbakekall anses ikke relevant i relasjon til tilknyttede agenter. Virksomhet som tilknyttet agent krever som nevnt ikke tillatelse fra Kredittilsynet. Verdipapirforetaket kan imidlertid risikere endring eller tilbakekall av sin tillatelse til å yte investeringstjenester som følge av agentens handlinger eller unnlatelser, jf at verdipapirforetaket er ansvarlig for all virksomhet som agenten forestår på verdipapirforetakets vegne.
 
b) Egnethetskrav
Av definisjonen av tilknyttede agenter i vphl. § 2-4 (3), følger det at tilknyttede agenter kan være en fysisk eller juridisk person. Kravene som stilles i vphl. § 9-8 (1) til verdipapirforetak når det gjelder organisasjonsform er derfor ikke relevant for tilknyttede agenter. I og med at det ikke stilles krav til organisasjonsform for tilknyttede agenter, anses heller ikke bestemmelsene i vphl. § 9-8 (2) nr. 2 og 3 om krav til skikket- og egnethet hos styre og eiere eller § 9-10 om aksjeeierstruktur som relevante, uavhengig av om den tilknyttede agenten rent faktisk er organisert som et aksjeselskap eller allmennaksjeselskap. Kredittilsynet mener imidlertid at det bør oppstilles begrensninger i størrelsen på virksomheten til tilknyttede agenter målt i forhold til verdipapirforetakets virksomhet. Se nærmere pkt. 3.4.

Egnethetskravene som stilles til et verdipapirforetaks ledelse, jf vphl. § 9-9 (1), skal sikre at investeringstjenestevirksomheten ledes av personer med tilstrekkelig kompetanse og vandel til å sikre at foretaket kan oppfylle lovens krav til utførelse av virksomheten. Kredittilsynets ba i sin høringsuttalelse til NOU 2006:3 (proposisjonen s. 123 flg.) departementet om å vurdere kvalifikasjonskrav for agenter. Omgåelseshensyn og virksomhetens art taler for at det ikke kan stilles mindre krav til ledelsen i virksomhet som tilknyttet agent sammenholdt med det som gjelder for filialer under verdipapirforetak.

Kredittilsynet foreslår derfor at det på linje med det som gjelder for filialleder i vphl. § 9-22 (1), skal stilles krav om at daglig leder eller eventuell annen person i agentvirksomheten (dersom agenten er en juridisk person) som faktisk leder virksomhet som tilknyttet agent, oppfyller kravene i vphl. § 9-9 (1) om relevante kvalifikasjoner og yrkeserfaring. Dersom agenten er en fysisk person må vedkommende selv oppfylle kravene. Når det gjelder banker antar Kredittilsynet at det ikke nødvendigvis er daglig leder av kredittinstitusjonen som er faktisk leder for agentvirksomheten. Se utkast til verdipapirforskriften, nytt avsnitt XII § 10-39 om kvalifikasjonskrav for tilknyttet agent.

Det foreslås også at kravet om at vedkommende må være skikket gjøres gjeldende. Dette kan gjøres ved at agenten må fylle ut et egenerklæringsskjema til verdipapirforetaket. Kravet til vandel foreslås derimot ikke gjort gjeldende for agenter. Kredittilsynet anser det for øvrig som usikkert om verdipapirforetak vil kunne kreve fremlagt utskrift fra strafferegisteret i form av politiattest.

Kredittilsynet mener at kvalifikasjonskravene i § 9-9 (1) ikke bør praktiseres annerledes eller lempeligere i relasjon til tilknyttede agenter enn ved andre egnethetsvurderinger. Dette betyr i praksis at daglig leder eller annen person i agentvirksomheten som faktisk leder virksomhet som tilknyttet agent må ha ca. to års erfaring fra markeder for finansielle instrumenter i løpet av de siste fem årene. Erfaring fra salg av forsikringsprodukter, herunder unit linked-produkter, anses ikke uten videre tilstrekkelig.

Kredittilsynet vil ikke foreslå å gjøre kravet i vphl. § 9-9 (2) om at den faktiske ledelsen av verdipapirforetak skal forestås av to personer, gjeldende for agentforetak. Det vises til at kravet heller ikke gjelder for filial av verdipapirforetak. Dette betyr at det er tilstrekkelig at en person egnethetsvurderes. Kredittilsynet legger til grunn at dette normalt vil være daglig leder. I de tilfeller der virksomheten teller opp mot 15-20 ansatte slik at daglig leder må antas kun å ha en administrativ funksjon, legges detail grunn at annen person enn daglig leder kan være faktisk leder for virksomheten.

Kredittilsynet foreslår at daglig leder eller annen person som er egnethetsvurdert av verdipapirforetaket, skal fremgå av offentlig tilgjengelig register som nevnt i vphl. § 10-16 (3). Som følge av at tilknyttede agenter ikke er underlagt tilsyn av Kredittilsynet, er det ikke naturlig at Kredittilsynet skal ha melding om skifte av ledere når det gjelder tilknyttede agenter, og vphl. § 9-9 (3) foreslås ikke gjort gjeldende i relasjon til tilknyttede agenter.
 
c) Organisering av virksomheten
Vphl. § 9-11 om organisering av virksomheten omfatter krav til verdipapirforetakets egne rutiner og retningslinjer, dersom foretaket velger å knytte til seg agenter. Det må f eks legges til grunn at verdipapirforetaket må ha tilfredsstillende interne kontrollmetoder som også omfatter virksomheten som utøves av agenten. I og med at verdipapirforetak er ansvarlig for den virksomhet agenten forestår på dets vegne, er det i verdipapirforetakets interesse at agenten har innrettet sin virksomhet på en slik måte at verdipapirforetaket er i stand til å påse at det opprettholder sine plikter etter verdipapirhandelloven. Spørsmålet er om bestemmelsen får noen ytterligere effekt dersom den gis direkte anvendelse for tilknyttede agenter.

