Høring av endringer i regelverket for tollnedsettelser for landbruksvarer

Landbruks- og matdepartementet sender med dette ut høring av forslag til endringer i forskrift 22. desember 2005 nr. 1723 (FAT), forskrift 20. desember 2012 nr. 1424 om fastsettelse av nedsatte tollsatser ved import av industrielt bearbeidede landbruksvarer (RÅK-import-forskriften) og forskrift 1. juni 2007 nr. 580 om tollnedsettelser for landbruksvarer som gjeninnføres etter bearbeiding i utlandet (UB-forskriften).

Status: Ferdigbehandlet

Høringsfrist: 01.03.2016

Vår ref.: 15/1689-

Landbruks- og matdepartementet sender med dette ut høring av forslag til endringer i forskrift 22. desember 2005 nr. 1723 (FAT), forskrift 20. desember 2012 nr. 1424 om fastsettelse av nedsatte tollsatser ved import av industrielt bearbeidede landbruksvarer (RÅK-import­forskriften) og forskrift 1. juni 2007 nr. 580 om tollnedsettelser for landbruksvarer som gjeninnføres etter bearbeiding i utlandet (UB-forskriften). 

Departementet foreslår å oppheve bestemmel­sene i de ovennevnte forskriftene om påslag i nedsatt tollsats der det gis tollnedsettelse med til­bake­virkende kraft (tilbake­datering). Dette gjøres for å tydeliggjøre arbeids­delingen mellom landbruksmyndighetene og Tollvesenet i disse sakene. Etter forslaget skal land­bruks­myndighetene kun avgjøre om landbruksvarer kvalifiserer for nedsatt tollsats, mens Tollvesenet tar stilling til om, og i hvilket omfang, det skal ilegges en administra­tiv sanksjon (til­leggstoll) som følge av brudd på tollregelverket. Dette innebærer at landbruks­myndighetene ikke lenger skal gi et påslag i den nedsatte tollsatsen, der det har skjedd feil i tollbehandlingsprosessen. Forslaget vil bidra til en bedret samordning mellom de to etatene, ved at bare én etat vurderer hva som skal være konsekven­sen av brudd på tollregelverket. 

Videre foreslår departementet å oppheve bestemmelsene om minstesatser ved individuelle tollnedsettelser, og overlate vurderingen av tollsats til Landbruksdirektoratets faglige skjønn. Dette innebærer at redusert tollsats også kan settes til null dersom næringspolitiske hensyn tilsier dette. 

Det tas sikte på at endringene trer i kraft 1. april 2016. 

Det bes om at høringsinnspill sendes Landbruks- og matdepartementet innen 1. mars 2016. Vi ber om at høringsuttalelser sendes elektronisk ved bruk av den digitale løsningen for høringsuttalelser.

1.  Endringer i regelverket om tollnedsettelser med tilbakevirkende kraft

1.1  Bakgrunn

Tollvesenet har ansvar for å håndheve tollregelverket, det vil i hovedsak si tolloven og tollforskriften. Dette omfatter bl.a. deklara­sjons­kontroll samt fastsetting og innkreving av toll og avgifter. I tillegg skal Tollvesenet avdekke og sanksjonere regelverksbrudd. 

Tollvernet for norske landbruksvarer er regulert gjennom den norske tolltariffen. Ved inn­førsel av landbruksvarer skal det betales toll etter satser vedtatt av Stortinget. Landbruks- og matdepartementet er i medhold av kgl.res. 21. desember 2007 delegert myndighet til å sette ned disse tollsatsene. Formålet med dette er å legge til rette for inn­førsel av landbruksvarer som supplement til norsk produksjon. 

Med hjemmel i tolloven § 9-3 har Landbruks- og matdepartementet fastsatt forskrifter om individuelle tollnedsettelser for landbruksvarer. Disse ordningene forvaltes av Landbruks­direktoratet i første instans. Vedtak om individuell tollnedsettelse gis gyldighet fra den dato søknaden er registrert innkommet til Landbruksdirektoratet.[1]

For å oppnå individuell tollnedsettelse må vedtaket om tillatelse til nedsatt tollsats (TNT) foreligge på det tidspunkt varen skal tollbehandles hos Tollvesenet.[2] I en rekke saker der Tollvesenets kontroller avdekker at det er begått ulike typer feil i tollbehandlings­proses­sen, fra­vikes denne hovedregelen.[3] Vanligvis dreier dette seg om tilfeller hvor importøren av ulike årsaker har deklarert varen under feil tollvarenummer. Ofte vil slike feil medføre at det blir beregnet for lite toll. Imidlertid vil det for en rekke varer være slik at også deklarering på riktig varenummer ville kunne gitt lav toll/null toll i medhold av Landbruks- og matdepar­tementets regelverk, dersom importøren hadde søkt om dette før varen ble deklarert. Land­bruks­direktoratet er i slike tilfeller gitt hjemmel til å innvilge tollnedsettelse med tilbake­vir­kende kraft (tilbake­datering) dersom vilkårene for innvilgelse av tollnedsettelse for øvrig er oppfylt, jf. FAT § 10 tredje ledd, RÅK-importforskriften § 3 tredje ledd og UB-forskriften § 8 fjerde ledd. 

En forutsetning for å få søknaden innvilget er at det foreligger en ”feil ved fortollingen”. Begrepet ”for­tolling” har her et noe annet innhold enn slik det er definert i tolloven § 1‑1. Etter fast for­valtningspraksis er det lagt til grunn at begrepet skal tolkes ut­vidende, slik at unn­taks­bestem­mel­sen skal omfatte feil som opp­står på ethvert trinn i toll­behandlingspro­ses­sen frem til varen frigjøres og går over i fri disponering. 

På tollområdet er det fastlagt en streng aktsomhetsnorm. Bakgrunnen for dette er at tollekspedisjon ved innførsel av varer foregår etter selvdeklareringsprinsippet. For at systemet skal fungere, er det viktig at det reageres strengt i de tilfellene der det oppdages overtredelser. Generelt sett skjerpes aktsomhetsnormen når man har med profesjo­nelle aktører å gjøre. At foretaket ikke kjente til tollregelverket eller faktiske omstendigheter ved innførselen, er vanligvis nok til å konstatere uaktsomhet. Videre forventes det at feil ved toll­behandling blir fanget opp av foretakets interne kontrollmekanismer innen kort tid, og at fore­taket selv kontakter Tollvesenet for å få omberegnet til riktig toll. 

På bakgrunn av denne strenge aktsomhetsnormen, vil de ovennevnte typetilfellene av "feil i fortolling" normalt anses som uakt­somme overtredelser av tollregelverket. Over­tredelsen kan oppdages på ulike tids­punkt. Typisk vil slike feil kunne bli avdekket i forbin­delse med etterfølgende tollrevi­sjoner, og kan således omfatte en rekke varepartier inn­fortollet over en lengre tidsperiode. Andre ganger avdekker Tollvesenet feilen allerede før varen fortolles og går over i fri dispo­nering, normalt under dokumentkontroll av registrerte toll­dekla­rasjoner i Tollvesenets informasjonssystem med næringslivet (TVINN). I slike tilfeller kan importøren velge å be om at fortollingen av varen stilles i bero, slik at det kan søkes om tilbakedatert tollnedset­telse fra Landbruks­direktoratet før varen fortol­les. Fordi denne søk­nads­proses­sen i enkelte tilfeller vil kunne ta noe tid, velger noen importører likevel å innfor­tol­le varen til ordinær toll på det korrekte varenummeret, for å få frigjort varen for videre omsetning. Importøren vil da i ettertid søke Landbruksdirektoratet om tollned­settel­se med tilbakevirkende kraft, og benytte denne til å få omberegnet det opprinnelig tollbeløpet og få refusjon av for mye betalt toll. 