Kravene til organisering av foretak som yter investeringstjenestevirksomhet inneholder også investorbeskyttende tiltak, og et klart påbud om å organisere virksomheten i henhold til § 9-11 kan sies å bidra til å styrke tilliten til mellommannsfunksjonen og verdipapirmarkedet generelt. Kredittilsynet mener likevel at lovens ordning helt klart hviler på en forutsetning om at ansvaret for at agenten opptrer i samsvar med virksomhetsreglene for investeringstjenestevirksomhet, påhviler verdipapirforetaket og at et ytterligere påbud om en bestemt organisering vil ha liten effekt. Kredittilsynet er dessuten i tvil om plikt til å organisere seg på en bestemt måte på agentens hånd, kan skape uklare ansvarsforhold knyttet til virksomheten, idet det vil kunne hevdes at handlinger/unnlatelser etc. fra agenten har sin årsak i unnlatelse av å oppfylle krav om en bestemt organisering. Kredittilsynet har på denne bakgrunn ikke foreslått å gi vphl. § 9-11 direkte anvendelse for tilknyttede agenter.

I og med at det ikke stilles krav til organisasjonsform for tilknyttede agenter anses ikke verdipapirhandellovens regler om startkapital og kapitaldekning anvendelige for tilknyttede agenter, jf vphl. §§ 9-13 til 9-15. Kredittilsynet har vurdert om det i så fall bør stilles krav om f eks ansvarsforsikring for tilknyttede agenter. Det er verdipapirforetaket som på bakgrunn av avtale med agenten som vil måtte følge opp overholdelse av et slikt krav. Kredittilsynet kan ikke se at det er hensyn som taler for å innføre et slikt krav.

Som nevnt fører ikke Kredittilsynet tilsyn med agenter, kun verdipapirforetaket agenten er tilknyttet. Ved avdekking av forhold som gjelder overtredelse av verdipapirhandelloven mv. på agentens hånd, anses som hovedregel agentens handlinger og unnlatelser som verdipapirforetakets egne i relasjon til verdipapirhandelloven. Derfor er det ikke en formildende omstendighet for verdipapirforetaket om
lovbruddet er begått av agenten. Et pålegg i medhold av vphl. § 9-18 fra Kredittilsynet vil derfor måtte rettes mot verdipapirforetaket og bidrar dessuten til å understreke verdipapirforetakets ansvar for virksomheten agenten forestår på vegne av foretaket. Kredittilsynet kan på denne bakgrunn heller ikke se at det er nødvendig å gi vphl. § 9-18 direkte anvendelse på agenter.

De øvrige bestemmelsene i vphl. kapittel 9, del II, slik som §§ 9-12, 9-16, 9-17, 9-19, 9-20 og 9-21 anses ikke å ha relevans.

d) Grenseoverskridende virksomhet mv.
Tilknyttede agenter kan ikke melde grenseoverskridende virksomhet. I den grad en tilknyttet agent skal etablere seg i et annet EØS-land, må verdipapirforetaket selv melde etablering av filial i vedkommende land. Skal agenten yte tjenester i et annet EØS-land direkte fra forretningssted i Norge, må verdipapirforetaket selv melde grenseoverskridende virksomhet. Bestemmelsene i Kapittel 9, Del III er således ikke relevante, heller ikke § 9-22. I hvilken utstrekning en tilknyttet agent skal kunne ha underavdelinger/filialer er nærmere omtalt i pkt. 3.4

 

3.3 Verdipapirhandelloven kapittel 10 - virksomhetsregler


Kapittel 10 er delt inn i tre avsnitt: del I som inneholder generelle bestemmelser, del II om investorbeskyttelse og del III om markedets integritet og gjennomsiktighet.

a) Generelle bestemmelser
Vphl. §§ 10-2 og 10-3 regulerer henholdsvis verdipapirforetaks og ansattes adgang til å drive annen næringsvirksomhet. Formålet med § 10-2 er å sikre verdipapirforetakenes uavhengige stilling som aktør i verdipapirmarkedet, samt sikre verdipapirforetakene mot den økonomiske risikoen verdipapirforetakene vil kunne pådra seg gjennom annen næringsvirksomhet. Hovedhensynet bak bestemmelsen i § 10-3 er å sikre den ansattes uavhengighet, samt å hindre at ansatte i verdipapirforetak har posisjoner som innebærer at de får kjennskap til verdipapirfondenes investeringsstrategier og således får anledning til å benytte denne informasjonen på utilbørlig måte. Etter Kredittilsynets vurdering gjelder disse bestemmelsene kun verdipapirforetaket og deres ansatte og tillitsvalgte som sådan, og ikke direkte for tilknyttede agenter.