Når landbruksmyndighetene skal fastsette tollsatsen i tilbakedateringssakene, gis det et påslag i forhold til hva satsen hadde vært dersom varen hadde vært korrekt deklarert. Dette er for å hindre likebehandling mellom importører som tollbehandler varene sine på riktig måte og uaktsomme aktører som bryter tollregelverk. Som hovedregel settes tollsatsen 20% høyere enn ”korrekt” nedsatt tollsats på fortollingstidspunktet. Dersom tollsatsen er null, fastsettes tillegget skjønns­­messig. Selv om utgangspunktet da er kr 0,50 pr. kg, har det i Land­bruks­direktoratets forvaltningspraksis etter hvert utviklet seg flere unntak.[4] Bakgrunnen for unn­takene har vært at en fastsettelse av tollsatsen i samsvar med hovedregelen ville ha gitt uforholds­messig store etterbetalingskrav mot den enkelte bedrift. 

Der det er utvist uaktsomhet, vil Tollvesenet kunne ilegge importøren straff eller andre reaksjoner i medhold av tolloven kapittel 16. Den mest aktuelle reaksjonen vil i disse sakene være å ilegge tilleggstoll etter tolloven § 16-10. Tilleggstollen utmåles som en prosentvis andel av toll som har eller kunne vært unndratt, oppad begrenset til 60%. Utmåling skjer etter en konkret helhetsvurdering der bl.a. forholdets alvorlighet og den utviste skyld­graden har betydning. Av praksis ser vi også at det i enkeltsaker har vært tatt hensyn til landbruksmyndighetenes påslag, slik at tilleggstoll og påslag i sum ikke skal fremstå som urimelig. 

Av ovennevnte følger det at både Landbruksdirektoratet og Tollvesenet foretar en akt­som­­hetsvurdering av det samme saksforholdet. Ettersom vilkåret "feil ved fortollingen" dreier seg om feil knyttet til brudd på det regelverket Tollvesenet håndhever, innebærer dette at Landbruks­direktoratet regelmessig må ta kontakt med Tollvesenet for å fremskaffe tilstrekkelig grunnlag for sin vurde­ring. Der Tollvesenet ikke finner grunnlag for å ilegge sanksjoner etter sitt regel­verk,[5] vil det ofte ikke foreligge noen formalisert skyldvurdering. I slike tilfeller vil det kunne være en krevende oppgave for Landbruksdirekto­ratet å få klarlagt grunnlaget for den aktsomhetsvurderingen direktoratet skal gjøre på sitt forvaltningsområde. 

1.2  Departementets vurdering

1.2.1   Behov for endring i arbeidsfordelingen

Dagens tosporede reaksjonssystem er etter Landbruks- og matdepartementets syn unødvendig arbeidskrevende, fordi likeartede og til dels gjensidig avhengige vurderin­ger gjøres i to for­skjellige etater, men hvor resultatet uansett fremstår som en helhet for den enkelte importør. Dagens praksis innebærer at både landbruksmyndighetene og Tollvesenet vurderer om importøren har utvist subjektiv skyld. Selv om begrunnelsen for at denne vurderingen gjøres er ulik ut fra de respektive regelverkene, kan importørene oppleve det slik at to ulike etater påfører dem økonomiske belastninger for én og samme feil. 

Det tosporede systemet skaper også unødig lang saksbehandlingstid i enkelte saker. Departe­men­tet ser det derfor som hensikts­messig å samle alle vurderinger som kan gi økono­miske belastninger for importørene i én etat. De ­forhold som omfattes av begre­pet ”feil ved for­tol­lingen”, utgjør alle brudd på tollregelver­ket. Etter departementets syn er Tollvesenet best rustet til å vurdere konsekvenser av brudd på dette regelverket. Sam­tidig må det ligge under landbruksmyndighetenes ansvars­område å avgjøre om en gitt land­bruksvare kvalifiserer til tollned­settelser etter eget regelverk. 