Av MiFIDs fortale pkt. 37 fremgår det direkte at MiFID ikke begrenser tilknyttede agenters adgang til å utøve virksomhet som omfattes av andre direktiver. Kredittilsynet kan ikke se at vphl. § 10-16 i utgangspunktet stenger for at tilknyttede agenter kan drive annen næringsvirksomhet ved siden av virksomheten som forestås på vegne av ett verdipapirforetak. Det må antas at et praktisk tilfelle vil være at en tilknyttet agent for et verdipapirforetak i tillegg driver agentvirksomhet for ett forvaltningsselskap etter vpfl. § 1-6 og for et forsikringsselskap etter forsikringsformidlingsloven kapittel 7. Formålene bak forbudene i vphl. §§ 10-2 og 10-3, bl.a. hensynet til tilliten til mellommannsfunksjonen, gjør seg også gjeldende i relasjon til tilknyttede agenter. Kredittilsynet mener dessuten at det er uheldig dersom annen næringsvirksomhet som ellers ikke ville vært tillatt drevet sammen med investeringstjenestevirksomheten, skal kunne utføres parallelt hos en tilknyttet agent. Hensyn til omgåelsesfaren må også tillegges vekt.

Kredittilsynet foreslår på denne bakgrunn at vphl. §§ 10-2 og 10-3 i sin helhet gjøres gjeldende for tilknyttede agenter, se utkast til verdipapirforskriften § 10-40. Dette innebærer bl.a. at tilknyttede agenter ikke kan drive annen næringsvirksomhet uten at dette har naturlig sammenheng med utøvelse av tjenestene nevnt i vphl. § 10-16 (1) som utøves på verdipapirforetakets vegne. Verdipapirforetaket vil naturligvis ikke være ansvarlig for agentens utøvelse av annen næringsvirksomhet, f eks forsikringsagentvirksomhet.

For banker som er tilknyttede agenter legges det til grunn at anvendelsen av vphl. § 10-2 ikke vil medføre begrensninger i virksomheten for øvrig. Det følger direkte av § 10-2 (1) at det kun er annen næringsvirksomhet utover det som følger av tillatelse etter vphl. § 9-1, § 9-6 eller tillatelse til å drive finansieringsvirksomhet, som må ha naturlig sammenheng med utøvelsen av investeringstjeneste¬virksomheten. Virksomhet som følger av slike tillatelser holdes dermed utenom den vurderingen som skal foretas etter vphl. § 10-2 (1).

Vphl. § 10-5 om lån av finansielle instrumenter anses ikke å ha relevans for tilknyttede agenter, idet dette er tjenester som tilknyttede agenter ikke kan forestå, kun evt. markedsføre på vegne av verdipapirforetaket. Når det gjelder § 10-6 om verdipapirforetaks handel med derivater, vil tilknyttede agenter kunne formidle derivater men kun til verdipapirforetaket det har agentavtale med. Forpliktelsene som følger av vphl. § 10-6 må anses å hvile endelig på verdipapirforetaket, uavhengig av om bestemmelsen kan sies å gjelde direkte for agenten også. Tilsvarende må gjelde for § 10-4 om salg av finansielle instrumenter verdipapirforetaket eller kunden ikke eier. Kredittilsynet kan derfor ikke se at det er behov for å gi nevnte bestemmelser anvendelse for tilknyttede agenter. Vphl. §§ 10-7 og 10-8 forutsetter adgang til å utføre ordre, og er ikke aktuelle for tilknyttede agenter.

Vphl. § 10-9 inneholder regler om taushetsplikt for verdipapirforetak og dets ansatte. Bestemmelsen er en videreføring av vphl. 1997 § 9-8. I § 10-9 annet ledd følger det at den lovbestemte taushetsplikten i første ledd gjelder tilsvarende for enhver som utfører arbeid for verdipapirforetaket, selv om vedkommende ikke er ansatt i foretaket. Kredittilsynet legger til grunn at taushetsplikten i vphl. § 10-9 gjelder direkte for tilknyttede agenter i kraft av § 10-9 annet ledd, og at det således ikke er behov for ytterligere regulering.

b) Investorbeskyttelse
I proposisjonen s. 126 uttaler departementet følgende om anvendelsen av reglene i kapittel 10 del II, på tilknyttede agenter:

Når det gjelder de foreslåtte reglene i kapittel 10 del II (investorbeskyttelse) stiller det seg etter departementets vurdering annerledes. En tilknyttet agent må for eksempel følge § 10-10 om interessekonflikter, slik at agenten plikter å opplyse kunden om mulige interessekonflikter, jf lovforslaget § 10-10 annet ledd. Departementet legger også til grunn at agenten må oppfylle kravene til god forretningsskikk, jf lovforslaget § 10-11. Enkelte bestemmelser i kapittel 10 gjelder kun ved utførelse av ordre. Dette er en tjeneste agenten etter lovforslaget ikke vil kunne yte, noe som innebærer at reglene om beste utførelse av kundeordre (lovforslaget § 10-12), håndtering av kundeordre (lovforslaget § 10-13) og rapportering av transaksjoner (lovforslaget § 10-18) ikke vil være anvendelig overfor agenten.

Kredittilsynet viser til departementets vurderinger og har derfor ikke funnet grunn til å foreslå forskriftsbestemmelser knyttet til nevnte paragrafer. Det pekes herunder på at agenten utelukkende kan formidle til verdipapirforetaket, slik at krav om beste resultat ved formidling av ordre heller ikke er relevant, se verdipapirforskriften § 10-26. Når det gjelder vphl. § 10-14, legger Kredittilsynet til grunn at denne bestemmelsen også vil gjelde for tilknyttede agenter uten at dette reguleres uttrykkelig i forskriften. Vphl. § 10-15 er etter sin art derimot ikke anvendelig, da den tilknyttede agenten utelukkende skal formidle ordre via verdipapirforetaket det har inngått agentavtale med.

c) Markedets integritet og gjennomsiktighet
Vphl. § 10-17 om plikt til å foreta lydopptak, jf verdipapirforskriften kapittel 10 avsnitt VIII, oppstiller nærmere regler om lydopptak. I henhold til verdipapirforskriften § 1-3 (1) er verdipapirforetak som kun yter investeringstjenester som nevnt i vphl. § 2-1 første ledd nr. 1 og nr. 5 unntatt fra vphl. § 10-17 og forskriften §§ 10-31 til 10-35. Tilsvarende unntak gjelder for verdipapirforetak som er kredittinstitusjon, jf verdipapirforskriften § 1-4 (1).

I rundskriv 7/2005 om videreformidling av ordre - presisering av verdipapirforetaks ansvar, anbefalte Kredittilsynet verdipapirforetakene på bakgrunn av det konkrete avtaleforholdet, å vurdere behovet for at formidler skulle foreta lydopptak. Kredittilsynet legger til grunn at tilknyttede agenter nå har plikt til å foreta lydopptak i samme utstrekning som verdipapirforetaket, herunder kredittinstitusjon, det er agent for. Det vises til at verdipapirforetaket ved bruk av agent skal påse at verdipapirforetaket fortsatt overholder sine plikter etter loven, jf vphl. § 10-16 (2). Dette betyr f. eks. at dersom verdipapirforetaket er forpliktet til å foreta lydopptak fordi det tilbyr både tjeneste 1 (mottak og formidling av ordre) og 2 (oppgjør), må agenten også foreta lydopptak.

3.4 Andre reguleringsbehov

a) Begrensninger i benyttelsen av tilknyttede agenter i forhold til størrelsen på verdipapirforetaket
Kredittilsynet har etter at den nye verdipapirhandelloven trådte i kraft, mottatt flere meldinger fra verdipapirforetak som har inngått avtaler med tilknyttede agenter. Kredittilsynet har merket seg at enkelte foretak ønsker å knytte til seg et stort antall agenter, og har også registrert tilfeller av underavdelinger/filialer av den tilknyttede agenten. Etter Kredittilsynets vurdering reiser dette flere problemstillinger, både reguleringsmessig og tilsynsmessig.

Kredittilsynet ser det som svært uheldig ut fra et reguleringsmessig perspektiv dersom hoveddelen av investeringstjenestevirksomheten i et verdipapirforetak utføres av tilknyttede agenter og ikke i verdipapirforetaket. Denne situasjonen kan etter Kredittilsynets oppfatning ikke sammenlignes med verdipapirforetak der hovedvirksomheten skjer i foretakets filialnett, fordi en filial i alle henseender både personalmessig og forretningsmessig, er en del av den konsesjonspliktige enheten. Kredittilsynet mener at en slik ordning bidrar til å undergrave og uthule verdipapirhandellovens system som forutsetter at investeringstjenestevirksomhet skal tilbys av verdipapirforetak som er underlagt de rammebetingelser som følger av verdipapirhandelloven. Et verdipapirforetak skal heller ikke reduseres til en virksomhet som hovedsaklig driver kontroll med et agentnett uten konsesjon.

Ut fra et tilsynsmessig perspektiv, og ikke minst hensynet til tilliten til markedet, er det viktig for Kredittilsynet at verdipapirforetaket sitter i førersetet når det gjelder faglig kompetanse og kontakten med markedet for finansielle instrumenter. Dersom verdipapirforetakets hovedfokus blir på kontroll og etterlevelse (compliance) fordi agentnettet både i antall ansatte og i omsetning er vesentlig større enn verdipapirforetaket, vil dette kunne medføre at kompetansen og den faktiske ledelsen for investeringstjenestevirksomheten i praksis ligger i agentnettet. Videre vil en slik forskyvning i balansen i et agentavtaleforhold kunne influere på evnen til kontroll med en tilknyttet agent. For små verdipapirforetak med kun 3-4 ansatte, påpekes i tillegg at disse neppe har tilstrekkelige ressurser til å føre nødvendig og forsvarlig tilsyn med virksomheten til en eller flere tilknyttede agenter som er fysisk lokalisert et annen sted og evt. med mange ansatte.

Kredittilsynet mener også at tilsynsmessige hensyn tilsier at en tilknyttet agent bare skal kunne drive fra ett forretningssted og således ikke kunne ha underkontorer med annet personell fysisk lokalisert et annet sted. Dette for å sikre direkte linje mellom verdipapirforetaket og den tilknyttede agenten. Kredittilsynet antar imidlertid at det kan være praktisk for banker som ikke har konsesjon som verdipapirforetak å knytte seg til ett verdipapirforetak som tilknyttet agent. Det vil være praktisk at slike agenter kan forestå virksomhet på vegne av verdipapirforetaket også gjennom filialnettet uten at dette krever særskilte avtaler. Dersom agentvirksomhet også skal ytes fra bankens filialnett, må imidlertid leder for filialen oppfylle kravene i vphl. § 9-9 (1) om relevante kvalifikasjoner og yrkeserfaring.