Departementet foreslår på denne bakgrunn at arbeids­delingen mellom de to etatene blir slik at Tollvesenet tar stilling til om, og i hvilket omfang det skal ilegges en administra­tiv sanksjon (til­leggstoll), mens landbruksmyndighetene kun avgjør om varen kvalifiserer for nedsatt tollsats. Dette innebærer at landbruksmyndighetene ikke lenger skal gi et påslag i den nedsatte tollsatsen som en følge av en aktsomhetsvurdering. For importørene vil endringen innebære en forenkling i den forstand at det bare er én etat som vurderer hva som skal være konsekven­sen av bruddet på tollregelverk. 

For å kunne gjennomføre den foreslåtte endringen, kreves det i hovedsak bare en oppheving av bestemmel­sene om tilbakedatering i FAT § 10 annet og tredje ledd, RÅK-importforskriften § 3 annet og tredje ledd og UB-forskriften § 8 fjerde ledd. Ved disse endringene vil dagens ordning med 20 %-påslag i nedsatt tollsats fra landbruks­myn­dig­hetene oppheves. Forslaget innebærer der­med at tilleggstoll vil utgjøre den eneste administrative konsekvensen av de feil som importø­ren har begått. Slik tilleggstoll beregnes med utgangspunkt i toll­tariffens ordinære sats, jf. Tollvesenet veileder om tilleggstoll og -avgifter.  

1.2.2   Justering av bestemmelser om tillatelse til nedsatt tollsats

Ut over å oppheve de forskriftsbestemmelsene som omhandler vilkårene for tollnedsettelse med tilbakevirkende kraft, har departementet også sett behov for enkelte justeringer i ordlyden til de bestemmelsene som endres. Dette dreier seg i hovedsak om tekniske endringer uten vesentlig materiell betydning samt kodifisering av praksis etter gjeldende forskrifter. 

Forenkling av fellesbestemmelsene for individuelle tollnedsettelser (FAT § 10)

Departementet foreslår å forenkle ordlyden i FAT § 10 første ledd. Dette leddet inneholder i dag bestemmelser om direktoratets adgang til å sette nødvendige krav til søknadens innhold og form, og til å kreve at søkerne fremlegger dokumentasjon som er nødvendig for å kunne behandle søknaden. Dette er imidlertid forhold som også dekkes av Landbruksdirek­to­ratets generelle hjemmel til å forvalte ordningen, jf. FAT § 5, samt av forskriftens bestemmelser om opplysningsplikt og kontroll etter FAT §§ 27 og 29. Opphevingen av disse kompetanse­reglene innebærer dermed ingen realitetsendring.  

Det alminnelige utgangspunktet i saker der det gis individuell tollnedsettelse etter FAT kapittel 3, er å fastsette tollsatsen ut fra forholdene på tidspunktet for innvil­gelse av TNT. Denne tillatelsen skal så "foreligge på det tidspunkt varen skal tollbehandles hos tollmyndig­hetene". Tilbakedateringssakene kjennetegnes imidlertid ved at dette vilkåret ikke er oppfylt. I enkelte tilfeller hender det at søknad om tollnedsettelse først blir fremmet flere år etter importtidspunket. For slike saker er det derfor i gjeldende tredje ledd tredje punktum fastslått at tollsatsen skal fastsettes ut fra hva "nedsatt tollsats ville vært på fortol­lingstids­punk­tet dersom varen hadde vært korrekt fortollet". Dette innebærer at man i disse sakene skal ta utgangspunkt i forholdene på fortollingstidspunktet. 

Selv om departementets forslag innebærer at Landbruksdirektoratet ikke lenger skal gjøre skjønnsmessige vurderinger knyttet til forhøyet tollsats (påslagsregelen) i samsvar med gjeldende FAT § 10 siste ledd, vil det i tilbakedateringssakene fortsatt være nødvendig å fastsette tollnedsettelsen med utgangspunkt i forholdene på det tidspunkt varen skulle vært korrekt fortollet. Dette er reflektert i høringsutkastet § 10 annet punktum. Høringsut­kastets tredje punktum tilsvarer nåværende § 10 første ledd siste punkt. Begrepet "periode" er imidlertid presisert som "gyldighetsperiode" uten at dette innebærer noen realitetsendring. 