Kredittilsynet foreslår på denne bakgrunn at det i forskriften inntas begrensninger i adgangen for et verdipapirforetak til å benytte tilknyttede agenter, og at en tilknyttet agent kun kan operere fra ett forretningssted, jf utkastet § 10-38 (1) og (2).

Kredittilsynet ser ikke det samme behovet for å begrense omfanget av forvaltningsselskapers bruk av tilknyttede agenter for å markedsføre sine tjenester samt formidle ordre om andeler i verdipapirfond. Kredittilsynet mener imidlertid at også tilknyttet agent for et forvaltningsselskap bare skal kunne drive fra ett forretningssted (ikke ha underkontorer).

Kredittilsynet ser flere utfordringer knyttet til selve reguleringen for å forhindre at omfanget av virksomhet gjennom tilknyttede agenter er større enn i verdipapirforetaket, herunder at ingen enkeltagent er større enn prinsipalen. Utfordringene knytter seg særlig til hvilke størrelser det skal tas utgangspunkt i for å sikre at tyngdepunktet i investeringstjenestevirksomheten ligger i verdipapirforetaket, og som samtidig gir størst mulig grad av forutsigbarhet for partene og som er enkelt å håndheve. Det kan tenkes begrensninger i antall agentavtaler og/eller ansatte i agentnettet bestemt ut fra verdipapirforetakets totale omsetning eller antall ansatte for å sikre forholdsmessighet.

Kredittilsynet antar at begrensninger i totalt antall ansatte som er omfattet av agentavtalene knyttet opp mot totalt antall ansatte i verdipapirforetaket vil være enklest å håndheve for partene og Kredittilsynet. Dette vil dessuten være det kriterium som gir størst mulig grad av forutsigbarhet for partene sammenlignet med f eks omsetning. Omsetningen vil kunne svinge fra år til år, mens antall ansatte stort sett vil holde seg stabilt med mindre nedgangen i omsetningen er vesentlig og/eller vedvarende. Kredittilsynet antar også at dette er et kriterium som er egnet til å sikre at tyngdepunktet blir liggende i verdipapirforetaket, avhengig av forholdstallet, idet antall ansatte normalt gjenspeiler forretningsvirksomheten og omsetning. Det foreslås på denne bakgrunn et forholdstall på 1 ansatt i agentnettet pr. 5 ansatte hos verdipapirforetaket (1:5).

Dette innebærer at verdipapirforetak med 4 eller færre ansatte ikke vil kunne inngå avtale med tilknyttet agent. Det foreslås ikke noe tak på hvor mange ansatte som kan være omfattet av en agentavtale. For eksempel vil et verdipapirforetak med totalt 50 ansatte, inklusive filialer, kunne inngå en agentavtale som omfatter 10 ansatte eller inngå tre agentavtaler som omfatter henholdsvis 3, 3 og 4 ansatte. Se utkastet til forskriften § 10-38 (1).

Kredittilsynet foreslår at med ansatte skal forstås fast ansatte, og at konsulenter og andre oppdragstakere innenfor IT, renhold etc. som hovedregel vil falle utenfor. Kredittilsynet foreslår videre at det er det totale antall fast ansatte i verdipapirforetaket som skal være avgjørende, uavhengig av virksomhetsområde eller arbeidsoppgaver.

For kredittinstitusjoner som også har konsesjon som verdipapirforetak er det spørsmål om antall ansatte skal relatere seg til hele kredittinstitusjonen, eller kun til den enheten innenfor kredittinstitusjonen der investeringstjenestevirksomheten er organisert og eventuelt til de enhetene som ledes av en faktisk leder, jf vphl. § 9-9 (1) og § 9-22 (1) 1. pkt. Momenter som taler for det første alternativet er at investeringstjenester ofte ytes sammen med ordinære banktjenester, og at de enhetene der investeringstjenestevirksomheten er organisert i stor grad deler fellesfunksjoner med andre virksomhetsområder i kredittinstitusjonen. Kredittilsynet har etter en helhetsvurdering kommet frem til at totalt antall ansatte i kredittinstitusjonen bør legges til grunn. Det vises til at kredittinstitusjoner er underlagt omfattende regulering slik at tilsynsmessige forhold ikke taler for å legge til grunn det strengeste alternativet.

Kredittilsynet legger tilsvarende til grunn at det er det totale antall ansatte hos den tilknyttede agenten som er målestokken for verdipapirforetaket. Der hvor den tilknyttede agenten er en kredittinstitusjon uten konsesjon som verdipapirforetak, vil imidlertid agenten fort være større enn verdipapirforetaket og den foreslåtte reguleringen vil dermed kunne utelukke slike institusjoner som tilknyttede agenter. Kredittilsynet foreslår på denne bakgrunn at det gjøres unntak fra den foreslåtte begrensningen i tilknyttede agenter i de tilfeller der den tilknyttede agenten er en kredittinstitusjon. Det er i denne vurderingen lagt avgjørende vekt på at norske kredittinstitusjoner er under tilsyn og har strenge krav til intern kontroll og styrende organer. Unntaket vil ha stor praktisk betydning for mindre sparebanker der det verken for banken selv eller for myndighetene vil være hensiktsmessig at disse har egen verdipapirkonsesjon. Verdipapirforetaket må imidlertid også i disse tilfellene kunne dokumentere at det har rutiner og tilstrekkelige ressurser til å kunne føre et adekvat tilsyn med den virksomheten som agenten (kredittinstitusjonen) forestår på vegne av verdipapirforetaket. Graden av oppfølging av kredittinstitusjoner som er agenter vil likevel kunne være noe mindre omfattende enn i forhold til andre agenter. For ordens skyld nevnes at dersom verdipapirforetak i tillegg knytter til seg agenter som ikke er kredittinstitusjoner, så kan antall ansatte som omfattes av en eller flere slike agentavtaler totalt ikke utgjøre mer enn 1/5 av det totale antall ansatte i verdipapirforetaket. I forhold til slike agenter vil altså hovedregelen gjelde.

Verdipapirforetak som i hovedsak eller utelukkende driver mellommannsvirksomhet via internettmegling, vil ofte ha relativt få ansatte i forhold til omsetning sammenlignet med verdipapirforetak med tradisjonelle meglerbord for mottak og formidling ordre. Internettmeglerne vil derfor komme dårligere ut dersom begrensningen i benyttelsen av tilknyttede agenter knyttes til antall ansatte. Kredittilsynet mener likevel at de tilsynsmessige hensynene som er nevnt innledningsvis tilsier at det ikke bør gjøres særskilte unntak for slike foretak.

b) Krav til agentavtalen
Kredittilsynet har vurdert hvorvidt det bør stilles særskilte krav til innholdet av agentavtalen mellom verdipapirforetaket og agenten, i likhet med det som kreves ved utkontraktering, jf verdipapirforskriften § 9-14 og forskrift 8. juli nr. 798 2002 om forvaltningsselskaper for verdipapirfonds bruk av oppdragstakere (utkontraktering).

Etter Kredittilsynets oppfatning er det ut fra investorbeskyttende hensyn viktig at verdipapirforetaket sikrer seg bl.a. klar instruksjonsadgang over den tilknyttede agenten for i størst mulig grad å sikre seg at virksomheten utføres i samsvar med lov og forskrift. Videre må foretaket sikre seg at avtalen kan sies opp av verdipapirforetaket uten at det er til skade for kontinuiteten og kvaliteten på de tjenester som ytes kundene. Kredittilsynet foreslår også at agentavtalen må inneholde en klausul som innebærer at avtalen må bringes til opphør dersom plikten til å opplyse om agentforholdet misligholdes, jf. vphl. § 10-16 (2) 2.-4. pkt.. Når det gjelder regulering av taushetsplikt har Kredittilsynet lagt til grunn at vphl. § 10-9 om taushetsplikt gjelder direkte for tilknyttede agenter, og at regulering ved avtale i utgangspunktet er overflødig.

Verdipapirforetaket bør også sikre at agenten forplikter seg til å samarbeide med Kredittilsynet dersom dette er nødvendig, og gis tilgang på opplysninger knyttet til virksomheten som forestås på vegne av verdipapirforetaket samt agentens lokaler. Det påpekes at selv om det åpnes for en slik adgang for Kredittilsynet, vil Kredittilsynet i utgangspunktet og som hovedregel i praksis forholde seg til verdipapirforetaket. Kredittilsynet utelukker imidlertid ikke at det kan oppstå situasjoner eller hendelser som innebærer at hensynet til et effektivt tilsyn gjør det påkrevet å innhente opplysninger direkte fra agenten.

Kredittilsynet har i utkastet § 10-38 siste ledd utarbeidet forslag til hvilke forhold som må reguleres i agentavtalen etter modell av verdipapirforskriften § 9-14.

c) Virksomhetsbegrensninger
Kredittilsynet har også vurdert hvorvidt det i forskriften bør inntas begrensninger i tilknyttede agenters adgang til å motta og formidle ordre i, plassere eller yte råd om komplekse finansielle instrumenter. Verdipapirforskriften § 10-19 gir anvisning på hvilke kriterier som må være oppfylt for at et finansielt instrument skal anses som ikke-komplekst etter vphl. § 10-11 (6) nr. 1. Kredittilsynet antar imidlertid at begrensningene i antall tilknyttede agenter som er foreslått ovenfor, sammen med kravet til at daglig leder eller eventuell annen person i agentvirksomheten som faktisk leder virksomhet som tilknyttet agent skal oppfylle kvalifikasjonskravene i vphl. § 9-9 (1), er tilstrekkelige til å ivareta investors interesser.

3.5 Register over tilknyttede agenter etablert i Norge

I henhold til verdipapirhandelloven § 10-16 tredje ledd skal Kredittilsynet føre et offentlig register over tilknyttede agenter. Registeret skal inneholde opplysninger om norske verdipapirforetaks tilknyttede agenter etablert i Norge og i land som ikke tillater bruk av tilknyttede agenter. Registeret skal videre inneholde opplysninger om tilknyttede agenter etablert i Norge av verdipapirforetak og banker hjemmehørende i annen EØS-stat. Sistnevnte foretak skal i så fall ha meldt etablering av filial. Også tilknyttede agenter til forvaltningsselskap for verdipapirfond skal inngå i registeret, jf. verdipapirfondloven § 1-6.