Tillatelse til nedsatt tollsats etter RÅK-importforskriften § 3

Departementet foreslår også å forenkle og tydeliggjøre innholdet i RÅK-importforskriften § 3.

For en rekke bearbeidede landbruksvarer (RÅK-varer) fremgår tollsatsen direkte av toll­tarif­fen. For andre RÅK-varer gjøres det en individuell utregning av tollsatsen med utgangspunkt i varens rå­vare­innholdet (resept). Tollsatsen fastsettes da etter såkalt matrise- eller deklara­sjons­­beregning, jf. RÅK-import­forskriften § 2 annet og tredje ledd. I slike tilfeller må importøren sende en søknad til Landbruksdirektoratet for å få beregnet riktig tollsats. 

Dagens § 3 annet ledd inneholder, på samme måte som FAT § 10, krav til søknadens innhold og form. Videre fastsetter bestemmelsen direktoratets adgang til å kreve fremleggelse av dokumentasjon i form av vareprøver og klassifiseringsavgjørelse. Dette dekkes allerede av direktoratets generelle hjemmel til å forvalte ordningen (§ 8), samt forskriftens bestemmelser om opplysningsplikt og kontroll (§ 5). Det foreslås derfor å oppheve § 3 annet ledd. Opp­hevingen innebærer ingen realitetsendring.  

RÅK-importforskriften har ikke noen angivelse av TNTens gyldighetsperiode. Dette har sammenheng med at tollen fastsettes etter en mate­ma­tisk beregning ut fra fastsatte råvare­satser: Disse fremgår av RÅK-importforskriftens vedlegg. Dersom dette satsgrunnlaget for beregningen endres som følge av internasjonale avtaler eller av Stor­tingets årlige tollvedtak (tolltariffen), legges dette direkte til grunn fra fastsettel­ses­­tidspunktet for endringen.[6] Som følge av dette vil det alltid måtte svares toll etter gjeldende satser på fortollingstidspunktet, uavhengig av om importøren får ut­stedt TNT før eller etter dette tidspunktet. Dette er nå tydeliggjort i forslaget til ny ordlyd. 

Tillatelse til nedsatt tollsats i forbindelse med utenlands bearbeiding (UB-forskriften § 8)

Tillatelse til tollnedsettelse for landbruksvarer som gjeninnføres etter bearbeiding i utlandet (UB-tillatelse) gis der norske landbruksvarer skal sendes ut av Norge, eventuelt tilsettes uten­landske landbruksvarer, bearbeides og gjeninnføres som ferdigvare. UB-tillatelse må derfor foreligge før de norske landbruksvarene sendes ut av landet, jf. § 8 annet ledd første punktum. UB-tillatelsen gir søkeren adgang til både å gjeninnføre disse norske landbruksvarene tollfritt, og til eventuelle tollned­settelser for andelen utenlandske landbruksvarer i den gjeninnførte ferdigvaren. Dette følger av §§ 6 og 7. 

I gjeldende UB-forskrift § 8 annet ledd slås det fast at UB-tillatelsen skal foreligge før de norske landbruksvarene føres ut av landet. Ved gjeninnførsel etter utenlands bearbeiding vil det likevel unntaksvis kunne forekomme avvik mellom den vare­sammensetningen som fremgår av tillatelsen og innholdet i den innførte ferdigvaren. Dette vil både kunne dreie seg om avvik i andelen utførte norske varer og i andelen landbruksvarer tilført utenlands. Årsaken til avviket kan f.eks. være at det er opp­gitt feil mengde svinn e.l. I tillegg kan importøren ha oppgitt feil varenummer i UB-søknaden. 

I slike tilfeller vil det måtte foretas en fornyet beregning av tollsatsen på ferdigvaren som skal innføres, eller som allerede er innført. Også i den nye vurderingen vil de norske landbruksvarene som ble sendt ut av landet for bearbeiding, være tollfrie. Dette gjelder uavhengig av om andelen norsk vare i den innførte ferdigvaren forrykkes som følge av en endret andel landbruksvarer tilført utenlands. Kvantum norske varer som gjeninnføres kan likevel ikke gis tollfritak i større utstrekning enn det som er registrert utført. Dette innebærer at avvik i varesammensetningen som skyldes at det er utført en større mengde norsk vare enn det som er registrert ved eksport gjennom UB-tillatelsens prosedyrekoder, må fortolles på lik linje med utenlandske varer. Det følger av det alminnelige tollregelverket at det som hovedregel skal svares toll ved gjeninnførsel, med mindre det foreligger hjemmel for særskilt tollfritak. 

Når det gjelder den andelen vare som har blitt tilført utenlands, fastsettes den nye tollsatsen for den innførte varen på vanlig måte i medhold av §§ 6 og 7. Dette følger allerede indirekte av någjeldende § 8 annet ledd, men foreslås presisert i utkastet til ny bestemmelse.

På samme måte som de to ovennevnte ordningene, skal den nedsatte tollsatsen fastsettes med utgangspunkt i forholdene på det tidspunkt varen skulle vært korrekt fortollet. 

Som for tollnedsettelse i tilbakedaterings­sakene under FAT § 10 og RÅK-importforskriften § 3, foreslås også her at skjæringstidspunktet ved fastsettelse av tollsatsen i tilbakedaterings­sakene videreføres. Dette innebærer at tollsatsen i slike saker settes til hva den ville ha vært på fortollings­tidspunktet, jf. utkastet til nytt tredje punktum i bestemmelsen.  

2.  Oppheving av minstestatser

2.1  Bakgrunn

FAT inneholder flere bestemmelser som definerer laveste tollsats for individuelle tollnedsettelser for enkeltvarer/varenummer. Disse minstesatsene fremgår av vedlegg til forskriften eller er i selve bestemmelsen angitt som den tollsatsen som var gjeldende i 1994[7]. Disse minstesatsene varierer mellom kr 0,20 og 4,00 per kg og medfører at tollbelastningen på de aktuelle varene i noen tilfeller ikke settes ned til det reelle beskyttelsesbehovet. 

2.2  Departementets vurdering

Minstesatsene var historisk begrunnet i en forståelse av at tollreduksjoner gitt i handelsavtaler skulle videreføres som en preferanse ved en reduksjon av tollen. I Norges bilateralere handelsavtaler er imidlertid hovedregelen at preferansetollsatsene gis som nye, faste tollsatser (som er lavere enn bundet tollnivå). Dette innebærer at det ikke er behov for minstesatsbestemmelsene i FAT for å opprettholde Norges avtaleforpliktelser. 

Etter departementets mening bør det reelle beskyttelsesbehovet for norske landbruksvarer være avgjørende ved fastsettelsen av tollnedsettelser. Departementet foreslår derfor å oppheve dagens bestemmelser om minstesatser og overlate vurderingen av riktig tollnivå til Landbruksdirektoratets faglige skjønn. 

Den foreslåtte endringen vil ikke innebære noen svekkelse av tollvernet for norske landbruks­varer. Endringen får kun betydning for tollfastsettelsen i de tilfeller hvor minstesatsene i dag kommer til anvendelse, og innebærer at tollsatsen i disse tilfellene vil bli fastsatt ut fra hensynet til avsetningsmulighetene for norsk produksjon. Ved fastsettelsen av tollsats i saker der det bilateralt eller unilateralt er innrømmet en preferansetoll (preferanse fra både bundet og nedsatt tollsats), vil man ved tollnedsettelser fortsatt kunne vurdere om det skal tas hensyn til preferansetollen når nedsatt tollsats fastsettes. Her vil et avgjørende kriterium være om det er reelle importmuligheter av den aktuelle varen fra land som har en preferansetoll.  