Kredittilsynet legger opp til registrering av tilknyttede agenter etter mønster av registreringen av forsikringsagenter i henhold til forsikringsformidlingsloven. Dette innebærer at verdipapirforetakene selv skal føre liste over hvilke agenter de benytter, og denne listen skal ligge offentlig tilgjengelig på foretakets internettsider og vedlikeholdes av foretaket selv. Fra Kredittilsynets register over finansinstitusjoner, verdipapirforetak etc. under tilsyn, som er offentlig tilgjengelig på Kredittilsynets internettsider (www.kredittilsynet.no), skal det være en lenke fra verdipapirforetaket direkte til foretakets egen oversikt over tilknyttede agenter. Kredittilsynet har i utkast til verdipapirforskriften § 10-40 foreslått at registeret skal inneholde de opplysninger som til enhver tid er fastsatt av Kredittilsynet. En slik ordning synes mest fleksibel, og vil effektivt kunne ta høyde for eventuelle krav eller anbefalinger fra EU med hensyn til hvilke opplysninger som skal fremgå av registeret.

Kredittilsynet antar at registeret bør inneholde navn på den tilknyttede agenten, organisasjonsnummer, besøks- og postadresse, telefonnummer samt navn på daglig leder og eventuelt annen person som faktisk leder virksomhet på vegne av verdipapirforetaket. Det følger av § 10-16 tredje ledd at registrering bare kan skje dersom verdipapirforetaket bekrefter at tilknyttet agent er egnet. Kredittilsynet anser registrering av tilknyttet agent i registeret som en bekreftelse på at verdipapirforetaket anser agenten som egnet.

Kredittilsynet legger til grunn at det ikke er nødvendig med krav om særskilt melding til Kredittilsynet om nye agenter som et verdipapirforetak knytter til seg, idet Kredittilsynet anses underrettet i og med oppføring av agenten på verdipapirforetakets liste. Tilsvarende gjelder dersom tilknytningen til en agent opphører, jf vphl. § 10-16 (3) siste pkt., slik at Kredittilsynet anses underrettet ved at agenten fjernes fra verdipapirforetakets liste.

Bestemmelsene i utkast til verdipapirforskriften §§ 10-38, 10-39, 10-40 og 10-41 vil gjelde tilsvarende for forvaltningsselskaper for verdipapirfond som benytter tilknyttet agent, jf vpfl. § 1-6 tredje pkt.

 

Utkast til forskriftsbestemmelser i verdipapirforskriften kapittel 8 og kapittel 10 avsnitt XII:

 

Kapittel 8 Egenhandel

§ 8-1 Unntak fra handleforbudet i derivater mm.

(1) Forbudet mot å utstede eller handle for egen regning i finansielle instrumenter som nevnt i verdipapirhandelloven § 8-2 første ledd første punktum omfatter ikke:

a) valutaderivater til sikringsformål,
b) tegningsretter til aksjer på grunnlag av fortrinnsrett, jf aksjeloven og
    allmennaksjeloven § 10-4,
c) frittstående tegningsretter som nevnt i aksjeloven og allmennaksjeloven
   § 11-12, forutsatt at tegningsrettene er   ervervet på grunnlag av
   fortrinnsrett, eller
d) opsjoner på aksjer eller grunnfondsbevis i annet selskap i samme
    konsern som arbeidsgiverforetaket eller rettigheter til slike aksjer eller 
   grunnfondsbevis, når opsjonene eller rettighetene er utstedt av dette
   foretaket.
(2) Ved handel i finansielle instrumenter som nevnt i første ledd bokstav a) skal det fremgå av meldingen til foretaket, jf. verdipapirhandelloven § 8-5 første ledd, hva sikringsformålet er. Det skal i tillegg godtgjøres at vedkommendes samlede risikoeksponering i valuta er redusert som følge av ervervet av valutaderivatet.

§ 8-2 Unntak fra forbudet mot å avhende finansielle instrumenter tidligere enn 12 måneder etter ervervet (bindingstidsregelen)

(1) Bindingstiden på 12 måneder i verdipapirhandelloven § 8-2 første ledd tredje punktum gjelder ikke ved:
1) avhendelse av finansielle instrumenter som nevnt i § 8-1 bokstav a), b) og c),
2) avhendelse av aksjer som følge av et tilbud om kjøp av samtlige aksjer i et selskap fremsatt til alle aksjeeierne på samme vilkår,
(2) For ansatte og tillitsvalgte i verdipapirforetak som bare yter investeringstjenester i forbindelse med finansielle instrumenter som nevnt i verdipapirhandelloven § 2-2 femte ledd nr. 1, 2 og 5, gjelder ikke bindingstiden i verdipapirhandelloven § 8-2 første ledd tredje punktum.

Kapittel 10

XII Tilknyttede agenter

§ 10-38 Begrensninger i benyttelsen av tilknyttede agenter, krav til skriftlig avtale mm.
(1) Et verdipapirforetaket kan ikke inngå agentavtaler som omfatter flere personer enn 1/5 av antall ansatte i verdipapirforetaket. Dette gjelder ikke der den tilknyttede agenten er kredittinstitusjon eller utfører banktjenester i medhold av lov 21. juni 2002 nr. 44 om tilbud av grunnleggende banktjenester gjennom Posten Norge AS' ekspedisjonsnett.
(2) Tilknyttet agent kan bare tilby tjenester på vegne av verdipapirforetaket fra ett forretningssted, med mindre agenten er et foretak som nevnt i første ledd, annet punktum.
(3) Avtalen mellom verdipapirforetaket og den tilknyttede agenten skal være
     skriftlig og regulere følgende forhold:
     (a) sikre instruksjonsadgang over den tilknyttede agenten med hensyn til
          utførelsen av all virksomhet som agenten forestår på verdipapirforetakets
           vegne,
     (b) sikre at avtalen kan sies opp med umiddelbar virkning dersom pliktene i
          verdipapirhandelloven § 10-16 annet ledd, annet til fjerde punktum, ikke
          oppfylles,
     (c) avtalen skal kunne sies opp av verdipapirforetaket uten at det er til skade
          for kontinuiteten og kvaliteten på de tjenester som ytes kundene,
     (d) sikre at agenten underretter verdipapirforetaket om endringer eller
          hendelser som merkbart kan påvirke agentens mulighet til å utføre
          virksomhet på verdipapirforetakets vegne, og
     (e) sikre at verdipapirforetaket, dets revisorer og Kredittilsynet har faktisk
          tilgang på opplysninger knyttet til virksomheten som agenten forestår
          på verdipapirforetakets vegne og til agentens lokaler, og Kredittilsynet 
          har mulighet til å føre tilsyn.
(4) Første ledd gjelder ikke for forvaltningsselskap for verdipapirfond.

§ 10-39 Kvalifikasjonskrav til tilknyttede agenter mm.

Før et verdipapirforetak benytter tilknyttet agent skal verdipapirforetaket påse at daglig leder eller eventuell annen person i agentvirksomheten som faktisk leder virksomhet som tilknyttet agent, oppfyller kravene i verdipapirhandelloven § 9-9 første ledd om relevante kvalifikasjoner og yrkeserfaring, og for øvrig ikke har utvist utilbørlig adferd som gir grunn til å anta at stillingen eller vervet ikke vil kunne ivaretas på forsvarlig måte.

§ 10-40 Verdipapirhandellovens anvendelse på tilknyttede agenter

Verdipapirhandelloven §§ 10-2 og 10-3 skal gjelde tilsvarende for tilknyttede agenter.

§ 10-41 Registrering av tilknyttede agenter
(1) Verdipapirforetak som benytter tilknyttet agent etablert i Norge skal
     registrere den tilknyttede agenten i et offentlig tilgjengelig register
     som omfattes av verdipapirhandelloven § 10-16 tredje ledd. Registeret
     skal angi de opplysninger om den tilknyttede agenten som Kredittilsynet
     til enhver tid fastsetter. Første punktum gjelder tilsvarende for
     verdipapirforetak som benytter tilknyttet agent etablert i annen EØS-stat
     hvor bruk av tilknyttede agenter ikke er tillatt.
(2) Første ledd første punktum gjelder tilsvarende for verdipapirforetak eller
     kredittinstitusjon med hovedsete i annen EØS-stat som benytter tilknyttet
     agent etablert i Norge.
(3) Tilknyttet agent kan ikke forestå virksomhet på verdipapirforetakets
      vegne før agenten er registrert i et register som nevnt i første ledd.

Adressater for høringsinstanser

Alle departementene
Aksjonærforeningen i Norge
Banklovkommisjonen
Bedriftsforbundet
Brønnøysundregistrene
Datatilsynet
De selvstendige kommunale pensjonskasser
Den Norske Advokatforening
Den norske Revisorforening
Det juridiske Fakultet, Universitetet i Bergen
Det juridiske Fakultet, Universitetet i Oslo
Det juridiske Fakultet, Universitetet i Tromsø
Energibedriftenes Landsforening
Finansforbundet
Finansieringsselskapenes forening
Finansnæringens Hovedorganisasjon
Folketrygdfondet
Forbrukerombudet
Forbrukerrådet
HSH
Handelshøyskolen BI
Imarex Nos ASA
Konkurransetilsynet
KS
Landsorganisasjonen i Norge
Nord Pool ASA
Nordic Association of Energy Traders (NAET)
Nordisk Energimeglerforbund (NEBA)
Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening
Norges Bank
Norges Fondsmeglerforbund
Norges Handelshøyskole
Norges Ingeniørorganisasjon
Norges Juristforbund
Norges Kommunerevisorforening
Norges Rederiforbund
Norsk Investorforum
Norsk Kraftforvalterforening
Norsk Tillitsmann ASA
Norsk Venture
Norske Finansanalytikeres Forening
Norske Forsikringsmegleres Forening
Norske Kredittopplysningsbyråers Forening
Norske Pensjonskassers Forening
NOS Clearing ASA
Næringslivets Hovedorganisasjon
Oslo Børs
Regjeringsadvokaten
Revisjonssjefkretsen
Riksadvokaten
Riksrevisjonen
Siviløkonomene
Skattebetalerforeningen
Skattedirektoratet
Skatterevisorenes Forening
Sparebankforeningen i Norge
Statens Pensjonskasse
Statistisk sentralbyrå
Verdipapirfondenes Forening
Verdipapirsentralen
Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund
ØKOKRIM
Økonomiforbundet
 

 

Til toppen