3. Øvrige endringer

Etter FAT § 17 kan det gis tollfritak for import av innsatsvarer til produksjon av foredlede fiskeprodukter under posisjon 16.04 i tolltariffen. Bestemmelsen gjelder hvetemel og forgelatinert hvetemel slik det fremgår av vedlegg 5. Sist gang det ble importert hvetemel og forgelatinert hvetemel med tollfritak var i 2012. Da ble det importert totalt 4 tonn. Besparelsen i forhold til ordinær nedsatt tollsats for mel var da 7 840 kr. Det er ikke gitt nye tillatelser til tollfritak etter denne bestemmelsen etter dette. Departementet foreslår å avvikle denne bestemmelsen da den ikke lenger benyttes. 

Departementet foreslår også å oppheve FAT § 19 om tollfritak ved import av kjøtt fra egen jakt, og FAT § 20 om tollnedsettelser for proviantering av fiskebåter i fjerne farvann. Slike tollnedsettelser innvilges av Tollvesenet i medhold av tollforskriften.[8] 

4. Økonomiske og administrative konsekvenser

Landbruks- og matdepartementet mener at en samordning mellom landbruksmyndighetene og Tollvesenet som skissert over vil gi en enklere og mer effektiv behandling av saker der det er skjedd feil i tollbehandlingsprosessen for landbruksvarer. Forslaget vil ellers være av begrenset betydning når det gjelder selve adgan­gen til å få innvilget slik tollnedsettelse. For å sikre forutsigbarhet vil det derfor fortsatt være i im­por­tørens egen interesse å sørge for at korrekt tillatelse til nedsatt tollsats innhentes før tollbehand­lingen finner sted. Antall søknader til Landbruks­direk­toratet forventes derfor å bli på omtrent samme nivå som i dag. Imidlertid vil søknadene kunne behandles vesentlig raskere, fordi direktoratet kun skal ta stilling til om varen kvalifiserer for nedsatt tollsats. 

Landbruksdirektoratet har i dag en gjennomsnittlig saksbehandlingstid for søknader om tilbakedatert tollnedsettelse på 1-2 måneder. Behandlingstiden for ordinære tollnedsettelser er vesentlig lavere. Ordinære søknader som gjelder RÅK-varer kan behandles i det elektroniske søknadssystemet og vedtak utstedes samme dag. For andre varer behandles søknader innen 10 dager. Den lange saksbehandlingstiden i tilbakedateringssaker skyldes utredning av feilen med påfølgende aktsomhetsvurdering og kontakt med Tollvesenet. Endringsforslaget innebærer derfor en vesentlig forenkling av saksbehandlingen i tilbakedateringssaker, og saksbehandlingstiden forventes å gå ned. 

Forslaget vil også virke tidsbesparende for Tollvesenet, ved at det ikke lenger er behov for å avvente Landbruksdirektoratets vedtak før en kontrollsak ferdigstilles. Dette forenkler Tollvesenets behandling av toll- og avgiftsrevisjoner der kontrollobjektet har tollned­settelser. 

Når det gjelder forslaget til avviklingen av minstesatsene ved individuelle tollnedsettelser, vil dette medføre reduserte tollkostnader for importørene. Det anslås at forslaget vil gi en reduksjon i toll på kr 7-8 millioner årlig. Forslaget vil ikke ha administrative konsekvenser for forvaltningen. 

 

Med hilsen 

Henrik Einevoll (e.f.)
avdelingsdirektør

                                                                                          Siv Tanja V. Durteste
                                                                                          seniorrådgiver



[1] FAT § 10 annet ledd, RÅK-importforskriften § 3 første ledd annet punktum og UB-forskriften § 8.

[2] Varianter av denne hovedregelen er nedfelt i FAT § 10 annet ledd annet punktum, RÅK-importforskriften § 3 og UB-forskriften § 8 annet ledd.

[3] I enkelte tilfeller er det importøren selv som oppdager feilen.

[4] Etter FAT § 10 tredje ledd begrenses tillegget til 5 prosent av varens verdi. Dersom tillegget overstiger en tollbelastning på kr 1 500 000, har Landbruksdirektoratet likevel i sin praksis foretatt en nedjustering av påslagsprosenten for beløp overskytende denne tollbelastningen. 

[5] F.eks. i de fleste tilfellene der deklarasjonen avvises, jf. tolloven § 4-10 fjerde ledd.

[6] Det er derfor i § 4 presisert at utstedt TNT i slike tilfeller kan omgjøres.

[7] FAT §§ 11 tredje ledd, 12 annet ledd, 13 tredje ledd, 14 annet ledd og § 18a tredje ledd.

[8] Kjøtt fra egen jakt reguleres av tollforskriften § 5-1-2 første ledd bokstav e, mens proviantering av fiskebåter i fjerne farvann  reguleres av tollforskriften § 5-2-1, jf. § 4-23-8.

UTKAST

Forskrift om endringer i diverse forskrifter om administrative tollnedsettelser for landbruksvarer


Fastsatt av Landbruks- og matdepartementet ……….. med hjemmel i lov 21. desember 2007 nr. 119 om toll og vareførsel (tolloven) § 7-4 fjerde ledd og § 9-3 tredje ledd.
I
I forskrift 22. desember 2005 nr. 1723 om administrative tollnedsettelser for landbruksvarer gjøres følgende endringer:

§ 10 skal lyde:

§ 10. Fellesbestemmelser

Nedsatt tollsats etter dette kapitlet gis etter søknad. Dersom søknaden fremmes etter at fortolling av varen har funnet sted, settes tollsatsen til hva den ville vært på fortollings-tidspunktet. Gyldighetsperiode og kvantum fastsettes ut fra formålet med den enkelte tollnedsettelsen.

§ 11 tredje ledd oppheves.

§ 12 første ledd annet punktum skal lyde:

Ved fastsettelse av tollsatsen skal det tas hensyn til avsetningsmulighetene for eventuelle tilsvarende norskproduserte varer.

§ 12 annet ledd oppheves.

§ 13 tredje ledd oppheves.

§ 14 annet ledd annet og tredje punktum oppheves.

§ 17 oppheves.

§ 18a første ledd første punktum skal lyde:

Det kan innrømmes tollfritak for poteter som skal anvendes som innsatsvare til produksjon av potetstivelse i perioden fra 1. januar til 15. mai, når behovet for slike poteter ikke kan dekkes gjennom råvarer levert fra godkjente omsetningsledd.

§ 18a tredje ledd oppheves.

§ 19 oppheves.

§ 20 oppheves.

Vedlegg 3 oppheves.

Vedlegg 5 oppheves.

II

I forskrift 20. desember 2012 nr. 1424 om fastsettelse av nedsatte tollsatser ved import av industrielt bearbeidede landbruksvarer gjøres følgende endringer:

§ 3 skal lyde:

§ 3. Tillatelse til nedsatt tollsats

Nedsatt tollsats etter § 2 annet og tredje ledd gis etter søknad og etter de satser som gjelder på fortollingstidspunktet.

III

I forskrift 1. juni 2007 nr. 580 om tollnedsettelser for landbruksvarer som gjeninnføres etter bearbeiding i utlandet gjøres følgende endringer:

§ 8 annet ledd skal lyde:

Tillatelse til tollnedsettelse etter første ledd må foreligge før utførsel finner sted. Dersom varen som gjeninnføres avviker fra denne tillatelsen, fastsettes tollsatsen på nytt ut fra hva den ville vært på fortollingstidspunktet. For andelen norske varer som gjeninnføres kan det ikke gis tollfritak i større utstrekning enn for det kvantum som er registrert utført. For andelen vare tilført utenlands fastsettes tollsatsen i medhold av §§ 6 og 7.

§ 8 fjerde ledd oppheves.

IV

Endringene trer i kraft X.X.2016.

  • Finansdepartementet
  • Utenriksdepartementet
  • Nærings- og fiskeridepartementet
  • Toll- og avgiftsdirektoratet
  • Landbruksdirektoratet
  • Tollregionene
  • Norges Bondelag
  • Norsk Bonde- og Småbrukarlag
  • Norsk Landbrukssamvirke
  • Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund
  • NHO Mat og Drikke
  • Hovedorganisasjonen Virke
  • Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund
Til toppen